Selvmord.

[AnonymBruker]

On 8/23/2021 at 1:47 AM, Helene said:

Jeg er kjempelei av folk som tar selvmord. Vi sitter igjen. Det preger oss  som sitter igjen resten av livet. Jeg mistet min første da jeg var 15. Andre da jeg var 20. og min søster tok livet sitt da hun var 55. Jeg mener egentlig alt selvmord er en skikkelig egoistisk ting. Jeg sa til min søster, du gjør ikke sette mot dine barn. Hun gjorde det lell. 

Jeg synes det er skikkelig egoistisk av deg å si sånt. De som begår selvmord sitter ikke og tenker at de gjør det fordi de skal være slem og la andre være igjen, det er ofte en sorg og smerte som blir så umulig å bære at døden virker som det rette for dem. Men vi som sitter utenfor ser ofte løsninger osv men for dem som er deprimert så er det faktisk ikke slik ting fungerer, man ser ikke det, dessverre. Jeg har i over ett år nå vurdert på å ende livet mitt etter et vanvittig vondt brudd og en ødelagt barndom , men jeg snakker med psykolog, venene og familie om det og lar det være en åpenhet. Men når jeg er deprimert på det verste så ser ikke jeg logikk, jeg ser bare at jeg ønsker å slippe. 

Anonymkode: 698c7...1cd

[Helene]

AnonymBruker skrev (På 29.6.2022 den 21.13):

Jeg synes det er skikkelig egoistisk av deg å si sånt. De som begår selvmord sitter ikke og tenker at de gjør det fordi de skal være slem og la andre være igjen, det er ofte en sorg og smerte som blir så umulig å bære at døden virker som det rette for dem. Men vi som sitter utenfor ser ofte løsninger osv men for dem som er deprimert så er det faktisk ikke slik ting fungerer, man ser ikke det, dessverre. Jeg har i over ett år nå vurdert på å ende livet mitt etter et vanvittig vondt brudd og en ødelagt barndom , men jeg snakker med psykolog, venene og familie om det og lar det være en åpenhet. Men når jeg er deprimert på det verste så ser ikke jeg logikk, jeg ser bare at jeg ønsker å slippe. 

Anonymkode: 698c7...1cd

Det er min følelse. 

[Anonymburker]

Så lenge vi har et fryktelig kaldt samfunn må vi også forvente at folk tar selvmord.

For meg er det en lidelse å se at alle andre mennesker har noen; de har venner, partnere, barn. Ja, jeg har familie, men når man er 36 ønsker man noe mer enn forelder og søsken. Jeg kan uansett ikke prate med dem om hvordan jeg har det, selv om jeg så klart setter pris på at jeg har dem i livet mitt. Vi er bare en lukket familie.

Jeg har familiemedlemmer som er enda mer isolert enn meg, ikke har jobb eller treffer andre mennesker på lange tider. Skjønner ikke hvordan de klarer det. De har sterkere psyke enn meg. Det virker ikke som de bryr seg. Kanskje de heller ikke ønsker de tingene jeg vil ha og om de fleste normale mennesker har. Jeg blir stresset av en ukes ferie, og får sporadiske tanker om å ta livet mitt.

 

[AnonymBruker]

Ts setter tydelig sine følelser først og fremst. Det virker som normalt i saker hvor folk tar livet sitt. Få snakker om hvordan de kan hjelpe folk som har det tøft, men DE skal ikke sitte igjen med sorgen. DE får det vondt da. DERES følelser er viktigst.

Å få hjelp i helsevesenet i dag mtp selvmord er vanskelig. Mange blir avvist selv om de har selvmordsforsøk bak seg. Det er lang ventetid. Det er få plasser og enda færre steder du kan ligge en periode for å få den hjelpen du trenger.

I tillegg lever folk travle liv. Opptatt av seg og sitt. Og vi forventes å bare si at vi har det bra om noen spør oss om det. Få vil sjeldent vite om du virkelig har det bra. Vi rusher hjem til siste episode av favorittserien i stede for å bli 15 minutter lengre på jobb for å slå av en prat med en kollega som trenger det.

Å be om hjelp er vanskelig. Å innrømme man et suicidal er ikke lett. Du blir henvist til en telefontjeneste ofte. De tjenestene er viktige, men erstatter ikke en venn som bare kan ta tid å sitte ved siden av deg en liten stund… 

Anonymkode: c01fc...f09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

DE skal ikke sitte igjen med sorgen. DE får det vondt da. DERES følelser er viktigst.

Hææ?? Ts har da rett til å føle det slik. Å miste noen til selvmord skaper følelser hos alle. Spesielt når det er barn inni bildet. Det betyr jo ikke at man ikke har sympati med de som gjør det, men det er de som lever igjen som må kjenne på dette. 

Anonymkode: 78b97...c08

[Curiousine]

Helene skrev (På 23.8.2021 den 1.47):

Jeg er kjempelei av folk som tar selvmord. Vi sitter igjen. Det preger oss  som sitter igjen resten av livet. Jeg mistet min første da jeg var 15. Andre da jeg var 20. og min søster tok livet sitt da hun var 55. Jeg mener egentlig alt selvmord er en skikkelig egoistisk ting. Jeg sa til min søster, du gjør ikke sette mot dine barn. Hun gjorde det lell. 

Søskenbarnet mitt sa en gang at selvmord er det mest egoistiske en person kan gjøre. han skjønte ikke hvordan noen kunne gjøre noe sånt mot venner og familie. Noen år senere tok han livet sitt. Det fantes ikke et fnugg av egoisme i han, han tenkte alltid på andre. Så jeg synes ikke det er egoistisk, noen er er bare så syke at de ser på det som eneste utvei. 

[AnonymBruker]

Har dessverre altfor mange kjente som har valgt den utveien fra livet, og tror dessverre det er siste gang jeg har lest teksten "valgte å forlate livet" i en dødsannonse til en jeg kjenner 

Anonymkode: fd291...520

[AnonymBruker]

Curiousine skrev (På 1.7.2022 den 13.57):

Søskenbarnet mitt sa en gang at selvmord er det mest egoistiske en person kan gjøre. han skjønte ikke hvordan noen kunne gjøre noe sånt mot venner og familie. Noen år senere tok han livet sitt. Det fantes ikke et fnugg av egoisme i han, han tenkte alltid på andre. Så jeg synes ikke det er egoistisk, noen er er bare så syke at de ser på det som eneste utvei. 

Man trenger ikke være syk for å ta selvmord, vi må forstå dette på en bedre måte. Livet er jo slitsomt for de fleste, alt handler om krav og press. Prestasjonsamfunnet, se bare på arbeidslivet. Ekstremt krevden, på fritiden skal det også stilles krav til ting man skal delta på.

Dårlig økonomi skaper også dårlig psyke.

Det gjøres altfor lite for å bedre levekårene våre i norge, husk på hvor mange som tar selvmord i møte med helsevesenet og nav.

Anonymkode: 5b62a...f61

[Curiousine]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Man trenger ikke være syk for å ta selvmord, vi må forstå dette på en bedre måte. Livet er jo slitsomt for de fleste, alt handler om krav og press. Prestasjonsamfunnet, se bare på arbeidslivet. Ekstremt krevden, på fritiden skal det også stilles krav til ting man skal delta på.

Dårlig økonomi skaper også dårlig psyke.

Det gjøres altfor lite for å bedre levekårene våre i norge, husk på hvor mange som tar selvmord i møte med helsevesenet og nav.

Anonymkode: 5b62a...f61

Det er helt sant, men mange av de er det. Mange har blitt avvist av psykiatritenesten eller ikke fått tilbud tidlig nok eller ikke prøvd å få hjelp. Noen fikk ikke det tilbudet de trengte. Noen har Cprs. Det er nok mange andre grunner til at folk tar selvmord også, men å si at det er egoistisk synes jeg blir feil da det nok er et fåtall som gjør det av egoistiske grunner. 

Endret 2. juli 2022 av Curiousine

[AnonymBruker]

Jeg tror de som tar selvmord er så langt nede at de ikke tenker på barn eller andre som sitter igjen. Det er alt for liten hjelp til psykiatri her i landet.

Anonymkode: 9f364...8d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.7.2022 den 21.49):

Har dessverre altfor mange kjente som har valgt den utveien fra livet, og tror dessverre det er siste gang jeg har lest teksten "valgte å forlate livet" i en dødsannonse til en jeg kjenner 

Anonymkode: fd291...520

Jeg hadde en venn som også sa det. Vi snakket mye om det pga to stk som snakket om at de ikke orket mere, han var helt imot men tok selv selvmord noen få år etterpå. 

Anonymkode: 7c8b4...c0a

[AnonymBruker]

Jeg er også lei av at folk tar selvmord! Har faktisk opplevd det så mange ganger at jeg ikke blir sjokkert lenger. Først ei jeg gikk på skole med, og så nylig en ex av meg! Den gutten var seriøst så kjekk og hadde alle muligheter, men så hadde han visst hengt seg. Jeg skjønner ikke hva folk tenker med.

Og jeg VET at det er grusomt å være deprimert. Jeg er alvorlig deprimert selv og tenker ofte på selvmord, men jeg ville aldri gjort det. Livet har mye fint også. Bare det å gå en tur i skogen og kjenne sola mot ansiktet er verdt å være i live for - den korte tiden man tross alt har til rådighet. Jeg blir ikke lenger lei meg av at folk tar livet av seg, jeg rister bare oppgitt på hodet og tar meg en sjokolade. Thats life.

Anonymkode: 5b6cb...072

[AnonymBruker]

Det er noe som heter at «å bli slått av andre er et tap, men å bli slått av seg selv er tragedie»

Altså at det finnes ikke noe mer tragisk enn å bryte seg selv ned - hvilken jævla taper er man da?!

Jeg sliter med depresjon selv, men dette hjalp meg ihvertfall.

Anonymkode: 5b6cb...072

[RealistiskDot]

Kjenner flere som har tatt selvmord i år dessverre. 2 av dem gjorde det fordi de sleit med å få damer. Resten var enten deprimert, lei livet, havnet i en uheldig situasjon eller pga ensomhet.

[Titania]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er også lei av at folk tar selvmord! Har faktisk opplevd det så mange ganger at jeg ikke blir sjokkert lenger. Først ei jeg gikk på skole med, og så nylig en ex av meg! Den gutten var seriøst så kjekk og hadde alle muligheter, men så hadde han visst hengt seg. Jeg skjønner ikke hva folk tenker med.

Og jeg VET at det er grusomt å være deprimert. Jeg er alvorlig deprimert selv og tenker ofte på selvmord, men jeg ville aldri gjort det. Livet har mye fint også. Bare det å gå en tur i skogen og kjenne sola mot ansiktet er verdt å være i live for - den korte tiden man tross alt har til rådighet. Jeg blir ikke lenger lei meg av at folk tar livet av seg, jeg rister bare oppgitt på hodet og tar meg en sjokolade. Thats life.

Anonymkode: 5b6cb...072

For deg er det kanskje noe som funker, men sånn er det ikke for alle. Det kan være ganske vanskelig å finne fine ting når man står midt i det. 

Jeg liker bra vær og turer i skogen, for å si det enkelt. Men når jeg virkelig føler at livet er mer enn nok, så gjør ikke de tingene det noe mer "fristende" å leve. Det som har hindret meg er at jeg er pysete, og det er vel den eneste gangen det føles som en positiv greie. 

[Anonymburker]

RealistiskDot skrev (12 timer siden):

Kjenner flere som har tatt selvmord i år dessverre. 2 av dem gjorde det fordi de sleit med å få damer. Resten var enten deprimert, lei livet, havnet i en uheldig situasjon eller pga ensomhet.

Dessverre så forstår jeg det godt. Hva er livet uten nærhet og intimitet? Det er et grunnleggende behov alle mennesker har, som ikke alle får. Det er jo helt umenneskelig å forvente at man orker et slikt liv i lengden.

Skal man liksom leve for å jobbe i stedet? Det frister jo ikke å bidra i et bedervet samfunn.

[Helene]

AnonymBruker skrev (På 1.7.2022 den 13.47):

Ts setter tydelig sine følelser først og fremst. Det virker som normalt i saker hvor folk tar livet sitt. Få snakker om hvordan de kan hjelpe folk som har det tøft, men DE skal ikke sitte igjen med sorgen. DE får det vondt da. DERES følelser er viktigst.

Å få hjelp i helsevesenet i dag mtp selvmord er vanskelig. Mange blir avvist selv om de har selvmordsforsøk bak seg. Det er lang ventetid. Det er få plasser og enda færre steder du kan ligge en periode for å få den hjelpen du trenger.

I tillegg lever folk travle liv. Opptatt av seg og sitt. Og vi forventes å bare si at vi har det bra om noen spør oss om det. Få vil sjeldent vite om du virkelig har det bra. Vi rusher hjem til siste episode av favorittserien i stede for å bli 15 minutter lengre på jobb for å slå av en prat med en kollega som trenger det.

Å be om hjelp er vanskelig. Å innrømme man et suicidal er ikke lett. Du blir henvist til en telefontjeneste ofte. De tjenestene er viktige, men erstatter ikke en venn som bare kan ta tid å sitte ved siden av deg en liten stund… 

Anonymkode: c01fc...f09

Jeg luftet mine følelser, ikke fornuften. Det er 2 forskjellige ting. 

[Kvalitet]

AnonymBruker skrev (På 23.8.2021 den 12.33):

Det er ikke egoistisk. Jeg forsøkte da jeg var 8 år gammel, og senere da jeg var 14 og 16. Jeg var helt overbevist om at min familie kom til å føle seg trist i noen dager, men det var det. Det ville ikke vært noe verre for de enn når familiekatten døde. Trist men ikke verdens ende.

Nå når jeg endelig har blitt frisk, så klarer jeg å forstå hvor ødeleggende det ville vært for familien min. Men, når man er så deprimert at man ikke ser noen annen utvei, så er man rett og slett ikke frisk. Man har et forvrengt syn på virkeligheten. Man er overbevist om at de nærmeste ikke vil bry seg, eller at livene deres til og med vil bli bedre om man er borte.

Det er ikke egoistisk. Det er en desperasjon etter fred. 

Anonymkode: af67e...c2f

Så leit å lese historien din. Hva skjedde da du var 8 som utløste sånne følelser? 

[Embla Othea]

Helene skrev (På 22.8.2021 den 23.47):

Jeg er kjempelei av folk som tar selvmord. Vi sitter igjen. Det preger oss  som sitter igjen resten av livet. Jeg mistet min første da jeg var 15. Andre da jeg var 20. og min søster tok livet sitt da hun var 55. Jeg mener egentlig alt selvmord er en skikkelig egoistisk ting. Jeg sa til min søster, du gjør ikke sette mot dine barn. Hun gjorde det lell. 

Selvmord er - etter min mening - et personlig valg vedkommende ikke kan klandres for.

Ingen har en plikt til å leve dersom hen ikke ønsker det. Av og til er lidelsestrykket så stort at livet blir uverdig.

[AnonymBruker]

Vanskelig tema og alle følelser er lov å kjenne på. Både sinne, sorg og følelser om egoisme. 
Jeg tror folk som velger å avslutte livet er så langt nede at de faktisk tror alle hadde hatt det bedre uten de. De har urealistiske og syke tanker. 
Tanker de ikke hadde tenkt om de er friske. 
De som har prøvd og ikke klart har ofte fortalt i ettertid at de tenkte verden hadde blitt bedre uten de. 
Derfor ekstremt viktig å se hverandre, ta  vare på, bry seg og hjelpe folk rundt oss. 
vi lever i et travelt og egoistisk samfunn der folk får panikk om noen stikker innom på en kaffe uten avtale. 
flere og flere lever ensomme. 
ensomhet fører til depresjon. 
Ro ned tempoet i hverdagen og ta vare på hverandre 

Anonymkode: cc051...81d