Veloppdragne barn - strenge foreldre?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg lurer på hva ts vil oppnå her. En slags aksept? En slags klapp på skuldra? En slags oppskrift? 

Hva sier du, ts, lurer du bare på om du har funnet "oppskriften" på veloppdragne barn? 

I så fall må du skrive en bok. Den vil selge som hakka møkk!

Tenk - en foreldrestiloppskriftsbok 🤩 Gjør sånn her og alt blir bra!

Neida. 

Men helt ærlig. Her har vi en tråd om en mamma som lurer på hva hun skal gjøre for at hun ikke skal bli så eitrande forbannet på ungen sin (et annet sted i forumet), og en tråd her om såkalt "strenge" foreldre med veldig veloppdragne barn som sjelden krangler med foreldrene. La meg gjette ts - dere er ikke så oppfarende voksne? Hvis svaret på det er "nei, det er vi ikke", så har dere jo kanskje litt av svaret på at ungene deres er "enkle". 

For det er så utrolig komplisert å være forelder! Det er jo en dynamikk mellom mange elementer, ikke minst mange ulike typer av personligheter som "kræsjer" inn i hverandre. Det vil si - som forelder kan man godt "vite" hva som er det riktige og gjøre (hvis noe sånt finnes, noe "riktig" og "galt" i denne forstanden), men hva man ender opp med å gjøre har jo mye med ens egen personlighet å gjøre også. Noen er nøkterne, som dere kanskje, lar dere ikke så mye lede av barnas (eller egne) følelser. Kanskje dere ikke føler så ekstremt mye heller? Hos andre er det en "roller coaster" av følelser, både hos barn og voksne, og ikke alle har heller kontroll over disse. Kanskje det er andre ting i livet som uroer en og gjør en til en "dårligere" forelder enn man ønsker. 

Det er så mye som spiller inn. I dette her tilfellet (deres tilfelle) tror jeg at verken barn eller foreldre er så veldig følsomme av seg. Da blir det jo "enkelt", da! 

 

Anonymkode: 5310e...90c

Herregud, fullt av spekulasjoner og tull.

Jeg er veldig oppfarende, følelser høyt og lavt, men har barn som TS og oppdrar dem som TS.

Anonymkode: ac883...cb7

[Gjest parkeringsvakten]

Tja. Tenker mange foreldre ser på egne barn som veloppdragne når de er stille og høflige, når de egentlig bare er vettskremte av angst og ikke tørr si eller gjøre noe annet. De barna har da høyere tendens til angst og depresjon. Men foreldrene ser på dem som gullbarn, for de gjør aldri noe galt. At de sliter psykisk er ikke et problem, så lenge barna oppfører seg utad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Javel

å min mening er at å tvinge folk til å spise opp er oppskriften på dårlig forhold ril mat!!

Anonymkode: b5d8d...d38

Det skrev aldri TS. Så du bommer jo helt. 

Anonymkode: ac883...cb7

[AnonymBruker]

On 8/19/2021 at 4:17 PM, AnonymBruker said:

Vi har barn på 7 og 9 år, som jeg tror er veldig veloppdragne og høflige. Det er iallfall det vi alltid får høre av lærerne, og andre barns foreldre har også flere ganger nevnt at de setter pris på å ha våre barn på besøk, siden de er rolige, lite herjete, høflige, sjelden havner i konflikt osv. Vi foreldre opplever også barna våre som ganske samarbeidsvillige og «enkle», selv om de begge selvsagt nå og da både kan bli sinna og være irritable og kranglete (både med oss foreldre og med hverandre). De er også «enkle» mht for eksempel ting som legging og måltider, jeg kan telle på én hånd hvor mange ganger de har kranglet/protestert på leggetid eller hva vi har til middag (ting jeg hører at andre kan oppleve mye konflikt rundt).

Så slo det meg plutselig at kanskje dette rett og slett handler om at vi foreldre er (for) strenge? Vi viker f.eks aldri på leggetid (bortsett fra i ferier, da får de alltid legge seg noe senere, men da er også det tidspunktet «fast» gjennom hele ferien). De har heller aldri noen sinne fått alternativ mat til middag, lunsj osv, så det er heller ingenting de reagerer spesielt på (de vet at de må spise det som serveres, ellers må de gå sultne til neste måltid). Lekser skal alltid gjøres før skjermtid, godteri kun på lørdager (men kan selvsagt gjøre unntak for spesielle anledninger, is på en solskinnsdag osv), sko, sekk og yttertøy skal ryddes på plass med en gang man kommer hjem, rommet skal ryddes opp hvis gulvet er bestrødd med leker osv.

(Nå høres det jo ut som om vi er HELT nazi, men barna får masse kjærlighet og kos, altså, og forteller dem hele tiden hvor høyt elsket de er og hvor mye vi setter pris på dem 😊)

Dere andre som har barn i samme alder- er vi veldig strenge? Og tror dere at det er årsaken til at barna våre er så «enkle» å ha med å gjøre? Eller er vi kanskje likevel ikke noe strengere enn normalen, og det er bare flaks og tilfeldigheter at barna våre er lite kranglete?

 

 

Anonymkode: d69e6...1d3

Syns det høres veldig bra ut jeg ❤️ 

Her hjemme har vi failet totalt og prøver sakte å fikse det nå.
De slenger fra seg sko og sekk med en gang de kommer inn, jobbes med.
De klarer så vidt å ta ut matboksen fra sekken og legge det på kjøkken benken, uten å bli minnet på det.
Vi prøver 1-2 nye retter i uken, og det er sutring og "nei" hver gang.
Får de ikke se på tv, så blir det negativ energi.
Når det er legge tid, sutrer de og slår seg vrang "vil ikke"
Får de ikke viljen sin, så sutrer de.
De er ganske bortkjemte og jeg er lei av det. Jentungen hadde bursdag nå, fikk 4 gaver og sa: "når får jeg flere gaver?, jeg får flere gaver?"....

Samboern er ikke så på, så jeg må være den kjipe personen som vil rette opp det her. Vi har failet hittil, de er 4, 7 og 10, og jeg skal stå på mitt for å ordne opp det her. Her skal det bli strengere.
Timeout på trappa funker ikke så bra... Noen som har forslag til konsekvenser?

Anonymkode: b7a92...e06

[AnonymBruker]

Barn er forskjellige også. Jeg var veldig lite streng med min sønn men han er veldig veloppdragen. Hører alltid uten å nøle. Er omsorgsfull for andre. 
 

datteren min derimot... jeg er kjempestreng mot henne men allikevel har hun raseriutbrudd som ikke likner grisen. Hadde jeg ikke vært streng hadde det endt alvorlig galt 

Anonymkode: 7b6ff...29f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Barn er forskjellige også. Jeg var veldig lite streng med min sønn men han er veldig veloppdragen. Hører alltid uten å nøle. Er omsorgsfull for andre. 
 

datteren min derimot... jeg er kjempestreng mot henne men allikevel har hun raseriutbrudd som ikke likner grisen. Hadde jeg ikke vært streng hadde det endt alvorlig galt 

Anonymkode: 7b6ff...29f

Vurdert å Endre taktikk? 🤭

Anonymkode: 4737c...add

[AnonymBruker]

Både det å være for streng og det å aldri være streng er ikke bra. 

https://forskning.no/a/724524

 

Anonymkode: a8d70...6e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.8.2021 den 21.43):

Hvor har jeg skrevet at jeg tvinger barna til å spise opp? Det har vi aldri noen sinne gjort- hvorfor i alle dager skulle vi gjøre det? De velger jo selv hva de vil spise, og hvor mye de vil spise. Som regel spiser de uansett en full porsjon helt frivillig, og ofte enda mer enn det også.

ts

Anonymkode: d69e6...1d3

Husker du ikke hva du skrev??

Anonymkode: b5d8d...d38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Da får vi bare være uenige. Forskning viser at man trenger å smake på ting inntil 15 ganger før man liker en ny smak- altså er det nettopp det å stadig eksponeres for ting man tror man ikke liker, som bidrar til at man begynner å like det. https://forskning.no/mat-og-helse-partner-barn-og-ungdom/opptil-15-forsok-for-barnet-liker-en-ny-smak/384469

Jeg tenker at du gjør barnet ditt en bjørnetjeneste ved å bare servere det noe annet enn kylling de gangene dere har det. Barn i Norge sulter ikke, og har de spist mindre til ett måltid, kompenserer de ved å spise mer til neste måltid. Men mine spiser som sagt uansett alltid godt til alle måltider, siden de er svært lite kresne. De har selvsagt begge to hatt perioder der de «ikke liker» ditt og datt, men det går som regel alltid fort over igjen, for de vet at det uansett ikke blir noe annen middag enn den som står på bordet. Og som en annen nevner, er det jo veldig mye forskjellig på tallerkenen ved et middagsmåltid- hvis barnet ditt ikke kan spise NOE av det, tenker jeg at det nettopp understreker poenget mitt i første avsnitt- den slags tilrettelegging skaper kresne barna).

Nå er mine uansett så store at det er mer eller mindre slutt på de fasene med «liker ikke det». De spiser alt av normal, norsk mat, og når de kan velge selv, velger de helst sunn og næringsrik mat siden de har gode kunnskaper om hva det gjør for kroppen deres. (De er selvsagt også glade i pizza, pølser, taco osv, men de har intet ønske om å spise den slags mat på daglig basis).

ts

Anonymkode: d69e6...1d3

For et jævla tåpelig innlegg! Du aner ikke hva du snakker om

Anonymkode: b5d8d...d38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det skrev aldri TS. Så du bommer jo helt. 

Anonymkode: ac883...cb7

Eh nei

Anonymkode: b5d8d...d38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Husker du ikke hva du skrev??

Anonymkode: b5d8d...d38

Fortell meg gjerne hvor jeg har skrevet at vi tvinger barna til å spise opp. Det har jeg nemlig ikke skrevet, fordi det ikke er tilfelle.

ts

Anonymkode: d69e6...1d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fortell meg gjerne hvor jeg har skrevet at vi tvinger barna til å spise opp. Det har jeg nemlig ikke skrevet, fordi det ikke er tilfelle.

ts

Anonymkode: d69e6...1d3

Du må se hva su skrev i innlegget jeg siterte fra deg!  Hvor du mener venninnen din burde blitt presset mer osv

Anonymkode: b5d8d...d38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Du må se hva su skrev i innlegget jeg siterte fra deg!  Hvor du mener venninnen din burde blitt presset mer osv

Anonymkode: b5d8d...d38

Til å smake på ulike matvarer, ja. Det er noe HELT annet enn å måtte spise opp 🙄

ts

Anonymkode: d69e6...1d3

[AnonymBruker]

Jeg har aldri tenkt at vi er spesielt streng, men heller konsekvent og tydelig. Så ser jeg andre som kanskje gjør ting på en annen måte. 
 

Uansett, vår sønn på 5 trenger èn beskjed, og følger beskjeden til punkt og prikke. Han er pliktoppfyllende av natur. Mens storesøster på 9 er mer vims, glemmer ting vi snakker om og trenger maaaange beskjeder om enkle ting. 
 

De er oppdratt likt hva gjelder grenser, men de blir ikke nødvendigvis like pliktoppfyllende og «flink» av den grunn.  Klart tydelighet og grensesetting vil være med på å forme den til å bli flotte individer, men det er ikke nødvendigvis slik at streng mamma=flinke barn. 

Anonymkode: a18b0...495

[AnonymBruker]

Lik min barneoppdragelse, kjør på! 

Anonymkode: f4945...fcd

[Ronny82]

Barn trenger veiledning, oppfølging, kjærlighet og foreldre som bryr seg. Kommer langt med dette uten å behøve å heve stemmen og være streng

[AnonymBruker]

Foreldrene mine ble (av andre foreldre) ansett som altfor strenge. Det var faste leggetider og klare regler. Vi var for eksempel de eneste barna i omgangskretsen som hadde leggetider i både ukedager, helger og ferier da vi gikk på ungdomsskolen. Gjorde vi noe som ikke var greit, fikk det konsekvenser. Og jeg husker mamma og pappa var veldig konsekvente på alt. Vi fikk mye skryt for oppførselen vår, spesielt fra skolen, mens noen foreldre mente at vi aldri fikk lov til noen ting. Vi fikk absolutt lov til ting, men dreit vi oss skikkelig ut, så mistet vi kanskje den kino-turen på fredag.

Vi søsknene sitter som voksne igjen med bare gode følelser rundt det. Det var veldig trygt og godt. Husker veldig godt at vi alltid fikk en forklaring på hvorfor det vi gjorde var galt. Ting var ikke feil bare fordi det var feil, men det hadde en grunn. Vi visste alltid hva som gjaldt til enhver tid, og det tror jeg kan være en av grunnene til at vi kranglet lite med foreldrene våre. Selvfølgelig hadde vi en haug av fjortiskrangler, men det var ikke den konstante småkjeklingen som ofte var hjemme hos venner.

Det var godt å ha foreldre som var "bare" var foreldre.

Anonymkode: 99895...74b

[AnonymBruker]

Jeg er ikke spesielt streng. Kjefter aldri, kan gjerne kjøpe en sjokolade på en onsdag. Tilbringer mye tid med guttene mine, og de vet godt hva jeg mener er rett og galt, feks med tanke på hvordan man behandler andre. Dette fordi vi prater mye sammen, utforsker og opplever mye sammen. Når jeg sier det er natta, så er det natta, blir ikke protester av det, men jeg føler meg ikke streng når jeg gir beskjed om det, og leggetid varierer gjennom uken. Mine er altetende uten at jeg har gjort noe for at de skal bli det, de har alltid bare blitt presentert for det vi har, og det har ikke vært noe problem.

Jeg er ofte usikker på om jeg er for lite streng. Men foreldre til venner av barna (også noen bestemødre til venner av barna🤣) og lærere liker barna mine godt. De beskriver dem som høflige og greie og jeg vet at de er fredelige typer begge to, så de kommer sjelden/aldri i konflikt. De er begge aktive gutter med mye energi og de har mye å si, men de greier tydeligvis å tøyle seg når de må🤣 

Så jeg regner med at strenghet ikke nødvendigvis henger sammen med veloppdragne barn..

Anonymkode: b3cef...94a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.8.2021 den 22.12):

Husker du ikke hva du skrev??

Anonymkode: b5d8d...d38

Hun skrev DE FÅR IKKE NOE ANNET. Og som jeg skrev til deg: hun tvinger ingen til å spise opp! 

Anonymkode: ac883...cb7

[AnonymBruker]

Jeg bare tror ikke at strenghet eller ikke har noe med å si om barn blir veloppdragne eller ei. Barn trenger kjærlighet og trygghet, så kommer det meste av seg selv. Hos noen før hos andre, og det har med ulike ting å gjøre. 

Anonymkode: 5310e...90c