Veloppdragne barn - strenge foreldre?

[AnonymBruker]

Litt overrasket over å lese i HI at du mener dere er så strenge, jeg trodde det dere gjør var minstekravene alle foreldre gjorde  Jeg er uansett veldig lite begeistret for at man skal anta at såkalte "uoppdragne barn" har foreldre som gir blaffen. Barn er forskjellige, akkurat som oss. Noen føyer seg lettere enn andre. 

Anonymkode: 90bbc...fee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Litt overrasket over å lese i HI at du mener dere er så strenge, jeg trodde det dere gjør var minstekravene alle foreldre gjorde  Jeg er uansett veldig lite begeistret for at man skal anta at såkalte "uoppdragne barn" har foreldre som gir blaffen. Barn er forskjellige, akkurat som oss. Noen føyer seg lettere enn andre. 

Anonymkode: 90bbc...fee

Jeg merker stadig at gode og snille menesker har veldig sjarmerende unger. Og så mennesker som er litt mer ego og mindre omsorgsfulle, har slike barn

Anonymkode: f4320...181

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hva ts vil oppnå her. En slags aksept? En slags klapp på skuldra? En slags oppskrift? 

Hva sier du, ts, lurer du bare på om du har funnet "oppskriften" på veloppdragne barn? 

I så fall må du skrive en bok. Den vil selge som hakka møkk!

Tenk - en foreldrestiloppskriftsbok 🤩 Gjør sånn her og alt blir bra!

Neida. 

Men helt ærlig. Her har vi en tråd om en mamma som lurer på hva hun skal gjøre for at hun ikke skal bli så eitrande forbannet på ungen sin (et annet sted i forumet), og en tråd her om såkalt "strenge" foreldre med veldig veloppdragne barn som sjelden krangler med foreldrene. La meg gjette ts - dere er ikke så oppfarende voksne? Hvis svaret på det er "nei, det er vi ikke", så har dere jo kanskje litt av svaret på at ungene deres er "enkle". 

For det er så utrolig komplisert å være forelder! Det er jo en dynamikk mellom mange elementer, ikke minst mange ulike typer av personligheter som "kræsjer" inn i hverandre. Det vil si - som forelder kan man godt "vite" hva som er det riktige og gjøre (hvis noe sånt finnes, noe "riktig" og "galt" i denne forstanden), men hva man ender opp med å gjøre har jo mye med ens egen personlighet å gjøre også. Noen er nøkterne, som dere kanskje, lar dere ikke så mye lede av barnas (eller egne) følelser. Kanskje dere ikke føler så ekstremt mye heller? Hos andre er det en "roller coaster" av følelser, både hos barn og voksne, og ikke alle har heller kontroll over disse. Kanskje det er andre ting i livet som uroer en og gjør en til en "dårligere" forelder enn man ønsker. 

Det er så mye som spiller inn. I dette her tilfellet (deres tilfelle) tror jeg at verken barn eller foreldre er så veldig følsomme av seg. Da blir det jo "enkelt", da! 

 

Anonymkode: 5310e...90c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Litt overrasket over å lese i HI at du mener dere er så strenge, jeg trodde det dere gjør var minstekravene alle foreldre gjorde  Jeg er uansett veldig lite begeistret for at man skal anta at såkalte "uoppdragne barn" har foreldre som gir blaffen. Barn er forskjellige, akkurat som oss. Noen føyer seg lettere enn andre. 

Anonymkode: 90bbc...fee

Bare i denne tråden ser man jo flere eksempler på foreldre som mener at vi er alt for strenge i en sånn grad at de mener vi traumatiserer barna med måten vi gjennomfører måltider på. Så det er jo helt på det rene at noe av vår oppdragerstil ikke er innenfor minstekravene av hva foreldre gjør. Merker jo også blant våre barns venner, og i dialog med venninner med barn, at mange er langt mindre konsekvente på leggetid enn oss, mange krever lite av barna når det gjelder husarbeid/deltakelse i hjemmets plikter osv. Og dette er ressurssterke og oppegående foreldre, så jeg tror så absolutt at mange foreldre vil mene at vi er langt strengere enn hva de selv er.

ts

Anonymkode: d69e6...1d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Bare i denne tråden ser man jo flere eksempler på foreldre som mener at vi er alt for strenge i en sånn grad at de mener vi traumatiserer barna med måten vi gjennomfører måltider på. Så det er jo helt på det rene at noe av vår oppdragerstil ikke er innenfor minstekravene av hva foreldre gjør. Merker jo også blant våre barns venner, og i dialog med venninner med barn, at mange er langt mindre konsekvente på leggetid enn oss, mange krever lite av barna når det gjelder husarbeid/deltakelse i hjemmets plikter osv. Og dette er ressurssterke og oppegående foreldre, så jeg tror så absolutt at mange foreldre vil mene at vi er langt strengere enn hva de selv er.

ts

Anonymkode: d69e6...1d3

Jeg tror noen bare sier det for å være litt uenig. Man lager ikke en tråd på kg uten å få litt motgang. Bare i helt få tilfeller får man 100% støtte.

Anonymkode: f4320...181

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Om det ligger kjøttkaker, poteter, gulrøtter, brokkoli og saus på en tallerken, hvorfor skal barnet få alternativ til det?
Barnet kan velge å spise bare poteter og saus, poteter og gulrøtter, bare kjøttkaker osv.

Virker ikke som at de hos ts sier «spis dette eller sult!!!» men sannsynligvis «dette er maten som serveres, ferdig snakka». Det er ekstremt sunt å lære barn om matsvinn og at mat ikke flommer over og man kan velge å bytte ut sunn mat fordi man «ikke liker». 

Høres ut som et sunt konsept. 
 

Ble selv opplært til at jeg ikke fikk gå fra matbordet før maten var spist opp, DET er en helt annen kategori av tvang og usunnhet, men her må du absolutt ikke forveksle de to.

Anonymkode: ac883...cb7

Samme her til siste paragraf. Moren min ga meg mat på tallerkenen, og jeg fikk ikke gå fra bordet før alt var spist opp. Noen ganger endten jeg med å sitte der i flere timer.

Den dag i dag sliter jeg veldig med matvegring og sliter med å prøve nye matretter med ting jeg ikke likte som barn. Siden jeg ble tvunget til å spise ting jeg ikke likte gjør det meg nå kvalm bare av tanken og jeg brekker meg om jeg prøver å spise det. Noe som er trist, for det er nok mye mat jeg lunne likt i dag om jeg hadde fått lov til å prøve meg frem selv.

Fullfører også all mat på tallerkenen selv om jeg er stappmett..

Ellers var foreldrene mine veldig gode foreldre.

Anonymkode: fb0c9...55d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Bare i denne tråden ser man jo flere eksempler på foreldre som mener at vi er alt for strenge i en sånn grad at de mener vi traumatiserer barna med måten vi gjennomfører måltider på. Så det er jo helt på det rene at noe av vår oppdragerstil ikke er innenfor minstekravene av hva foreldre gjør. Merker jo også blant våre barns venner, og i dialog med venninner med barn, at mange er langt mindre konsekvente på leggetid enn oss, mange krever lite av barna når det gjelder husarbeid/deltakelse i hjemmets plikter osv. Og dette er ressurssterke og oppegående foreldre, så jeg tror så absolutt at mange foreldre vil mene at vi er langt strengere enn hva de selv er.

ts

Anonymkode: d69e6...1d3

Men hvis dine barn hadde skapt et helvete uten like om du hadde vært så streng som du er nå, så hadde du kanskje ikke vært så streng? Er jo lett å være streng med føyelige barn! 

Min yngste fungerer ikke sånn. Han er en skikkelig grei gutt egentlig, men utrolig egenrådig. Av og til er det de minste tegn på "ovenfra og ned"-holdning nok til å tilte ham. Så vi kan be ham rydde, men på en respektfull måte. Eller gjøre det til en lek. (Vi rydder forsåvidt altfor mye til barna, men det er en bjørnetjeneste vi har gjort. Det går bare fortere og er "enklere" (pluss resultatet blir bedre)). Vi har en som elsker å legge seg, en som har slitt en del med lakenskrekk, men det går bedre. De har kanskje klaget litt ved bordet, av og til, men de spiser stort sett noe. 

Vi er ganske "slappe" foreldre vil nok noen si. Men barnas oppførsel er ikke et resultat av det. Det er deres personligheter. Og vi forsøker å gjøre vårt beste. 

Anonymkode: 5310e...90c

[Nnilm]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Da får vi bare være uenige. Forskning viser at man trenger å smake på ting inntil 15 ganger før man liker en ny smak- altså er det nettopp det å stadig eksponeres for ting man tror man ikke liker, som bidrar til at man begynner å like det. https://forskning.no/mat-og-helse-partner-barn-og-ungdom/opptil-15-forsok-for-barnet-liker-en-ny-smak/384469

Jeg tenker at du gjør barnet ditt en bjørnetjeneste ved å bare servere det noe annet enn kylling de gangene dere har det. Barn i Norge sulter ikke, og har de spist mindre til ett måltid, kompenserer de ved å spise mer til neste måltid. Men mine spiser som sagt uansett alltid godt til alle måltider, siden de er svært lite kresne. De har selvsagt begge to hatt perioder der de «ikke liker» ditt og datt, men det går som regel alltid fort over igjen, for de vet at det uansett ikke blir noe annen middag enn den som står på bordet. Og som en annen nevner, er det jo veldig mye forskjellig på tallerkenen ved et middagsmåltid- hvis barnet ditt ikke kan spise NOE av det, tenker jeg at det nettopp understreker poenget mitt i første avsnitt- den slags tilrettelegging skaper kresne barna).

Nå er mine uansett så store at det er mer eller mindre slutt på de fasene med «liker ikke det». De spiser alt av normal, norsk mat, og når de kan velge selv, velger de helst sunn og næringsrik mat siden de har gode kunnskaper om hva det gjør for kroppen deres. (De er selvsagt også glade i pizza, pølser, taco osv, men de har intet ønske om å spise den slags mat på daglig basis).

ts

Anonymkode: d69e6...1d3

Man liker ikke alt om man smaker på det 100 ganger heller, jeg liker ikke kokt/stekt laks, har spist det mange ganger siden barna liker det men jeg får det ikke ned. Vi har kylling i mange varianter, han smaker alltid men liker det ikke, barnet er 11 år, så 15 ganger har vi passert for mange år siden. Sånn er det bare, gjetter på at du ikke liker alt som er du heller. Sa forresten ikke at barnet fikk en egen rett, bare noe annet en kylling siden vi spiser det så ofte , samme tilbehør som oss og langt ifra kresen.

[AnonymBruker]

Nnilm skrev (7 timer siden):

Man liker ikke alt om man smaker på det 100 ganger heller, jeg liker ikke kokt/stekt laks, har spist det mange ganger siden barna liker det men jeg får det ikke ned. Vi har kylling i mange varianter, han smaker alltid men liker det ikke, barnet er 11 år, så 15 ganger har vi passert for mange år siden. Sånn er det bare, gjetter på at du ikke liker alt som er du heller. Sa forresten ikke at barnet fikk en egen rett, bare noe annet en kylling siden vi spiser det så ofte , samme tilbehør som oss og langt ifra kresen.

Det er jo forsåvidt ikke noe mer å diskutere, jeg har fått mye spennende svar i denne tråden og den kan godt legges død. Én ting vil jeg dog likevel kommentere, og det er det jeg har uthevet over. Nei, det finnes selvsagt ting jeg ikke fullt så gjerne spiser, som f.eks insektssnacks. Men absolutt alt av vanlig mat spiser jeg, og det har aldri noen sinne skjedd at jeg har blitt servert noe, enten hjemme hos andre folk eller på restaurant, som jeg ikke kunne/ville spise. Det samme gjelder for mannen min.

Vi er begge oppdratt til at man smaker MANGE ganger (altså egentlig gjennom hele oppveksten- og langt mer enn de 15 gangene som er nevnt i artikkelen) på ting, nettopp fordi resultatet da bestandig blir at man tilslutt begynner å like det. Både kylling og laks er ting det nesten er umulig å komme utenom (jeg hadde f.eks syntes det var temmelig spesielt hvis jeg skulle ordne middag for folk på jobb og jeg fikk beskjed av en av kollegene om at «jeg liker ikke kylling og laks»  ) - dette er dermed matvarer jeg mener man bør gjøre en veldig stor innsats for å like. Smalahove er f.eks enklere å unngå, det er noe jeg aldri har blitt servert oppfordret, dermed trenger man jo heller ikke å legge seg like mye i selen for å lære seg å takle det. Men som sagt, normale matvarer som  spises av alle voksne i Norge og som titt og ofte serveres på restaurant, middagsbesøk osv, det skylder man faktisk barna å lære dem å like. Sparer dem for mye styr og ubehag senere i livet.

ts

Anonymkode: d69e6...1d3

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Men generelt handler det om å forme de til skikkelige mennesker, og jeg mener en aldri kan begynne for tidlig på den oppgaven. Jeg ser barn hver dag som har fått lite, eller ingen oppdragelse. 

 

Enig!

[Gjest WhisperingWind]

Streng er jeg kun i visse situasjoner som krever det. Som IKKE gå over veien på rød mann. 

Ellers er jeg konsekvent og lar meg ikke pille på nesen. Ungen min kan vræle noen ganger når jeg f. eks tar Ipaden, men det varer type 3 sekunder for han vet at det ikke fører til at han får Ipaden tilbake. 

Jeg har vært tydelig på at kommunikasjon og forhandling er rett vei å gå. 

Så om jeg da f. eks sier at når er vi ferdig med ipad(etter påminnelse om det i forkant) og han spør om å se ferdig en scene eller om 2 minutter til så er det greit. 

Han er et barn ja. Men han har rett til å bli hørt, sett og respektert. Jeg velger mine kamper og gir rom til å møte/forhandle ønskene hans der jeg kan. 

Som voksen er jeg ikke sjefen hans som alltid skal ha rett og bestemme. Jeg er den som skal veilede han og møte han på en måte JEG ønsker at andre skal møte meg. 

Han er STA SOM FAEN, har temperament og en tøff liten rakker. En som kunne blitt utagerende og skreket seg til ting fordi foreldrene ikke orket en scene. Og ja, vi har hatt de scenene på butikker, busser etc. Men jeg er staere enn han og jeg gir en god faen i om det blir en scene offentlig. 

Og siden jeg er konsekvent og holder meg rolig og fattet så har han også blitt en veldig trygg og rolig unge. 

Så streng? Nope. 

Konsekvent og ikke lar meg pille på nesen. Jepp😬

[AnonymBruker]

Vi finnes ikke strenge og har et veldig pliktoppfyllende og veloppdragent barn. Nå er barnet snart myndig og er fortsatt veldig høflig og grei. 
Det sies at barn av strenge foreldre blir de beste løgnerne. I vårt tilfelle stemmer det, vi har aldri hatt problemer med løgn og usannheter, h*n vet at h*n kan fortelle oss absolutt alt uten at vi klikker eller at det får store konsekvenser. 
Hadde vi ikke hatt et barn som alltid har vært grei så hadde vi naturligvis måtte vært strengere. Men, ser ingen grunn til å være streng bare for å være streng. 

Anonymkode: 51640...54e

[Vera Vinge]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Synes ikke du er streng generelt, men jeg reagerer på «regimet» med maten. Ved å tvinge dem til å spise det som serveres, eller gå sulten til neste måltid… Bare…. NEI sånt gjør man ikke… Hvordan ville du selv reagert om du fikk servert snegler eller smalahove, og hadde valget mellom å enten spise eller sulte? Det er ikke greit i mine øyne. Har aldri praktisert slikt med mine barn. De MÅ smake på alt som serveres, og om de ikke liker det er det helt greit. Men da må de lage seg et smørbrød selv, jeg lager ikke noe ekstraordinært til de kresne. Men å la barna mine sulte for å statuere et eksempel? NEI! Ser for meg at traumer kan komme ut av slikt i ytterste konsekvens. 

Anonymkode: 04d0d...6ac

Nå er det vel ikke snegler eller smalahove som serveres rundt omkring på norske middagsbord, ganske langt unna også. Jeg vil tro de fleste foreldre tilpasser maten litt etter hva barna liker (trenger ikke bety at det bare serveres pølser av den grunn). Jeg forventer at barna mine smaker på maten, men tvinger ingen til å spise. Jeg har to barn som spiser alt og en som er litt kresen. Jeg tilpasser maten litt, f.eks. når jeg vet at han liker kokt eller ovnsbakt gulrot, men ikke rå, tenker jeg det viktigste er at han spiser grønnsaker og ikke akkurat hvilken form det har. Men om han spiser veldig lite, så er det ikke noe annet alternativ. Med mindre han skal et sted og trenger den energien, da kan han få en brødskive når alle er ferdige å spise. Ellers tenker jeg det ikke er noen krise å måtte vente til kveldsmat. Om man tar kveldsmaten litt tidlig den dagen, er det jo ikke snakk om lang tid mellom middag og kveldsmat. Og spør han om brødskive en halvtime-time etter middag, får han det.

[Vera Vinge]

Jeg tror jo definitivt at tydelige grenser fra kjærlige foreldre har mye å si for hvordan barna oppfører seg. Men barn er jo født med ulikt temperament også, og det er ingen tvil om at noen barn er lettere å være foreldre for enn andre. Det er vi jo mange som har opplevd på nært hold, hvor det ene barnet tester mer grenser enn det andre. Har det sånn hos oss også, der to av barna har mer temperament og alltid har testet grensene mer enn det mellomste barnet som jeg knapt har løftet en finger for å oppdra (føles hvertfall sånn). Og den forskjellen mellom de tre barna har jeg jo sett helt siden de var babyer mtp utålmodighet, hvordan og hvor mye de gråt i visse situasjoner osv.

Men jeg kjenner jo barn som er mye mer slitsomme å ha på besøk enn andre, og hvor jeg ser at foreldrene ikke reagerer på ting barna gjør som langt utenfor hva som er ok oppførsel. Så jeg tenker jo at det å ha veloppdragne barn så klart har noe mer tydelige forventninger fra foreldrene, men ikke bare det.

Og så vil jeg ikke kalle det å ha noen tydelige forventninger til barnas oppførsel å være streng. Jeg tenker det er lurt å ha noen forutsigbare forventninger, at det er trygt for barna og vil gavne dem i framtiden. Men det sentrale her er jo at man også er varm og kjærlig. Og at man i blant kan avvike fra «reglene» og at ting ikke trenger å være helt rigid.

[galmamma]

om dere hadde vert steforeldre her på kg så hadde dette vert barnemisshandling  men helt innafor og ikke altfor streng i mine lyne..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Akkurat det der med at det liksom skal «slå tilbake» senere hvis man er streng på godteri, kaker osv, tror jeg ikke nødvendigvis stemmer. Barna våre vet veldig godt HVORFOR man ikke skal spise godteri hver dag, hvorfor man bør spise grønnsaker osv (ikke bra for kroppen, ikke bra for tennene, man kan lettere bli syk hvis man har næringsfattig kosthold osv). Vi har hele flere ganger pratet med dem om kosthold, ernæring, kroppens behov osv, og er generelt opptatt av et sunt og fornuftig kosthold. Siden de vet alt dette, takker de støtt og stadig nei til godteri når de får det tilbudt hos andre (altså også i situasjoner der vi foreldre ikke behøver å få vite om de spiser godteri eller ikke). 

De tar selvsagt gjerne en is o.l hvis de blir tilbudt det, men de er helt uinteressert i store mengder søtsaker, nettopp fordi de vet at det ikke er bra for dem. Dette spesielt til min mors store frustrasjon, som gjerne vil «skjemme bort» barna med store mengder godteri når de overnatter der, siden hun er en ordentlig søtmons selv. Mang en gang har hun nesten «klagd» litt på at det er kjedelig at ikke barna elsker godteri 🤪

Ellers interessant og fint å se at mange mener vi ikke er spesielt strenge 😊

ts

Anonymkode: d69e6...1d3

hos oss står godteriskåla fremme hele tiden, i grove trekk. ingen rører den utenom en sjelden gang. men kommer det andre barn på besøk så gomler de og stapper i seg godteriet som om de ikke har sett eller smakt det før. de er gribber og spør deretter etter en is eller to.. slik er alle  barna som er på besøk utenom barna til min venninne som også har samme holdning. 

Anonymkode: 93c6f...7d2

[AnonymBruker]

Vi har et barn som nå er 18 år (jente). Vi har vært konsekvente i hele oppveksten men jeg har nok aldri oppfattet meg som streng. Hun kranglet aldri på leggetider og smakte på det meste av mat. Noe klarte hun rett og slett ikke spise og brakk seg av det. Da spiste hun tilbehøret i stedenfor. Og senere når vi hadde den maten laget jeg noe annet raskt til henne som gikk til samme tilbehør. Hun har hatt perioder med mye opprør, men det er det kun vi hjemme som har opplevd. Ute blant andre ble hun oppfattet som en høflig og hyggelig jente som det aldri var noe tull med.

Hun har også alltid vært veldig flink til å argumentere for egne meninger, så innimellom har vi endret på ting utfra å høre hennes synspunkt og meninger. 

Jeg tror nok personligheten til barnet har mye å si for hvordan de oppfører seg i tillegg til vanlig oppdragelse.

Er foreldre for strenge kan det slå tilbake senere. Det har jeg sett flere eksempler på, der barn som ikke fikk lov til å bestemme noe hjemme faktisk ble det stikk motsatte ute. De ble ufine hvis noen sa de imot og skulle trumfe igjennom egne meninger. Kan kanskje ha noe med at hjemme var det sånn de ble behandlet, og da gjorde de det samme ute. 

Så jeg tror ikke alltid en streng oppdragelse fører til veloppdragne barn. Jeg tror alt skal gjøres "med måte" og barn må også få lov til å "vinne" innimellom når det gjelder endring av regler. Særlig viktig blir dette når barna blir større og starter løsrivelsesprosessen fra foreldrene. Når datteren min var liten visste hun at jeg ikke endret meg når jeg først hadde sagt nei, men senere måtte jeg lære meg å høre på hennes meninger også. 

Det er kanskje ikke direkte svar på innlegget til ts, men jeg tror ihvertfall at veloppdragne barn kan komme av mer enn bare streng oppdragelse.

Anonymkode: a2f77...e07

[AnonymBruker]

Ut i fra beskrivelsen høres dere tydelige og konsekvente ut, ikke for strenge. 
 

Jeg har har vokst opp med en far jeg mener var for streng (feks fikk jeg heller ikke annen mat når jeg ikke spiste middagen, men jeg fikk også servert middagen kald til kveldsmat og ikke noe annet da heller). 
 

Vi har ikke like faste rutiner som dere. Og har et veldig rolig og «veloppdragent» barn og en snill liten pøbel som ikke alltid hører. 

Anonymkode: 73096...cf7

[Kristin70]

Jeg synes denne diskusjonen var litt rar. Er det å være konsekvent på leggetid, leksetid og middag nøkkelen til å få veloppdragne barn? Og barn som ikke protesterer på reglene i familien = veloppdragne? 

Jeg har aldri fått tilbakemelding på at min eldste (nå voksne) datter ikke er veloppdragen, men hun har vært aktiv og protestert på reglene i heimen hver eneste dag i 10 år. Det betyr ikke at hun har fått gjennomslag for protestene, men hun har knapt gjort en ting uten å argumentere mot at det skal gjøres på denne måten. Hun har ikke hylt og utagert, men hun har stilt spørsmål ved det meste vi har gjort. Hun har også stort sett alltid vært blid og snill. Da hun ble tenåring roet hun seg ned, men da hadde hun forhandlet seg frem til leggeregler, lekseregler og middagsregler (+ hjelpe til i heimen regler).

Jeg husker broren min som har en datter som var året yngre tenkte at de var mye flinkere oppdragere enn oss siden deres datter ikke protesterte og argumenterte på alt, men så fikk de barn nr. 2... 

[AnonymBruker]

Du har gode rutiner😊 for å svare på hva jeg syns er for strengt: det begynner å bli for strengt, dersom ulydighet møtes med verbal eller fysisk straff. Eller dersom barna ikke får mulighet til å diskutere seg frem til noe (de må finne på gode poeng og argumenter da, og lage gode resonnementer ) , dog kan  ikke barna alltid vinne diskusjonen.. Så en mellomting er jo supert uansett hva😊

Det er viktig at de kjenner de har en stabil, kjærlig, rettferdig og  lyttende voksen. 

Så må vi huske at barn er forskjellig også da... Det er ikke helt unormalt at de utagerer.. Eller at det i perioder er vanskeligere enn andre. Noen barn er jo ekstremt tålmodige på enkelte ting, der andre ikke er det. 

Anonymkode: 4737c...add