Veloppdragne barn - strenge foreldre?

[AnonymBruker]

Vi har barn på 7 og 9 år, som jeg tror er veldig veloppdragne og høflige. Det er iallfall det vi alltid får høre av lærerne, og andre barns foreldre har også flere ganger nevnt at de setter pris på å ha våre barn på besøk, siden de er rolige, lite herjete, høflige, sjelden havner i konflikt osv. Vi foreldre opplever også barna våre som ganske samarbeidsvillige og «enkle», selv om de begge selvsagt nå og da både kan bli sinna og være irritable og kranglete (både med oss foreldre og med hverandre). De er også «enkle» mht for eksempel ting som legging og måltider, jeg kan telle på én hånd hvor mange ganger de har kranglet/protestert på leggetid eller hva vi har til middag (ting jeg hører at andre kan oppleve mye konflikt rundt).

Så slo det meg plutselig at kanskje dette rett og slett handler om at vi foreldre er (for) strenge? Vi viker f.eks aldri på leggetid (bortsett fra i ferier, da får de alltid legge seg noe senere, men da er også det tidspunktet «fast» gjennom hele ferien). De har heller aldri noen sinne fått alternativ mat til middag, lunsj osv, så det er heller ingenting de reagerer spesielt på (de vet at de må spise det som serveres, ellers må de gå sultne til neste måltid). Lekser skal alltid gjøres før skjermtid, godteri kun på lørdager (men kan selvsagt gjøre unntak for spesielle anledninger, is på en solskinnsdag osv), sko, sekk og yttertøy skal ryddes på plass med en gang man kommer hjem, rommet skal ryddes opp hvis gulvet er bestrødd med leker osv.

(Nå høres det jo ut som om vi er HELT nazi, men barna får masse kjærlighet og kos, altså, og forteller dem hele tiden hvor høyt elsket de er og hvor mye vi setter pris på dem 😊)

Dere andre som har barn i samme alder- er vi veldig strenge? Og tror dere at det er årsaken til at barna våre er så «enkle» å ha med å gjøre? Eller er vi kanskje likevel ikke noe strengere enn normalen, og det er bare flaks og tilfeldigheter at barna våre er lite kranglete?

 

 

Anonymkode: d69e6...1d3

[AnonymBruker]

...Og hvordan er dette for strengt? Har på følelsen at vi er strengere og vi har også ganske veloppdragne barn.

Anonymkode: 5320c...c10

[tussi680]

Nei, synes ikke du er streng, du er bevisst og følger opp hovedregelen i huset om at sagt er sagt og sånn blir det. Du holder rammer rundt barna slik at de kan regne med dere om det skulle være prbl. Så, når du samtidig viser  dem at du er en kjærlig  mamma lover det god oppvekst. Jeg gjorde akkurat det samme selv, og nå viderefører de dette til sine. Ha faste rammer, men fir gjerne litt på de når de blir enda eldre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Vi har barn på 7 og 9 år, som jeg tror er veldig veloppdragne og høflige. Det er iallfall det vi alltid får høre av lærerne, og andre barns foreldre har også flere ganger nevnt at de setter pris på å ha våre barn på besøk, siden de er rolige, lite herjete, høflige, sjelden havner i konflikt osv. Vi foreldre opplever også barna våre som ganske samarbeidsvillige og «enkle», selv om de begge selvsagt nå og da både kan bli sinna og være irritable og kranglete (både med oss foreldre og med hverandre). De er også «enkle» mht for eksempel ting som legging og måltider, jeg kan telle på én hånd hvor mange ganger de har kranglet/protestert på leggetid eller hva vi har til middag (ting jeg hører at andre kan oppleve mye konflikt rundt).

Så slo det meg plutselig at kanskje dette rett og slett handler om at vi foreldre er (for) strenge? Vi viker f.eks aldri på leggetid (bortsett fra i ferier, da får de alltid legge seg noe senere, men da er også det tidspunktet «fast» gjennom hele ferien). De har heller aldri noen sinne fått alternativ mat til middag, lunsj osv, så det er heller ingenting de reagerer spesielt på (de vet at de må spise det som serveres, ellers må de gå sultne til neste måltid). Lekser skal alltid gjøres før skjermtid, godteri kun på lørdager (men kan selvsagt gjøre unntak for spesielle anledninger, is på en solskinnsdag osv), sko, sekk og yttertøy skal ryddes på plass med en gang man kommer hjem, rommet skal ryddes opp hvis gulvet er bestrødd med leker osv.

(Nå høres det jo ut som om vi er HELT nazi, men barna får masse kjærlighet og kos, altså, og forteller dem hele tiden hvor høyt elsket de er og hvor mye vi setter pris på dem 😊)

Dere andre som har barn i samme alder- er vi veldig strenge? Og tror dere at det er årsaken til at barna våre er så «enkle» å ha med å gjøre? Eller er vi kanskje likevel ikke noe strengere enn normalen, og det er bare flaks og tilfeldigheter at barna våre er lite kranglete?

 

 

Anonymkode: d69e6...1d3

Vi har veldig oppdragne barn. Og spiser det meste, er med på det meste og legger seg når de får beskjed. 

De får masse kjærlighet og kos.

Men å være streng kan virke mot sin hensikt. Når jeg vokste opp ble det omvendt av det, både for meg og flere..

Anonymkode: 14e0b...530

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi har veldig oppdragne barn. Og spiser det meste, er med på det meste og legger seg når de får beskjed. 

De får masse kjærlighet og kos.

Men å være streng kan virke mot sin hensikt. Når jeg vokste opp ble det omvendt av det, både for meg og flere..

Anonymkode: 14e0b...530

Mente FOR streng Det finnes en mellomting

Anonymkode: 14e0b...530

[AnonymBruker]

Jeg er overbevist om at tydelige og konsekvente voksne skaper trygge barn. Om grensene er for strenge har jeg ingen formening om, men at det er forutsigelige rammer er jeg ikke i tvil om at har noe for seg. 

Unntak fra reglene kan selvsagt forekomme, men da skal det være nettopp det, pluss at det må komme fram hvorfor unntaket skjer. 

Anonymkode: 1073b...1e9

[AnonymBruker]

Jeg har også veloppdragene og "enkle" barn og er tydelig, men fleksibel. Har feks ikke faste leggetider hverken i hverdag, helg eller ferier. Ser heller ann behovet. Det er så og si noe de aldri krangler på. Mat: har du ikke lyst på det som serveres, ta deg en brødskive. Det skjer kanskje 1 gang i måneden, men her går ingen sultne fra bordet og ingen tvinges til å spise noe de ikke vil ha. Så nei, tror ikke dine veloppdragene barn nødvendigvis er et resultat av at du er  (for) streng. 

Anonymkode: 13370...fe2

[AnonymBruker]

Dette henger sammen. Vi er også «strenge» hjemme hos oss. Lite skjermtid og lite rom til å «forhandle» om mat og tider. Får bare gode tilbakemeldinger på barna.

 

De barna jeg vet som oppfører seg dårlig har foreldre med svak oppdragerstil. Alt skal forhandles og barna skal bli hørt om hver minste lille ting, bla leggetid.

Dette synes jeg gjelder mange. 
Voksenlivet kommer til å treffe dem som en vegg.

 

Anonymkode: 6dab6...e93

[AnonymBruker]

Klare og tydelige rammer og forventninger og rammer er helt essensielt hos foreldre.

Anonymkode: 12c88...06b

[AnonymBruker]

Slutt å bruk "for streng". Foreldre som er konsekvente, som er tydelige og som forklarer får veloppdragne barn. 

Det er foreldre som gir slakk, som roper og skriker, som ikke er konsekvente, som ikke forklarer som får de ustyrlige barna. 

Hvorfor tror du  alenemødre topper statistikken på barn med ADHD? 

Anonymkode: 7c5c8...b2a

[AnonymBruker]

Jeg ble oppdratt strengt med sint far, og er veldig veldig veloppdragen, men også veldig sint over at jeg ikke har hatt noe særlig til oppvekst og normal utvikling av personlighet. Den dag i dag vet jeg faktisk fremdeles ikke helt hvem jeg er, og nå er jeg godt over 30. Min oppvekst har vært litt som å være i fengsel, slik jeg ser for meg at det er. Og det tror jeg ikke foreldrene mine har forstått, de har bare vært "overlykkelige" over å ha stille, lydige barn som aldri gjorde motstand.

Anonymkode: f87af...e11

[AnonymBruker]

Det er iallefall tydelig slik at en del barn som mangler rammer og forventninger, som ikke ventes å ta hensyn til andre, som kort sagt ikke forventes å se seg selv som del av et fellesskap med de pliktene og normene som hører til, gjerne er samme barn som oppfører seg dårlig, og er mest rigide når det gjelder hva de vil og ikke vil (ha). 

Og jeg er selvfølgelig klar over at det finnes barn med spesielle behov osv., men jeg mener argumentet står seg, også mer generelt, sett bort fra disse.

Anonymkode: 4f9b6...59c

[AnonymBruker]

Jeg lar barna mine vere barn. Dei lever ikke etter regler 24/7.  Og er heller ikke nazi på snop/is. Det smeller bare tilbake når dei blir store. Da vil dei overspise søtsaker.

Barna mine er veloppdratt selv om vi ikke er strenge. 

Anonymkode: 0ff70...cb5

[AnonymBruker]

Må heller ikke glemme genetikk og personlighet oppi dette. Dette spiller mer inn enn en skulle trodd. Jeg er konsekvent og kjærlig, men barna tester stadig grenser (kjenner meg veldig igjen hvordan jeg var). Ikke misforstå, de er ikke ufordragelige, men viser gjerne sinne frustrasjon om noe ikke passer. 

Anonymkode: 63402...2fa

[AnonymBruker]

Barn vil ha grenser fordi det gir dem forutsigbarhet og trygghet, men det handler om hvordan man formidler det og at det ikke bare er korreksjon, men at de vet at foreldrene er glad i dem også.  Tror de selvsentrerte needy foreldrene gjør mer skade selv om det virker hyggeligere på overflaten.

Anonymkode: 51d20...996

[Ronny82]

Hos oss er moren den strenge og jeg den mindre strenge faren. Finnes nok ikke en fasitt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg lar barna mine vere barn. Dei lever ikke etter regler 24/7.  Og er heller ikke nazi på snop/is. Det smeller bare tilbake når dei blir store. Da vil dei overspise søtsaker.

Barna mine er veloppdratt selv om vi ikke er strenge. 

Anonymkode: 0ff70...cb5

Akkurat det der med at det liksom skal «slå tilbake» senere hvis man er streng på godteri, kaker osv, tror jeg ikke nødvendigvis stemmer. Barna våre vet veldig godt HVORFOR man ikke skal spise godteri hver dag, hvorfor man bør spise grønnsaker osv (ikke bra for kroppen, ikke bra for tennene, man kan lettere bli syk hvis man har næringsfattig kosthold osv). Vi har hele flere ganger pratet med dem om kosthold, ernæring, kroppens behov osv, og er generelt opptatt av et sunt og fornuftig kosthold. Siden de vet alt dette, takker de støtt og stadig nei til godteri når de får det tilbudt hos andre (altså også i situasjoner der vi foreldre ikke behøver å få vite om de spiser godteri eller ikke). 

De tar selvsagt gjerne en is o.l hvis de blir tilbudt det, men de er helt uinteressert i store mengder søtsaker, nettopp fordi de vet at det ikke er bra for dem. Dette spesielt til min mors store frustrasjon, som gjerne vil «skjemme bort» barna med store mengder godteri når de overnatter der, siden hun er en ordentlig søtmons selv. Mang en gang har hun nesten «klagd» litt på at det er kjedelig at ikke barna elsker godteri 🤪

Ellers interessant og fint å se at mange mener vi ikke er spesielt strenge 😊

ts

Anonymkode: d69e6...1d3

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det er for strengt. Dere har tydelige grenser og regler. Kombinert med mye kjærlighet er dette den beste oppskriften❤️ 

Anonymkode: c92b6...7d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg lar barna mine vere barn. Dei lever ikke etter regler 24/7.  Og er heller ikke nazi på snop/is. Det smeller bare tilbake når dei blir store. Da vil dei overspise søtsaker.

Barna mine er veloppdratt selv om vi ikke er strenge. 

Anonymkode: 0ff70...cb5

Å sette grenser og ha tydelige rammer for barna er ikke å være streng. Mange som misforstår akkurat dette. Barn trenger forutsigbarhet, det gjør dem tryggere. 
Tror heller ikke det med søtsaker stemmer. Tror det er bra å lære barn å ha et sunt forhold til mat og søtsaker. 

Anonymkode: c92b6...7d8

[AnonymBruker]

Datteren her er veloppdragen, er enkel å ha med å gjøre - det har hun alltid vært. Hun er høflig og får bare gode tilbakemeldinger fra skolen og andre plasser, men det er mye personligheten hennes, for vi er ikke særlig streng.

Min tante derimot, hun  har barn på min alder, litt eldre. Og hun er svært streng og kjefter og bærer seg, og de barna er ufyselige. De er frekke, hører ikke etter og gjør akkurat som de vil..

Anonymkode: 2db79...cb2