Bo hjemme til man er 25?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Trusler og straff? Det er i ditt hode, ikke mitt. Jeg tar det som en selvfølge at både foreldre og barn skal ta hensyn begge veier slik at alle trives med å bo sammen. Hvis ikke, er det selvfølgelig bedre å bo hver for seg. Men hva er det i nordmenns kultur som gjør oss så kalde at vi ikke ønsker å ta dette hensynet? Og hvorfor skal en 80-åring ha rett til å sitte på gamlehjem og klage over at han aldri får besøk, hvis han selv har lagt opp til en kald familiedynamikk hvor alle helst bare skal være for seg selv og dyrke egen frihet? Selvsagt slår det tilbake. 

Anonymkode: 69320...7af

Problemet med å bo hjemme til man er 40, er at man ikke blir selvstendig. Som er noe av det viktigste en forelder skal lære sine barn å bli. Ville du blitt sammen med noen som fortsatt bodde hjemme i den alderen? 

Ikke uenig i at nordmenn har litt å gå på angående å stille opp for familien, men du overdriver ganske mye hvis du tror at man må bo sammen for evig for å få gode relasjoner. 

Anonymkode: 15b7f...ff3

[AnonymBruker]

Jeg skjønner tankegangen med å bo hjemme for å spare egenkapital, men jeg setter utrolig stor pris på all lærdommen jeg fikk ved å flytte ut tidlig. Det handler om løsrivelse og å faktisk lære seg voksenlivet.

Jeg flyttet ut som 16-åring, fikk 1000kr i måneden av foreldrene mine mens jeg gikk på VGS, men levde ellers på stipend i starten og studielån etter hvert. I starten sparte jeg til bil på 18-årsdagen og så hus gjennom studietiden. Jeg måtte lære å være økonomisk ansvarlig, dette tæring etter næring, og å leve sparsommelig for å få råd til det jeg ønsket. Totalt sett følte jeg at jeg hadde god råd, så lenge jeg hadde en liten deltidsjobb. Det jeg ikke prioriterte var reiser og festing, noe som mange ser på som essensielt i ungdomen, og tidlig voksentida. Var det et tap? Ikke for meg hvertfall. 

Det jeg i hvert fall ser er at jeg har lært god økonomisk sans, konsekvenstenking, prioritering, å klare voksenlivets plikter og krav mye tidligere enn hjemmeboende jevnaldrende. Nå er jeg i midten av 30-årene, har familie, hus og er gjeldsfri. Det får fint an for en som flyttet ut som 16-åring. Dere må huske på at det økonomiske er bare en bit av dette, all den andre lærdomen ved å bo for seg selv er vel så viktig, og den går man glipp av som hjemmeboende student og ung voksen. 

Anonymkode: 3a762...664

[AnonymBruker]

Vi bor tre stykker på 67 kvm, det er helt uaktuelt å ha ungene boende hjemme til de blir 25, da får jeg leiligheten for meg selv når jeg er 61 😄 Hadde jeg hatt stor enebolig med flere bad hadde det kanskje blitt noe annet, men da hadde jeg nok heller solgt det og fordelt pengene som ny EK for meg og ungene. 

Jeg oppdrar dem til å tenke at det er normalt å flytte ut etter videregående/ militæret, men kommer jo ikke til å kaste dem ut om de åpenbart ikke er klare. Så skal de selvfølgelig få all mulig praktisk/emosjonell hjelp de trenger, og kommer til å si fra meg arv så de får EK etter hvert (skjønner at ikke alle har den muligheten).

Jeg flyttet selv frivillig ut da jeg var 16 (fikk noe penger hjemmefra+ stipend), med et par pit stops hjemme etter det, å skulle ha bodd hos mamma til jeg var 25 er utenkelig (drev eget firma da). 

Anonymkode: 1437c...f62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Problemet med å bo hjemme til man er 40, er at man ikke blir selvstendig. Som er noe av det viktigste en forelder skal lære sine barn å bli. Ville du blitt sammen med noen som fortsatt bodde hjemme i den alderen? 

Ikke uenig i at nordmenn har litt å gå på angående å stille opp for familien, men du overdriver ganske mye hvis du tror at man må bo sammen for evig for å få gode relasjoner. 

Anonymkode: 15b7f...ff3

Nei, jeg tror slett ikke at man må bo sammen for alltid for å ha et godt forhold.  Jeg sier bare at det likevel må være OK å gjøre det hvis alle involverte trives med det. Jeg har ikke gjort det, og har ikke barn selv, men jeg kjenner faktisk til noen tilfeller. Derfor har jeg ikke denne ryggmargsrefleksen om at barn absolutt må ut av redet når de er ferdig med vgs og hvis  ikke så er det noe galt. Angående selvstendighet, der har du et poeng. 

Anonymkode: 69320...7af

[AnonymBruker]

Lorieen skrev (15 timer siden):

Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16 og har både klart å kjøpe hus og bil. Om mine barn ønsker å bo hjemme etter fylte 18 år for å spare penger, får de pinadø bidra med husarbeid og matlaging også. 

Bare bra at de må bidra. Fikk sjokk av p se hvor mange som hverken kunne vaske klær, hus, eller oppvask. Mange har aldri gjort det.

Anonymkode: cc703...c7a

[AnonymBruker]

Jeg tror mange foreldre faktisk gjør «barna» sine en bjørnetjeneste ved å la dem bo hjemme til de er langt opp i voksen alder uten å stille noen krav. Tror ikke det er sunt for voksne folk å henge i skjørtet på mamma til de er nesten 30 år. 
Har familiemedlemmer der to voksne barn bor gratis hjemme hos mamma og pappa, den ene nærmer seg 30, de spiser middag som mamma lager og drar på ferie med mamma og pappa og generelt er veldig lite selvstendige og voksne. 

 

Jeg valgte å flytte for å studere som 19 åring, å bo hjemme etter det så jeg aldri som noe alternativ. Jeg ønsket å starte mitt eget voksenliv. Har et nært og godt forhold til foreldrene mine og treffer dem ofte selv om det er 20 år siden jeg flyttet ut. 
 

Men det kan jo virke som det blir mer og mer vanlig at unge voksne oppfører seg som barn til langt opp i 20 årene. Ser jo at folk skriver at de forventer å få bo gratis hjemme, de forventer å bli påspandert ferie osv, selv om de er per definisjon voksne mennesker. Ser også at mange unge voksne for eksempel på arbeidsplassen min, er veldig umodne og har lite erfaring med å være selvstendige og ansvarlige. Det henger nok sammen. 

Anonymkode: 6ff31...83a

[AnonymBruker]

Ikke noe problem å bo hjemme så lenge man jobber og kommer overens vel? "Kaste ut" ungene sine i verden på den måten er vel ikke noe å strebe etter. Til et utleiemarket  hvor  de minste og kjipeste leilighetene koster minst 8000+strøm ol

Anonymkode: 2b0e7...ffe

[AnonymBruker]

Ute i Europa er det veldig vanlig at flere generasjoner bor sammen hele livet. I Italia, Hellas og Spania (og også andre land), ble unge voksne tvunget til å flytte tilbake til foreldrene sine for bare 10-12 år siden, da økonomien kollapset fullstendig. I Norge skal alle ha hvert sitt rom fra de blir født, de gamle skal på sykehjem, og mellomgenerasjonen skal sitte alene i sine svære hus, mens de unge, voksne barna deres knapt har råd til en hybel.

Vi er fryktelig opptatt av barna våre mens de er små, og er verdensmestre i å være curling- og helikopterforeldre, men så fort de blir 18, MÅ de bli selvstendige og komme seg ut av huset. Jeg tror ikke en 40-åring i Hellas som bor sammen med sine foreldre, er mindre selvstendig enn norske ungdommer.

Anonymkode: 11cc2...0db

[AnonymBruker]

Bodde hjeme til jeg var 17. Kjøpte leilighet i byen da jeg var 22, solgte leiligheten og kjøpte meg hus med samboer da jeg var 24. Å bo hjemme var ikke et spørsmål enngang. Jeg følte meg voksen, så jeg flyttet ut og begynnte å jobbe. Så ikke ned på de som bodde hjemme og støttet foreldrene sine med å kjøpe mat, betale regninger og hjelpe til masse i huset. Men min "sviger bror" som er nå 28 år, bor hjemme, jobber bare i helgene og gjør ikke en dritt for moren, det synes jeg er kvalmt! Han kjøper maten sin selv. Det er det. Ingen hus arbeid, ikke sin egen oppvask absolutt ingen ting. Bare siter der og nyter det gode liv, og unnskylder seg med at han "sparer til egenkapital" men gidder ikke å søke på mer jobb en gang.. Det er som om det å leie har blitt en skikkelig uting. Det er helt normalt, og greit å leie! Man må bare leie etter evne og ikke etter ønske 🙄

Anonymkode: 7c622...88c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ute i Europa er det veldig vanlig at flere generasjoner bor sammen hele livet. I Italia, Hellas og Spania (og også andre land), ble unge voksne tvunget til å flytte tilbake til foreldrene sine for bare 10-12 år siden, da økonomien kollapset fullstendig. I Norge skal alle ha hvert sitt rom fra de blir født, de gamle skal på sykehjem, og mellomgenerasjonen skal sitte alene i sine svære hus, mens de unge, voksne barna deres knapt har råd til en hybel.

Vi er fryktelig opptatt av barna våre mens de er små, og er verdensmestre i å være curling- og helikopterforeldre, men så fort de blir 18, MÅ de bli selvstendige og komme seg ut av huset. Jeg tror ikke en 40-åring i Hellas som bor sammen med sine foreldre, er mindre selvstendig enn norske ungdommer.

Anonymkode: 11cc2...0db

Nettopp! De MÅTTE flytte hjem til foreldrene igjen, ikke fordi de ville. Det er ikke nødvendigvis en god ting, eller frivillig i landene hvor sånt er vanlig. Generasjoner bodde sammen her i Norge før i tiden også, før velferdsstaten ble stor. 

Anonymkode: 15b7f...ff3

[AnonymBruker]

😳 Jeg flyttet ut etter videregående, det samme gjorde 90% av vennene mine. Da vi var 26, slik en i tråden nevner, hadde flere av oss barn allerede. Det kommer ikke på tale at våre barn får bo hjemme til de er nærmere 30. Men vi har heldigvis råd til å gi barna egenkapital til bolig som forskudd på arv e.l.

Anonymkode: 4b4de...a8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Ikke noe problem å bo hjemme så lenge man jobber og kommer overens vel? "Kaste ut" ungene sine i verden på den måten er vel ikke noe å strebe etter. Til et utleiemarket  hvor  de minste og kjipeste leilighetene koster minst 8000+strøm ol

Anonymkode: 2b0e7...ffe

Nei ikke noe problem sikkert, men det er jo rart at voksne mennesker ikke ønsker å ha et selvstendig liv uavhengig av sine foreldre? 
For mange er jo nettopp det å være selvstendig, forsørge seg selv og være et uavhengig menneske en verdi i seg selv. En del av å være voksen og ansvarlig. De få jeg kjenner som bor hjemme i denne alderen (25+) er uselvstendige og trenger hjelp av foreldrene til det meste. 

Anonymkode: 6ff31...83a

[AnonymBruker]

Bolighus?

Men ja, det er på høy tid at hun flytter ut. Mentalt var du nok klar for det når hun var 18-19, og hun har allerede vært i åresvis etter. Det holder å si "du er voksen nå, og jeg trenger å ha huset for meg selv. Du trenger å bo for deg selv før du kjøper".

Jeg flyttet ut når jeg var 17, og angrer ikke på det. Lærte mye om økonomi og klarte fint å spare buffer selv om jeg leide. Det bør hun også klare. Nå syr du puter under armene hennes.

Anonymkode: 311af...6d6

[AnonymBruker]

Hvor mye bør en 20 åring som bor hjemme betale? Tenkte ikke på husleie, men å bidra til mat? Han studerer og jobber 2 dager i uken. 

Anonymkode: 095a6...9a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Bolighus?

Men ja, det er på høy tid at hun flytter ut. Mentalt var du nok klar for det når hun var 18-19, og hun har allerede vært i åresvis etter. Det holder å si "du er voksen nå, og jeg trenger å ha huset for meg selv. Du trenger å bo for deg selv før du kjøper".

Jeg flyttet ut når jeg var 17, og angrer ikke på det. Lærte mye om økonomi og klarte fint å spare buffer selv om jeg leide. Det bør hun også klare. Nå syr du puter under armene hennes.

Anonymkode: 311af...6d6

Nettopp. Der treffer du spikeren på hodet. Hva lærer «barna» om å leve i den virkelige verden når de blir skjemmet bort av foreldrene til de er langt opp i voksen alder? 

Anonymkode: 6ff31...83a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei ikke noe problem sikkert, men det er jo rart at voksne mennesker ikke ønsker å ha et selvstendig liv uavhengig av sine foreldre? 
For mange er jo nettopp det å være selvstendig, forsørge seg selv og være et uavhengig menneske en verdi i seg selv. En del av å være voksen og ansvarlig. De få jeg kjenner som bor hjemme i denne alderen (25+) er uselvstendige og trenger hjelp av foreldrene til det meste. 

Anonymkode: 6ff31...83a

Vel, folk er forskjellige.

Virker som enkelte nærmest skryter av hvor tidlig de flytta/flykta hjemmefra og at det er så positivt og det eneste riktige og normale. Og at de som ikke gjør som "alle" andre er raringer. 

Og tidene forander seg, samfunnet  nå og 20 år siden  kan ikke sammenlignes

 

 

Anonymkode: 2b0e7...ffe

[Serafin]

AnonymBruker skrev (På 30.7.2021 den 8.45):

Datteren min er nå 22 år. Hun er ferdig med tre års høyere utdanning. Hun har bodd hjemme fram til nå og det har vært greit. 

Jeg ønsker at hun flytter for seg selv. Men hun vil bo hjemme til hun er 25 for å spare penger til bolighus. 

Hvorfor føles det så tungt for meg at hun skal bo hjemme i tre år til? Hvordan kan jeg evt. forklare for henne at det nå er på tide at hun flytter ut uten at hun føler seg avvist? Hun må bo hjemme fordi hun må kjøpe bolighus når hun blir 25, ingen kjøper hus når de er 30 sier hun. 

Anonymkode: 994ae...085

Fornuftig som bare det! Be henne om å gi pengene hun egentlig  skulle ha brukt på husleie til deg. Så kan du spare de opp til EK for dattera di. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.7.2021 den 8.45):

Datteren min er nå 22 år. Hun er ferdig med tre års høyere utdanning. Hun har bodd hjemme fram til nå og det har vært greit. 

Jeg ønsker at hun flytter for seg selv. Men hun vil bo hjemme til hun er 25 for å spare penger til bolighus. 

Hvorfor føles det så tungt for meg at hun skal bo hjemme i tre år til? Hvordan kan jeg evt. forklare for henne at det nå er på tide at hun flytter ut uten at hun føler seg avvist? Hun må bo hjemme fordi hun må kjøpe bolighus når hun blir 25, ingen kjøper hus når de er 30 sier hun. 

Anonymkode: 994ae...085

Merkelig å ikke ville hjelpe barna sine. Joda man ønsker frihet. Men 3 år hjemme, betyr at hun kan kjøpe seg noe fortere, enn om hun må leie et sted, betale husleie, da blir det mye mindre som går til sparing.

Det er ekstremt vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet nå i dag, og man trenger hjelp til å lykkes.

Men en god jobb, kan hun fort spare opp flere hundre tusen, som kommer godt med til å få kjøpt seg en førstegangsleilighet på ~45kvm. (Er såklart avhengig av hvor man bor ol. noen steder kan man få noe større, mens i Oslo får man kanskke bare 20kvm).

Anonymkode: 12721...3f6

[Gjest laPistola]

AnonymBruker skrev (På 30.7.2021 den 8.45):

Datteren min er nå 22 år. Hun er ferdig med tre års høyere utdanning. Hun har bodd hjemme fram til nå og det har vært greit. 

Jeg ønsker at hun flytter for seg selv. Men hun vil bo hjemme til hun er 25 for å spare penger til bolighus. 

Hvorfor føles det så tungt for meg at hun skal bo hjemme i tre år til? Hvordan kan jeg evt. forklare for henne at det nå er på tide at hun flytter ut uten at hun føler seg avvist? Hun må bo hjemme fordi hun må kjøpe bolighus når hun blir 25, ingen kjøper hus når de er 30 sier hun. 

Anonymkode: 994ae...085

Hva er bolighus? 
jeg flyttet selv hjemmefra når jeg var 18. det var en annen tid. Hadde jeg hatt en normalt høflig 22 år gammel nyutdannet datter i dag hadde jeg tryglet henne om og bo hjemme noen år for og spare til ek. Forsøkt og forklare hvor viktig det er i dag. Du har en datter som har skjønt dette, og så sant hun mener det og sparer er hun på riktig vei . 
hvorfor føles det tungt for deg at hun skal bo hjemme i tre år til , spør du. Vel, er det noe du skjuler? Er hun frekk, alkoholiker, utagerende, setter hun ikke inn i oppvaskmaskinen ? 
datteren din tar feil på et område. Det er noen få som kjøper hus når de er 30. det er også noen som har foreldre som kaster dem ut når de er 22 som ikke har sjans i hælvete til og kjøpe seg noe som helst når de er 30 eller 40 for de vil aldri kunne spare opp ek. 
har du mulighet til og stille som kausjonist eller hjelpe med ek nå? Hvis ikke fatter jeg ikke hvordan hun ikke skal føle seg avvist. 

[Gjest laPistola]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvor mye bør en 20 åring som bor hjemme betale? Tenkte ikke på husleie, men å bidra til mat? Han studerer og jobber 2 dager i uken. 

Anonymkode: 095a6...9a3

Litt avhengig av hva han tjener og hvor god råd du har. Sparer han? Hvis ikke ville jeg krevd halve lønnen som « husleie « som går på sparekonto til han skal flytte. Så sant du har ok økonomi ville jeg latt maten være. Har du dårlig økonomi kan han dekke det meste av mat selv. Vanskelig og komme med tall uten og vite din og hans inntekt, men hvis han kan spare halvparten , bidra med mat om det er nødvendig og fortsatt sitter igjen med nok lommepenger til og kunne ha hobbyer, greie klær, litt festing  🤷‍♀️