Hvor ofte krangler dere med venner?

[SoWhat?]

Og hvorfor? Jeg kranglet med en venninne i går. Hun syns det var dårlig at jeg dro på ferie når hun var alene og ensom. At vi kunne reist sammen. Men greia er at de siste snart to årene har jeg vært innlagt på sykehus med alvorlige greier. Sist for bare noen uker siden. Nesten så jeg lurte på om det hvilte en forbannelse over meg. Heldigvis var det veldig flaks for meg, jeg takker alle GODE makter. Men. Nå hadde jeg behov for å gjøre noe alene. Bestemme selv. Bare nyte dagene. Så vi kom i krangel, og hun ble ufin også. Fuck asså 🙂 men jeg er langt fra sint på henne nå. Vet ikke med henne.

Kranglet kun en gang med en annen venninne. En kompis og jeg er som natt og dag og tar pauser fra hverandre sånn en gang i året 😄

Jeg syns ikke krangling er ok. Men jeg tror det er litt nødvendig for å være nære. Så klart har ikke alle behovet, men normalt irriterer og sårer man hverandre en sjelden gang, og da er det viktig å få det ut. Og så tilgi og bli venner. Min beste venninne og jeg startet vennskapet med en heftig diskusjon. Vi har aldri kranglet siden. Hun er sånn litt engel på jord, og henne vil jeg trå varsomt rundt. Hun blir fort såret. Verdens snilleste menneske.

Syns dere der er like naturlig å krangle som å være perlevenner alltid? Jeg tenker kanskje en gang i året eller to. Ikke hver uke liksom. Phu 

Stoler du mer på venner du kan ta en heftig diskusjon med, og som blir venner med igjen? 

Endret 27. juli 2021 av SoWhat?

[AnonymBruker]

Jeg krangler ikke med venninnene mine lenger, sluttet med det da vi ble voksne. Vi kan godt diskutere, men blir ikke sinte eller uvenner av den grunn.

Forøvrig tåpelig av vennen din å forvente at du skal ta grep om hennes ensomhet. 

Anonymkode: 72ea2...3b8

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg krangler ikke med venninnene mine lenger, sluttet med det da vi ble voksne. Vi kan godt diskutere, men blir ikke sinte eller uvenner av den grunn.

Forøvrig tåpelig av vennen din å forvente at du skal ta grep om hennes ensomhet. 

Anonymkode: 72ea2...3b8

Ok. Vi er voksne vi og da. Hm  🙂

takk! Jeg syns hun var urimelig selv. Og sa det. Og der startet det. Uff. Men jeg likte ikke at hun ble ufin. Men skjønte at det kom av at hun ikke har det greit nå da. 

[Gjest loveli]

Har ikke kranglet med venner siden ungdomsskolen.

Jeg hadde ikke orket å være venn med noen som ga meg dårlig samvittighet på den måten.

Endret 27. juli 2021 av loveli

[MarianneE]

En gang for ca 16 år siden. 

[AnonymBruker]

Har egentlig aldri kranglet med kompiser, kun venninner. Skulle det oppstå amper stemning blir vi ferdige med det der og da på en saklig måte. Damene har trengt en liten periode å "kjøle seg ned" av en eller annen grunn.

Anonymkode: 66f6f...cd9

[Smeltemann]

Ikke siden vi gikk i femteklasse. 

[AnonymBruker]

Tja, det var en uenighet på reise sammen for sånn 10 år siden. Var sure i noen timer og det var det. Kan ikke huske å ha kranglet ordentlig siden grunnskolen. 

Irritasjoner på venner er der nok langt oftere, men vi gir ikke uttrykk for det siden det er kortvarig.

 

Anonymkode: 66417...b51

[AnonymBruker]

Krangler aldri med venner.

Anonymkode: 81dfd...bd6

[Lady T]

Aldri... 😳

Og jeg har flere nære venninner. 

[SoWhat?]

Hm. 

[SoWhat?]

Men hva gjør dere om dere blir fornærmet eller såret eller sinte for en handling eller uttalelse? Bare biter i dere, og tenker at det går jo over? 

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (19 minutter siden):

Og hvorfor? Jeg kranglet med en venninne i går. Hun syns det var dårlig at jeg dro på ferie når hun var alene og ensom. At vi kunne reist sammen. Men greia er at de siste snart to årene har jeg vært innlagt på sykehus med alvorlige greier. Sist for bare noen uker siden. Nesten så jeg lurte på om det hvilte en forbannelse over meg. Heldigvis var det veldig flaks for meg, jeg takker alle GODE makter. Men. Nå hadde jeg behov for å gjøre noe alene. Bestemme selv. Bare nyte dagene. Så vi kom i krangel, og hun ble ufin også. Fuck asså 🙂 men jeg er langt fra sint på henne nå. Vet ikke med henne.

Kranglet kun en gang med en annen venninne. En kompis og jeg er som natt og dag og tar pauser fra hverandre sånn en gang i året 😄

Jeg syns ikke krangling er ok. Men jeg tror det er litt nødvendig for å være nære. Så klart har ikke alle behovet, men normalt irriterer og sårer man hverandre en sjelden gang, og da er det viktig å få det ut. Og så tilgi og bli venner. Min beste venninne og jeg startet vennskapet med en heftig diskusjon. Vi har aldri kranglet siden. Hun er sånn litt engel på jord, og henne vil jeg trå varsomt rundt. Hun blir fort såret. Verdens snilleste menneske.

Syns dere der er like naturlig å krangle som å være perlevenner alltid? Jeg tenker kanskje en gang i året eller to. Ikke hver uke liksom. Phu 

Stoler du mer på venner du kan ta en heftig diskusjon med, og som blir venner med igjen? 

32 år siden kanskje. Diskutere kan vi gjøre titt og ofte uten at det har gått ut over vennskapet. 

Det sier mye om voksne personer hvis diskusjoner  ender opp i krangler, hvor de så er nødt til å beklage seg etterpå for oppførselen sin. 

Er 47 år. 

Anonymkode: 4135f...0e6

[velociraptor]

Nei, har ikke kranglet med venner siden jeg var tenåring. Har flere gode og nære venner, så helt uenig i tanken om at hvis man ikke krangler er man ikke nære.

I denne situasjonen høres venninnen dun urimelig ut, du må da få lov å dra på ferie alene når det er det du har lyst til.

[AnonymBruker]

Det er noen litt spesielle voksne hvis det må gå så langt at det krangles.  Sånne folk holder jeg meg unna. De er

helt sikkert veldig urimelig også. Det går an å gi beskjed til hverandre hvis uenighet oppstår. Det er noe som mangler på

intellegens og ordforråd at det ikke holder å snakke sammen og en må ty til krangel. 

Anonymkode: 4fa61...eb3

[velociraptor]

SoWhat? skrev (2 minutter siden):

Men hva gjør dere om dere blir fornærmet eller såret eller sinte for en handling eller uttalelse? Bare biter i dere, og tenker at det går jo over? 

Det skjer veldig sjelden, og de få gangene har jeg kanskje sagt noe ala «du, når du sa slik og sånn i går ble jeg faktisk ganske lei meg, blablabla», og så har venninnen sagt noe ala «åh, jeg skulle akkurat til å ringe deg og be om unnskyldning, blablabla» og så er det ferdig, uten noe krangel.

Jeg tror ikke jeg har blitt fornærmet over noe siden jeg gikk i barnehagen, jeg er vanskelig å fornærme.

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

32 år siden kanskje. Diskutere kan vi gjøre titt og ofte uten at det har gått ut over vennskapet. 

Det sier mye om voksne personer hvis diskusjoner  ender opp i krangler, hvor de så er nødt til å beklage seg etterpå for oppførselen sin. 

Er 47 år. 

Anonymkode: 4135f...0e6

Hva sier det om oss da? Jeg kan jo si hva som skjedde fks i går. Jeg sendte sms og spurte hvordan hun hadde det. Og så svarte hun : ikke så bra som deg ihverfall. Jeg sitter her alene, og lurer enda på hvorfor vi ikke kunne dra sammen. 

Så svarte jeg at nå har jeg hatt tre alvorlige skader og diagnoser på under to år. Jeg blir litt fort sliten i hodet, og må rehabiliteres etter siste operasjon. Jeg har ikke energi til andre enn meg selv. 

Og da skrev hun at det var jo typisk meg. Og så gikk det derfra da. 

[norw]

Jeg krangler ikke med kompiser, men vi har hatt et par minikonflikter de siste ti årene. Vi er menn da 😄

Første: vi var noen kompiser på utenlandsreise og siste dagen ville en av oss konfrontere en av de andre. Var misfornøyd med noe og ville tilsynelatende konfrontere vedkommende. Den skyldige (?) spurte om hva det gjaldt, siden det ikke ble sagt noe konkret, men da sa anklageren "jeg husker ikke" og den skyldige (?) sa bare noe sånt som at "jeg beklager hvis jeg har sagt eller gjort noe som ikke var greit" 😄

Andre: tre av oss avtalte å møtes hjemme hos en av oss. Uspesifisert hva vi skulle gjøre. To av tre spilte et kortspill som tar tid å fullføre og ventet på tredjemann. Spilte en time til etter at tredjemann kom, med fokus på kortspillet, og da fikk tredjemann nok og dro hjem igjen 😄

That's it siste ti årene liksom. Litt misnøye, men krangler aldri.

[AnonymBruker]

Aldri. Vi kan diskutere og være uenige, men å krangle? Nei - vi er da voksne

Anonymkode: bc23e...9ac

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (10 minutter siden):

Hva sier det om oss da? Jeg kan jo si hva som skjedde fks i går. Jeg sendte sms og spurte hvordan hun hadde det. Og så svarte hun : ikke så bra som deg ihverfall. Jeg sitter her alene, og lurer enda på hvorfor vi ikke kunne dra sammen. 

Så svarte jeg at nå har jeg hatt tre alvorlige skader og diagnoser på under to år. Jeg blir litt fort sliten i hodet, og må rehabiliteres etter siste operasjon. Jeg har ikke energi til andre enn meg selv. 

Og da skrev hun at det var jo typisk meg. Og så gikk det derfra da. 

Jeg ser ikke for meg at en sånn samtale kunne skjedd i noen av mine vennskap. Hvis en venninne hadde slengt ut en sånn bitter kommentar hadde jeg ikke begynt å ramse opp en lang liste over alle mine problemer som unnskyldning sånn du gjorde (Gud så slitsomt, om dere er venner vet hun vel allerede om de tingene?) hadde bare sagt at jeg er veldig lei for at du er ensom og har det vanskelig, men sånn ble det i år, kanskje vi kan finne på noe sammenen helg en annen gang, evt neste sommer hvis disse diagnosene og skadene dine er så ille at du ikke orker å møte henne før neste sommer

Ut i fra ditt svar med masse fokus på deg selv og dine issues høres det jo ut som hun har rett i at det er typisk deg å kun tenke på deg selv. 

Jeg synes altså ikke at du skulle dratt på ferie med henne når du ikke hadde lyst til det, men måten du svarte på gjorde at jeg umiddelbart tenkte selvsentrert energivampyr. Og «jeg har ikke energi til andre enn meg selv» er er ganske hard og kald avvisning. Mye verre enn f.eks.  «jeg trenger å være litt alene nå». Hvorfor trenger du å presisere så tydelig at du ikke bryr deg om henne? Jeg kunne aldri snakket til en venn på den avvisende måten. 

Anonymkode: d5f1b...2dd