Internatet -

[Gjest Milah]

Trenger jo ikke å være snakk om tvang heller...kanskje de ikke vil lære det fordi de ikke får vite hva det er...fordi det på sikt knapt finnes noen som kan forklare/lære dem det.

Uansett...når språk forsvinner så kan iallefall ingen lære det...vanskelig å reversere.

←

Men slike ting er umulig å gjøre noe med. Jeg synes det blir veldig håpløst hvis dete skal være grunnlaget for fortsatt nynorskundervisning i skolen..

[Gjest gjest1]

Hvorfor det? Det er et laget språk.

←

Nynorsk er eit "laga" språk på lik linje med bokmål. Landsmålet til Aasen er basert på dialektar, medan riksmålet til Knudsen og co. er basert på "den dannede dagligtale" (les: dansk). Arbeidet til Knudsen hadde eigentleg som mål å nærme seg landsmål, slik at ein på sikt fekk noko ein kunne kalle samnorsk, men dette førte ikkje fram. Å seie at nynorsk-folket er villige til å gi opp målforma si pga. valfrie rettskrivings-normer er usakleg. I radikal bokmål finn ein mange former som nærmar seg nynorsk. Så samnorsk-tanken er nok ikkje heilt død.

Eg trur heller ikkje at nynorsken kjem til å "dø ut", for det er faktisk ein heil del som har nynorsk som hovudmål. Tendensane er faktisk at fleire og fleire i såkalte "blandings-kommunar" (kommunar der ein kan velje mellom nynorsk og bokmål som hovudmål) vel nynorsk som hovudmål!

[Gjest gjest1]

Hvorfor det? Det er et laget språk. Husker ikke hvem som lagde det, men et kjent navn er det...

Jeg synes det er ¨pent bevares, og jeg liker dialekter også, men hvorfor bruke tid og ressurser på nynorsk når den norske skolen i utgangspunktet lider av mangel på både det ene og det andre og kommer langt ned på internasjonale lister når det gjelder nivå på kunnskap osv

←

Hvis du leser innlegget mitt bedre før du kommenterer det så ser du at nynorsk ikke er noe laget språk! (jeg prøvde iherdig å forklare det i alle fall) Det som er mer 'laget' og unaturlig er å skrive dansk i norge!

Det er urettferdig å la nynorsken lide for at skolene er dårlige. Vi er ikke det eneste landet med fler enn ett skriftspråk (tenk på Belgia med 3 offisielle språk, den frisiske delen av Nederland, slaviske land med russisk i tillegg til sine morsmål) - skal det være vanskeligere for norske elever å lære nynorsk enn for belgiske elever å lære flamsk, fransk og tysk på en gang i ung alder?

[Gjest gjest1]

oops 2 ganger

Endret 16. september 2005 av soleil~noir

[sixx]

Men slike ting er umulig å gjøre noe med. Jeg synes det blir veldig håpløst hvis dete skal være grunnlaget for fortsatt nynorskundervisning i skolen..

←

Jeg prøver bare å finne eventuelle argumenter jeg.

[sixx]

Tendensane er faktisk at fleire og fleire i såkalte "blandings-kommunar" (kommunar der ein kan velje mellom nynorsk og bokmål som hovudmål) vel nynorsk som hovudmål!

←

Javel...da er det kanskje i ferd med å snu. Eller er det kanskje voksne mennesker som velger dette for barn som heller vil snakke nynorsk? utviklingen de siste årene har iallefall gått i retning av at unge velger å snakke bokmål.

[sixx]

Det er urettferdig å la nynorsken lide for at skolene er dårlige. Vi er ikke det eneste landet med fler enn ett skriftspråk (tenk på Belgia med 3 offisielle språk, den frisiske delen av Nederland, slaviske land med russisk i tillegg til sine morsmål) - skal det være vanskeligere for norske elever å lære nynorsk enn for belgiske elever å lære flamsk, fransk og tysk på en gang i ung alder?

Men du....hvis det er et argument for nynorsken at det er urettferdig at den skal forsvinne på bekostning av bokmål....så forstår jeg enda mindre....det må da finnes andre argumenter.

(Jeg har surret meg inn på sidene til Noregs mållag...skal se om jeg finner mer info der)

[Annie]

Fytti katta for en kjedelig INTERNAT!!! tråd!!! Kan ikke en moderator rydde opp i dette. Det har jo sporet helt av!

[sixx]

Når jeg kikket hos Noregs Mållag fikk jeg inntrykk av å være hos en kampsaksorganisasjon....altså ingen info.

----------

Ser ut som om det er mer å hente hos Språkrådet.

Her er iallefall litt nynorskhistorikk.

[Gjest gjest1]

Men du....hvis det er et argument for nynorsken at det er urettferdig at den skal forsvinne på bekostning av bokmål....så forstår jeg enda mindre....det må da finnes andre argumenter.

(Jeg har surret meg inn på sidene til Noregs mållag...skal se om jeg finner mer info der)

←

Jeg synes godt vi kan ha bokmål i tillegg til nynorsk, det skal være i tillegg til, ikke på bekostning av!

(Men i mitt stille sinn ville jeg foretrukket et rent nynorsk selvfølgelig, og at vi kvittet oss md dansken en gang for alle! )

PS: gå inn på aasentunet.no, der finnes mye interessant historisk lesestoff (fakta, årstall etc) hvis du går inn på linken 'nynorsk kunnskapsbase!

Forøvrig har Annie her over rett, diskusjonen hører ikke hjemme i denne tråden

Endret 16. september 2005 av soleil~noir

[sixx]

Jeg synes godt vi kan ha bokmål i tillegg til nynorsk, det skal være i tillegg til, ikke på bekostning av!

Ok...da spør jeg litt annerledes.

Hvorfor skal jeg synes vi skal ha nynorsk i tillegg til bokmål?

[sixx]

Fytti katta for en kjedelig INTERNAT!!! tråd!!! Kan ikke en moderator rydde opp i dette. Det har jo sporet helt av!

←

Jeg har sendt pm til Remyline om det for lenge siden....inntil hun deler den fortsetter jeg å skrive her.

[Gjest Milah]

Jeg prøver bare å finne eventuelle argumenter jeg.

←

Ja, det har du i grunn sagt tidligere i denne tråden også.. Er bare jeg som er i det vanskelige lunet i dag..

[Gjest gjest1]

Ok...da spør jeg litt annerledes.

Hvorfor skal jeg synes vi skal ha nynorsk i tillegg til bokmål?

←

Kvifor syns du vi skal ha bokmål i tillegg til nynorsk?? Det er tross alt nynorsken som er bygd på det norske språket, ikkje bokmål...

[sixx]

Kvifor syns du vi skal ha bokmål i tillegg til nynorsk?? Det er tross alt nynorsken som er bygd på det norske språket, ikkje bokmål...

←

Veslo: Jeg forsøker å forstå argumentene for å beholde nynorsk i skolen....jeg har ikek kritisert det med så mye som et semikolon.

Jeg hadde håpet dere kunne tilføre meg kunnskap som kunne bidra til at jeg kan forstå dette...men når du svarer med et motsvar så øker det ingens forståelse.

[Gjest Melk]

Kvifor syns du vi skal ha bokmål i tillegg til nynorsk??

←

Tja, fordi de fleste i Norge skriver bokmål...?

[sixx]

I spørsmål og svarbasen hos Språkrådet finner jeg iallefall følgende forklaring:

Hvorfor må vi ha nynorsk som sidemål?

Svar:

Husk at det ikke bare er nynorsk som er sidemål. Elever med nynorsk som hovedmål har bokmål som sidemål.

Vi har to offisielle målformer i landet, og derfor er det nødvendig at ganske mange behersker begge målformene. Vi må regne med at tospråkssituasjonen er varig. Selv om det er et konkurranseforhold mellom bokmål og nynorsk, og nynorsk er utsatt for å bli stadig mindre brukt, må en regne med at nynorsk ikke dør ut i vår tid. De som regner nynorsk som sitt språk, ønsker å holde på den og kjempe for den, og det er politisk vilje til jamstilling. En kan vanskelig tenke seg at folk vil gi opp språket sitt, så konklusjonen blir at det kan bli god bruk for å kunne nynorsk. For å lære et språk må en skrive det.

Norsk er ikke enten bokmål eller nynorsk, men både og. Norskfaget består av både bokmål og nynorsk, nynorsk er en del av og ikke et tillegg til norskfaget. Ut fra pensumet elevene har i språkhistorie, bør de kunne se bokmål og nynorsk som greiner på språktreet norsk. De kan følge utviklingslinjene mot det bokmålet vi har i dag, fra Knud Knudsens første forsøk på å gjøre dansk-norsken mer norsk, og den nynorsken vi har i dag, fra Ivar Aasens arbeid med å bygge opp et norsk skriftspråk på gammelnorsk og dialektene.

Mange sier at de ikke får bruk for nynorsk. Til det er å si at det er mange fag i skolen som ikke alle får like mye bruk for i et yrke eller i livet ellers, og at grunnskolen skal sikre elevene allmenndannelse – kjennskap til og kunnskap i begge de offisielle målformene vi har. Dessuten – elevene vet ikke hvor de er ti år etter at de er ferdige med skolen. Kanskje havner de som lærere i "nynorskland", eller kanskje de får seg en kjæreste fra Sogn og Fjordane.

Det er på en del måter ikke særlig forskjell på om en er fra Oslo eller fra Vinje. I begge tilfeller hører en mange ulike språkformer både i radio, tv og i det "virkelige" livet. En skal også være klar over at en ikke trenger å reise så svært mange mil vekk fra Oslo før en finner nynorsk som et levende språk på skilt, i skoler, i kirker, i lokalaviser og ellers.

Det er forskjellige utregninger av hvor mange nynorskbrukere det er. En sosialøkonom regnet ut at i 1985 var det 850 000 av innbyggerne som hadde hatt nynorsk som opplæringsmål eller hovedmål i skolen. Ut fra en gallupundersøkelse i 1995 kan en regne med rundt en halv million nynorskbrukere over 15 år, svært rundt regnet. En kan ikke si at det er noe rent lite språk, det nynorske språksamfunnet er større enn for eksempel det islandske. Det er vanskelig å måle hvor mange som sogner til nynorsk, men de fleste er til en viss grad tospråklige, hører og leser noe nynorsk iallfall. Mange støtter også nynorsk indirekte, i og med at de synes det er greit at nynorsken finnes, selv om de ikke skriver nynorsk selv.

Nynorsk brukes i alle mulige fag i den videregående skolen, og det brukes i høyere utdanning og forskning, i vitenskaper som filosofi, historie og geologi.

Nynorsk er brukt også i reklame, vitsebøker og pop – flere har funnet ut at det kan lønne seg å annonsere på nynorsk. Moromenn som bruker nynorsk (for eksempel Are Kalvø), blir lagt merke til – kanskje kan nynorsk for enkelte være et "konkurransefortrinn" i vår tid når det å ha særpreg kanskje er enda viktigere enn før.

Nynorsk er et eget språk – sett på landsbasis er det et minoritetsspråk, men regionalt er det ikke det. Fire fylker og 113 av landets kommuner har nynorsk som administrasjonsspråk (2001). Alle sentrale statsorgan, fra departementene og utover, skal være tospråklige.

Rent språklig er ikke nynorsk setningsbygning så forskjellig fra bokmålet. Når det gjelder ordforrådet, kan en også ofte velge nynorskord som ligger nær dem en bruker selv.

Som lærer er det kanskje lurt å tenke på at mange elever har en slags passiv kunnskap i nynorsk, for eksempel fra barne-tv og tv ellers, som kan utnyttes gjennom varierte skriveoppgaver.

Kvifor har me nynorsk her i landet?

Kva er bakgrunnen for denne målforma?

Svar:

Vi må sjå språkutviklinga her til lands saman med dei historiske tilhøva, og dermed går vi like attende til 1200-talet. På den tid hadde Noreg eit velutvikla nasjonalt skriftspråk med ein blomstrande litteratur. Men frå midten av 1300-talet kom landet inn i ei utvikling som fekk store språklege følgjer. Svartedauden reiv bort om lag ein tredel av folket og svekte landet økonomisk og kulturelt.

Samstundes kom landet i union, først med Sverige og sidan med Danmark. Noreg var den veikaste parten i desse unionane. Det førte mellom anna til at det norske skriftspråket etter kvart vart trengt til sides, og om lag 1525 kan vi seia at dansk har overteke som skriftspråk i Noreg.

Men talespråket var norsk i heile unionstida. I bygdene tala folk dialektane sine så godt som upåverka av det danske skriftspråket. Blant dei høgare sosiale laga i byane utvikla det seg etter kvart ein "danna daglegtale", som var ein mellomting mellom norsk tale og dansk skrift.

Dansk heldt fram med å vera det einaste skriftspråket i Noreg mesteparten av 1800-talet, sjølv om unionen vart oppløyst i 1814. Men så tidleg som i 1830-åra tok diktaren Henrik Wergeland til orde for eit norsk nasjonalspråk bygd på "Almuemaalet", det vil seia dialektane. Det skulle vera eit "selvstændig Mellemsprog mellem de tvende andre gothiske Folkeslag" (svensk og dansk). Sjølv tok Wergeland i bruk ord og uttrykk frå dialektane i diktinga si, og innleidde dermed den eine linja i moderne norsk språkutvikling: den gradvise fornorskinga av det danske skriftspråket, som har ført fram til bokmålet av i dag.

Ivar Aasen er opphavsmannen til den andre linja: målreisinga. Aasen ville skapa eit heilt nytt norsk skriftspråk bygd på dialektane. Han argumenterte for dette ut frå både nasjonale, pedagogiske og sosiale omsyn. Etter grundige studiar av dei norske bygdemåla lanserte han (omkring 1850) ein ny norsk skriftnormal. Her braut han med det danske og bygde på det som var felles i dei norske (særleg dei vestnorske) dialektane. Aasen kalla det nye språket landsmål, nynorsk heiter det i dag.

I 1885 vedtok Stortinget at "det norske Folkesprog som Skole- og officielt Sprog sidestilles med vort almindelige Skrive- og Boksprog". Det blir kalla jamstillingsvedtaket, og etter den tid har vi altså hatt to offisielle skriftspråk (målformer) her i landet. Det inneber at om ein har bokmål eller nynorsk som hovudmål, skal ein læra den andre målforma som sidemål.

Det var historia bak nynorsken, og vi har her gjeve eit svært overflatisk riss av utviklinga av både bokmål og nynorsk. Ein må sjå utviklinga av begge målformene i samanheng skal ein få det rette inntrykket av språkhistoria.

Hvor mange snakker nynorsk?

Svar:

Så å si ingen "snakker" nynorsk. Vi må skille mellom talemål og skriftspråk. Det norske talemålet består av mange dialekter: bergensk, nordnorsk, østlandsk osv. Derimot har vi to skriftformer: nynorsk og bokmål.

En sosialøkonom regnet ut at det i 1985 var 850 000 av innbyggerne som hadde hatt nynorsk som opplæringsmål eller hovedmål i skolen. Ut fra en gallupundersøkelse i 1995 kan en regne med rundt en halv million nynorskbrukere over 15 år, svært rundt regnet.

[Gjest gjest1]

Hah!

[Gjest gjest1]

Veslo: Jeg forsøker å forstå argumentene for å beholde nynorsk i skolen....jeg har ikek kritisert det med så mye som et semikolon.

Jeg hadde håpet dere kunne tilføre meg kunnskap som kunne bidra til at jeg kan forstå dette...men når du svarer med et motsvar så øker det ingens forståelse.

←

Jeg prøver en gang til å forklare (siden det jeg sa på side 2 nå er glemt?), med andre ord:

Grunnen til at det er viktig å ta vare på nynorsken er at det er vårt språk! Det er ikke noen naturlig språkutvikling at vi skriver bokmål i dag, det er et resultat av at vi måtte skrive dansk i tiden da norge var underlagt danmark. Vi har kommet ut av unionen nå, men språket henger etter. Dette mener jeg er uheldig. Skulle vi bli egen nasjon og ta tilbake sjølvråderetten så kunne vi ha tatt tilbake språket vårt samtidig.

Og som jeg nevnte på side 2 var det nettopp dette Aasen og mange på hans tid ville få orden på.

Men det viser seg å være svært vanskelig, fordi folk knytter språket opp mot sin egen identitet. Når mine kollegaer på arbeidsplassen får gjennom et stedsnavn-vedtak, blir de nesten truet på livet av folk som nekter å godta den 'nye' skrivemåten (som andre igjen på samme sted mener er den mest korrekte). Denne utrolige identifiseringen med språket, slik at vi tar det personlig alt som gjelder språk, gjør denne debatten så vanskelig.

Jeg skulle bare ønske at folk kunne åpne seg litt mer for å identifisere seg med nynorsk istedet for bokmål.

Vårt språk, våre dialekter er eldre i formen enn dansk skriftspråk, som har gått igjennom flere språkendringer og fjernet seg mer fra opprinnelige norrønt. I tillegg til at det er utrolig vakkert og klangfullt

[Gjest Milah]

Hah!

←

Ser fremdeles ikke poenget med å ha sidemålsundervisning i skolen!