Gå til innhold

Om min mening teller, så..


AliceNextDoor

Anbefalte innlegg

Man kjenner litt på lukten ute at nå er høsten på vei. Gleder meg litt for det blir nye farger på alt, og menneskene kler seg også i andre farger mens man kan begynne se frostrøyk på morgenen. Jeg er en av menneskene, og dette mennesket har innsett at høsten også betyr mer trening for å restituere. Så denne morgenen begynte hos en manuellterapaut som skal hjelpe meg i gang. Formen etter operasjon har vært litt svak så jeg har hatt hjelp til ting som renhold og matlaging. Før helgen var det på tide å ta over igjen selv og jeg skal si deg at det var veldig godt. Jeg virkelig misliker sterkt å måtte ta imot hjelp og blir ikke i særlig godt humør når jeg ikke kan mestre hverdag alene.

Men jeg skulle gjerne hatt noen å gå tur med. Kanskje på tide å få seg hund?
Jeg har tenkt på hund før, men på grunn av flytting og jobb har det vært fullstendig uaktuelt. Så har jeg hatt en kanskje irrasjonell tanke at jeg ikke skulle skaffe hund så tett etter situasjon med abort for at man ikke skal bli "feil" emosjonelt knyttet til hunden, at den ikke skal bli noen erstatning for noe. Men det er irrasjonelt i seg selv.
Vil ikke ha noen liten veskehund, jeg har lyst på noe med litt tak i og som egner seg til tur uansett årstid og terreng. En real kompis.

Jeg vil ikke være alene.

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AliceNextDoor skrev (1 time siden):

Man kjenner litt på lukten ute at nå er høsten på vei. Gleder meg litt for det blir nye farger på alt, og menneskene kler seg også i andre farger mens man kan begynne se frostrøyk på morgenen. Jeg er en av menneskene, og dette mennesket har innsett at høsten også betyr mer trening for å restituere. Så denne morgenen begynte hos en manuellterapaut som skal hjelpe meg i gang. Formen etter operasjon har vært litt svak så jeg har hatt hjelp til ting som renhold og matlaging. Før helgen var det på tide å ta over igjen selv og jeg skal si deg at det var veldig godt. Jeg virkelig misliker sterkt å måtte ta imot hjelp og blir ikke i særlig godt humør når jeg ikke kan mestre hverdag alene.

Men jeg skulle gjerne hatt noen å gå tur med. Kanskje på tide å få seg hund?
Jeg har tenkt på hund før, men på grunn av flytting og jobb har det vært fullstendig uaktuelt. Så har jeg hatt en kanskje irrasjonell tanke at jeg ikke skulle skaffe hund så tett etter situasjon med abort for at man ikke skal bli "feil" emosjonelt knyttet til hunden, at den ikke skal bli noen erstatning for noe. Men det er irrasjonelt i seg selv.
Vil ikke ha noen liten veskehund, jeg har lyst på noe med litt tak i og som egner seg til tur uansett årstid og terreng. En real kompis.

Jeg vil ikke være alene.

:klem: Fint skrevet ♥️ En hver person ville vært veldig heldig å ha deg som venn :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cid skrev (På 12.9.2022 den 10.31):

:klem: Fint skrevet ♥️ En hver person ville vært veldig heldig å ha deg som venn :) 

Du er god. :)

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter alle operasjoner så kommer komplikasjoner, og der er jeg ikke noe mer annerledes enn resten av verden. Det har selvfølgelig vært en betennelse i et operasjonssår med behov for antibiotika og fortsatt strengt kosthold-regime. På dette stadiet føler jeg at jeg har lov til å være kjempelei.
Men testverdiene ser bra ut, det er bare betennelse og ikke noe å være redd for.

Jeg har vært i ny jobb en liten stund nå, og trives egentlig veldig med det. Det merkes godt at det er en helt annen kultur med helt andre premisser for nesten alt man foretar seg og gjør. Så jeg merker at jeg er litt mer ydmyk, i mangel av bedre ord, på alle måter jeg tilnærmer meg alt nytt. Og, jeg merker at jeg ikke er like stødig i tysk som jeg trodde jeg var. Ja, et radikalt valg å flytte på alt så ekstremt som jeg har gjort, men det går helt fint for jeg kjenner hvor korrekt og også spennende dette har vært. Og det har ikke noe tidsbegrensing, så om jeg om to år finner ut at jeg vil hjem. Så gjør jeg jo bare det. Drar hjem.
Men først skal jeg uansett ha det jeg kom hit for, en grad og mer kunnskap.

Det er oktoberfest-tid, det er på tide å bli i god form til familiefest. Ute er det fin temperatur og jeg har nettopp bestemt meg for at i dag skal jeg gå på tur. Ut og observere og være. Være meg.

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går kveld ble det kjøretur i regnvær fordi det ble så mye vær at gåtur var uaktuelt. Jeg har i grunnen savnet tordenvær, det er noe eget ved det som gjør stemningen god når man sitter i en varm og trygg bil som beskyttelse rundt seg mens man reiser gjennom været og landskapet.
Jeg liker sånne små positive innskudd i hverdagskontoen.

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg beklager at jeg er lite aktiv, men jeg er ganske sliten for tiden. En lang historie kort så har jeg hatt en operasjon i tarm, og det tar utrolig med tid før dette blir som normalt igjen. Jeg er konstant trøtt og har vondt. Men, det går allikevel over.
Sånn rent bortsett fra det har jeg det helt fint.

  • Hjerte 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Formen er bedre, det gledes. Jeg gleder meg allikevel enda mer til jeg kan legge meg og ikke spekulere på om dagen som kommer etter på vil være enkel å ha med å gjøre, eller om jeg kommer til å være belemret med smerter.
Jeg er godt i gang med gjøremålene for de neste to årene, det skal jeg skrive mer om siden. Men jeg tenker å si noe nå om at det gir meg enormt stor pågangsmot til å komme gjennom vanskelige dager for det gir rett og slett mening for fremtiden min. Et mål. Et meg. En slags identitet.
Sorgen over tap er fremdeles der som en slags lampe som jeg ikke klarer slukke. Lyset dens drukner meg hele tiden og jeg forsøker finne tilflukt i skygge som ikke er der. Vi skulle vært to, vi skulle vært en liten enhet og jeg skulle vært fullstendig oppslukt med poser under øynene og alt for lite søvn. Det skulle vært det beste på jord, og du skulle vært så perfekt hvem enn du var i ferd med å bli.

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg våknet allerede klokken halv seks i dag morges og kjente først etter at det var på grunn av smerter. Men det var ikke det, jeg hadde bare våknet. Det var egentlig kun fordi det var for varmt på soverommet og at jeg var tørr i munnen, og svett. Har vært en del smerte i det siste etter operasjonen, og det har som jeg har skrevet også vært litt komplikasjoner. Dermed blir det sånn at man kjenner etter at "oi, nå er det noe som skjer" og så blir man engstelig.
Men ikke i dag. Det stikker litt fra mage, men det er greit fordi det er også et kosthholdsregime nå som jeg ikke er vant med.
Så nå har jeg ikke rørt smertestillende i dag, og det er en god ting for det betyr at jeg kanskje kan begynne gjøre litt normale ting igjen. Orke å gå tur uten å bli susete, kjøre bil selv, se på tv uten å kovne eller rett og slett ta toget til Berlin og besøke venner.
Jeg skal ikke klage, venner har vært flinke til å besøke meg og jeg har hatt god hjelp nå mens dette har stått på. Det har vært veldig fint og rørende, men egenrådig som jeg er så liker jeg å mestre selv.
Og dessuten så vil jeg "hjem" til Norge en helg og se høst der.
Det er rart å være på fast basis her jeg er nå, fordi det er ikke her jeg er vant til å reise hjem til. Det er ikke fremmed, men selve følelsen er ny. To år skal jeg nå bruke på å gjøre ferdig en slags oppgave, for å siden disputere den. Kanskje tre år. Kanskje fire. Etter det så føler jeg pr idag at jeg skal hjem. Det er et slags behov, en gulrot i enden av en tråd hengende fra en stang, en form for premie. Men jeg er også klar over at det kan hende det ikke blir slik. Kimen av det hele er at jeg har nok erkjent at jeg vet ikke lengre. Ingenting er egentlig verd å hugge inn i sten.

Det blir som det blir.

"das is kein happy end
ich kann nicht mehr penn'n, weil ich noch an dich denk"

 

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helgen er straks krøpet til sengen, jeg har pusset tenner og sitter under dynen mens jeg skriver på et forum jeg nå har vært innom under dette brukernavnet i over et år. Jeg har skrevet her jevnt og trutt, og har hatt mye positive ut fra forumet. Jeg har fått nye venner. Jeg har fått en annen kontakt med venner jeg allerede hadde. Jeg har deltatt i diskusjoner om fag og forhold, om alt mulig rart i grunnen.
Jeg har fått en del dickpicks. Jeg har blitt trakasert av to brukere som mener seg bedre enn andre. Jeg har sagt hva jeg mener, og jeg har oversett.
Jeg har sett brukere hevde ting om psykiatri og psykologi samt andre sammenfallende tema som for eksempel lov og rett vedrørende samlivsbrudd, foreldreansvar og ansvarsdeling. Jeg har sett direkte løgn om regelverk ansatte i helsevesen skal forholde seg til, og jeg har sett en del rop om hjelp som ikke får svarene de både trenger og ønsker. Og behover, fortjener. Dette forumet samler ganske mye og ganske forskjellig, og jeg merker også at det er en del temaer som går i sykluser. Når det startes en tråd om temaet, så dukker det veldig fort opp noe i en annen vinkel som stort sett handler om det samme.

Jeg var ivrig på å bidra for personer med samme problemstillinger som jeg har vært gjennom, kan mine erfaringer brukes for at andre slipper lide like mye som jeg har gjort så er det en veldig god ting. Men jeg orker ikke fordi det stadig er flere som krever så intenst med alt av oppmerksomhet fra andre og alle deltakere i enten den tråden eller hele forumet.

Og, jeg har kjempet en kamp med meg selv. Den flammer ganske fort over slik at jeg rømmer fra den, gjerne med å heller følge med her. Men nå det siste halvåret har jeg helt klart brukt en form for væske på det bålet som har fått det til å brenne mer intenst enn bensin.

Men det får så være, jeg klarer meg og har jo før vist at jeg tåler alt. Da klarer jeg dette også.

Jeg lover være mer sosial snart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Agent smith

Blir oppgitt over menn som sender dickpics altså, hva håper de å oppnå med det liksom.

Ellers synes jeg du skriver bra, jeg er mest her for å tulle, orker ikke å engasjere meg i for mange seriøse diskusjoner

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AliceNextDoor skrev (16 timer siden):

Helgen er straks krøpet til sengen, jeg har pusset tenner og sitter under dynen mens jeg skriver på et forum jeg nå har vært innom under dette brukernavnet i over et år. Jeg har skrevet her jevnt og trutt, og har hatt mye positive ut fra forumet. Jeg har fått nye venner. Jeg har fått en annen kontakt med venner jeg allerede hadde. Jeg har deltatt i diskusjoner om fag og forhold, om alt mulig rart i grunnen.
Jeg har fått en del dickpicks. Jeg har blitt trakasert av to brukere som mener seg bedre enn andre. Jeg har sagt hva jeg mener, og jeg har oversett.
Jeg har sett brukere hevde ting om psykiatri og psykologi samt andre sammenfallende tema som for eksempel lov og rett vedrørende samlivsbrudd, foreldreansvar og ansvarsdeling. Jeg har sett direkte løgn om regelverk ansatte i helsevesen skal forholde seg til, og jeg har sett en del rop om hjelp som ikke får svarene de både trenger og ønsker. Og behover, fortjener. Dette forumet samler ganske mye og ganske forskjellig, og jeg merker også at det er en del temaer som går i sykluser. Når det startes en tråd om temaet, så dukker det veldig fort opp noe i en annen vinkel som stort sett handler om det samme.

Jeg var ivrig på å bidra for personer med samme problemstillinger som jeg har vært gjennom, kan mine erfaringer brukes for at andre slipper lide like mye som jeg har gjort så er det en veldig god ting. Men jeg orker ikke fordi det stadig er flere som krever så intenst med alt av oppmerksomhet fra andre og alle deltakere i enten den tråden eller hele forumet.

Og, jeg har kjempet en kamp med meg selv. Den flammer ganske fort over slik at jeg rømmer fra den, gjerne med å heller følge med her. Men nå det siste halvåret har jeg helt klart brukt en form for væske på det bålet som har fått det til å brenne mer intenst enn bensin.

Men det får så være, jeg klarer meg og har jo før vist at jeg tåler alt. Da klarer jeg dette også.

Jeg lover være mer sosial snart.

Jeg synes du har bidratt veldig positivt på kg i det året du har vært her, du virker som en smart og hyggelig dame :) håper du blir her i mange år fremover, jeg får alltid et smil rundt munnen når jeg ser at du har kommentert 😃

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Agent smith skrev (2 timer siden):

Blir oppgitt over menn som sender dickpics altså, hva håper de å oppnå med det liksom.

Ellers synes jeg du skriver bra, jeg er mest her for å tulle, orker ikke å engasjere meg i for mange seriøse diskusjoner

De som gjør sånt kan ikke være stabile 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv for meg som var vært rundt deg noen år så har dagboken din vært en øyeåpner fordi den har fortalt meg om et perspektiv du sjeldent tar så lett frem på tomannshånd eller sammen med venner generelt. Denne gangen var det du og en annen god venninne her inne som lokket meg tilbake etter 6 års dvale. Nå velger jeg å ta seks nye år, men jeg er blitt glad i denne dagboken din og jeg fremmer poenget ditt med at det var en av dine beste ideer i fjor. Du er klokere enn du mange ganger tillater deg selv å ta ære for, og du er noe så usedvanlig som en oppriktig person med ære og dannelse. Dét er sjeldent, det.

Vi to er ikke alltid enige, men det gjør ingenting for vi er alltid venner. Jeg dropper aktivitet på forumet fordi det begynner bli litt vel mye psykiatri enn hva jeg gidder kaste bort tid på, men jeg kommer nok til å titte på dagboken din allikevel. Det er lett å være glad i deg! Gratulerer med et år dagbok!

  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Agent smith skrev (19 timer siden):

Blir oppgitt over menn som sender dickpics altså, hva håper de å oppnå med det liksom.

Ellers synes jeg du skriver bra, jeg er mest her for å tulle, orker ikke å engasjere meg i for mange seriøse diskusjoner

Det er teknisk sett akkurat det samme som å blotte seg på gaten, rent praktisk tankemessig. Samtidig er det tryggere, fordi man lik som når man truer eller oppfører seg ugreit ellers føler seg tøffere fordi man ikke ser motpartens ansikt og dermed føler seg tryggere bak skjerm. Det ligger en ren effekt i at de identifiserer seg seksuelt veldig med eget kjønnsorgan og klarer ikke se forbi det de selv legger i dets fortreffelighet. Dermed blir det vanskelig å anta at andre ikke skulle like det.

Takk for fine ord, og jeg liker å tulle med deg fordi du bruker en intelligent og smått annerledes humor som er både lun og freidig på samme tid. Det er sjeldent.
 

Cid skrev (16 timer siden):

Jeg synes du har bidratt veldig positivt på kg i det året du har vært her, du virker som en smart og hyggelig dame :) håper du blir her i mange år fremover, jeg får alltid et smil rundt munnen når jeg ser at du har kommentert 😃

Tusen takk for gode ord, men jeg er ikke så sikker på at jeg egentlig er så smart. ;) Jeg kan gå med på at jeg tenker både en og to ganger gjennom det jeg skriver før jeg poster, og det er sikkert grunnen til at alt ser så overveid ut.
Vi får se hvor mye jeg får til det neste året, jeg skal som sagt skrive en ganske stor oppgave og siden forsvare denne. Men litt sosialt må jeg jo ha. Du er god.
 

TheHairyToothfairy skrev (9 timer siden):

Selv for meg som var vært rundt deg noen år så har dagboken din vært en øyeåpner fordi den har fortalt meg om et perspektiv du sjeldent tar så lett frem på tomannshånd eller sammen med venner generelt. Denne gangen var det du og en annen god venninne her inne som lokket meg tilbake etter 6 års dvale. Nå velger jeg å ta seks nye år, men jeg er blitt glad i denne dagboken din og jeg fremmer poenget ditt med at det var en av dine beste ideer i fjor. Du er klokere enn du mange ganger tillater deg selv å ta ære for, og du er noe så usedvanlig som en oppriktig person med ære og dannelse. Dét er sjeldent, det.

Vi to er ikke alltid enige, men det gjør ingenting for vi er alltid venner. Jeg dropper aktivitet på forumet fordi det begynner bli litt vel mye psykiatri enn hva jeg gidder kaste bort tid på, men jeg kommer nok til å titte på dagboken din allikevel. Det er lett å være glad i deg! Gratulerer med et år dagbok!

Nå satte du meg ut. Du er en mann av få ord, men som alltid sitter det veldig godt inni meg når du skriver noe og du fikk frem litt klump i halsen min.
Jeg skjønner forøvrig godt at du tar hiatus, men mener også at din pågående og konfronterende måte å diskutere viktige tema vil bli savnet og behøves ofte her på forumet. Nå blir det rett og slett kjedelig her.

Vi to er veldig ofte enige, min venn, men du kan være ganske sta. Og, den staheten er ikke noe dårlig fordi den får mangt et skakkjørt skip frem til havn. Håper du titter innom, men jeg skal være ærlig og si at jeg egentlig aldri har tenkt grundig på at også du leser her. Det var egentlig en skummel, men god tanke.
Jeg gleder meg til å se dere igjen snart. :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TheHairyToothfairy skrev (9 timer siden):

Selv for meg som var vært rundt deg noen år så har dagboken din vært en øyeåpner fordi den har fortalt meg om et perspektiv du sjeldent tar så lett frem på tomannshånd eller sammen med venner generelt. Denne gangen var det du og en annen god venninne her inne som lokket meg tilbake etter 6 års dvale. Nå velger jeg å ta seks nye år, men jeg er blitt glad i denne dagboken din og jeg fremmer poenget ditt med at det var en av dine beste ideer i fjor. Du er klokere enn du mange ganger tillater deg selv å ta ære for, og du er noe så usedvanlig som en oppriktig person med ære og dannelse. Dét er sjeldent, det.

Vi to er ikke alltid enige, men det gjør ingenting for vi er alltid venner. Jeg dropper aktivitet på forumet fordi det begynner bli litt vel mye psykiatri enn hva jeg gidder kaste bort tid på, men jeg kommer nok til å titte på dagboken din allikevel. Det er lett å være glad i deg! Gratulerer med et år dagbok!

Du vil bli savnet :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått godkjent en leseliste i dag. Da er første ramme satt om hva som skjer fremover. Den leselisten er lang og den virker uoverkommelig akkurat nå, samtidig som jeg gleder meg litt til å komme ordentlig i gang.
Med dette følger også en skriveliste, den er mer vag for den handler om notater og selvevaluering av oppfattelse hvor jeg skal komme med diverse problemstillinger og løse dem.
Høres komplisert ut? Det er det, men dette er det jeg ønsket å gjøre og det har jeg det veldig ok med å få gyve løs på.

Ellers begynner plagene etter operasjon å gå over. Jeg er allikevel ganske støl i kroppen og prøver holde kroppen litt i bevegelse. Vært ute mye allerede i dag, kjørte en liten tur til byen bare for å komme meg ut. Det angret jeg litt på fordi, helt ærlig, den er ikke veldig egnet å komme seg inn og ut av når man kanskje ikke er i verdens beste form. Men det får være, litt må man jo tåle.

Selv om jeg er vant med å være i Tyskland så er det veldig nytt for meg. Jeg har aldri hatt så mye familie rundt meg på fast basis, har stort sett vært sånn at jeg er den som er på besøk. Nå kommer personer jeg er i familie med relativt ofte innom for å si hei, og jeg merker veldig godt at det er jeg ikke vant med. Det er kjempefint at de gjør det, allikevel føler jeg meg rar som sitter og ikke helt vet hvordan man gjør sånne familiesammenkomst-ting på hverdager. Antar det er bare sånt man må tilpasse seg.
 

Ellers har jeg det fint. Håper du også har det fint. Husk at hele du er fin. :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AliceNextDoor skrev (13 timer siden):

Det er teknisk sett akkurat det samme som å blotte seg på gaten, rent praktisk tankemessig. Samtidig er det tryggere, fordi man lik som når man truer eller oppfører seg ugreit ellers føler seg tøffere fordi man ikke ser motpartens ansikt og dermed føler seg tryggere bak skjerm. Det ligger en ren effekt i at de identifiserer seg seksuelt veldig med eget kjønnsorgan og klarer ikke se forbi det de selv legger i dets fortreffelighet. Dermed blir det vanskelig å anta at andre ikke skulle like det.

Takk for fine ord, og jeg liker å tulle med deg fordi du bruker en intelligent og smått annerledes humor som er både lun og freidig på samme tid. Det er sjeldent.
 

Tusen takk for gode ord, men jeg er ikke så sikker på at jeg egentlig er så smart. ;) Jeg kan gå med på at jeg tenker både en og to ganger gjennom det jeg skriver før jeg poster, og det er sikkert grunnen til at alt ser så overveid ut.
Vi får se hvor mye jeg får til det neste året, jeg skal som sagt skrive en ganske stor oppgave og siden forsvare denne. Men litt sosialt må jeg jo ha. Du er god.
 

Nå satte du meg ut. Du er en mann av få ord, men som alltid sitter det veldig godt inni meg når du skriver noe og du fikk frem litt klump i halsen min.
Jeg skjønner forøvrig godt at du tar hiatus, men mener også at din pågående og konfronterende måte å diskutere viktige tema vil bli savnet og behøves ofte her på forumet. Nå blir det rett og slett kjedelig her.

Vi to er veldig ofte enige, min venn, men du kan være ganske sta. Og, den staheten er ikke noe dårlig fordi den får mangt et skakkjørt skip frem til havn. Håper du titter innom, men jeg skal være ærlig og si at jeg egentlig aldri har tenkt grundig på at også du leser her. Det var egentlig en skummel, men god tanke.
Jeg gleder meg til å se dere igjen snart. :hjerte:

Håper det går bra med oppgaven :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...