Er jeg gjerrig?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg kom på en historie! Her er jeg åpen for å ta selvkritikk. Nå vil jeg høre hva andre synes . 

Vi var på ferie i en storby før coronaen kom. Vi var der en langhelg. Dagene var fylt med sightseeing, shopping og mat og jeg koste meg masse! Når vi er på ferie pleier vi ofte å legge fra oss shoppingposene, dusje og ordne oss på hotellet før vi skal ha middag. Vi pleier altså å ha en to timers pause på hotellet før vi spiser middag. 

En dag valgte jeg å kjøpe noe via dette landets Finn-tjeneste. Jeg skulle møte en dame ved et monument. Hele denne prosessen tok meg ca 30 minutter. Jeg tenkte dette var i orden mens de andre slappet av, sov, skypet med kjærsten sin etc. Jeg har alltid sett på disse to timers pausene som egentid (vi har hvert vårt hotellrom). 

Er dette å gå over grensen? 

Anonymkode: 7f3b9...40c

Du gjorde jo ikke noe galt mot vennene dine her, helt innafor å gjøre noe på egenhånd i denne «hviletiden».

Men det er jo kanskje litt sært å kjøpe ting via «Finn» i andre land... Har aldri hørt om noen som gjør slikt. 

Anonymkode: 5960d...f2c

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg kom på en historie! Her er jeg åpen for å ta selvkritikk. Nå vil jeg høre hva andre synes . 

(Klippet)

Er dette å gå over grensen? 

Anonymkode: 7f3b9...40c

Nei, det er det ikke.

Anonymkode: c7912...ac3

[AnonymBruker]

Jeg er nok også ganske gjerrig, men unner meg god mat både hjemme og på ferie. Men akkurat på forbruk og Finn-handling er vi like, jeg prøver å leve ganske minimalistisk og har ikke brukt for verken flere klær eller duppedingser. Skal jeg ha noe så finnes det som regel brukt, bra for miljøet er det også. Skjønner ikke poenget med å handle som en koseaktivitet? Også på ferie da, snork, noe så kjedelig.. 

Anonymkode: 74d7d...25b

[Prøver18]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har aldri ansett meg selv for å være gjerrig. Likevel har jeg blitt kalt det av vennegjengen de siste årene (etter at jeg flyttet hjemmefra). 

Jeg var heldig og fikk en leilighet av mine foreldre. Da jeg skulle møblere valgte jeg og kjøpe alt fra Finn. Jeg handler også alle klær, vesker, smykker på Finn. Jeg kan også finne på og kjøpe sjampo, balsam og andre produkter der man skviser ut produktet på Finn. Når det gjelder mat så kjøper jeg sjeldent kjøtt og velger First price der jeg kan (dette inkluderer også dopapir). 

Det overnevnte gjelder meg og mitt liv. Jeg bor alene og dette går ikke utover noen andre. Eller gjør det det?

Jeg får ofte høre jeg er gjerrig når vi f. eks reiser sammen. Jeg har med matpakke til flyreisen (synes flyplasser så dyrt) og vannflaske jeg kan fylle opp. Når vi er på selve feriedestinasjonen så er jeg med på det vennene mine vil og klager aldri på pris på restaurant o.l. Jeg kan også være med på shopping men handler aldri noe mens vi shopper. Er dette et problem? Jeg kommenterer heller ALDRI valgene mine venner foretar seg når det gjelder pris. 

Jeg klarer bare ikke å forstå hvorfor dette anses som gjerrig? Hva er det jeg ikke ser? Håper på noen ærlige tilbakemeldinger!

Anonymkode: 7f3b9...40c

Nei du er fornuftig 

[AnonymBruker]

Du er jo bare økonomisk.

I dag kalles man gjerrig så fort man ikke lever i overflood som alle gjør. Kjøpe/kaste galskapen.

Du trenger faktisk bare en såpe, kan kutte shampoo  

Anonymkode: ac5c9...a6b

[AnonymBruker]

Mulig at de tar det som kritikk når jeg ikke handler i de samme butikkene som dem. Men jeg handler jo aldri i noen butikk! 

Anonymkode: 7f3b9...40c

[AnonymBruker]

Du er fornuftig og lever nøkternt mens flertallet dessverre er fanget i forbrukshelvete og har fått en reklamepåvirket feilkobling av dette med lykke.

Anonymkode: 08d0f...4ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mulig at de tar det som kritikk når jeg ikke handler i de samme butikkene som dem. Men jeg handler jo aldri i noen butikk! 

Anonymkode: 7f3b9...40c

På tide å finne seg noen nye venner? Som du passer bedre sammen med?

Anonymkode: ac5c9...a6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du er jo definisjonen på å være gjerrig. Men hva har det å si?

Ingenting.

Anonymkode: 65d58...0ed

Nei..Det kalles å være sparsommelig! Og mange i Norge burde blitt tipset om å være. 

Anonymkode: 354f0...fb8

[Thyra]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, hva sparer jeg til... Godt spørsmål! Jeg har noen dyre vaner om man kan kalle det det? Jeg fikser negler, føtter og bryn i salong. Jeg farger håret hos frisøren hver 8. uke. 

Anonymkode: 7f3b9...40c

Se der ja, der bruker du jo mye mer enn mange andre gjør på shopping.

[AnonymBruker]

Thyra skrev (1 minutt siden):

Se der ja, der bruker du jo mye mer enn mange andre gjør på shopping.

Ja! Jeg bruker penger altså! 

Og da må jeg bestemme meg for hvor jeg føler jeg får nytte av pengene mine. Negler og hår klarer jeg ikke fikse selv så det føler jeg er verdt hver krone. Men å kjøpe noe nytt når jeg vet jeg kan få det samme til under halv pris på Finn byr meg så i mot.

Anonymkode: 7f3b9...40c

[AnonymBruker]

Gjerrig og gjerrig.. Kanskje litt? 

Dog så gjorde jeg det samme som deg, da jeg sparte til EK. Jeg satte meg et mål om å kjøpe enebolig, samt brune minst mulig tid på det. Så i et par år, så snudde jeg på hver minste, lille krone. Var egentlig dritkjip i den perioden. 

Nå derimot, så er jeg prisbevisst, men jeg unner meg også noe fint på shopping. At jeg kanskje kunne fått samme kjolen til 100 kr billigere på finn, er ikke så farlig. Men jeg sløser heller ikke, kastet ikke penger ut av vinduet for gøy. 

Er noe som heter å spare seg til fant. 

Anonymkode: f4606...0b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei..Det kalles å være sparsommelig! Og mange i Norge burde blitt tipset om å være. 

Anonymkode: 354f0...fb8

Standarduttrykk fra andre gjerrige.

Anonymkode: 65d58...0ed

[AnonymBruker]

Moren min hadde ei sånn venninne før. Da de reiste et eller annet sted, hadde denne venninnen alltid brødskiver med seg. Kunne aldri kjøpe kaffe take-away, kunne ikke kose seg for en gangs skyld. Hele vennegjengen ble lei og kuttet henne ut. 

Anonymkode: 74e7e...611

[Thyra]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har aldri ansett meg selv for å være gjerrig. Likevel har jeg blitt kalt det av vennegjengen de siste årene (etter at jeg flyttet hjemmefra). 

Jeg var heldig og fikk en leilighet av mine foreldre. Da jeg skulle møblere valgte jeg og kjøpe alt fra Finn. Jeg handler også alle klær, vesker, smykker på Finn. Jeg kan også finne på og kjøpe sjampo, balsam og andre produkter der man skviser ut produktet på Finn. Når det gjelder mat så kjøper jeg sjeldent kjøtt og velger First price der jeg kan (dette inkluderer også dopapir). 

Det overnevnte gjelder meg og mitt liv. Jeg bor alene og dette går ikke utover noen andre. Eller gjør det det?

Jeg får ofte høre jeg er gjerrig når vi f. eks reiser sammen. Jeg har med matpakke til flyreisen (synes flyplasser så dyrt) og vannflaske jeg kan fylle opp. Når vi er på selve feriedestinasjonen så er jeg med på det vennene mine vil og klager aldri på pris på restaurant o.l. Jeg kan også være med på shopping men handler aldri noe mens vi shopper. Er dette et problem? Jeg kommenterer heller ALDRI valgene mine venner foretar seg når det gjelder pris. 

Jeg klarer bare ikke å forstå hvorfor dette anses som gjerrig? Hva er det jeg ikke ser? Håper på noen ærlige tilbakemeldinger!

Anonymkode: 7f3b9...40c

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, hva sparer jeg til... Godt spørsmål! Jeg har noen dyre vaner om man kan kalle det det? Jeg fikser negler, føtter og bryn i salong. Jeg farger håret hos frisøren hver 8. uke. 

Anonymkode: 7f3b9...40c

For det første, gjerrig og sparsommelig er to forskjellige ting. Gjerrig er man når man ikke unner andre noe. Bruker så lite som mulig på gaver selv om man har god råd, serverer så billig mat som mulig når man har gjester, men hiver innpå mest mulig når andre spanderer. Passer på å få igjen hver krone om man låner bort penger, men snylter på andre der man kan. Osv.

Det første innlegget her gir inntrykk av at du er veldig sparsommelig, ikke gjerrig. Men i det andre innlegget framstår du langt fra sparsommelig. Så det handler vel mer om prioritering. At du sparer inn på noe for å få råd til noe annet.

[Trimmeren]

Du er bare pris bevist🤩 fortsett med du😄 er lik som deg, men har ikke fått noe leilighet, men har kommet langt i livet

[Acer]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg tror du har helt rett. Vi kommer alle fra samme sosioøkonomiske bakgrunn. Jeg hadde aldri forestilt meg at dette skulle blitt et problem.

Det er vondt at jeg ikke har noe som helst problem med deres forbruk samtidig som de har problemer med mitt... Det føles egentlig ganske sårt og urettferdig. 

Anonymkode: 7f3b9...40c

Mange opplever idag ulike holdninger til forbruksmønster, prioriteringer, planlegging, og som igjenn har ført til  mange splittet familiebånd, og venner har gått.   I Norge har økonomiske sosiale ulikheter vert beskjedne, men dette har endret seg drastisk de senere årene, og dette er noe som bør gji grunn til allvorlege bekymringer.  

[AnonymBruker]

Thyra skrev (1 minutt siden):

 

For det første, gjerrig og sparsommelig er to forskjellige ting. Gjerrig er man når man ikke unner andre noe. Bruker så lite som mulig på gaver selv om man har god råd, serverer så billig mat som mulig når man har gjester, men hiver innpå mest mulig når andre spanderer. Passer på å få igjen hver krone om man låner bort penger, men snylter på andre der man kan. Osv.

Det første innlegget her gir inntrykk av at du er veldig sparsommelig, ikke gjerrig. Men i det andre innlegget framstår du langt fra sparsommelig. Så det handler vel mer om prioritering. At du sparer inn på noe for å få råd til noe annet.

Takk Thyra! Jeg føler du får frem det jeg prøver å si på en mye bedre måte enn meg. 

Når jeg får gjester kjøper jeg inn fin mat og god drikke. Da tenker jeg aldri på hvor mye jeg bruker. For det er det verdt for meg! 

Det koker vel ned til at jeg synes det er vondt at jeg ikke får være i fred med mitt forbruk når jeg lar mine venner få være i fred med sitt forbruk

Anonymkode: 7f3b9...40c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Bank- og finansinstitusjoner har i flere år uttrykt bekymring over et økende problem, der folk(spesielt unge) lever over evne og pådrar seg stor gjeld. Det fins TV-programmer som "Luksusfellen" der deltagerne har pengeproblemer pga. sitt forbruk.

Når høyt forbruk er så vanlig, kan nok sånne som deg, TS, virke "gjerrige" i forhold. Men så handler det om å unngå unødig pengebruk og prioritere penger til det som er viktig.

Selv har jeg alltid hatt begrenset med penger(i lange perioder også vært fattig), slitt med pengemangel og den ekle følelsen av å aldri ha råd. Nå proriterer jeg strengt, er skikkelig "gjerrig" og sparer så mye jeg kan - og i blant kan jeg ta meg råd til noe dyrere til meg selv, eller sammen med andre. Pga. sparing i hverdagen kan jeg nyte litt luksus til spesielle anledninger, og jeg føler jeg har bedre råd enn noen sinne.

Anonymkode: c7912...ac3

Verden er ikke svart-hvitt og det finnes en balanse, en god mellomting. Å bruke for mye er absolutt ikke bra, men å ikke unne seg noe EVER? Å ikke kjøpe seg ei flaske vann på flyplassen? Nei, altså...Too much. 

Anonymkode: 74e7e...611

[Thyra]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja! Jeg bruker penger altså! 

Og da må jeg bestemme meg for hvor jeg føler jeg får nytte av pengene mine. Negler og hår klarer jeg ikke fikse selv så det føler jeg er verdt hver krone. Men å kjøpe noe nytt når jeg vet jeg kan få det samme til under halv pris på Finn byr meg så i mot.

Anonymkode: 7f3b9...40c

Man må vel bruke mye tid på Finn for å finne alt man trenger av klær mm?