Konfrontere alkoholiker

[AnonymBruker]

 Eller er alkoholisme en sykdom som gjør at han faktisk ikke klarer å se det? 

TS

Anonymkode: 13eeb...013

Det siste du sier.
 

 

Men hvordan kom du deg til at du ble tørrlagt hvis du ikke klarte å se det selv, og hva andre sier ikke har noe å si?

Anonymkode: fb276...389

[AnonymBruker]

Lambino skrev (4 timer siden):

Nei, fakta er jo at det ikke er mulig å oppnå stort. Jeg spurte jo med en gang hva ts ønsker å oppnå.

Det finnes mange løsninger på et problem ja, noen er jo bare misbrukere av alkohol og ikke avhengige, en misbruker kan se problemet selv på en helt annen måte enn en avhengig. Jeg oppfatter ts sin partner som avhengig, men jeg kan jo, som du sier ta feil.

De som slutter «for andre, etter å ha blitt bedt om å endre seg begynner ofte igjen fordi den indre motivasjonen aldri var der.

Det er et stort felt dette

Hva er forskjellen på avhengig og misbruker?

Anonymkode: fb276...389

[Menemen]

Lambino skrev (4 timer siden):

Det finnes mange løsninger på et problem ja, noen er jo bare misbrukere av alkohol og ikke avhengige, en misbruker kan se problemet selv på en helt annen måte enn en avhengig.

Et kunstig skille og dette stemmer ikke.

[AnonymBruker]

Som alkoholiker selv ville jeg satt pris på din omtanke, men that's it. Vi er drankere, men vi er ikke dumme. Vi vet vi har et alvorlig problem. Det er kun oss selv som kan få oss til å slutte, men selvsagt, det kan hjelpe oss å vite at noen bryr seg. Men ikke mas eller press oss, det gjør vondt verre! 

Anonymkode: 3d699...e24

[Gjest Lambino]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

 Eller er alkoholisme en sykdom som gjør at han faktisk ikke klarer å se det? 

TS

Anonymkode: 13eeb...013

Det siste du sier.
 

 

Men hvordan kom du deg til at du ble tørrlagt hvis du ikke klarte å se det selv, og hva andre sier ikke har noe å si?

Anonymkode: fb276...389

Det skjer ut av en selv, når du har fått nok og ikke orker mer men det er veldig langt ut i forløpet og skjer sjelden.

Jeg ante vagt at det var noe galt å begynte å Google alkoholiker osv, selv da skjønte jeg egentlig ikke om det var et problem ,jeg bare trodde det. Etter 30 år med fyll er man altså så overbevist om at det sikkert ikke er noe galt.. Dette er fornektelsen.

Det handler om at det vil ha liten nytte at andre sier noe, så lenge fornektelsen er høy er det lite å gjøre. 
10% slutter med rus så det er få som finner frem den erkjennelsen i seg selv. Du kan jo si, vi vet jo så klart at vi drikker for mye men mekanismen som ønsker å beskytte rusen er veldig sterk. Påstår du at noen drikker for mye vil du garanter møte nebb og klør!

Endret 17. mai 2021 av Lambino

[Gjest Lambino]

Menemen skrev (11 timer siden):

Et kunstig skille og dette stemmer ikke.

Slett ikke. En misbruker er kurerbar på en helt annen måte, en avhengig har et syndrom som ligger inne som en diagnose i diagnosemanualen å opptrer på en annen måte, med feks mer tvang til å ruse seg. 

Misbrukere kan utvikle avhengighet, det stemmer 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Dette er faktisk kjæresten min (som jeg ikke bor sammen med). Han har derfor klart å skjule det lenge. Er selvsagt redd for avvising og at han skal fornekte problemet. Men jeg tenker at når han faktisk klarer å gå på jobb hver eneste dag (er aldri borte), så må det vel være håp for at han kan bli frisk? Jeg er kanskje naiv.. 

Anonymkode: 13eeb...013

Du er ikke naiv, klart han kan bli frisk. Folk som er langt mer alkoholisert kan bli friske... men han må ville det selv.

Du må belage deg på at han kan trekke seg unna deg, bli sint, bli innesluttet osv når du tar opp dette. 

Det er fint at du vil prøve å hjelpe, at du sier at du «ser han» ser at han har et problem... men du må skjønne med en gang at du aldri kan hjelpe han, kun være en støtte på veien. 

Jeg har vokst opp med en alkoholiker og mannen (ex mann) min ble en alkoholiker. Det var kamper jeg ikke unner noen. Man kan bli veldig nedbrutt og utbrent av å prøve å hjelpe, for det er umulig, de må se det selv. 

Ultimatum hjelper ikke, trusler hjelper ikke... ikke noen verdens ting hjelper før de er klar for å få hjelp selv. 

Det kan bli vonde dager for deg med å stå i dette, så ønsker deg alt godt framover. Google litt, det finnes støttegrupper for pårørende, kanskje du kan få noen gode råd der? 

Anonymkode: d8ef0...d4f

[Menemen]

Lambino skrev (5 minutter siden):

Slett ikke. En misbruker er kurerbar på en helt annen måte, en avhengig har et syndrom som ligger inne som en diagnose i diagnosemanualen å opptrer på en annen måte, med feks mer tvang til å ruse seg. 

Misbrukere kan utvikle avhengighet, det stemmer 

Det er et kunstig skille. Men du må gjerne innbille deg at det stemmer.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg skal konfrontere en svært nær person av meg. Han er alkoholiker, og det blir bare tydeligere og tydeligere. Men jeg gruer meg så enormt til å gjøre det. Er det noen som har tips eller erfaringer med hvordan man bør gå frem? Hva bør jeg starte med å si f.eks? Han jobber, men drikker store mengder vin hver eneste kveld og i helgene, han går aldri ut og er sosial og ser utrolig sliten ut. Noen må hjelpe han.

Anonymkode: 13eeb...013

Vær ærlig, si du er bekymret ogvil han skal oppsøke hjelp. Si at du tenke han ikke har det bra, at han kan snakke med deg.

Vær forberedt på både fornektelse og sinne, og at du kanskje blir nødt til å presse på flere ganger. Hadde nær person som slet i mange år, kom utrolig nok et vendepunkt til slutt men tok tid. Vurder å kontakte noen dom jobber med dette for å spørre om råd.

Anonymkode: b0717...7ca

[AnonymBruker]

Kan du leve med en alkoholiker? Kan h*n (ønsker h*n) å leve uten alkohol? Alkoholmisbruk har en lei tendens til å eskalere, det går sjeldent over av seg selv. 

Jeg oppdaget tidlig at min kjære hadde tendenser, og stilte ultimatum. H*n valgte meg, og hvis ikke hadde jeg avsluttet forholdet, da jeg vokste opp med en alkoholisert forelder og ikke ønsket å gå gjennom dette på nytt. Min kjære var ikke klar over det selv, hvor avhengig h*n var, og har innrømt i ettertid at det var tøft å komme ut av det, men h*n mener jeg reddet h*n. I dag er h*n velfungerende, både med og uten alkohol. Drikker seg svært sjelden synlig beruset, og kan gå flere uker uten å smake alkohol.

Anonymkode: 00bb2...927

[Gjest Lambino]

Menemen skrev (3 minutter siden):

Det er et kunstig skille. Men du må gjerne innbille deg at det stemmer.

Det er et viktig skille i forhold til rus. Det er ikke kunstig i det hele tatt. Les hva som står i diagnosemanualen om avhengighetssyndromet så ser du. 
En viktig forskjell er den maniske tvangen en avhengig har, en misbruker har lyst. Sistnevnte er mye enklere å temme for den det gjelder.

[Menemen]

Lambino skrev (6 minutter siden):

Det er et viktig skille i forhold til rus. Det er ikke kunstig i det hele tatt. Les hva som står i diagnosemanualen om avhengighetssyndromet så ser du. 
En viktig forskjell er den maniske tvangen en avhengig har, en misbruker har lyst. Sistnevnte er mye enklere å temme for den det gjelder.

Det er fremdeles et kunstig skille, men dette kan vi helt fint være uenige om. Vi trenger ikke avspore tråden med en unødvendig diskusjon. Jeg er fullstendig klar over hva diagnosemanualen sier om avhengighetssyndrom, men det gagner ingen som misbruker alkohol å kunne argumentere med at de "kun" er misbrukere, ikke avhengige.

Begge deler er alkoholisme.

Endret 17. mai 2021 av Menemen

[Gjest Lambino]

Menemen skrev (12 minutter siden):

Det er fremdeles et kunstig skille, men dette kan vi helt fint være uenige om. Vi trenger ikke avspore tråden med en unødvendig diskusjon. Jeg er fullstendig klar over hva diagnosemanualen sier om avhengighetssyndrom, men det gagner ingen som misbruker alkohol å kunne argumentere med at de "kun" er misbrukere, ikke avhengige.

Begge deler er alkoholisme.

For den som ønsker å hjelpe, slik som i denne tråden mener jeg det er nyttig å være klar over denne forskjellen. Noen kan fortelle om sin partner som «tok seg sammen og sluttet etter en alvorsprat og at de nå bare drikker litt en sjelden gang, det ville aldri skjedd med en avhengig. Det handler om håp for den som vil hjelpe. Ellers i det store bildet er det som du sier av liten betydning.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg har vært fungerende alkoholiker i en årrekke.

Håp er det selvsagt, men det er veldig vanskelig å ta dette opp med en alkoholiker. Man må som regel komme frem til konklusjonen selv.

Og han trenger nok omfattende rusbehandling, kanskje avrusing og påfølgende opphold på institusjon. 

Anonymkode: e5f8c...00f

Er ingen automatikk i at man trenger opphold på rusinstitusjon fordi man har et problematisk forhold til rus. Er motivasjonen sterk nok greier mange dette selv. Jeg sluttet "på dagen" etter å ha hatt et skyhøyt forbruk av alkohol i mer enn 8 år. Jeg har egentlig misbrukt rus hele livet, den siste perioden har det utelukkende vært alkohol.

Jeg kunne vært TS sin kjæreste. Jeg drakk 1-2 flasker hver kveld på hverdagene, en flaske sprit hver kveld i helgene. Av og til greide jeg å gi meg selv en "rehab" hvor jeg "bare" drakk en sekser med øl i korte perioder hvor jeg var sliten. Gjemte sprit på kontoret i perioder hvor jeg har vært i forhold og spedde på med den alkoholen jeg drakk med kjæresten. 

Vendepunktet for min del kom ved at jeg så selv hvilken vei det gikk. Byttet ut alkoholen med sånn god natt-te du får kjøpt på apoteket og så meg aldri tilbake. Opplevde aldri noen form for abstinenser, utover litt problemer med å få sove de første dagene. Nå etter en stund kan jeg drikke alkohol av og til, men har satt klare begrensninger for meg selv i forhold til mengde og frekvens.

Nøkkelen er at man må ville det selv. I tillegg hjelper det å ha noe å bytte alkoholen med. For min del ble det trening og en givende hobby. Vil man ikke selv tror jeg det er begrenset hvor mye et opphold på rusinstitusjon vil hjelpe også.

Anonymkode: e6a44...58a

[AnonymBruker]

Uansett hva du gjør så ikke påfør han mer skam. Skam fører bare til ennå mer drikking.

For din egen del ville jeg satt et ultimatum hvis du skal fortsette i forholdet. For meg hadde det ikke vært holdbart å alltid komme sist. Du må også innse at man ikke kan hjelpe noen som ikke innser at de trenger hjelp ennå. Vil du bruke livet ditt som medavhengig eller søke et sunt og likeverdig forhold? 
 

Har du barn er valget enkelt. Da kutter du han ut nå. For all tiden du kommer til å bruke på å støtte og leke detektiv rundt han bør du bruke på barna dine.

Anonymkode: d061e...d6f

[Menemen]

Lambino skrev (11 minutter siden):

For den som ønsker å hjelpe, slik som i denne tråden mener jeg det er nyttig å være klar over denne forskjellen. Noen kan fortelle om sin partner som «tok seg sammen og sluttet etter en alvorsprat og at de nå bare drikker litt en sjelden gang, det ville aldri skjedd med en avhengig. Det handler om håp for den som vil hjelpe. Ellers i det store bildet er det som du sier av liten betydning.

 

Det finnes ulike grader av avhengighet, ja, men mange henger seg veldig opp i dette når de skal bortforklare eget eller andres misbruk. Derfor synes jeg det ofte er unødvendig å fokusere på dette skillet da misbruk kun er første steg mot en mer alvorlig avhengighet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Er ingen automatikk i at man trenger opphold på rusinstitusjon fordi man har et problematisk forhold til rus. Er motivasjonen sterk nok greier mange dette selv. Jeg sluttet "på dagen" etter å ha hatt et skyhøyt forbruk av alkohol i mer enn 8 år. Jeg har egentlig misbrukt rus hele livet, den siste perioden har det utelukkende vært alkohol.

Jeg kunne vært TS sin kjæreste. Jeg drakk 1-2 flasker hver kveld på hverdagene, en flaske sprit hver kveld i helgene. Av og til greide jeg å gi meg selv en "rehab" hvor jeg "bare" drakk en sekser med øl i korte perioder hvor jeg var sliten. Gjemte sprit på kontoret i perioder hvor jeg har vært i forhold og spedde på med den alkoholen jeg drakk med kjæresten. 

Vendepunktet for min del kom ved at jeg så selv hvilken vei det gikk. Byttet ut alkoholen med sånn god natt-te du får kjøpt på apoteket og så meg aldri tilbake. Opplevde aldri noen form for abstinenser, utover litt problemer med å få sove de første dagene. Nå etter en stund kan jeg drikke alkohol av og til, men har satt klare begrensninger for meg selv i forhold til mengde og frekvens.

Nøkkelen er at man må ville det selv. I tillegg hjelper det å ha noe å bytte alkoholen med. For min del ble det trening og en givende hobby. Vil man ikke selv tror jeg det er begrenset hvor mye et opphold på rusinstitusjon vil hjelpe også.

Anonymkode: e6a44...58a

Det finnes selvfølgelig unntak. Her hjalp ikke tre opphold på rusinstitusjon før flere år etterpå, men jeg angrer ikke på å ha gjennomført dem.

Det er alltid noen som klarer det meste på egen hånd, men for de fleste er det nødvendig med noen form for behandling. Legg merke til at jeg skrev kanskje angående opphold på avrusing og institusjon.

Vil også minne deg på at man kan få sterke abstinenser, epileptiske anfall, skjelvinger m.m. om man kutter ut alkohol uten medisinsk tilsyn. Man kan endog dø av dem. Å avruse seg noen uker på sykehus betyr ikke at man må på rusinstitusjon etterpå på samme måte som ikke alle må ha en slik avrusing før de mottar behandling, om det er på institusjon eller om det er poliklinisk behandling.

Det vil alltid være unntak som bekrefter regelen, men det er liten grunn å fremheve unntakene til de som sliter med rusmisbruk. Det gir bare flere unnskyldninger og ofte flere feilede forsøk på "klare det selv".

Anonymkode: e5f8c...00f

[AnonymBruker]

Av det du skriver begynner jeg nesten lure på om det er min eksmann. 

Bor dere i Tønsberg? 
Om så ønsker jeg deg lykke til, men jeg tviler dessverre på at han noengang vil slutte drikke. Vi er mange som har forsøkt hjelpe han uten hell i mer enn en uke eller to.
 

Anonymkode: bc47f...a1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Av det du skriver begynner jeg nesten lure på om det er min eksmann. 

Bor dere i Tønsberg? 
Om så ønsker jeg deg lykke til, men jeg tviler dessverre på at han noengang vil slutte drikke. Vi er mange som har forsøkt hjelpe han uten hell i mer enn en uke eller to.
 

Anonymkode: bc47f...a1f

Alt for mange som drikker til at dette kan være noen sin lett gjenkjennelige eksmann... det kan være min ex mann også😅 og manges ex mann... 

Dere som stilte ultimatum, fantastisk at mannen valgte dere, og har holdt seg unna drikking... jeg stilte også et ultimatum, siden jeg vokste opp med alkoholiker, mannen sluttet å drikke.... helt til vi fikk barn, mere ansvar, han ble alkoholiker, igjen. Ultimatum, uten å få hjelp til hvorfor man drikker, hva man døyver, hvilken avhengighet man har... kan slå tilbake på et tidspunkt uten behandling. 

Anonymkode: d8ef0...d4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Det finnes selvfølgelig unntak. Her hjalp ikke tre opphold på rusinstitusjon før flere år etterpå, men jeg angrer ikke på å ha gjennomført dem.

Det er alltid noen som klarer det meste på egen hånd, men for de fleste er det nødvendig med noen form for behandling. Legg merke til at jeg skrev kanskje angående opphold på avrusing og institusjon.

Vil også minne deg på at man kan få sterke abstinenser, epileptiske anfall, skjelvinger m.m. om man kutter ut alkohol uten medisinsk tilsyn. Man kan endog dø av dem. Å avruse seg noen uker på sykehus betyr ikke at man må på rusinstitusjon etterpå på samme måte som ikke alle må ha en slik avrusing før de mottar behandling, om det er på institusjon eller om det er poliklinisk behandling.

Det vil alltid være unntak som bekrefter regelen, men det er liten grunn å fremheve unntakene til de som sliter med rusmisbruk. Det gir bare flere unnskyldninger og ofte flere feilede forsøk på "klare det selv".

Anonymkode: e5f8c...00f

Både enig og uenig i det du skriver. Får man sterke symptomer på seponering skal man selvfølgelig oppsøke hjelp. Hva man ruser seg på er også av en viss betydning. Jeg mener likevel at dersom man aldri har forsøkt å konfrontere sitt eget forhold til rus bør første steg være å prøve på egen hånd. Å lene seg på at man er avhengig av et behandlingsopplegg kan også bli en unnskyldning til å la være og prøve.

Jeg er fullstendig klar over at alkohol kan være et av de verste rusmidlene å gå av hva gjelder fysiske symptomer, men dette gjelder absolutt ikke for alle og det er ikke sånn at mitt tilfelle er et sjeldent unntak som bekrefter regelen. De aller fleste vil ikke oppleve så alvorlige symptomer som du beskriver. De aller fleste alkoholikere er jo edru i perioder, så jeg tenker at de fleste også kjenner sin egen kropp godt nok til å vite hvordan man vil reagere på avrusing. Vel så viktig er også den psykiske reaksjonen.

Jeg har hatt en omgangskrets preget av rus store deler av mitt liv. Noen ruser seg fortsatt, noen få er ikke blant oss lenger, men de fleste har etterhvert sluttet. Noen av de som har sluttet har fått behandling, ikke i form av avrusing, men for å mestre en rusfri hverdag. De fleste har imidlertid sluttet for egen maskin.

Det er uklart her hvor lenge misbruket har pågått her, hvor omfattende det er og om TS kjæreste har gjort et helhjertet forsøk på å gjøre noe med dette selv. Jeg synes derfor det er drøyt å foreslå omfattende rusbehandling som første tiltak.

Anonymkode: e6a44...58a