Konfrontere alkoholiker

[AnonymBruker]

Jeg skal konfrontere en svært nær person av meg. Han er alkoholiker, og det blir bare tydeligere og tydeligere. Men jeg gruer meg så enormt til å gjøre det. Er det noen som har tips eller erfaringer med hvordan man bør gå frem? Hva bør jeg starte med å si f.eks? Han jobber, men drikker store mengder vin hver eneste kveld og i helgene, han går aldri ut og er sosial og ser utrolig sliten ut. Noen må hjelpe han.

Anonymkode: 13eeb...013

[solmåneogstjerner]

Eneste som kan fungere er at du snakker med ham om at du føler at han ikke har det så godt for tiden, hva er det som plager ham, er det noe du kan hjelpe med. Vær tålmodig, vis at du er der, over tid. 

Og så kaaanskje, 'bruker du alkohol for å slappe av?'. I en naturlig setting. 

Ikke gjør noen konfrontasjon utover dette. Det vil bare føre til at han lukker seg og minimerer kontakten. 

[AnonymBruker]

Jeg ville lagt det fram som en bekymring, og vært tydelig på at jeg ønsker å hjelpe. Sagt noe sånn som: "Jeg er bekymret for alkoholforbruket ditt, og ser at det preger helsen din. Er det noe jeg kan gjøre for deg?" 
Samtidig må du nok være forberedt på at vedkommende fornekter problemet, og avviser deg.

Anonymkode: 43227...0b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ville lagt det fram som en bekymring, og vært tydelig på at jeg ønsker å hjelpe. Sagt noe sånn som: "Jeg er bekymret for alkoholforbruket ditt, og ser at det preger helsen din. Er det noe jeg kan gjøre for deg?" 
Samtidig må du nok være forberedt på at vedkommende fornekter problemet, og avviser deg.

Anonymkode: 43227...0b1

Dette er faktisk kjæresten min (som jeg ikke bor sammen med). Han har derfor klart å skjule det lenge. Er selvsagt redd for avvising og at han skal fornekte problemet. Men jeg tenker at når han faktisk klarer å gå på jobb hver eneste dag (er aldri borte), så må det vel være håp for at han kan bli frisk? Jeg er kanskje naiv.. 

Anonymkode: 13eeb...013

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette er faktisk kjæresten min (som jeg ikke bor sammen med). Han har derfor klart å skjule det lenge. Er selvsagt redd for avvising og at han skal fornekte problemet. Men jeg tenker at når han faktisk klarer å gå på jobb hver eneste dag (er aldri borte), så må det vel være håp for at han kan bli frisk? Jeg er kanskje naiv.. 

Anonymkode: 13eeb...013

Jeg har vært fungerende alkoholiker i en årrekke.

Håp er det selvsagt, men det er veldig vanskelig å ta dette opp med en alkoholiker. Man må som regel komme frem til konklusjonen selv.

Og han trenger nok omfattende rusbehandling, kanskje avrusing og påfølgende opphold på institusjon. 

Anonymkode: e5f8c...00f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Dette er faktisk kjæresten min (som jeg ikke bor sammen med). Han har derfor klart å skjule det lenge. Er selvsagt redd for avvising og at han skal fornekte problemet. Men jeg tenker at når han faktisk klarer å gå på jobb hver eneste dag (er aldri borte), så må det vel være håp for at han kan bli frisk? Jeg er kanskje naiv.. 

Anonymkode: 13eeb...013

Det er alltid håp om å bli frisk! Cluet er at den som har problemet må være villig til å innse at det er et problem, og være innstilt på å gjøre noe med det.
Man kan nok klare å være fungerende alkoholiker i ganske lang tid, men før eller senere stopper det opp. Da går det som regel fort nedover. Alt forsvinner kjapt. Jobb, økonomi, forhold og helse.

Anonymkode: 43227...0b1

[Gjest Lambino]

Først og fremst, hva ønsker du å oppnå? ønsker du å oppnå? Spør meg, jeg er tørrlagt å våger å påstå at jeg kan si noe om dette

[AnonymBruker]

Lambino skrev (1 minutt siden):

Først og fremst, hva ønsker du å oppnå? ønsker du å oppnå? Spør meg, jeg er tørrlagt å våger å påstå at jeg kan si noe om dette

Jeg ønsker å fortsatt være kjæresten hans. Han er snill og god på alle måter. Men han må jo så klart innse at han trenger hjelp og ta grep dersom det skal kunne fungere. 

Jeg ringte han nå nettopp og da hørte jeg at han var snøvlete og at han hadde sovet. Jeg får "angst" av dette kjenner jeg, og har utsatt en konfrontasjon en stund nå. Men nå må jeg. 

TS

Anonymkode: 13eeb...013

[Gjest Lambino]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg ønsker å fortsatt være kjæresten hans. Han er snill og god på alle måter. Men han må jo så klart innse at han trenger hjelp og ta grep dersom det skal kunne fungere. 

Jeg ringte han nå nettopp og da hørte jeg at han var snøvlete og at han hadde sovet. Jeg får "angst" av dette kjenner jeg, og har utsatt en konfrontasjon en stund nå. Men nå må jeg. 

TS

Anonymkode: 13eeb...013

Ja du får angst, så lenge du er i en nær relasjon med han vil du være i beredskap.

Ja du må si fra. Men for din egen del bør du ikke ha forventninger. Det mest skuffende for deg er at hans kjærligheten til rus overgår alt annet. Det er fælt det..

[Gjest Lambino]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ville lagt det fram som en bekymring, og vært tydelig på at jeg ønsker å hjelpe. Sagt noe sånn som: "Jeg er bekymret for alkoholforbruket ditt, og ser at det preger helsen din. Er det noe jeg kan gjøre for deg?" 
Samtidig må du nok være forberedt på at vedkommende fornekter problemet, og avviser deg.

Anonymkode: 43227...0b1

Som aktiv avhengig så ville jeg bare blitt forbanna på deg. Du er frekk som påstår sånt, jeg må da kunne få litt fri sånn som jeg har det ville jeg sagt, avsluttet med et høyt sukk og sagt herregud, skjerp deg, jeg har ikke noe problem så hva maser du med?

Hva med å si, jeg er lei meg fordi jeg føler meg alene i forholdet med deg og jeg er engstelig, kan du hjelpe meg? Jeg elsker deg.

Ser du forskjellen? 

[AnonymBruker]

Lambino skrev (4 minutter siden):

Ja du får angst, så lenge du er i en nær relasjon med han vil du være i beredskap.

Ja du må si fra. Men for din egen del bør du ikke ha forventninger. Det mest skuffende for deg er at hans kjærligheten til rus overgår alt annet. Det er fælt det..

Ja, jeg er redd for det. At kjærligheten til rusen er sterkest. For jeg ser jo at han ikke er sosial, velger heller å være alene hjemme i stedet for å være med på ting han synes er kjekke osv.. I forgårs kom han på besøk til meg. Han hadde med seg en stor øl, og det var ikke før han åpnet den (og drakk den på svært kort tid) at han virket "på" og i godt humør. Jeg har aldri sett han overstadig beruset, men en enorm trang har han nok. Etter noen timer måtte han gå (selvsagt hjem for å drikke).

Men jeg lurer litt på hvordan akkurat det er mulig.. Dette er en svært oppegående person med lederstilling som jobb. Hva som gjør at han evt. vil fornekte problemet og skyve meg unna? Er det slik at han skjønner at han har et farlig og stort problem, men ikke tror han vil klare å gjøre noe med det? Eller er alkoholisme en sykdom som gjør at han faktisk ikke klarer å se det? 

TS

Anonymkode: 13eeb...013

[AnonymBruker]

Lambino skrev (7 minutter siden):

Som aktiv avhengig så ville jeg bare blitt forbanna på deg. Du er frekk som påstår sånt, jeg må da kunne få litt fri sånn som jeg har det ville jeg sagt, avsluttet med et høyt sukk og sagt herregud, skjerp deg, jeg har ikke noe problem så hva maser du med?

Hva med å si, jeg er lei meg fordi jeg føler meg alene i forholdet med deg og jeg er engstelig, kan du hjelpe meg? Jeg elsker deg.

Ser du forskjellen? 

Men hvis jeg sier det slik, så sier jeg ingenting om alkoholforbruket, og vil han da gjøre noe med det? Jeg har jo tenkt at man faktisk må være litt direkte hvis man skal kunne oppnå noe, men det er kanskje feil. 

TS

Anonymkode: 13eeb...013

[Gjest Lambino]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, jeg er redd for det. At kjærligheten til rusen er sterkest. For jeg ser jo at han ikke er sosial, velger heller å være alene hjemme i stedet for å være med på ting han synes er kjekke osv.. I forgårs kom han på besøk til meg. Han hadde med seg en stor øl, og det var ikke før han åpnet den (og drakk den på svært kort tid) at han virket "på" og i godt humør. Jeg har aldri sett han overstadig beruset, men en enorm trang har han nok. Etter noen timer måtte han gå (selvsagt hjem for å drikke).

Men jeg lurer litt på hvordan akkurat det er mulig.. Dette er en svært oppegående person med lederstilling som jobb. Hva som gjør at han evt. vil fornekte problemet og skyve meg unna? Er det slik at han skjønner at han har et farlig og stort problem, men ikke tror han vil klare å gjøre noe med det? Eller er alkoholisme en sykdom som gjør at han faktisk ikke klarer å se det? 

TS

Anonymkode: 13eeb...013

Det siste du sier.

Vi avhengige er veldig ofte fungerende og tildels oppegående mennesker. Vi mener ikke å gjøre noen vondt og vi er heller ikke bevisst det at vi sårer våre nærmeste, unntak finnes jo som alltid,

Du blir valgt bort, han vet ikke at han gjør det. Et sted langt inni seg skammer han seg for dette. 

[Gjest Lambino]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men hvis jeg sier det slik, så sier jeg ingenting om alkoholforbruket, og vil han da gjøre noe med det? Jeg har jo tenkt at man faktisk må være litt direkte hvis man skal kunne oppnå noe, men det er kanskje feil. 

TS

Anonymkode: 13eeb...013

Han vil ikke gjøre noe med det uansett hva du sier/ikke sier. Han vil gjøre noe med det den dagen han har fått nok av rus.

Du må jo selvfølgelig si noe om det, det er ikke det jeg mener, men ikke ha forventninger til at det vil endre noe. 
Prøv først å nå inn ved å være myk, du vet jo at han har det vondt med seg selv 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men hvis jeg sier det slik, så sier jeg ingenting om alkoholforbruket, og vil han da gjøre noe med det? Jeg har jo tenkt at man faktisk må være litt direkte hvis man skal kunne oppnå noe, men det er kanskje feil. 

TS

Anonymkode: 13eeb...013

Han vil ikke gjøre noe med det før han eventuelt er motivert for det selv.

Jeg var selv sammen med en som utviklet alkoholisme. Vedkommende er svært oppegående ellers, var veldig fornøyd med at han aldri var syk fra jobb. Han innrømmet at han hadde et problem, men ville «fikse det selv». Det gikk selvsagt ikke. Han ville ikke oppsøke hjelp, det hadde han ingen tro på, og han er nok redd for å miste førerkortet om han oppsøker legen.

 Jeg gikk til slutt, han drikker fortsatt, og har ikke sluttet til tross for en alvorlig hendelse som oppsto som følge av beruselse. Skal han slutte, må han oppsøke hjelp en dag han endelig blir lei selv, eller «hits rock bottom», som amerikanerne kaller det.

Anonymkode: c40a0...f4a

[AnonymBruker]

Lambino skrev (14 minutter siden):

Det siste du sier.

Vi avhengige er veldig ofte fungerende og tildels oppegående mennesker. Vi mener ikke å gjøre noen vondt og vi er heller ikke bevisst det at vi sårer våre nærmeste, unntak finnes jo som alltid,

Du blir valgt bort, han vet ikke at han gjør det. Et sted langt inni seg skammer han seg for dette. 

Dette. Kloke ord om avhengighet.

Anonymkode: e5f8c...00f

[AnonymBruker]

Lambino skrev (34 minutter siden):

Som aktiv avhengig så ville jeg bare blitt forbanna på deg. Du er frekk som påstår sånt, jeg må da kunne få litt fri sånn som jeg har det ville jeg sagt, avsluttet med et høyt sukk og sagt herregud, skjerp deg, jeg har ikke noe problem så hva maser du med?

Hva med å si, jeg er lei meg fordi jeg føler meg alene i forholdet med deg og jeg er engstelig, kan du hjelpe meg? Jeg elsker deg.

Ser du forskjellen? 

Jeg ser forskjellen, men ser ikke hvordan dette skal oppnå noe som helst. Hvorfor skal hun be han hjelpe henne, det er han som trenger hjelp. At du hadde reagert sånn, betyr faktisk ikke at alle andre med et rusproblem hadde reagert likt. Jeg hadde ikke svart i denne tråden, hvis jeg ikke hadde førstehåndserfaring med problemet.

Anonymkode: 43227...0b1

[AnonymBruker]

Eneste som hjelper er konsekvenser. Du må stille et ultimatum og velger han rusen så er den viktigere for han på nåværende tidspunkt. Han kommer ikke til å gi seg før han er ferdig som kan være når han ligger i grava. Harde ord, men det er sannheten.

Anonymkode: c75fb...7e9

[Gjest Lambino]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg ser forskjellen, men ser ikke hvordan dette skal oppnå noe som helst. Hvorfor skal hun be han hjelpe henne, det er han som trenger hjelp. At du hadde reagert sånn, betyr faktisk ikke at alle andre med et rusproblem hadde reagert likt. Jeg hadde ikke svart i denne tråden, hvis jeg ikke hadde førstehåndserfaring med problemet.

Anonymkode: 43227...0b1

Nei, fakta er jo at det ikke er mulig å oppnå stort. Jeg spurte jo med en gang hva ts ønsker å oppnå.

Det finnes mange løsninger på et problem ja, noen er jo bare misbrukere av alkohol og ikke avhengige, en misbruker kan se problemet selv på en helt annen måte enn en avhengig. Jeg oppfatter ts sin partner som avhengig, men jeg kan jo, som du sier ta feil.

De som slutter «for andre, etter å ha blitt bedt om å endre seg begynner ofte igjen fordi den indre motivasjonen aldri var der.

Det er et stort felt dette

Endret 16. mai 2021 av Lambino

[Jessic_a]

Bestevennen til mannen min skilte seg akkurat fra en velfungerende alkoholiker. Hun har i mange år drikker bak ryggen hans, men klart å skjule dette. Hver eneste kveld i 16 år foreslo hun å ta et glass vin. Viser seg at hun tok det glasset med han, men skjulte flere flasker omkring i huset. Ikke sikkert du får reddet personen, men prøv