Hvilke mennesker synes du synd på?

[AnonymBruker]

Ingen, man får som man sår og alle har selv ansvar for eget liv.

Anonymkode: a96b3...3a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Egentlig ingen. Fordi det hjelper ingen å synes synd på. Det virker derimot bare nedlatende. Mennesker jeg har stor sympati med derimot er mennesker som står på og gjør alt for å jobbe seg gjennom ting som opplever gjentagende motgang.

Anonymkode: e1ff8...e35

Det beste jeg har lest i dag. Kloke ord👏

Anonymkode: e64ae...23c

[Anonymburker]

De som lever med store smerter både fysisk og psykisk. Ufrivillig single og barnløse.

[Vintermorgen]

Ryddet for brudd på opphavsretten.

Vintermorgen, mod

[Pipaluk]

For meg er det en forskjell på å synes synd på og ha stor sympati med. Jeg vet ikke om det er en reel forskjell rent semantisk?

Det er mange jeg synes synd på, men en gruppe gjør meg ekstra trist. Det  er en gruppe som ofte blir glemt i alvorlige kriminalsaker. Opplever du at et familiemedlem blir drept så vil du få all verdens sympati  og kondolanser fra folk. Du kan få krisehjelp og masse oppfølging ( om det alltid fungerer i hvert tilfelle vet jeg dog ikke)

Men er du derimot forelder, søsken, barn til en som er tiltalt for drap så står du helt på den andre siden.  Få folk vil uttrykke sin støtte til deg. Ofte vil nabolaget blir så usikre over situasjonen at de bare dropper kommunikasjonen. så står du deg igjen med hele følelsesesspekteret. Alt fra sorg, sinne, skyld og skam.  Jeg tror at familier som står på den siden nesten heller ville ønsket at personen døde. For den belastningen det er å stå i det må være helt jævlig! Tenk alle medieoppslag og sladder i bygda om hva som kan ha skjedd i oppveksten, familien, forholdet, for at dette skjedde. Dette blir de aldri kvitt. 

 

[AnonymBruker]

De som har store handikapp så de er avhengig av hjelp til absolutt alt. Tenk å ikke ha noe som helst privatliv! 

De med sjenerende sykdommer som mye svette og lukt, diverse magesykdommer som gjør at livet blir stress fordi wc må være i umiddelbar nærhet, inkontinens for urin og avføring (spesielt før fylte 60) osv. 

Og de som opplever mye elendighet. Noen får mer enn andre. Feks får kreft to ganger, mister et barn og partner i ulykke, huset brant ned osv.

Anonymkode: cb145...6f7

[Silva Pluvialis]

Pipaluk skrev (2 minutter siden):

For meg er det en forskjell på å synes synd på og ha stor sympati med. Jeg vet ikke om det er en reel forskjell rent semantisk?

Det er mange jeg synes synd på, men en gruppe gjør meg ekstra trist. Det  er en gruppe som ofte blir glemt i alvorlige kriminalsaker. Opplever du at et familiemedlem blir drept så vil du få all verdens sympati  og kondolanser fra folk. Du kan få krisehjelp og masse oppfølging ( om det alltid fungerer i hvert tilfelle vet jeg dog ikke)

Men er du derimot forelder, søsken, barn til en som er tiltalt for drap så står du helt på den andre siden.  Få folk vil uttrykke sin støtte til deg. Ofte vil nabolaget blir så usikre over situasjonen at de bare dropper kommunikasjonen. så står du deg igjen med hele følelsesesspekteret. Alt fra sorg, sinne, skyld og skam.  Jeg tror at familier som står på den siden nesten heller ville ønsket at personen døde. For den belastningen det er å stå i det må være helt jævlig! Tenk alle medieoppslag og sladder i bygda om hva som kan ha skjedd i oppveksten, familien, forholdet, for at dette skjedde. Dette blir de aldri kvitt. 

 

Apropos dette. Jeg synes ufattelig synd på de som kjører ned et annet menneske med uhell, særlig de som dreper barn i trafikken uten intensjon om det. Det må være grusomt å kjøre på noen og måtte leve med den skyldfølelsen resten av livet for noe man aldri hadde ment å forårsake. Vanligvis synes jeg aldri synd på drapsmenn, men akkurat de som er uheldige.. nei huff. Jeg husker det var en dokumentar om det på tv2. En mann som klarte å kjøre ned sitt eget lille barnebarn, på snaut ett år, med traktoren. Fullstendig utilsiktet, og med det lille barnets liv over sin egen samvittighet. Da skar det i hjertet mitt. Det må nesten være verre å være bestefaren enn moren i det tilfellet. Vite at man har drept noe så nært og kjært, og skadet sitt eget barn og forholdet til resten av familien. Kan ikke tenke meg noe verre.

[Pipaluk]

Gjenferdet skrev (3 minutter siden):

Apropos dette. Jeg synes ufattelig synd på de som kjører ned et annet menneske med uhell, særlig de som dreper barn i trafikken uten intensjon om det. Det må være grusomt å kjøre på noen og måtte leve med den skyldfølelsen resten av livet for noe man aldri hadde ment å forårsake. Vanligvis synes jeg aldri synd på drapsmenn, men akkurat de som er uheldige.. nei huff. Jeg husker det var en dokumentar om det på tv2. En mann som klarte å kjøre ned sitt eget lille barnebarn, på snaut ett år, med traktoren. Fullstendig utilsiktet, og med det lille barnets liv over sin egen samvittighet. Da skar det i hjertet mitt. Det må nesten være verre å være bestefaren enn moren i det tilfellet. Vite at man har drept noe så nært og kjært, og skadet sitt eget barn og forholdet til resten av familien. Kan ikke tenke meg noe verre.

Da snakker vi om uaktsomt drap. Det er mitt skrekkscenario å gjøre noe sløvt og ubetenksomhet med katastrofale følger. Tror faktisk ikke at jeg hadde klart å bli menneske igjen etter noe sånt.

[AnonymBruker]

Jeg har både en kronisk nevrologisk sykdom ,(MS) , har psykisk sykdom i nær familie som jeg må ta meg av daglig , ble mobbet som barn/ ungdom og har det økonomisk vanskelig etter å måtte gå over på ufør.

Men jeg ønsker ikke at folk skal  drive å syns synd på meg .Det blir jeg bare irritert og mer nedbrutt av.

Jeg syns synd på folk som er fanget i en situasjon de ikke  har midler å komme seg utav .

Anonymkode: 92184...2e3

[Silva Pluvialis]

Pipaluk skrev (På 19.5.2021 den 19.15):

Da snakker vi om uaktsomt drap. Det er mitt skrekkscenario å gjøre noe sløvt og ubetenksomhet med katastrofale følger. Tror faktisk ikke at jeg hadde klart å bli menneske igjen etter noe sånt.

Ikke jeg heller. Tenk å måtte leve med noe sånt resten av livet. Å ha drept et barn uten intensjon. Jeg tror jeg hadde endt livet selv. Hadde aldri klart å tilgi meg selv.

Endret 7. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Folk som tror at relasjon til dyr er det samme som relasjoner til mennesker.

Anonymkode: 6e4b9...1e0

[Hedda-78]

Folk som lever i konstant smertehelvete pga sykdom.

[male32]

Synes synd på personer som sliter veldig og ikke får noe hjelp av det offentlige.

[Libertas]

Synes synd på de som er vokst opp med grov omsorgssvikt/omsorgssvikt, hvor de fra barnsben av aldri får lært seg å bli elsket og går inn i voksenverden i den tro at ingen kan være glad i de. De som lærer hjemme at vi ikke snakker om følelser, vi må ruse oss eller skade andre for å ha det bra med oss selv, og som da gjerne ender opp med de eneste som "setter pris" på de i form av narkomane eller andre som ligger på den siden i samfunnet. Hvor lærere og andre foreldre har fattet at hjemme hos dette barnet så foregår det ting, men vi skal ikke blande oss for det er ikke vår sak. 

[AnonymBruker]

Synes synd på de som sliter med kroniske smerter. De med store psykiske vansker, de som har opplevd mye vondt og er ensomme. 
de som har hatt set vanskelig og tatt dumme valg, og som ikke blir kvitt dårlig rykte på tross de har skjerpet seg. De som blir holdt utenfor. 
mange det er synd på, og mange fortjener å bli møtt på en bedre måte. 
 

også barn som blir mobbet, de som mister jobben og de som blir syke

Anonymkode: 1a903...c52

[AnonymBruker]

Å syntes synd på noen blir fort negativt ladet, men jeg syntes ufattelig synd på sønnen min som har 50+ epilepsianfall hver dag + mye smerter... og på dyr og mennesker som blir mishandlet, på de som mister et barn og på de som lever et liv i redsel. På de som blir mobbet og holdt utenfor, og på de som blir diskriminert. 

Anonymkode: 92006...818

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (16 timer siden):

Apropos dette. Jeg synes ufattelig synd på de som kjører ned et annet menneske med uhell, særlig de som dreper barn i trafikken uten intensjon om det. Det må være grusomt å kjøre på noen og måtte leve med den skyldfølelsen resten av livet for noe man aldri hadde ment å forårsake. Vanligvis synes jeg aldri synd på drapsmenn, men akkurat de som er uheldige.. nei huff. Jeg husker det var en dokumentar om det på tv2. En mann som klarte å kjøre ned sitt eget lille barnebarn, på snaut ett år, med traktoren. Fullstendig utilsiktet, og med det lille barnets liv over sin egen samvittighet. Da skar det i hjertet mitt. Det må nesten være verre å være bestefaren enn moren i det tilfellet. Vite at man har drept noe så nært og kjært, og skadet sitt eget barn og forholdet til resten av familien. Kan ikke tenke meg noe verre.

Enig. Dette var en grusom sak. Så også den dokumentaren. Syntes så synd på bestefaren at jeg gråt gjennom hele sendingen. Datteren føler det samme. Virket som de heldigvis har fått god kontakt ♥️

Anonymkode: 369c3...374

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.5.2021 den 21.16):

Synes ikke synd på store atomklumper. Mennesker er ubetydelige, gidder ikke å sløse energi på å synes synd på andre.

Anonymkode: 9eb05...e49

Oooj. Den er dangerous! Folk blir jo gærne av å bli ignorert. 

Anonymkode: 8e6d1...383