12/13 åringer og fremføringer i klassen

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ikke leste høyt? Hadde ikke muntlig karakter? Presentasjon går innunder det, og det er like greit å lære seg det før det har vesentlig mer å si, som på VGS. Da begynner karakterer å telle.

Vi har alle "angst" for et og annet, men det er en del av å vokse opp at man lærer seg at det går greit likevel.

Anonymkode: 9731d...5d6

Nei det var ikke som nå at det muntlige var halve karakteren.

Vi hadde høytlesning fra plassen vår og vi deltok ved å rette opp hånden og svare på læreren sine spørmål.

Anonymkode: 758ef...db2

[AnonymBruker]

Her får de som gruer seg veldig lov til å lage en film med f.eks powerpoint og egen stemme.

Da blir de foran klassen spurt om de synes det var vanskelig å lage en film, eller om de hadde det morsomt, det svarer de som regel gjerne på selv om det er foran alle. Spør så om de vil si noe om den før vi spiller av, litt 50/50 der, noen har ofte mye å si, andre ikke. Etter filmen får de andre stille spørsmål og eleven svare, da er det mer en "normal samtale" og føles ikke som en fremføring.

Har også sett en annen versjon hvor de som gruer seg får hvert sitt tema, og skal forklare hverandre hva det går ut på etter at de har jobbet med det. Sittende på egen stol og ha en slik samtale greier de fleste fint, spesielt om de får velge hvem de skal forklare til (må for all del ikke si fremføre ). Ofte er tema spennende og de kan bli spurt om "kan du ikke bare komme opp hit litt og si mer om det så de andre også får høre, for det der var veldig bra", og da blir terskelen og presset veldig lav.

Synes det er løst på en god måte, mens andre sikkert synes de ikke blir presset nok. Litt eksponering er bedre enn å få en dårlig opplevelse.

Anonymkode: d2434...fc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hun får ikke ANGST!!! Hun blir nervøs og livredd, noe som er helt normalt og vanlig! Ikke la barna deres slippe unna disse tingene alle må gjennom for å utvikle seg!

Anonymkode: cd2b6...fef

Hvis man sliter med sosialangst så jo. 

Anonymkode: 11fb5...489

[AnonymBruker]

Jeg fremførte for læren alene.

Jeg nektet å fremføre foran andre hele barneskolen. Både moren min og læreren gjorde det de kunne, men nådde ikke inn. Ingen diagnose, men det snørte seg i brystet og jeg snakket bare tull.

På ungdomskolen fikk jeg gjøre det alene med lærer. Alt annet nektet jeg. Fortsatt ingen diagnose. Bare jeg som ikke likte det. I alle andre fag fikk jeg 5 så jeg var flink på skolen.

På vgs hadde vi ikke muntlige fremføringer.

I en alder av 25 vokste jeg det av meg og kan fint snakke foran mange mennesker uten problemer. 

Finn en løsning der hun kna gjøre det med lærer alene.

Anonymkode: 69f61...6d1

[Anonymus Notarius]

Ville bare normalisert det, ikke overdramatisert. Det er normalt å være nervøs før framføringer, de fleste er det, også voksne. Dere foreldre kan f.eks. fortelle om når dere skal gjøre et eller annet foran kollegene, og at dere også kan bli nervøse da. La henne forstå at det ikke er hun som er unormal, dette er noe de aller fleste opplever (men noen er bedre på å skjule nervøsiteten). 

Å være nervøs for å snakke foran forsamlinger er normalt, det er IKKE angst eller psykisk sykdom. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Som lærer ser jeg i mitt fag ikke vitsen med presentasjoner. Elevene lærer noe utenat som de ofte ikke har produsert selv. Noen får veldig mye hjelp hjemme, andre finner noe på Wikipedia som de pugger eller leser opp. Å ha presentasjoner ofte er bortkastet tid. Ta opp vurderingspraksisen med skolen. Det er fint å øve seg på å snakke foran andre, men det bør ikke avgjøre karakteren. 

Anonymkode: 19065...a24

Hvis det er krav om å bruke flere ulike kilder som belyser saken fra flere sider så vil en presentasjon som er preget av  wikipediatekst gi lav måloppnåelse. 

Anonymkode: f1e13...5ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Det er ikkje lov å presse barna ungdommen til å gjennomføre noe som gir dem angst.

Dei kan kan framføring alene til læreren.

Desverre finst det klassekamerater som ikke er særlig greie med alt fra kommentarer til filming av fremføring. 

Anonymkode: 758ef...db2

Jobber som lærer. Her støtter alle elevene hverandre når noen presenterer. Ingen ler eller kommenterer. Ingen filming. De kommer med positive tilbakemeldinger og applauderer. Da er det noe galt med den skolen om du mener dette er tilfelle. 

Anonymkode: e34e3...03c

[AnonymBruker]

ti10 skrev (8 timer siden):

Det er forskjell på å lese høyt fra en bok og gå opp til tavla og fremføre noe foran klassen. Høytlesning har man vel alltid hatt, men presentasjon foran klassen hadde man ikke tidligere. Det eneste man ble vurdert muntlig på tidligere, var muntlig eksamen, og det er igjen en annen situasjon.

 

Det er mer fokus på muntlig vurdering nå. Det er egen karakter i mange fag. Da er det presentasjoner, fagsamtaler osv. som ligger til grunn. Man kan ikke sammenligne dagens skole med den skolen man hadde for 15-20 år siden. 

Anonymkode: e34e3...03c

[AnonymBruker]

Kristin70 skrev (6 timer siden):

Dette er langt unna min erfaring med skolen. Presentasjoner skjer når elevene har produsert noe selv på skolen og det er som regel resultat av et større arbeid og ikke bare opplesing av noe de har funnet på Wikipedia. Jeg forstår godt at du ikke er positiv til å ha presentasjoner hvis det er slik du organiserer det. 

Til TS: Læreren til ett av mine barn løste dette ved at presentasjonen skulle holdes på en måte som utfordret barnet, men ikke ble helt lammende. Noen fikk holde presentasjon bare for læreren, andre for en mindre gruppe og resten foran hele klassen. Kanskje du kan snakke med læreren om dette? 

 

Signerer denne. Skjønner ikke hva lærer over i kommentaren over snakker om. Det er ikke slik vi jobber hos oss. 

Anonymkode: e34e3...03c

[AnonymBruker]

Jeg var på akkurat samme vis, og at øvelse foran speilet eller whatever/eksponeringsterapi hjelper for noen er sikkert sant, men for meg gjorde det saken bare verre. Jo oftere jeg måtte gjøre det jo mer gruet jeg meg til neste gang fordi jeg tenkte tilbake på feilene jeg gjorde, og hvor grusomt det var.

Rosinen i pølsa er jo selfølgelig om det er noen underliggende årsaker til usikkerheten, hvis ja, må dette behandles, hvis ikke er det jo bare å øve sikkert.

Anonymkode: 9d434...1e9

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke man skal tvinge noen til det. Jeg ble mobbet på ungdomskolen, og de dagene vi hadde fremføring måtte jeg skulke. Jeg hater det. 

Nå er jeg i god jobb, og har aldri måtte holde fremføring for 20 elever. 

Anonymkode: d237f...8eb

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Jobber som lærer. Her støtter alle elevene hverandre når noen presenterer. Ingen ler eller kommenterer. Ingen filming. De kommer med positive tilbakemeldinger og applauderer. Da er det noe galt med den skolen om du mener dette er tilfelle. 

Anonymkode: e34e3...03c

Samme her. Jeg har en relativt frisk klasse som jeg må holde hardt i tøylene. Det er tredje verdenskrig annenhver uke med den gjengen der. Men akkurat når det kommer til å være et godt publikum ved fremføringer, er de veldig flinke. Til og med den mest sjenerte og engstelige jenta likte å fremføre. Jeg jobber på 4.trinn, og klassen har hatt sine aller første runder med fremføringer, og det har gått fint. Jeg tenker at når de har hatt en fin opplevelse de første gangene, blir det lettere for dem senere også.

Jeg har vært ekstremt tydelig på forventningene mine til "publikum", og trua med bl.a å sitte i gangen og telefon hjem for de som kom med kommentarer eller forstyrret fremføringene på andre måter. Én kommentar, så er det rett ut! Var såklart lov til å rekke opp hånda og stille spørsmål eller komme med hyggelige kommentarer, men ellers skulle de sitte stille og følge med og vise respekt. Nå VET de forventningene mine til neste gang også. 

Hadde jeg ikke vært så ekstremt tydelig med dem, vet jeg at det hadde kommet kommentarer og latter. Men man må være tydelig med forventningene før man starter. 

Anonymkode: 4cbb6...391

[Gjest ti10]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er mer fokus på muntlig vurdering nå. Det er egen karakter i mange fag. Da er det presentasjoner, fagsamtaler osv. som ligger til grunn. Man kan ikke sammenligne dagens skole med den skolen man hadde for 15-20 år siden. 

Anonymkode: e34e3...03c

Ja, jeg vet det, men jeg svarte altså til en som mente noe annet  

[NewStart87]

Som mobbeoffer var fremføringer et helvete. Mine første angstanfall fikk jeg under fremføringer. Fullførte ikke videregående pga fremføringer og har fortsatt den dag idag jevnlig mareritt om tiden jeg gikk på skolen og hadde fremføringer. Like letta hver gang jeg våkner! 
 

[AnonymBruker]

starken skrev (På 10.5.2021 den 21.44):

Jeg stiller spørsmål til klassemiljøet. Noe må gjøre at hun er så redd for å holde framføringer foran klassen. Har det vært negative kommentarer tidligere fra klassekameratene? I så fall så må dette jobbes med. Er det en mulighet å bare holde framfor læreren? Da får hun i hvert fall den vurderingen hun trenger, men det er jo veldig dumt at hennes lærdom ikke blir resten av klassen sin lærdom. Det er jo hovedpoenget med framføringer tenker jeg, at resten av klassen skal kunne lære noe. 

Dette er viktig. Jeg har hatt store problemer med fremføringer, men det kom jo bare av at jeg hadde elendig selvtillit, fordi jeg ble mobbet gjennom hele grunnskolen. For meg var det så ille at det har lagt føringer for resten av livet, hoppet bla av høyere utdannning fordi jeg ikke taklet dette, og er i dag ufaglært og underbetalt. Hadde jo vært fint om noen hadde forsøkt å komme til bunns i det, og hjelpe meg da jeg var tenåring, men livet blir ikke alltid som man hadde tenkt. Har hele tiden prøvd å utfordre meg selv, men i starten var det ille nok å rekke opp hånda under et møte eller fortelle en vits foran mer enn tre mennesker, så det har vært musesteg. Nå går det mye bedre enn jeg kunne forestilt meg for 25 år siden, og det er godt siden jeg gjør dette daglig på jobb. Men veien dit har vært unødvendig lang, så dersom det var mitt barn ville jeg forsøkt å finen ut av det jo før jo heller. 

Anonymkode: 273a5...043

[AnonymBruker]

Når jeg gikk på barneskolen så skulle vi ha høytlesing i en skoletime. Jeg hadde akkurat vært utsatt for en ulykke, så jeg var full av arr og skrubbsår, og hadde fått slått ut alle fortennene. Jeg klarte ikke å lese, så jeg satt bare i stolen, og håpet at jeg var usynlig, så de skulle gå videre, men i stedet så sa læreren at alle andre skulle legge ned sine bøker, så skulle alle sitte og stirre på meg, til jeg hadde lest ferdig, uansett hvor lang tid det kom til å ta.

Jeg er absolutt for at barn skal gjennomføre slikt, men for meg ga dette traumer, som jeg sliter med enda. Nå skal det også sies at jeg hadde en talefeil, og ble mobbet for den i barndommen, men disse opplevelsene kontrollerer meg fortsatt. Jeg fikk aldri hjelp fra noen til dette, og en rekke mindre gode opplevelser fikk derfor prege hele min barndom og oppvekst.

Anonymkode: 4a4f5...97e

[Minime94]

Når jeg gikk på ungdomsskolen hadde vi bestandig 3 stykker som aldri hadde presentasjon for hele klassen. Disse presenterte kun forran lærer når vi andre hadde friminutt eller lignende.