12/13 åringer og fremføringer i klassen

[AnonymBruker]

Jeg syntes det var helt forferdelig å fremføre foran klassen på ungdomsskolen. Jeg gruet meg så mye at jeg følte meg oppriktig kjempesyk. Men jeg er glad det var et visst fokus på det likevel, og at jeg ikke slapp unna. Det har vært nyttig å vite at jeg kan klare det senere, både under videre utdanning og på jobb. Det reddet vel også muntligkarakteren min fra bunn-nivå, for jeg kunne aldri finne på å rekke opp hånda eller si noe uoppfordret. I dag kan jeg fint legge frem fagstoff, selv om jeg er nervøs, men jeg har fortsatt utrolig vanskelig for å rekke opp hånden i forelesninger eller ta ordet i møter uten at det er tydelig min tur eller jeg er svært sikker på og engasjert i det jeg skal si. Jeg tror det har å gjøre med at jeg aldri måtte øve på akkurat det. 

For meg hjalp det mye med en klok lærer som hjalp meg å få fokuset bort fra prestasjon og over på at de andre i klassen skulle lære noe, husker jeg. Og jeg ble gradvis tryggere. Men jeg husker også fortsatt at ei annen jente i klassen ga meg tilbakemelding på at jeg snakket monotont. Det festet seg så godt i en usikker 13-åring at jeg husker øyeblikket og følelsen 20 år senere, selv om jeg tenker i dag at det ikke gjorde noe. Det er en sårbar alder. Og jeg tenker motivere, presse litt, men ikke tvinge om det låser seg helt. 

Anonymkode: 42ed8...ada

[AnonymBruker]

Jeg har slitt hele livet mitt med akkurat det. Like jævlig hver gang. Jeg får skikkelig panikkangst og blir handlingslammet og får tunnelsyn og hjertebank.

Prøvd alt mulig. Fikk diagnosen adhd (add) som voksen og det gav meg litt mer mening på hvorfor jeg takler det så dårlig (les om jenter og add).

Jeg vil heller hoppe i fallskjerm enn å holde presentasjoner (og ja, jeg blir sett på som uredd og spenningssøkende. Men liker svært dårlig å få oppmerksomhet rundt presentasjoner).

Anonymkode: 8a70b...9f1

[powerpuffen]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes egentlig det er rart at det er så stort fokus på å holde presentasjoner foran klassen. Det er veldig mange yrker man aldri bruker den kunnskapen. Selv har jeg aldri hatt noe problem med det, og synes det er helt greit å stå foran en stor forsamling, men det er jo ikke akkurat ofte man får bruk for det. 

Anonymkode: 77c0b...bb6

I veldig, veldig mange jobber kreves det teamarbeid. Jeg mener at dette er svært nyttig å skulle ha med seg videre i livet, og i studiesammendhenger. 

Vi hadde mye framføringer på ungdomsskolen, og 1-2 i løpet av 3 år på videregående. INGEN i løpet av bachelorgraden. Det ble for lite. Jeg studerer i dag på masternivå og holdt på å pisse i buksa da første eksamen var muntlig foran hele klassen. 

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er ikkje lov å presse barna ungdommen til å gjennomføre noe som gir dem angst.

Dei kan kan framføring alene til læreren.

Desverre finst det klassekamerater som ikke er særlig greie med alt fra kommentarer til filming av fremføring. 

Anonymkode: 758ef...db2

Skulle ønske jeg ble mer presset til å gjøre de ubehagelige tingene som barn/ungdom, så jeg hadde sluppet å sitte her i dag med angst for det ene og det andre. Ikke sy puter under armene til barna deres, dere gjør dem bare en bjørnetjeneste. Det samme gjør lærere som sier "Ok, du skal få slippe".

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke fremføringer av den grunn når jeg gikk på ungdomsskolen og vgs, jeg hadde heller ikke gym eller egentlig noe som var ubehagelig for meg. Det gikk helt fint, lærerne var som regel greie og visste at jeg ellers jobbet hardt så det fikk ikke så mye utslag på karakterer. Jeg sliter litt med at jeg ikke har redskapene til å takle den «kvi seg/nervøs følelsen», det er jo enkelte ting i voksenlivet som man bare MÅ gjennomføre, og det gjør jeg fordi jeg er voksen og man må så sånn sett har det ikke hatt noen konsekvenser annet enn at jeg sikkert tar det litt tyngre enn de fleste. På jobb tar jeg alt på strak hånd selv om jeg synes det er ubehagelig og er utadvendt osv. Men har ingen typiske fremføringer i min jobb, men mye snakking i forsamling og lignende ting. 
 

Så om hun absolutt nekter og dere ikke kommer noen vei så går det som regel fint, man blir jo voksen og skjønner at noen ting må man uansett. Det beste er selvfølgelig om hun gjør det men det er ikke KRISE. 
 

Tenker også på klassemiljøet, husker godt den ene gutten i klassen skulle ha fremføring om hobbyen sin og jentene i klassen satt å lo av han og baksnakket mens han hadde fremføring...

 

 

Anonymkode: 4720c...f2d

[Silva Pluvialis]

Gjelder det kun et fag eller er det en generell problemstilling i alle fag?

Jeg ville først kommet til bunns i hvorfor hun er redd. Har det skjedd noe med en elev eller en lærer? Et fag hun sliter ekstra med? Andre grunner som har skremt henne? 

Så ville jeg oppfordret til at hun fikk samtaler med helsesøster eller sosiallærer, og at dere kanskje sammen med lærerne la en plan for hvordan problemet skal løses nå og frem i tid. Trenger hun, for eksempel, fremføringer foran læreren i en overgangsfase? Eller fungerer det med mindre grupper? Eller bare noen samtaler med helsesøster?

Dere må ta tak i problemet før det eskalerer til noe verre, og ikke minst ta henne på alvor, men det virker det som dere allerede gjør. 

Endret 7. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg hadde ikke fremføringer av den grunn når jeg gikk på ungdomsskolen og vgs, jeg hadde heller ikke gym eller egentlig noe som var ubehagelig for meg. Det gikk helt fint, lærerne var som regel greie og visste at jeg ellers jobbet hardt så det fikk ikke så mye utslag på karakterer. Jeg sliter litt med at jeg ikke har redskapene til å takle den «kvi seg/nervøs følelsen», det er jo enkelte ting i voksenlivet som man bare MÅ gjennomføre, og det gjør jeg fordi jeg er voksen og man må så sånn sett har det ikke hatt noen konsekvenser annet enn at jeg sikkert tar det litt tyngre enn de fleste. På jobb tar jeg alt på strak hånd selv om jeg synes det er ubehagelig og er utadvendt osv. Men har ingen typiske fremføringer i min jobb, men mye snakking i forsamling og lignende ting. 
 

Så om hun absolutt nekter og dere ikke kommer noen vei så går det som regel fint, man blir jo voksen og skjønner at noen ting må man uansett. Det beste er selvfølgelig om hun gjør det men det er ikke KRISE. 
 

Tenker også på klassemiljøet, husker godt den ene gutten i klassen skulle ha fremføring om hobbyen sin og jentene i klassen satt å lo av han og baksnakket mens han hadde fremføring...

 

 

Anonymkode: 4720c...f2d

Jeg prøvde også å tvinge meg selv men det var helt umulig, kroppen bare slo seg av og nektet og jeg kjente på et ekstremt sinne og kortslutning bare av å tenke på det eller høre kommentarer på det. Hadde noen presset meg hadde jeg bare slått meg mer vrang. Litt sånn fight or flight mode.

Anonymkode: 4720c...f2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg synes egentlig det er rart at det er så stort fokus på å holde presentasjoner foran klassen. Det er veldig mange yrker man aldri bruker den kunnskapen. Selv har jeg aldri hatt noe problem med det, og synes det er helt greit å stå foran en stor forsamling, men det er jo ikke akkurat ofte man får bruk for det. 

Anonymkode: 77c0b...bb6

Jeg er enig. Skjønner ikke denne besettelsen som skolene har med å presse elevene frem for å holde foredrag. Husker selv hvor mye tid jeg brukte på å grue og bekymre meg fra sekundet vi fikk beskjeden. «Det blir bedre» er standardkommentaren. For min del var u-skolen og vgs jævlig pga dette presset om å holde foredrag. Og nei, det ble aldri bedre. Det var jævlig hver gang. (Hver eneste uke siste året på u-skolen!!) 
 

Jeg har fullført høyere utdanning og vært i arbeidslivet i mange år. Ikke en eneste gang har jeg hatt behov for å holde et foredrag, så nei, alle trenger ikke den erfaringen. 

Anonymkode: ce09f...34a

[AnonymBruker]

Husker jeg ble tvunget til fremføring/presentasjon i 8. klasse. Jeg var åpen med lærer om at jeg var livredd og virkelig intenst ikke tørte. Jeg måtte uansett, og det ble så ille at jeg ble helt i svima, kastet opp, og til slutt besvimte jeg foran alle sammen. Ble hentet av ambulanse og kjørt rett til akutten med spørsmål om jeg hadde tatt rusmiddel (det hadde jeg altså ikke).

Siden den gangen har jeg hatt både små og store angstanfall. Tok opp noen fag i voksen alder (28), og den første presentasjonen var ille, men etter det gikk det lett. Men jeg får fremdeles angstanfall i andre settinger, ofte ut av det blå.

Jeg mener skolen bør tilpasses i den grad som den kan, og ta dette foran lærer alene. Det kan være lettere om hun bare får modnet litt. Hun er i en svært sårbar fase. Man MÅ ikke utsettes for dette, selv om det kan være god trening ifht arbeidslivet senere. Øve kan hun gjøre senere, tenker jeg.

 

Anonymkode: ea5d5...25e

[AnonymBruker]

Det er en uting at alle skal presses til det. Ikke alle passer til å holde foredrag, det bør man respektere. Det finnes andre måter å vise fram kunnskapene sine på.

Anonymkode: e5182...62a

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Altså, datteren min på 12 straks 13 år kan ikke fordra å holde fremføring foran klassen sin. Hun sier hun får helt angst, vil ikke, klarer ikke, at hun "mister" det hun skal si, og ja rett og slett tørr ikke. Dagene før fremføringer ber hun om å bli hjemme den timen, at jeg skal be hun slippe osv. Jeg prøver å forklare henne at hun er kjempeflink, kan øve foran meg og pappaen, at det ikke er farlig å si feil og at øvelse gjør mester, det blir lettere og lettere. Men hun NEKTER, blir helt prepleks og sint, hun vil ikke. 

Hva tenker dere om det? Hva gjør dere? Hvor mye skal man presse, vi foreldre og lærere. 

Altså, hun har gjort det flere ganger, hatt fremføringer, men det er sanne H hver gang 😕😕

Anonymkode: 1b0dc...392

Hun skal absolutt fremføre, ved å la henne slippe forteller du henne at hun ikke er bra nok!

[Silva Pluvialis]

ABM skrev (1 minutt siden):

Hun skal absolutt fremføre, ved å la henne slippe forteller du henne at hun ikke er bra nok!

Nei. Ved å tilrettelegge hjelper man barnet til å mestre situasjonen i det tempoet barnet trenger. Gradvis eksponering. Blir man bare kastet ut i det og f.eks., får angstanfall, så kan angsten økes til neste gang (hvis det er snakk om angst, og ikke normal nervøsitet), og problemet bli enda verre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Meld henne på en teatergruppe

Det funker for veldig mange.

Anonymkode: 4e85b...27e

Det funker desverre ikke for alle.Og alle dere som mener at selvfølgelig må hun. Bare tull, alle må. Dere har ingen som helst anelse om hvor jævlig det faktisk kan være! Slet med det selv og , og det har ikke noe med hjemme,skole eller klassemiljøet. Det gikk bare ikke. Vi er alle forskjellige! Og tvinge noen til det er absolutt ikke greit!

Anonymkode: 62ab4...de8

[AnonymBruker]

Mange sliter med dette - og ikke alle passer til det! Det må respekteres. Feks. så tar man ikke på seg arbeid med prosjekt og foredrag (pedagog) og man ikke mestrer dette. Da velger man gjerne  et helsefag (eks sykepleie) hvor denne ferdigheten ikke er nødvendig. 
Mange dropper ut av VGS nettopp av denne angsten.
 

Tenker - som tidligere nevnt - at dette er ekstra vanskelig om man ikke er den mest populære. Barn på den alderen er ikke snille med hverandre. Tenker du burde ta en prat med lærer. 

Anonymkode: 7dd43...65a

[AnonymBruker]

Kanskje gi henne en liten premie eller oppmerksomhet når hun har gjort noe hun var veldig redd for?

Det kan jo være at hun får velge middag, ta henne med på kino, et eller annet. Noen syns kanskje det er teit, men vi voksne gjør jo også det - premierer oss selv med en øl, god mat, osv når vi har gjort en stor bragd. 

Jeg husker jeg alltid fikk premie etter å ha spilt konsert på kulturskolen som liten, jeg var alltid veldig nervøs før det. Men den lille premien ettepå gjorde det til en god opplevelse, tross alt! 

Anonymkode: a0987...06c

[AnonymBruker]

Sprinkle skrev (8 timer siden):

I veldig, veldig mange jobber kreves det teamarbeid. Jeg mener at dette er svært nyttig å skulle ha med seg videre i livet, og i studiesammendhenger. 

Vi hadde mye framføringer på ungdomsskolen, og 1-2 i løpet av 3 år på videregående. INGEN i løpet av bachelorgraden. Det ble for lite. Jeg studerer i dag på masternivå og holdt på å pisse i buksa da første eksamen var muntlig foran hele klassen. 

Teamarbeid kan ikke sammenlignes med å holde presentasjon foran alle klassekameratene dine. Det er også annerledes når man har kommet så langt at man skal presentere for masterstudenter. Dette er etter valg av fordypning og ønske for fremtiden. Alle skal ikke jobbe med det samme. Jeg har mastergrad jeg også, og har jobbet noen år i arbeidslivet. 

Anonymkode: 77c0b...bb6

[Gjest ti10]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ikke leste høyt? Hadde ikke muntlig karakter? Presentasjon går innunder det, og det er like greit å lære seg det før det har vesentlig mer å si, som på VGS. Da begynner karakterer å telle.

Vi har alle "angst" for et og annet, men det er en del av å vokse opp at man lærer seg at det går greit likevel.

Anonymkode: 9731d...5d6

Det er forskjell på å lese høyt fra en bok og gå opp til tavla og fremføre noe foran klassen. Høytlesning har man vel alltid hatt, men presentasjon foran klassen hadde man ikke tidligere. Det eneste man ble vurdert muntlig på tidligere, var muntlig eksamen, og det er igjen en annen situasjon.

 

[AnonymBruker]

Min 13-åring har samme problemet, begynte som smått i 5klasse og utviklet seg mer og mer etterhvert som kravene ble større i forhold til det muntlige. Hun utviklet etterhvert angst (ja det er forskjell på det og «bare» grue seg, det er faktisk en sykdom) som ble enda verre når hun begynte på ungdomsskolen i høst. Det låste seg total, og fraværet på skolen ble stort. Hun fikk problemer med å sove, ble liggende våken med angst for morgendagen. Vi satt mange netter våken sammen, hvor hun ofte ikke fikk puste (angst, får jo puste men føler man ikke får det). Vi fikk tilrettelagt på skolen, at hun er periode slapp alt muntlig på skolen i hele klassen, men i mindre gruppe. Problemet da var at angsten hadde på en måte tatt over, døgnrytmen var ødelagt, og hun var inne i en ond sirkel som vi ikke klarte å komme oss ut av selv. Over jul var det så ille at hun var mer hjemme enn på skolen. Og ikke kom med kommentarer om «bare å få henne på skolen, ta vekk goder osv». ANGST er en sykdom, en sykdom som det i en sårbar tid som tenårene er utmattende og slitsom. Det ødelegger så utrolig mye, det er så vondt. For alle parter.

 

Vi har nå søkt hjelp, på BUP. Jenta ønsker veldig hjelp selv. Det er ventetid, 3måneder, så vi skal inn om en 3 uker. Hun og jeg (hver for oss) har samtaler med helsesykepleier hver 14. dag i mellomtiden. Hun fikk Melatonin med fastlegen for å hjelpe til innsovingsproblemene. De har hjulpet mye! 
 

Så mitt råd er; søk hjelp! For angst blir bare verre uten. Søk hjelp før det blir for ille, og dere kommer inn i en ond sirkel der føles umulig ut å komme ut fra. Hør på datteren din, bekreft henne på de følelsene hun har. Vis forståelse, vis at du vil hjelpe henne. Start med å ta kontakt med kontaktlærer og få tilrettelagt det muntlige. Kanskje er dere så heldig at det løser det? Kanskje trenger hun bare en pustepause? Vit det at angst er helt grusomt når man opplever det, og vit også at det ikke er noe behagelig å hver dag bli utsatt for det som trigger angsten. Det i seg selv kan gi angst. 
 

Hør på datteren din, bekreft henne, og drit i de kommentarene over som fortsatt er så gammeldags i tankegangen at «alle» må jo lese/fremføre for klassen. Man blir jo ikke folk eller? Nei vet du hva! Ha heller fokus på mental helse, DER ligger det største problemet blant ungdom idag. Så må den norske skolen gå en runde med seg selv og tenke grundig gjennom hva som ligger bak «alle barn har rett på tilrettelagt undervisning» og hvordan de kan bidra med å redusere psykisk stress. 

Anonymkode: 433da...b87

[AnonymBruker]

Som lærer ser jeg i mitt fag ikke vitsen med presentasjoner. Elevene lærer noe utenat som de ofte ikke har produsert selv. Noen får veldig mye hjelp hjemme, andre finner noe på Wikipedia som de pugger eller leser opp. Å ha presentasjoner ofte er bortkastet tid. Ta opp vurderingspraksisen med skolen. Det er fint å øve seg på å snakke foran andre, men det bør ikke avgjøre karakteren. 

Anonymkode: 19065...a24

[Kristin70]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Som lærer ser jeg i mitt fag ikke vitsen med presentasjoner. Elevene lærer noe utenat som de ofte ikke har produsert selv. Noen får veldig mye hjelp hjemme, andre finner noe på Wikipedia som de pugger eller leser opp. Å ha presentasjoner ofte er bortkastet tid. Ta opp vurderingspraksisen med skolen. Det er fint å øve seg på å snakke foran andre, men det bør ikke avgjøre karakteren. 

Anonymkode: 19065...a24

Dette er langt unna min erfaring med skolen. Presentasjoner skjer når elevene har produsert noe selv på skolen og det er som regel resultat av et større arbeid og ikke bare opplesing av noe de har funnet på Wikipedia. Jeg forstår godt at du ikke er positiv til å ha presentasjoner hvis det er slik du organiserer det. 

Til TS: Læreren til ett av mine barn løste dette ved at presentasjonen skulle holdes på en måte som utfordret barnet, men ikke ble helt lammende. Noen fikk holde presentasjon bare for læreren, andre for en mindre gruppe og resten foran hele klassen. Kanskje du kan snakke med læreren om dette?