12/13 åringer og fremføringer i klassen

[AnonymBruker]

Altså, datteren min på 12 straks 13 år kan ikke fordra å holde fremføring foran klassen sin. Hun sier hun får helt angst, vil ikke, klarer ikke, at hun "mister" det hun skal si, og ja rett og slett tørr ikke. Dagene før fremføringer ber hun om å bli hjemme den timen, at jeg skal be hun slippe osv. Jeg prøver å forklare henne at hun er kjempeflink, kan øve foran meg og pappaen, at det ikke er farlig å si feil og at øvelse gjør mester, det blir lettere og lettere. Men hun NEKTER, blir helt prepleks og sint, hun vil ikke. 

Hva tenker dere om det? Hva gjør dere? Hvor mye skal man presse, vi foreldre og lærere. 

Altså, hun har gjort det flere ganger, hatt fremføringer, men det er sanne H hver gang 😕😕

Anonymkode: 1b0dc...392

[AnonymBruker]

La henne snakke med helsesykepleier på skolen. 

Hvis det ikke er noen spesiell grunn ville jeg sagt at hun må gjennomføre som alle andre, for hun kommer ikke til å slippe unna senere. Lar dere henne slippe en gang vil maset fortsette. Jeg synes også sånt var kjempe ubehagelig, det som hjalp for meg var på ungdomsskolen da vi gjorde det masse i grupper. Vi ble delt inn i grupper på 3-5stk, også fikk vi et tema, så skulle vi finne informasjon og fortelle klassen etterpå uten notater. De færreste liker fremføringer, men det må gjøres likevel. 

Anonymkode: b0cdc...8d4

[ablaze]

Jeg forstår det er vanskelig og ubehagelig, men det er så sinnsykt viktig!!!! Si at hun må øve mot et speil - dette er noe hun vil få brukt for hele livet!!

[AnonymBruker]

Det er ikkje lov å presse barna ungdommen til å gjennomføre noe som gir dem angst.

Dei kan kan framføring alene til læreren.

Desverre finst det klassekamerater som ikke er særlig greie med alt fra kommentarer til filming av fremføring. 

Anonymkode: 758ef...db2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er ikkje lov å presse barna ungdommen til å gjennomføre noe som gir dem angst.

Dei kan kan framføring alene til læreren.

Desverre finst det klassekamerater som ikke er særlig greie med alt fra kommentarer til filming av fremføring. 

Anonymkode: 758ef...db2

Å hjelpes. Hva skjer med dagens generasjon? 

Alle hater vel fremføring, men det måtte vi igjennom. 

Anonymkode: 7281b...c14

[minister-mio]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er ikkje lov å presse barna ungdommen til å gjennomføre noe som gir dem angst.

Anonymkode: 758ef...db2

🙄

[AnonymBruker]

Jeg synes egentlig det er rart at det er så stort fokus på å holde presentasjoner foran klassen. Det er veldig mange yrker man aldri bruker den kunnskapen. Selv har jeg aldri hatt noe problem med det, og synes det er helt greit å stå foran en stor forsamling, men det er jo ikke akkurat ofte man får bruk for det. 

Anonymkode: 77c0b...bb6

[FrøkenMånestråle]

I mine skole dager så pleide de som ikke "klarte" å ha fremvisning/foredrag å skulke den timen/dagen. Tenker at det er et bedre alternativ å prate med lærer å se om dere kan få til en avtale der. Bedre for barnet og samfunnet at barnet fullfører skolen uten å holde foredrag enn at hun ender opp med skolevegring fordi hun ikke takler tanken på fremføring. Å stå foran en forsamling er ikke for alle og det må man nesten respektere. Som regel så blir det bedre med alderen, men å presse det på folk funker ikke for alle, da setter de seg gjerne på bakbeina.

[AnonymBruker]

Hva med å snu fokus? Ikke si at det går så bra, og hun er flink, men legg vekt på at det er mange som syns framføring er dritt.  Du skjønner hva hun mener. Det er helt normalt at man hater det, og du forstår at hun syns det er pyton. Men øvelse gjør mester! Hun må bare prøve og late som hun er verdensmester i det. Sannsynligvis vil ikke de andre legge merke til at hun syns det er helt jævlig. 

Grunnen til at jeg tenker det er viktig å pushe litt på angående dette, og ikke la henne velge det bort, er fordi hun får bruk for det senere! Det blir ikke mindre fremføringer senere i skolegangen, så å lære å håndtere det først som sist vil være godt for henne. 

Alt kan ikke bli tilrettelagt her i livet, og noen ting må man bare lære seg å stå i. Dette er en sånn ufarlig ting man kan pushe på. Hvis problemet utvikler seg vil det være nyttig å snakke med læreren, eller enda bedre - la henne snakke med læreren om dette selv. Å lære seg å ta tak i egne problemer er god læring.

Anonymkode: 4c529...6d7

[AnonymBruker]

Hun får ikke ANGST!!! Hun blir nervøs og livredd, noe som er helt normalt og vanlig! Ikke la barna deres slippe unna disse tingene alle må gjennom for å utvikle seg!

Anonymkode: cd2b6...fef

[AnonymBruker]

Forklar henne at alle hater fremføringer, det er vel omtrent den største og vanligste frykten som finnes.

Og at når hun ser sine klassekamerater fremføre så tenker hun ikke noe stygt, hun heier på dem og synes de er flinke og tøffe. Og legger ikke så godt merke til om de er nervøse, og om hun gjør det så tenker hun heller ikke noe stygt om det. Det er helt naturlig og vanlig. 

Selv store foredragsholdere og rockestjerner kjenner på nervøsitet og adrenalin før de går på scenen. Kroppen kan gå i litt sånn "dette er en farlig situasjon"-modus, men prøv og ignorer kroppen og kjør på med foredraget. Ofte blir man varmere i trøya når man har kommet litt igang. Pugg som bare det på fremføringen, og spesielt introduksjonen. Når man har kommet over den kneika så går det som oftest av seg selv etterpå.

Jeg har også, som mange andre, hatt angst for fremføring. Når er jeg i en jobb hvor jeg presenterer mye, og har ingen problemer med det, jeg har stått på en scene foran hundrevis av mennesker og holdt foredrag. Men vet du hva - kroppen reagerer fremdeles likt, jeg blir varm, skjelven, får sykt høyt adrenalin. Eneste forskjellen er at jeg ikke gruer meg på forhånd!! Og den er gull verdt. For det var det som er det verste med foredrag, å grue seg før, ikke få sove, tenke på det i mange uker i forveien med en klump i magen, ønske at man ble påkjørt av en bil og havnet på sykehus omtrent (bare med lett benbrudd)  Det er så bortkastet energi, vondt følelse. Og helt unyttig. Med trening vil denne følelsen forsvinne. Fortsetter man å unngå situasjonen så vil den bare styrke seg, og til slutt tør man omtrent ikke rekke opp hånden i timen engang. Så push på, jobb gjennom det! Husk at de fleste andre hater det like mye som deg, og når du har foredrag så sitter de bare og tenker på sitt foredrag og gruer seg til det eller er helt i himmelen for at de er ferdige med det.

Anonymkode: 4c8a7...92c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva med å snu fokus? Ikke si at det går så bra, og hun er flink, men legg vekt på at det er mange som syns framføring er dritt.  Du skjønner hva hun mener. Det er helt normalt at man hater det, og du forstår at hun syns det er pyton. Men øvelse gjør mester! Hun må bare prøve og late som hun er verdensmester i det. Sannsynligvis vil ikke de andre legge merke til at hun syns det er helt jævlig. 

Grunnen til at jeg tenker det er viktig å pushe litt på angående dette, og ikke la henne velge det bort, er fordi hun får bruk for det senere! Det blir ikke mindre fremføringer senere i skolegangen, så å lære å håndtere det først som sist vil være godt for henne. 

Alt kan ikke bli tilrettelagt her i livet, og noen ting må man bare lære seg å stå i. Dette er en sånn ufarlig ting man kan pushe på. Hvis problemet utvikler seg vil det være nyttig å snakke med læreren, eller enda bedre - la henne snakke med læreren om dette selv. Å lære seg å ta tak i egne problemer er god læring.

Anonymkode: 4c529...6d7

Åhh det har jeg også prøvd og sagt. Men nei, det er hun ikke Enig i. Jo si jeg, selvom det ikke syns utenpå vet du ikke hvordan de har det inni seg. Hun har aldri sluppet unna fremføringer og jeg har aldri latt hun "skulke" unna det. Prøver å forklare henne at det er en god egenskap å ha med seg videre. 

Anonymkode: 1b0dc...392

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hun får ikke ANGST!!! Hun blir nervøs og livredd, noe som er helt normalt og vanlig! Ikke la barna deres slippe unna disse tingene alle må gjennom for å utvikle seg!

Anonymkode: cd2b6...fef

Du kan da virkelig ikke vite om hun får angst eller ikke. 

Anonymkode: 1b0dc...392

[starken]

Jeg stiller spørsmål til klassemiljøet. Noe må gjøre at hun er så redd for å holde framføringer foran klassen. Har det vært negative kommentarer tidligere fra klassekameratene? I så fall så må dette jobbes med. Er det en mulighet å bare holde framfor læreren? Da får hun i hvert fall den vurderingen hun trenger, men det er jo veldig dumt at hennes lærdom ikke blir resten av klassen sin lærdom. Det er jo hovedpoenget med framføringer tenker jeg, at resten av klassen skal kunne lære noe. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes egentlig det er rart at det er så stort fokus på å holde presentasjoner foran klassen. Det er veldig mange yrker man aldri bruker den kunnskapen. Selv har jeg aldri hatt noe problem med det, og synes det er helt greit å stå foran en stor forsamling, men det er jo ikke akkurat ofte man får bruk for det. 

Anonymkode: 77c0b...bb6

Jeg er nå 50 år, ikke en gang kan jeg hugse at vi hadde presentasjon forran klassen. Ja oppgaver gjorde vi, presentasjon nei.

Anonymkode: 758ef...db2

[AnonymBruker]

Meld henne på en teatergruppe

Det funker for veldig mange.

Anonymkode: 4e85b...27e

[AnonymBruker]

Er en helt vanlig følelse det der. Og en helt vanlig alder! Jeg mener man burde hatt fremføringer oftere, sånn at det ikke blir en sånn kamp hver gang, men noe naturlig og hverdagslig. Det er faktisk en ferdighet i skolen det å kunne delta muntlig i fagene.

Anonymkode: 15eaa...17e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Altså, datteren min på 12 straks 13 år kan ikke fordra å holde fremføring foran klassen sin. Hun sier hun får helt angst, vil ikke, klarer ikke, at hun "mister" det hun skal si, og ja rett og slett tørr ikke. Dagene før fremføringer ber hun om å bli hjemme den timen, at jeg skal be hun slippe osv. Jeg prøver å forklare henne at hun er kjempeflink, kan øve foran meg og pappaen, at det ikke er farlig å si feil og at øvelse gjør mester, det blir lettere og lettere. Men hun NEKTER, blir helt prepleks og sint, hun vil ikke. 

Hva tenker dere om det? Hva gjør dere? Hvor mye skal man presse, vi foreldre og lærere. 

Altså, hun har gjort det flere ganger, hatt fremføringer, men det er sanne H hver gang 😕😕

Anonymkode: 1b0dc...392

Bare si til henne at det er normalt og helt ufarlig å være redd. Redsel er ubehagelig, ikke farlig. 

Jeg var selv livende redd for alle slags ting som involverte å presentere, og husker feks intet av min bachelor fremført i et auditorium for 50 personer. Aner ikke hva jeg sa, og ante det ikke der og da. 

Men vet du? Ingen overdramatiserte min redsel. Moren og faren min var bare «jaja, så er du redd, da. Gå og fremfør.» Og jeg lærte at man gjør det man er redd for, og så gjør man det igjen. Og av og til blir man mindre redd, men ofte blir man ikke mindre redd. Men man lærer en mye viktigere lekse: at å være redd aldri er en grunn til å la være å gjøre noe. Man tar seg selv i kragen, drar med seg redselen opp på scena, og så lever man livet.
 

Anonymkode: f013c...262

[AnonymBruker]

starken skrev (5 minutter siden):

Jeg stiller spørsmål til klassemiljøet. Noe må gjøre at hun er så redd for å holde framføringer foran klassen. Har det vært negative kommentarer tidligere fra klassekameratene? I så fall så må dette jobbes med. Er det en mulighet å bare holde framfor læreren? Da får hun i hvert fall den vurderingen hun trenger, men det er jo veldig dumt at hennes lærdom ikke blir resten av klassen sin lærdom. Det er jo hovedpoenget med framføringer tenker jeg, at resten av klassen skal kunne lære noe. 

Dette!

Jeg var ikke bare nervøs for å ha fremføring foran hele klassen, slik som er typisk for alle. Jeg begynte å grue meg fra det øyeblikket læreren sa at vi skulle holde muntlig fremføring, og de få dagene før var det alt jeg tenkte på. 

Mye av det var pga jeg ikke var særlig populær - ikke helt enstøing liksom, men ikke i den kule gjengen. Vi var et par flere stk som ikke var «kule», og hver gang en av oss skulle fremføre satt de og fniste, så på hverandre mens de flirte, hvisket til hverandre eller bare så ned på mobilen og var helt uinteressert. Det var skikkelig ubehagelig. Mens når en av de «kule» opp så klappet de, lo med de og fulgte med. Jeg synes det er så viktig at lærere får med seg hvordan miljøet i klassen, observerer elevene og ser hvordan de er med hverandre, tar tak i de som latterliggjør og ekskluderer andre og hjelper de som blir latterliggjort og ekskludert. Lage litt trygge rammer sånn at det ikke føles så forferdelig.

Anonymkode: a6058...d14

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er nå 50 år, ikke en gang kan jeg hugse at vi hadde presentasjon forran klassen. Ja oppgaver gjorde vi, presentasjon nei.

Anonymkode: 758ef...db2

Ikke leste høyt? Hadde ikke muntlig karakter? Presentasjon går innunder det, og det er like greit å lære seg det før det har vesentlig mer å si, som på VGS. Da begynner karakterer å telle.

Vi har alle "angst" for et og annet, men det er en del av å vokse opp at man lærer seg at det går greit likevel.

Anonymkode: 9731d...5d6