Gå til innhold

Dagen i dag er en grusom dag,


reddelinnea

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

En stor onsdagsklem (....øhm..er det onsdag i dag?) til verdens søteste drage! :klem:

Prøv å få en fin kveld Linnea. Kok deg en kopp te og les et blad :) Og tenk på de fine fargene som begynner å komme på trærne nå.

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller en kopp varm sjokolade? Men bladet støtter jeg. Høstkvelder er som skapt til å krype opp i sofaen med litt snadder og noe bra lesestoff.

Endret av Cata
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Er neimen ikke mye støtte du får fra foreldrene dine! Tror ikke de innser at de ikke er til hjelp når de sier disse tingene til deg. Tror ikke de forstår hvordan du har det.

Når ikke engang foreldrene dine er innforstått med hvordan det står til med deg, hvordan skal du klare å bli frisk da?

Når de gang på gang sier at du er udugelig og fryktelig?!!!

Vet behandlerene dine om dette? Du får jo ingen støtte hjemme!!!

Det må jo være et visst samarbeid mellom hjemmet ditt, familien din og behandlingsinstitusjon/psykologer o.s.v??!

Hei..

Tusen takk for svar.

Jeg tror de skammer seg over meg. siden jeg ikke klarer å leve et ok liv.

Det gjør så vondt inne i meg å høre at jeg er udugelig og fryktelig.

Skjærer inne i meg.

Det er ikke noe samarbeid med foreldrene mine fordi jeg ikke ønsker dette.

Er så redd det skal bli enda værre, også skammer jeg meg sånn og har ikke lyst til å svikte foreldrene mine enda mere. Ved at de hører hvordan jeg er. Jeg skammer meg over meg selv så mye at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre.

Hater meg selv.. :tristbla:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det ville vært bra for deg å bo for dge selv jeg. Siden du har så dårlig forhold til foreldrene dine hadde du kanskje fått det bedre om du ikke hadde bodd sammen med de.

Så en sånn omsorgsbolig tror jeg ville vært fint for deg. Så kan du bo alene, uten å være helt alene.  :)

En annen ting. Du hadde trengt noen som støttet deg, det virker som om du ha lite mennesker som støtter deg. Har du tenkt på å finne deg en venn via internet? Det finnes jo mange sånne kontaktsider hvor du sikkert kan treffe noen som har det litt som deg. Som du kan maile og chatte med, det virker kanskje ikke så skummelt som å være med folk i RL.

Jeg vet ikke hva jeg vil med livet mitt mere.

Er så forvirra lissom. Vet ikke hva meningen med livet er.

Klarer ikke å finne meg selv og hva jeg vil i livet.

Alt ser bare så sort ut.

Vet ikke om jeg tør å bo i sånn bolig.

Er så redd for å ikke klare det og føler meg enda mere udugelig siden jeg ikke får til.

Unnskyld.

Jeg har vært på sånne kontakt annonser, men jeg tør ikke å skrive.

Også får jeg sånne meldinger som: Hvorfor er du redd? Også ingenting mer.

Og jeg vet ikke hvorfor jeg er redd?

Og da bare tenker jeg over hvorfor jeg er redd og skriver tilbake vetikke.

Og da blir det lissom bare dumt.

:roll:

Kanskje....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Linnea - jeg lurer ærlig talt på om foreldrene dine er med på å gjøre livet ditt vanskeligere for deg, jeg?

Du sier du krangler med dem hver dag, og at de ber deg ta deg sammen og komme deg ut og leve et normalt liv? Vet de ikke at du er syk? Og hvorfor er det psykologen din som må ordne ting for deg, når du faktisk bor sammen med foreldrene dine?

Burde du snakke med psykologen om hun kanskje kan undersøke andre muligheter for deg enn å bo hjemme? De virker destruktive de som egentlig burde vært til hjelp og støtte for deg. Jeg skjønner at de sikkert blir slitne pga sykdommen din, men det er da jamen ikke din skyld!

Snakk med psykologen eller legen din, eller skriv dem et brev dersom du ikke tør ta det opp med dem.

:klem:

Ja, jeg føler også at livet blir vanskeligere når de er sinna og krangler med meg fordi jeg ikke er som alle andre.?

Det er jeg som ikke ønsker å blande foreldrene mine fordi de blir sinna på meg når jeg spør om de feks. kan hjelpe meg med legen.

Da sier de at jeg ikke gjør noe for dere, og da gidder de ikke å gjøre noe for meg heller.

Også bare klager de at det er rotete på rommet, og at jeg ikke har tørket opp på badet, godt nok når jeg dusja. Men jeg prøver, men de er aldri fornøyde uansett. :(:tristbla:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff for ein familie d må vere ein annan plass du kan bu då??? Du må snakka me psykologen din :forvirret: Detta går ikkje

:troest:

Jeg har snakka med psykologen om dette, men jeg får bare så dårlig samvittighet å si noe negativt om foreldrene mine. Føler meg slem da jeg.. Men jeg er jo slem jeg da. :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med dagbok. Jeg skjønner du har det tungt. Jg vet hva det vil så ha angst, og det er jammen ikke bare bare..lykke til :klem:

Nei, angst er ikke bare bare...

Vondt at du også har angst.

Er så vondt å være redd.. :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

En stor onsdagsklem (....øhm..er det onsdag i dag?) til verdens søteste drage!  :klem:

Prøv å få en fin kveld Linnea. Kok deg en kopp te og les et blad :) Og tenk på de fine fargene som begynner å komme på trærne nå.

:klem:

Tusen takk...

Synes du har en fin avitar jeg :)

Unnskyld meg..

Men jeg klarer ikke å se at trærne har noen fine farger jeg.

Ser bare at det henger noen grønne gule røde brune greier på trærne.

Vet ikke hvorfor jeg ikke får det til..

Men tusen takk for forslaget..

Unnskyld. Føler meg slem og dum nå jeg..

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller en kopp varm sjokolade? Men bladet støtter jeg. Høstkvelder er som skapt til å krype opp i sofaen med litt snadder og noe bra lesestoff.

Jeg er sjokonam jeg da. Er helt avhengig av sjokolade og trøstespiser og bare eser ut som den ballongen. Jeg bare legger på meg , og da blir jeg enda mere lei meg og deppa.

Men det eneste høydepunktet i dagen er sjokoladen..

Og varm sjokolade er godt det..

Nam nam... :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
:hoppe:  bare innom for å si god natt til deg jeg! Håper du får  :sove: godt i natt, lille deg!

:klem:

God natt vennen..

Håper du også får sove i natt..

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg så lei meg som vanlig. Krenka og lei lei lei lei. Foreldrene mine bare maser om at jeg må rydde opp på rommet mitt. Men jeg orker ikke. Er så lat jeg. Lat og lei. Orker lissom ikke å rydde opp. Er så kjedelig. Og jeg har mista helt motet. Ser ingen glede uansett. Og nå gråter jeg inne i meg fordi jeg er så lei meg. Føler livet er så kjedelig og trist og leit fra før, så hvorfor skal jeg gjøre livet enda mere kjedelig og leit ved å rydde opp? Jeg ser ingen glede uansett av å ha det ryddig og 100 % hele tida. Jeg er så sliten av å rydde og å gjøre ting. Ser ingen mening heller.

Synes det er synd på foreldrene mine som har fått dumme idioten meg. Som er så lat at jeg får høre fra dem at jeg er den lateste personen på denne jord.

Men jeg orker bare ikke. Gidder ikke. Er så lei. lei av livet og å gjøre ting. Alt er et stort ork og jeg er bare deppa og lei. Depremert og orker ikkenoe... :(:(:(:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...