Hvilken alder i småbarnstiden syntes du var mest slitsom?

[AnonymBruker]

Vi har 2 stk. en på 1,5 år og en på 4,5 år. Da eldste ble 4 vi merket at han klarte mer selv og ble roligere. Han kommer inn til oss om morgningen og koser litt før han setter seg ut i stua med paden. Det er deilig. Lillemor er mer "jobb", men sover fremdeles på dagen.

Vil si at den mest slitsomme perioden for vår del ar fra de begynner å gå frem til de er rundt 4:) Når de begynner å gå må du passe på hele tiden, og frem til de er rundt 3-4 er de mindre selvstendig i lek og trenger hjelp til mye:) Vi har også hatt litt våkennetter i perioder. 

Anonymkode: ee7fb...592

[AnonymBruker]

1-3, men første året var mildt sagt utfordrende for livskvaliteten🙉. Etter 1-årsalder var det krevende på en annen måte, ved at man "aldri" kunne være i ro... deretter trass🤪 Barnet vårt er 4 nå, og alt er en fryd😅 (bortsett fra at hen fortsatt ikke sover natta gjennom...)

Anonymkode: 3560d...ba8

[AnonymBruker]

1-4 mnd pga kolikk. 9 mnd-15 mnd pga kamikaze. 2,5-3 år pga trass. 

Anonymkode: 2fac9...f32

[AnonymBruker]

Trodde først at «barsel» tiden med våkne netter, amming, bleier fra det verste. Men nei da. Nå er han 3 år, og siden han fylte 2 år, må jeg ha øye på han, så han ikke tar livet av seg.
 

Anonymkode: c4091...103

[Arkana]

8-10 mnd til 2,5-3 år var mest slitsomt. Da kunne de gå og var nysgjerrige og utforskende, høyt og lavt hele tiden, men samtidig såpass små at det ikke var mulig å snakke fornuft med dem eller få dem til å forstå ting på samme måte som man kan med et eldre barn. Etter tre år har det meste vært veldig greit og nå som alle er i skolealder er det ren glede.  

[Anonymus Notarius]

1-2 år uten tvil. I den alderen er ungene aktive, men for små til å se farer eller høre så mye på foreldrenes regler. Man får ikke gjort annet enn å løpe rundt og passe på at de ikke skader seg eller ødelegger ting. Fra 2-årsalderen blir de litt lettere å ha med å gjøre, da går det bare oppover fram til 12-årsalderen  Den enkleste alderen er 8-12 år.

[AnonymBruker]

2-3 år, selv med kolikk i 6 mnd. Allle tider er egnt slitsomme på hver sin måte, den første tiden uten søvn, deretter tannfrembrudd osv osv. Fra 2-3 år konfrontasjon, tålmodighet, fysisk og psykisk slitsomt, alle bekymringene, gråteanfall man står i, mat som flyr gj luften... 

Anonymkode: feedd...539

[sicario]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Har en baby på 8 mnd, først nå syntes jeg det har begynt å bli travelt. Hun krabber og skal ta på alt, og trenger en helt annen underholdning enn tidligere. Syntes fra 0-6 mnd var ganske så rolig og avslappende. (Hun sover godt om natten).

Så spørsmålet mitt er hvillen alder du syntes var mest travel/slitsom, og hvorfor?

Anonymkode: 746c5...f3e

0-5 år. Derfra går det greiere.

[AnonymBruker]

0-1,5 år. Hadde jeg kunnet fått en ferdig 2 åring hadde jeg fått er barn til! 
er 3 år nå og en drøm  

Anonymkode: 3b351...275

[AnonymBruker]

For meg (etter tre barn) er den verste tiden fra ca 8 - 18 mndr, når de er gamle nok til å trenge aktiv aktivisering, men for små til å kunne kommunisere av betydning, eller ha noe som helst utholdenhet. Pluss at de må bæres rundt omkring og ha kontinuerlig tilsyn, siden de faktisk er istand til å skade seg ordentlig hvis de blir overlatt til seg selv.

 Men jeg har hatt ukompliserte unger, og det kan jo variere etter barn og modenhetsnivå. Etter 2.5-3 års alder har det løsnet veldig her, og de har kunnet aktivisere seg selv en liten stund og man kan gjerne lage seg en kaffekopp uten å ha dem i synsvidde, eller kanskje til og med gå på do, hvis man er heldig.

Anonymkode: b3b8d...c9e

[AnonymBruker]

Jeg vil si 0-3/4 mnd. Begge mine har hatt kolikk. Alt det slitsomme som kommer etterpå har bare vert korte faser og da har alt uansett vert mest gøy og kos. Altså den fasen hvor huset må barnesikret, man må følge med heletiden, tannftembrudd, dårlig nattesøvn, tidlige morgener, toårstrass, treårstrass osv. Alt går i faser og jeg syns barna har gitt mer enn de har tatt etter kolikkperioden. Mye kjærlighet og utvikling.

Anonymkode: 3c558...61c

[AnonymBruker]

0-6 måneder var grusomt og brutalt pga allergi og gråt hele tiden.

 

6-12 var slitsomt fordi vi var helt ødelagt etter første periode.

1-2 var koselig, men fortsatt så trøtte!

2-4 har vært fint. Trass opplever vi ikke som et problem, vi finner gode løsninger og tilpasser oss barnet. 

Anonymkode: d0218...26b

[Snurrepurre]

1-3 🙈 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.5.2021 den 11.41):

Fra 0 mnd til 1 år var verst. Ungen måtte bli nesten fem år, før jeg i det hele tatt vurderte å få en til. Hater babytiden.

Anonymkode: 5d885...a62

Seriøst??? De er jo helt nydelige når de er små. Vil ikke at min skal bli større jeg ( 1 måned og skriker masse). Selv om det er tungt, synes jeg det nusselige lille vesenet er så nydelig at det veier opp for alt slit ❤️❤️

Anonymkode: e4dda...8a8

[AnonymBruker]

1 1/2-2 år. Når de begynner å løpe fort og klatre høyt - men ikke har vett til å stoppe. 

Anonymkode: 688b3...3a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.5.2021 den 9.42):

Har en baby på 8 mnd, først nå syntes jeg det har begynt å bli travelt. Hun krabber og skal ta på alt, og trenger en helt annen underholdning enn tidligere. Syntes fra 0-6 mnd var ganske så rolig og avslappende. (Hun sover godt om natten).

Så spørsmålet mitt er hvillen alder du syntes var mest travel/slitsom, og hvorfor?

Anonymkode: 746c5...f3e

Da barna var 1 og 3... Det året var langt. 3 åringer er fortsatt veldig små selv om de klarer endel, så trenger de fortsatt masse kjærlighet og oppmerksomhet, veiledning og tilstedeværelse. Kombinert med en kamikaze-1-åring som kunne tatt livet av seg selv hvor som helst omtrent (klatre, stupe, trasse, løpe helt uten kontroll på hva som helst) og som fortsatt våknet mye om natta - ja da var det ikke mye overskudd igjen kan man si... Så det var utvilsom det tøffeste året her. Skal være så ærlig som å si at akkurat det året var 90% en jobb og 10% kos. Puuuh... Alt ble mye bedre da de var 2 og 4. Nå er de 3 og 5 og ting begynner å bli veldig veldig fint, fine barn, happy mor og far. Vel utført og klapp på skuldra til oss altså. Helt greit å ikke gjøre det igjen 😛 

Og livet med ett barn...var som en SPA-ferie sammenliknet 😛 Å som det første året med første barnet var kos, jeg syns alt ble mye mer GØY da hun begynte å bevge seg masse og få stor glede av å være med ut på eventyr. Syns de første 0-4 mnd er ganske kjedelige for å være ærlig. Koslig, men kjedelig. Det gjaldt med begge barna. Men samtidig LITT MYE galskap akkurat i perioden da de var 1-2 år og 3-4 år, det var rene galskapen. Rakk iaf ikke kjede meg, det skal sies. Er nok fortsatt noen år igjen til kjedsomheten tar meg, haha.

Anonymkode: 1a268...b2e

[Arkana]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Seriøst??? De er jo helt nydelige når de er små. Vil ikke at min skal bli større jeg ( 1 måned og skriker masse). Selv om det er tungt, synes jeg det nusselige lille vesenet er så nydelig at det veier opp for alt slit ❤️❤️

Anonymkode: e4dda...8a8

 

Det syntes jeg også. Uansett hvilken alder de er så synes jeg alltid alderen de er i akkurat nå er den aller beste, hehe. Det er først når jeg ser tilbake at jeg ser at enkelte aldre var mer slitsomme enn andre.  

[AnonymBruker]

Hadde en veldig enkel baby, men når hun begynte å krabbe/gå og rive ned ting ble det straks mer travelt 😅 

Nå er hun 3 år og jeg føler dette er den mest krevende tiden hittil. Både pga trass og at hun sliter med søvnen. Våkner stort sett hver natt. Også er det dette med avvenning med smokk og pottetrening som er utfordrende. 

Anonymkode: 5930f...b41

[AnonymBruker]

Utvilsomt 12-18 mnd for oss. Alt vsr en kamp. Jeg gikk ned 13kg da 😅😅 kverulerte, hylgråt, kranglet og slo seg vrang for A L T! Ble bedre med en gang etter det da språket lettet. Nå fylles det snart 3 år og alt er mye enklere 😃 

Anonymkode: fcd76...673

[AnonymBruker]

0-6 mnd. Helt aldeles grusom periode, virkelig forferdelig. Vondt overalt etter fødselen, fødselsskader, blødninger, en unge som aldri sov mer enn én time hverken dag eller natt, svært smertefull amming, luftproblematikk, flaskenekt. Hele livet handlet om å få ungen til å sove. Ingen rutiner eller mønster på noe. Huff nei, jeg skal aldri gå igjennom det der igjen. Helt forferdelig. Husker ingenting positivt fra den tiden. 

Fra 6 mnd ble alt bedre. Han ble mer aktiv og fysisk sett mer krevende ja, men det er så ti tusen ganger enklere å løpe etter han rundtom i huset - enn å stå og gynge, hoppe, ta knebøy og gå i trappa i timesvis hver eneste dag for å få han til å sove 😛

Han er 5 år nå, og dette vil jeg påstå er en av de enkleste periodene. Fra 3 år var han ferdig med det aller meste av trass, han sover godt, han kan snakkes til, han tar beskjeder, han kan prate og fortelle om dagen sin og problemene sine, samt følelsene sine. Han sysselsetter seg selv mens jeg lager mat eller henger opp klær, osvosv. Det har selvsagt vært mye løping, harde kamper, masse trass og hard utmattelse mellom 6 mnd og 5 år altså, men ALT dette synes jeg er bedre enn det helvete de første mnd var 😛 

Anonymkode: 377a2...eec