Evig singel ung mann som har tapt i samfunnet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Damer er alt for kresne i våre dager.

Anonymkode: 714f9...35e

Det er logisk. Når du er attraktiv ung dame kan du velge og vrake i desperate mannfolk på tinder. Samme om du er kjekk mann. Det blir som i dyreriket med harem.

Anonymkode: 94eff...1f9

[AnonymBruker]

Det er jo disse småbarnspappaene som har tapt i samfunnet. Se rundt deg, og se hvor frustrerte de virker. De fleste har overvektige koner, og prøver konstant på harde livet å få "flokken" sin til å le. Og de drikker seg dritings hver gang de har sjansen. Hvorfor tror du de gjør det? Det ser bare ut som at de vil vekk fra bleieskift, skrikerunger og sur kone. 

Anonymkode: ce5b4...108

[AnonymBruker]

Menn som viser svakhet slik du gjør her blir bedt om å slutte å sutre, fordi sutring er uattraktivt. Så det er vel løsningen da, samt "jobbe med deg selv". Da løser alle problemer seg

Anonymkode: 16651...6a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Damer er alt for kresne i våre dager.

Anonymkode: 714f9...35e

Så når damer velger vekk en sutrete, selvmedlidende type, som helt tydelig sliter med seg selv, er de for kresne. Lettvint å skylde på damene, i stedet for å jobbe med seg selv, gitt.

Anonymkode: 112cb...176

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Så når damer velger vekk en sutrete, selvmedlidende type, som helt tydelig sliter med seg selv, er de for kresne. Lettvint å skylde på damene, i stedet for å jobbe med seg selv, gitt.

Anonymkode: 112cb...176

Hva skal man gjøre når damene tar de med høy inntekt og høy status? Oss på trygd er det ingen som vil ha.

Anonymkode: 714f9...35e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva skal man gjøre når damene tar de med høy inntekt og høy status? Oss på trygd er det ingen som vil ha.

Anonymkode: 714f9...35e

Se om du finner en dame på trygd?

Anonymkode: 35638...a31

[AnonymBruker]

Den jenta du gikk glipp av på videregående, er hun singel enda? Hva med å ta kontakt igjen nå?

Anonymkode: 4f1b3...2db

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Se om du finner en dame på trygd?

Anonymkode: 35638...a31

Damene på trygd vil helst ha en mann med god inntekt. Menn bryr seg ikke om dama er trygda. Det er bare kvinner som konsekvent ikke velger nedover på rangstigen.

Anonymkode: 714f9...35e

[AnonymBruker]

Jeg var også en taper som ikke fikk damer før. Ikke hør på hva damer sier. Se på hva de gjør.

Som folk flest, bryr damer seg mest om hva andre tenker om dem. Derfor velger de en mann som de tror andre kvinner vil ha. 

Egenskaper som er tiltrekkende: Høyde, maskulint utseende, pent ansikt, brede skuldre, gode sosiale ferdigheter, kjendisstatus, statusutdannelse (lege, jurist, finans etc), statusjobb, god lønn. Humor hjelper og selvtillit er ekstremt viktig (men du får automatisk mye selvtillit når du får til de andre tingene i livet). Klær og frisyre er veldig viktig. Trenger ikke å ha mye muskler, men det er veldig bra å se litt atletisk ut. Kroppsholdning er veldig viktig, men kroppsholdningen har en tendens til å følge hvordan du føler deg innvendig. 

Men her er en nyttig ting å vite: Forskning har vist at par som har større ulikhet i attraktivitet har som oftest kjent hverandre en god stund før de ble sammen. Altså, kan du ikke forvente å få en pen dame om du går på tinder hvis du selv er stygg. Men du kan ha en sjanse om du jobber eller studerer sammen med mange pene damer. Eventuelt hvis du er superrik, så kan du bare ansette masse pene damer og jobbe tett på dem. Da kommer du også til å ha sjans.

For å bli god på å sjekke opp damer og å flørte med dem, er det beste å henge seg på menn som allerede er gode til dette. Da vil du underbevisst fange opp tusenvis av ting de gjør og etterape dette senere selv. 

Mitt tips: Studer medisin, skaff deg noen oppegående mannlige venner og nyt livet som lege. Da kommer du til å vasse i damer. 

Anonymkode: e10ef...302

[AnonymBruker]

Hvorfor skal du ha kjæreste når du uansett vil bedra henne og såre henne innen kort tid, være utro og bare gjøre livet hennes til et helvete? Er det fordi du tror du får ubegrenset tilgang på sex? I så tilfelle må jeg nok skuffe deg. Sexlysten dabber ganske fort av når forelskelsen har lagt seg, og de fleste opplever sextørke. Menn sin løsning er da å være utro.

Parforhold er glorifisert så til de grader. Det er ikke annet enn drama og dritt. Iallfall sett fra kvinnen sitt perspektiv. Hvorfor hige etter noe som ikke eksisterer? 

Anonymkode: bb75c...912

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei, jeg er 25 år og har ingen kjæreste, det er 2 år siden jeg ble singel, og jeg opplever bare negativ respons fra jenter jeg spør på date, spesielt hvis jeg spør på date nr. 2. Jeg har en fast jobb som betaler bra og jeg har en universitetsutdannelse også. Men hver dag jeg går på jobb må jeg se på alle de lykkelige parene som etablerer seg og har en fremtid å glede seg til. Jeg tenker av og til at jeg hadde vært bedre stilt dersom jeg satt livstid i isolasjonsfengsel, da hadde jeg sluppet å se alle lykkelige par på gata med vanlige liv og uten problemer. Jeg er begynnt å misunne de innsatte i fengsel, spesielt manshaus som aldri slipper ut. Jeg vet at jeg når som helst kan dra til Thailand for kjærligheten. Men det skjer alltid noe som gjør at jeg ikke gjør det, kanskje pga stigmaet i samfunnet. Jeg har spurt nav om en uførepensjon, fordi jeg føler meg som den svakeste taper i samfunnet, men får bare avslag der også. Jeg har misbrukt min eneste sjans i livet mitt på å få dame på vgs, men dårlig selvtillit gjorde at jeg ikke fikk tatt muligheten. Hvorfor skulle jeg absolutt ødelegge livet mitt før det begynte? Jeg hadde alt foran meg, nå er løpet kjørt. 

Anonymkode: d22bd...71e

Kom deg ut av offerrollen, det er absolutt ikke så synd på deg.

[AnonymBruker]

Det er lite attraktivt å drukne deg selv i selvmedlidenhet. 

Anonymkode: c440e...79c

[Hannabanna]

Du er 25 år TS. Selv om det føles som at du har rotet bort sjanser, så har du så mye av livet ditt igjen. 

Hvis jeg var deg ville jeg prøve å ikke fremstå som en som synes veldig synd på seg selv, det er ikke veldig attraktivt. Men hvis du er så nede som det virker som du er, så mener jeg du burde oppsøke hjelp i en eller annen form. 

[Gjest RehabilitertIncel]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg var også en taper som ikke fikk damer før. Ikke hør på hva damer sier. Se på hva de gjør.

Som folk flest, bryr damer seg mest om hva andre tenker om dem. Derfor velger de en mann som de tror andre kvinner vil ha. 

Egenskaper som er tiltrekkende: Høyde, maskulint utseende, pent ansikt, brede skuldre, gode sosiale ferdigheter, kjendisstatus, statusutdannelse (lege, jurist, finans etc), statusjobb, god lønn. Humor hjelper og selvtillit er ekstremt viktig (men du får automatisk mye selvtillit når du får til de andre tingene i livet). Klær og frisyre er veldig viktig. Trenger ikke å ha mye muskler, men det er veldig bra å se litt atletisk ut. Kroppsholdning er veldig viktig, men kroppsholdningen har en tendens til å følge hvordan du føler deg innvendig. 

Men her er en nyttig ting å vite: Forskning har vist at par som har større ulikhet i attraktivitet har som oftest kjent hverandre en god stund før de ble sammen. Altså, kan du ikke forvente å få en pen dame om du går på tinder hvis du selv er stygg. Men du kan ha en sjanse om du jobber eller studerer sammen med mange pene damer. Eventuelt hvis du er superrik, så kan du bare ansette masse pene damer og jobbe tett på dem. Da kommer du også til å ha sjans.

For å bli god på å sjekke opp damer og å flørte med dem, er det beste å henge seg på menn som allerede er gode til dette. Da vil du underbevisst fange opp tusenvis av ting de gjør og etterape dette senere selv. 

Mitt tips: Studer medisin, skaff deg noen oppegående mannlige venner og nyt livet som lege. Da kommer du til å vasse i damer. 

Anonymkode: e10ef...302

TS alt du trenger å vite står i dette innlegget

[norw]

tafta skrev (5 timer siden):

Du er 25 år, har fast jobb som betalar bra og uni-utdanning. Eg var som deg i den situasjonen og fann ikkje dame. Løsna mot slutten av 20-åra og i 30-åra var det masse interesserte damer.

Så ikkje fortvil, hald deg noko trent, fokuser på å ha det bra med vennar og ha interesser som held deg opptatt med du bygger karriere og generelt vis til verda at du trivst med livet. Då vil damene etterkvart komme. Gullalderen for menn er i 30-åra.

Helsing kar eldre enn deg.

Men i 30-årene blir det fort alenemødre, de som rotet seg borti feil menn og forventer at menn som TS skal stå der med åpne armer. Ikke at 30-årene er spesielt gammelt. Noen menn merker ikke noe særlig interesse fra damene før ut i 40-årene og da tenker jeg at det er litt for seint, hvis det gikk veldig trått i 20-årene og 30-årene.

[norw]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dette har du skrevet om før, og svaret er samme som før. Du får ikke dame før du gjør noe med selvbildet ditt! Du trenger å bruke en stund på å bli frisk, få opp selvbildet og skaffe deg en hobby. Psykolog og en coach er det beste for deg nå.  

God jobb og uni utdanning betyr nada! Det viktigste er dine holdninger, verdier og interesser. Hvem er du, og hva liker du å holde på med? Har du en hobby? Er du aktiv innen noe? Hva kan du tilby i ett forhold annet enn jobb? 

De fleste finner hverandre i 20årene og 30årene. Det er få som finner hverandre på vgs, og som faktisk holder sammen. 

Anonymkode: 003b3...717

Jobb og utdanning er faktisk relativt viktig om du er mann og vil ha kjæreste. 

[Trolltunge]

Det er litt vanskelig å ta innlegget ditt seriøst når du er 25 år, når det ikke er uvanlig å fremdeles være singel da, og det er mange som er singel i langt mer enn to år, og til de er eldre, rett og slett fordi den rette er vanskelig å finne for nærmeste alle. Det er slik. Kun noen få treffer den rette tidlig i livet, og kun få er singel kort stund før den rette dukker opp. 

At du skriver at du har søkt ufør på grunn av at du er i en helt vanlig situasjon, i den formening at det å være i den situasjonen er grunnlag for å være ufør, er jo også helt vanvittig. Vanskelig å tro på. Å ha jobb er dessuten noe som gir og vil gi deg langt større muligheter i både livet og kjærlighet enn å bli ufør, så det er dessuten like idiotisk som det er vanskelig å tro på. 

Samtidig er jeg klar over at mennesker kan falle ned i mentale grøfter der de kan tro på det vanvittige og idiotiske, i å ha rotet seg bort i et mentalt mørke som blir som en tykk mørk gardin som stenger lys, lykke og muligheter ute, og gjør det vanskelig å se realiteten logisk og klart. Om du faktisk er seriøs angående det du skriver, faktisk føler det slik og tror på dette, så er det nok det som har skjedd. For realiteten er at du er 25 år, og har alle muligheter i livet, og at du er i en helt vanlig situasjon, som tusenvis, ja millioner, av andre i din alder er i. Du har også langt bedre fremtidsutsikter enn veldig mange, akkurat fordi du har utdanning, jobb og bor i Norge. Det siste er i verdenssammenheng å ha vunnet livets lotto ved fødselen, og det millioner på millioner av mennesker som ikke har i nærheten av dine muligheter i livet. 

Så tror du faktisk på det du skriver, og føler det slik, så er det den "mørke mentale gardinen" som er ditt hinder til å oppnå hva du ønsker, og kun den. 

Isåfall anbefaler jeg deg å oppsøke lege og psykolog, eventuelt en mental veileder. For det du tror og føler er isåfall ditt hinder, og det er ikke reelt, men det vil være et reelt hinder for å oppnå det du ønsker, fordi du står fast i det mentalt, og DET, DU SELV, DIN TRO PÅ DETTE, er hva som da står i veien for deg, og har makten til å sørge for at det blir slik. UNØDVENDIG! 

Man kan så lett ødelegge sitt eget liv og egne muligheter ved å falle ned i en mental grøft, et mørke som gjør at man ikke ser realiteten, men kun det vonde man kverner på og står fast i. 

Du er 25 år, og det er altfor tidlig å konkludere med et tapt liv og tapte muligheter, men det kan bli din fremtid, om du blir stående fast mentalt i dette, og ikke oppsøker hjelp til å komme deg ut av det. 

Innlegget ditt får meg forøvrig til å tenke på to skjønne menn jeg jobbet med. Som en del år eldre kunne jeg så greit se hvilke fine herlige gutter det var, på en slags moderlig måte. Dyktige, greie, høflige, ikke utseende som velter kvinner ut av balanse umiddelbart, men helt normalt utseende. Litt skjenerte, men når de slappet av og våget å trå litt ut av skallet av ung usikkerhet og redsel for å ta for mye plass hadde (har) begge to et nydelig smil, lun fin humor og sin egen sjarm. Angående damer var de imidlertid så usikre og forsiktige at de ikke klarte å få vist frem sine fine kvaliteter. 

Det var synd, husker jeg at tenkte, for de var så flotte unge menn at de ville være et kupp for en ung kvinne. Det kommer, tenkte jeg også, for slik ung usikkerhet er det mulig å vokse ut av når man blir sikrere på seg selv på andre områder i livet, og de var jo dyktige i jobben. Pliktoppfyllende og godt likte kolleger. Fine unge menn, men trengte tid på å modne inn i å ha tro på seg selv. 

Begges velvillige og pliktoppfyllende innsats ble lagt merke til, og de fikk jevnt over gode tilbakemeldinger på utført jobb som gradvis ga dem større selvtillit, og mot til å oftere ta ordet på jobb. Tro på at de hadde noe å bidra med. Begge fikk etterhvert mer ansvar, og det var kjekt å se hvordan de stadig utviklet seg til å ha større tro på seg selv. Kjekt å se utviklingen fra at de var unge gutter (selv om midt i 20 årene) som omtrent gjemte seg bort til å utvikle seg til unge menn som våget å tro på seg selv. 

Den prosessen de gikk gjennom ved å få stadig større tro på seg selv på jobben forplantet seg også i hele deres framtoning. De utstrålte ikke lenger usikkerhet og et slags "unnskyld at jeg opptar plass her, jeg skal gjøre meg så liten som mulig ". De våget å ta ordet, blikket var ikke lenger usikkert og unnvikende, de gikk med hevet hode og større selvtillit i stegene. 

Usikker på kvinner var de likevel fremdeles, men unge kvinner la merke til dem når de ikke lenger utstrålte usikkerhet generel. Det jeg på en moderlig måte hadde sett lenge, men som hadde vært usynlig for unge kvinner, fordi de to omtrent gjemte seg bort, det ble synlig for unge kvinner. De begynte å legge merke til dem, og se kvalitetene deres. 

Begge to er nå gift og har barn. Begge to er nå dessuten voksne menn ingen skulle tro at begynte sin yrkeskarriere med å stå med hodet senket, ikke helt våge å se folk i øynene uten å flakke usikkert med blikket, og ved å på en måte gjemme seg bort. De går med selvtillit, prater med selvtillit, møter blikk med selvtillit, og er blitt trygge voksne menn. 

Denne tryggheten vokste ut av at de gjorde det bra på jobb. Det var det som gjorde at de blomstet opp til å våge å ta plass i verden, og til at kvinner begynte å legge merke til dem, og se deres kvaliteter. Kvaliteter som alltid var der, men som ikke ble sett av andre enn moderlig eldre kvinner (og sikkert egen familie) til de ble tryggere på seg selv. Trygg nok til å slutte med å "gjemme seg" bort, men heve blikket. 

Verden er ikke så snill at å ha gode kvaliteter er tilstrekkelig til at det blir sett på "kjærestemarkedet". Det er nødvendig å bli sterk og trygg nok til at man klarer å vise frem at man har kvaliteter. Den tryggheten kan man oppnå ved å kjenne at man klarer og lykkes og får anerkjennelse på egentlig hvilket som helst felt i livet. Det kan være jobb, idrett... ja ting man mestrer på hvilket som helst felt privat, organisasjonsmessig, yrkesmessig som gir selvtillit. Selv en hobby kan gi medtringsfølelse og økt tro på seg selv. 

Det er ikke uvanlig å være ung og uten tro på seg selv. Det er heller ikke uvanlig å være singel og at det tar tid å finne den rette. 

Om du ikke tuller med oss har du egentlig en utfordring angående å oppnå livet du ønsker; At du har falt ned i en mental grøft som du henger fast i.

Søk hjelp angående det. Kommer du ut av den grøften vil alt bli mulig for deg. Alt du ønsker er oppnåelig, men ikke så lenge du er nedi et slikt mentalt mørke. Det vil trolig forbli slik så lenge du henger fast der, men det er det mulig å komme seg opp fra. 

 

 

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei, jeg er 25 år og har ingen kjæreste, det er 2 år siden jeg ble singel, og jeg opplever bare negativ respons fra jenter jeg spør på date, spesielt hvis jeg spør på date nr. 2. Jeg har en fast jobb som betaler bra og jeg har en universitetsutdannelse også. Men hver dag jeg går på jobb må jeg se på alle de lykkelige parene som etablerer seg og har en fremtid å glede seg til. Jeg tenker av og til at jeg hadde vært bedre stilt dersom jeg satt livstid i isolasjonsfengsel, da hadde jeg sluppet å se alle lykkelige par på gata med vanlige liv og uten problemer. Jeg er begynnt å misunne de innsatte i fengsel, spesielt manshaus som aldri slipper ut. Jeg vet at jeg når som helst kan dra til Thailand for kjærligheten. Men det skjer alltid noe som gjør at jeg ikke gjør det, kanskje pga stigmaet i samfunnet. Jeg har spurt nav om en uførepensjon, fordi jeg føler meg som den svakeste taper i samfunnet, men får bare avslag der også. Jeg har misbrukt min eneste sjans i livet mitt på å få dame på vgs, men dårlig selvtillit gjorde at jeg ikke fikk tatt muligheten. Hvorfor skulle jeg absolutt ødelegge livet mitt før det begynte? Jeg hadde alt foran meg, nå er løpet kjørt. 

Anonymkode: d22bd...71e

Lykke til med å få deg kjæreste med denne type holdninger. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Damene på trygd vil helst ha en mann med god inntekt. Menn bryr seg ikke om dama er trygda. Det er bare kvinner som konsekvent ikke velger nedover på rangstigen.

Anonymkode: 714f9...35e

Hmm, merkelig at jeg som kvinne på ung ufør har blitt avvist av alle menn når jeg har sagt at jeg er ufør.

Anonymkode: 35638...a31

[bosve]

Hva er problemet med å være evig singel?. Er 45 jeg og evig singel og lykkelig og ser ikke noe problemer med det. Alltid vært minst syk på jobben også. Har jo blitt sjekket opp en del gjennom årene, men alltid klart å styre unna. Men gjør du det til et problem så blir det jo til et problem. Men personlig så har jeg aldri gitt etter for samfunnets press om at du skal ha kjæreste/kone og barn.  Men jeg har jo veldig mange interesser da og trener en god del. Trives veldig godt i eget selskap men møter jo likevel folk jevnlig privat. 

 

Er ikke sånn at jeg absolutt ikke skal ha kjæreste, men er nok veldig kresen og i disse dager virker det som om damene har all makta. Er på Tinder innimellom men sveiper på kanskje 1 av 20. Får jo ganske mange likes av damer, men det er mye tykke damer som ikke er min greie. Hvorfor skal en slank, muskuløs, høy mann med jobb, bolig, bil etc ta til takke med en småtykk dame?, nei da er jeg heller singel. Ingen ting galt med tykke damer, men jeg tenner bare ikke på det.

Endret 2. mai 2021 av bosve