Jeg hater bonusbarna!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

At de ikke fantes skulle jeg ønske. Som en annen skriver, at de bare var nabobarn eller noe

Anonymkode: 60901...23a

Men de kan jo bli nabobarn. Flytt ut og kjøp deg egen bolig i nærheten, da får du tid for deg selv og privatliv den uken barna er hos faren, og den uken de er hos mor har dere kjæresteuke. Hvis du slipper å rydde opp etter dem og slipper å mase om at de må rydde rommet sitt, klarer du kanskje å være en bedre stemor for dem og kan stille opp med leksehjelp eller omsorg innimellom. Sannsynligvis vil hvertfall barna sette pris på at du ikke lenger bor hjemme hos dem, men at du og far blir særboere. De får kvalitetstid med far, og slipper å krangle med deg, og du får tid til å drive med hobbyer. Tenker at det er en vinn-vinn-situasjon for alle sammen. 

Anonymkode: 98abf...06c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

1. mannen min vet hvordan jeg føler det. 
2. jeg kommer ikke til å gå fra han.

det er heldigvis ikke bare jeg som føler det på denne måten. Jeg spurte etter tips for å håndtere dette i hverdagen - ikke gå fra han/du er syk/skaff psykolog. 

Anonymkode: 60901...23a

Jeg føler det også sånn som deg, jeg vil beskrive det som en sorg som har vokst seg større og større over alle de årene vi var bodd sammen. Jeg ble sammen med en mann som hadde samvær med barna annenhver helg pluss en og annen dag innimellom der.

Men så endret alt seg drastisk kort tid etter jeg flyttet inn, mødrene til barna er et kapittel for seg selv, det har vært ekstremt høyt konfliktnivå opp igjennom, plutselig måtte ett av barna bo hos oss på heltid ++++ etter 20 år er barna voksne, det er vanskelig å tenke på alt i et samliv som vi har måttet bortprioritere fordi han hadde barn fra før og alt som fulgte med. Vi har aldri hatt lov å ha «egne» behov, vi har vært kontrollert i alle retninger, og det har vært uutholdelig til tider.

Jeg begynte å kjenne på hatet i forhold til barna, da de førte med seg alt det negative som skjedde, mødrene som lagde et helvette, barna var uenige, mannen som forstrekte seg for å gjøre alle fornøyde osv... Det som handlet om barna ga meg angst og alt rundt det. 
 

Anonymkode: 0f2a4...48a

[AnonymBruker]

Sjalusi er en dårlig ting å ha med seg når man velger å flytte sammen med en som har barn fra før, for det er jo det dette handler om. 

Jeg syns det er fryktelig egoistisk av deg og far å fortsette dette forholdet, det går på bekostning av barna hans, og dere lar det skje. Barna har garantert merket dine følelser, og nå er de tvunget til å måtte leve sammen med en som hater dem?!

Det er ikke så mange flere tips til å løse dette, å gå fra hverandre er det eneste rette i denne saken. For barn skal alltid komme først i sånne situasjoner, dessverre for slike som deg. Hva med å finne en uten barn? Og hvordan kan du respektere og elske(?) en mann som ikke sitter barna sine først, og som indirekte ønsker at de ikke var født?

Anonymkode: d59ef...266

[AnonymBruker]

Mange menn og kvinner som blir sammen med noen med barn fra før. Og de må da forstå at de fleste velger heldigvis barna over en ny partner, og det er nok tid for deg å ende dette forholdet. 
Det finnes mange menn uten barn og om du forlater forholdet nå så går det nok fint å finne en ny.
Dette går utover barna, og selv om du kanskje behandler de pent, sa vet de nok at du hater de.

Anonymkode: fe7ac...ed2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.4.2021 den 6.08):

Hei.. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger nå. Vært i et forhold i 3 år med en mann som har to barn fra før. Barna er helt normale, høflige og snille. Men jeg hater dem virkelig.. føler livet vårt hadde vært helt perfekt uten dem. Tar meg selv i å dagdrømme om at de omkommer i en bilulykke osv... så kunne vårt liv liksom startet sammen. Ser jo at dette ikke er helt sunt, men vet ikke hva jeg skal gjøre med det.... 

Anonymkode: 60901...23a

jeg føler det samme som deg..  har også tatt meg selv på slike mørke tanker.. det er mer normalt enn en skulle trodd.. men det er jo bare tanker.. anbefaler deg å gå fra forholdet... jeg har hatt det slik i 12 år og det går ikke over. gleder meg bare over at de snart flytter ut

Anonymkode: 217bf...f1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Kvinnelogikk? Det fins helt sikkert menn i samme situasjon. 

Anonymkode: b5359...9bf

Garantert. Desperate menn som tror de ikke får annet og derfor blir i et forhold som er usunt for barna hennes.
Tør vedde på at de færreste menn ønsker seg en alenemor. Men har de barn selv så har de ikke noe de skulle ha sagt uansett.

Anonymkode: 1d520...4c8

[Chantielle]

Tråden er ryddet for brudd på opphavsrett,brukerangrep,brukerdebatt,avsporinger,samt svar til dette.

Chantielle mod.

[AnonymBruker]

En liten oppdatering! Mannen har nå snakket med barnemor og de har blitt enige om å endre samværet fra 50-50 til at vi kun må ha de her annenhver helg! Kunne ikke vært lykkeligere!! 

Anonymkode: 60901...23a

[Gjest Chroma]

Lama_Drama skrev (På 25.4.2021 den 9.57):

Men hvor glad er man egentlig i gubben om man ønsker avkommet avlivet?

Det var min tanke også. Han hadde jo blitt knust og aldri blitt helt den samme mannen igjen. 

[Gjest Chroma]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

En liten oppdatering! Mannen har nå snakket med barnemor og de har blitt enige om å endre samværet fra 50-50 til at vi kun må ha de her annenhver helg! Kunne ikke vært lykkeligere!! 

Anonymkode: 60901...23a

Du er dårlig på trolling. 

[AnonymBruker]

Blir skremt av å lese her inne. For noen selvsentrerte drittkjerringer med veike «menn»! Går man inn i et forhold med en som er barn så må man godta at barna alltid kommer først.

Takler man ikke det får man lete videre. 

Anonymkode: 503fd...bb3

[Billiebi]

Vet dere hva stemødre. Jeg forstår dere godt. Jeg hadde aldri taklet å være lavest på rangstigen i mannens liv. At noen andre skal diktere din fritid, mens du selv står umyndiggjort på fritiden. Det suger. Jeg er sjalu av meg. 

MEN, derfor har jeg også tatt et bevisst barn om å ALDRI date en mann med barn. For det er bare rettferdig at barna kommer først. De fortjener ikke at en sur stemor kommer inn i fars liv og lager dårlig stemning. Å måtte bo sammen med noen som du føler ikke liker deg er en enorm belastning.

Du burde trekke deg unna, ts. For barnas skyld. Og det mener jeg virkelig.

[AnonymBruker]

Nå kan situasjonen løse seg veldig greit for oss her! Fra å ha de boende her 50-50 blir det nå bare annen hver helg! Vi kan rydde ut av skapene deres og bruke de!  og de pakker bare en bag når de kommer neste gang! Fantastisk!!! Jeg er helt i himmelen!!! Endelig!!! 

Anonymkode: 60901...23a

[Billiebi]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nå kan situasjonen løse seg veldig greit for oss her! Fra å ha de boende her 50-50 blir det nå bare annen hver helg! Vi kan rydde ut av skapene deres og bruke de!  og de pakker bare en bag når de kommer neste gang! Fantastisk!!! Jeg er helt i himmelen!!! Endelig!!! 

Anonymkode: 60901...23a

Stikk ditt troll

[Ulrikke]

At det kan være utfordringer forbundet med stefamilier er selvfølgelig naturlig - men denne siste vrien som kom her MÅ jo bety trolling.... Ingen far sier fra seg 50-50 fordi hans nye samboer skulle ønske barna ikke fantes???

Jeg er stemor til tre på 19.året, så jeg vet en del om stefamiliedynamikk.... Men dette her er jo helt på trynet og MÅ være tull....

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Nå kan situasjonen løse seg veldig greit for oss her! Fra å ha de boende her 50-50 blir det nå bare annen hver helg! Vi kan rydde ut av skapene deres og bruke de!  og de pakker bare en bag når de kommer neste gang! Fantastisk!!! Jeg er helt i himmelen!!! Endelig!!! 

Anonymkode: 60901...23a

Så fantastisk for barna at de nå får kun ett hjem å forholde seg til i hverdagen og at de får tilbringe nesten all tid med en forelder som elsker dem og ønsker å være sammen med dem. Dette 50-50 greiene er noe tull, og som regel bare noe far krever for å være vanskelig. Når det kommer til stykket er det ingen som elsker barna som en mor gjør, noe denne tråden viser til fulle.

Anonymkode: 52ab6...003

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Nå kan situasjonen løse seg veldig greit for oss her! Fra å ha de boende her 50-50 blir det nå bare annen hver helg! Vi kan rydde ut av skapene deres og bruke de!  og de pakker bare en bag når de kommer neste gang! Fantastisk!!! Jeg er helt i himmelen!!! Endelig!!! 

Anonymkode: 60901...23a

Jeg er ikke nødvendigvis enig i at 50/50 er det beste når mor og far skiller lag, men jeg må bare få si at mannen din må være noe av det feigeste og svakeste mennesket på jord. 

Anonymkode: ef4ee...5c9

[AnonymBruker]

Jeg får helt vondt i hjertet og sjela av å lese denne tråden! Jeg håper inderlig at det er trolling!
 

Jeg er stemor, mamma og har stemor til barnet mitt. Første gangen barnet mitt fikk en stemor, så var det helt tydelig at hun hatet at eksen min hadde barn fra før av. Og sønnen min ble så negativt preget når hun var der - han ble usikker på seg selv, fikk tics og var ulykkelig. Heldigvis ble det slutt!! Hans nye stemor er noe helt annet & jeg er så glad for det! Selv er jeg stemor til 4. Og det er klart det er krevende, men det gir også mye! Hvis det er noen jeg kan ønske bort innimellom, så er det moren til stebarna mine 😉Men - jeg ønsker henne ikke død eller noe annet tragisk, for hun er viktig i stebarnas liv. 

Anonymkode: f3823...bfd

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (På 29.4.2021 den 0.33):

Jeg føler det også sånn som deg, jeg vil beskrive det som en sorg som har vokst seg større og større over alle de årene vi var bodd sammen. Jeg ble sammen med en mann som hadde samvær med barna annenhver helg pluss en og annen dag innimellom der.

Men så endret alt seg drastisk kort tid etter jeg flyttet inn, mødrene til barna er et kapittel for seg selv, det har vært ekstremt høyt konfliktnivå opp igjennom, plutselig måtte ett av barna bo hos oss på heltid ++++ etter 20 år er barna voksne, det er vanskelig å tenke på alt i et samliv som vi har måttet bortprioritere fordi han hadde barn fra før og alt som fulgte med. Vi har aldri hatt lov å ha «egne» behov, vi har vært kontrollert i alle retninger, og det har vært uutholdelig til tider.

Jeg begynte å kjenne på hatet i forhold til barna, da de førte med seg alt det negative som skjedde, mødrene som lagde et helvette, barna var uenige, mannen som forstrekte seg for å gjøre alle fornøyde osv... Det som handlet om barna ga meg angst og alt rundt det. 
 

Anonymkode: 0f2a4...48a

Jeg synes forferdelig synd på stebarna dine. De valgte aldri deg, du valgte dem.

Er det noen du skal føle sinne mot må det være deg selv! 

[Brunello]

AnonymBruker skrev (På 25.4.2021 den 7.28):

Det stemmer. Kvinner sliter oftere med slike følelser ovenfor andres barn. Historien om den onde stemoren har ikke kommet helt ut av det blå. 

Anonymkode: 54a96...ec6

Det gjelder for så vidt ikke bare barn. Undersøkelser har vist at folk som skal bryte med kjæresten i oppsiktsvekkende stor grad kunne tenkt deg at de døde. Slik st man selv slipper å gjøre det slutt.