Jeg hater bonusbarna!

[Gjest Margo]

*Trekker puste dypt, og finner frem forståelsesbrillene*
 

Nope, ikke engang forståelsesbrillene kunne forstå at det liksom er heeeelt normalt å ønske barn døde. 
 

Her tror jeg det handler mest om at man ikke evner å tenke konsekvens over handlingene sine. Man velger et forhold som kommer med store forpliktelser - uten å forstå hva disse forpliktelsene innebærer. Hvis kjæresten din har barn er du faktisk forpliktet til å være en god steforelder. Barna er den uskyldige part, alltid. De blir kastet inn i en relasjon, og har ingen valg om å bli eller forlate relasjonen - slik den voksne har. De er stuck med den voksne, uavhengig av snillhetsgrad eller giftighetsgrad. 
Når man kjenner at man har slike følelser overfor et uskyldig barn (og barnet er uskyldig, uavhengig av skinnhellighetene i denne tråden som kaller stebarna for bortskjemte og onde) tar man ansvar og forlater relasjonen! Det finnes INGEN unnskyldning for å ha slike tanker. Det er skadelig for barnet. 
Råder dere som har slike tanker om stebarn til å oppsøke barnevernet. De kan sikkert gi tips og råd..

[Jessic_a]

For din del, ts burde du snakke med en profesjonell. Det kan umulig være godt å ha det slik. Jeg har også bonusbarn, og er nå sjeleglad for at forholdet mellom oss er harmonisk. Etter å lest denne tråden innser jeg også at vi har vært heldige med bonusmor til mine barn. Mitt verste mareritt har nemlig at eksmannen skulle finne en som deg. Ikke vondt ment, men slike følelser kan merkes av barna 

[AnonymBruker]

Det finnes så mange menn uten barn (og de blir flere hver dag sies det i statistikken), men du måtte ha en som allerede har barn fordi? Du hater de jo 🤪 kvinnelogikk på sitt beste 😂

Anonymkode: bec29...c52

[AnonymBruker]

Og du tror ikke barna merker det? Barn og hunder ( sier ikke at  barn er som hunder,  i tilfelle  noen reagerer  på  sammenlignen 😉 ) forstår intuitivt mer enn noen om de blir likt eller ikke. De forstår mye , mye mer enn du tror. Du klarer ikke å skjule det.  kroppspråk, mimikk klarer du ikke å kamfulere så lenge følelsene er gjenstridige. Det blir ikke bedre med årene. Du bør gjøre det slutt med denne mannen. Det er ikke godt verken for deg og ikke minst for barna som er helt uskyldige og fortjener noen som liker dem 

Anonymkode: af6c9...ede

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det finnes så mange menn uten barn (og de blir flere hver dag sies det i statistikken), men du måtte ha en som allerede har barn fordi? Du hater de jo 🤪 kvinnelogikk på sitt beste 😂

Anonymkode: bec29...c52

Kvinnelogikk? Det fins helt sikkert menn i samme situasjon. 

Anonymkode: b5359...9bf

[kikkana]

Mange snille kommentarer her og med tanke på at hun innerst i tankene ønsker at de barna dør, så blir jeg litt skremt over holdninger og folks moralske syn her. Hadde kommentarene vært lik om det var en mann som skrev dette tro?

 

Hadde jeg vært sammen med ei som ønsket mine barn død ville jeg nok ha kastet henne fysisk ut på 3 sekund. Er ingen med et sundt hode som tenker slik og her er det nesten garantert forstyrrelser som i stor grad omhandler mangel på empati og kanskje sympati. 

 

Håper dette er trolling. 

[Hannah80]

Noen følelser og tanker orker jeg rett og slett ikke å forstå ihjel. Syns overhodet ikke det er "tøft" av ts å være åpen om det. Enkelte ting burde faktisk være tabu. Hun har gått inn i dette forholdet høyst frivillig. Oppsøk hjelp asap!

[Truly]

Hadde det skjedd de barna noe, hadde mannen din blitt ødelagt for livet.

Absolutt ingen idyll igjen.

Du hadde mistet den mannen du har nå uansett.

Når barna er ute av redet, kommer etterhvert barnebarna. Like mye styr. Er du smart, forlater du han.

Klarer du ikke, bare vis han tråden....

[Teardrop]

Kanskje de hater deg også? Du har jo tatt deres mor sin plass på en måte.

Forteller du dette til mannen din vil han nok forlate deg fremfor sine egne barn. Du er nødt til å finne en måte å tolerere dem på, eller finne deg en annen mann.

Hater du dem fordi du ikke har barn selv? Fordi han ikke vil ha nr 3? Pga moren dems?
Du skriver jo at barna er normale, høflige og snille.

[AnonymBruker]

Du trenger hjelp. Om noe så tragisk hadde skjedd hadde han ikke vært den samme etterpå, han hadde på ingen måte startet med blanke ark. 

Anonymkode: f8627...b03

[AnonymBruker]

1. mannen min vet hvordan jeg føler det. 
2. jeg kommer ikke til å gå fra han.

det er heldigvis ikke bare jeg som føler det på denne måten. Jeg spurte etter tips for å håndtere dette i hverdagen - ikke gå fra han/du er syk/skaff psykolog. 

Anonymkode: 60901...23a

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

1. mannen min vet hvordan jeg føler det. 
2. jeg kommer ikke til å gå fra han.

det er heldigvis ikke bare jeg som føler det på denne måten. Jeg spurte etter tips for å håndtere dette i hverdagen - ikke gå fra han/du er syk/skaff psykolog. 

Anonymkode: 60901...23a

Han vet at du ønsker at barna hans skal dø? Og dere er fortsatt sammen? 
Kanskje har du svart på det tidligere i tråden men hvor gammel er disse barna ? 
Du sier de er helt normale men du føler et voldsomt hat mot dem. Har du selv reflektert over hva det skyldes? Er du sjalu?
 

- Hater du generelt barn? Hva med dyr? Er du generelt en person full av hat? 

Har du noensinne skadet barna? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg forstår deg veldig godt TS, for har vært i situasjonen du er i. Jeg har alltid likt barn, og har jobbet med barn mange år. Trodde at jeg ville takle stemor rollen godt, men det var mer utfordrende enn jeg trodde. Barna var herlige de, og de elsket meg! Men jeg hadde de samme tanker som deg, og var enormt sjalu på de. Er ganske sykt å tenke på at de uskyldige barna fikk frem de mørkeste tankene hos meg. Jeg ville heller aldri skadet de, men jeg ønsket at de ble borte fra livene våre. Jeg taklet ikke at eksen min hadde barn med en annen, så det ble slutt mellom oss. Jeg visste at bonusbarn er ikke noe for meg. Jeg måtte finne meg en mann uten barn. Jeg husker at jeg betrodde meg til en god venninne om mine skamfulle tanker, og vet dere hva? Hun hadde også hatt de samme tenker som meg. Jeg tror det er flere som har det sånn, bare at det er tabu og folk tør ikke prate om det. Da må man liksom oppsøke psykolog med en gang. Ja, noen ganger kan det være løsningen, men ikke alltid. Bare fordi man har slike syke tanker betyr det ikke at man vil skade et barn for det. Jeg tror det handler mest om sjalusi, og barna blir en stadig påminnelse på at mannen din har hatt en fortid før deg. Det kan være vanskelig å forstå det, men tror det er mange som føler det slik. Nå kjenner jeg faktisk flere som har tenk slik, og funnet ut at mann med barn er ikke noe for dem. En ting er sikkert, det er ikke sunt å ha det sånn, og livet er for kort til å ha det dårlig. Du burde finne ut om du orker å ha det sånn, for de barna kommer til å være der for alltid. 

Anonymkode: 58a05...1bb

Samme her. M38. Jeg har forsøkt to ganger. Og det går ikke. Kanskje er det urimelig av meg og et tabubelagt emne. Men det er bedre å være ærlig om at jeg ikke får til et forhold med en alenemamma. Det ble en sperre for kjærligheten jeg klarte å gi fra meg, derfor ble jeg sammen med en dame uten barn. Mye bedre for alle.

Anonymkode: 1d520...4c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

1. mannen min vet hvordan jeg føler det. 
2. jeg kommer ikke til å gå fra han.

det er heldigvis ikke bare jeg som føler det på denne måten. Jeg spurte etter tips for å håndtere dette i hverdagen - ikke gå fra han/du er syk/skaff psykolog. 

Anonymkode: 60901...23a

Det er HELDIGVIS ikke bare jeg som føler det på denne måten? Hvor har du mest vondt? Blir helt dårlig. Kan du ikke fortelle han om hva du tenker, så han bare kan få fra DEG? 

Anonymkode: ad94c...36d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er HELDIGVIS ikke bare jeg som føler det på denne måten? Hvor har du mest vondt? Blir helt dårlig. Kan du ikke fortelle han om hva du tenker, så han bare kan få fra DEG? 

Anonymkode: ad94c...36d

Beklager, ser nå at han allerede vet hvordan du føler det og fortsatt er med han. Like ille begge to! Stakkars barn. Hadde forlatt en mann sekundet han sa han tenkte det var bedre om barnet mitt døde. 
 

Anonymkode: ad94c...36d

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden slår en seg sammen mann med barn når en har så eiesjuke behov? 
Akkurat som mannen hadde hatt så mye å gi til TS hvis han mistet barna sine?

Skremmende å kunne være så sjølopptatt 

Anonymkode: 69494...874

[Raven.Writingdesk]

Det værste av alt er at oppi dette skal barn gå gjennom en barndom med voksne som ønsker at barna ikke levde. 
 

At dere to har hatt en samtale om at du ønsker hans barn død og han ønsket han ikke hadde fått dem før han møtte deg vitner om at dere begge er ubeskrivelig egoistiske.

Alle som tror det er enkelt å være skilsmissebarn burde lese denne tråden.

Dere er kanskje forelsket og med forelskelse kan man tenke mindre rasjonelt.
 

Problemet oppstår når den som blir lidende i dette er et barn. Barnet står i skuddlinja for dine (og barnefars) selvsentrerte og navlebeskuende tanker og følelser.

Det er «meg meg meg»!! 
 

At du som voksen ikke klarer å se din rolle mot barnet og det overgrepet du gjør via å fortsette å ta en rolle i et barns liv når du ikke ønsker at barnet en gang skal leve, er så grusomt at jeg har ikke ord. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Samme her. M38. Jeg har forsøkt to ganger. Og det går ikke. Kanskje er det urimelig av meg og et tabubelagt emne. Men det er bedre å være ærlig om at jeg ikke får til et forhold med en alenemamma. Det ble en sperre for kjærligheten jeg klarte å gi fra meg, derfor ble jeg sammen med en dame uten barn. Mye bedre for alle.

Anonymkode: 1d520...4c8

Det er en vesentlig forskjell på deg og ts her da. Du har forståelse og fornuft nok til å skjønne at det ikke var en løsning mens ts mener hun godt kan leve som stemor og samtidig hate ungene. 

Anonymkode: 146ac...c87

[Rotemor]

Overskriften er årsaken til at jeg forakter uttrykket «bonusmor» og «bonusbarn» (med mindre det er gjensidig.)

Hvordan er TS en bonusmot....?

[AnonymBruker]

Kom deg unna, og la disse barna slippe å ha deg i livet sitt.

Hvis barna hadde omkommet i en bilulykke ville faren blitt knust av sorg. Tror ikke det ville blitt så fint som du ser for deg med bare dere to

Anonymkode: 90a79...829