Jeg hater bonusbarna!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei.. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger nå. Vært i et forhold i 3 år med en mann som har to barn fra før. Barna er helt normale, høflige og snille. Men jeg hater dem virkelig.. føler livet vårt hadde vært helt perfekt uten dem. Tar meg selv i å dagdrømme om at de omkommer i en bilulykke osv... så kunne vårt liv liksom startet sammen. Ser jo at dette ikke er helt sunt, men vet ikke hva jeg skal gjøre med det.... 

Anonymkode: 60901...23a

Er du sikker på at du hater barna, og at det ikke er idéen om dem du hater? Et liv med din kjæreste uten barna kommer ikke til å skje. Jeg tror kanskje du burde vurdere om du ønsker forholdet, i og med at barna på sett og vis følger med. Hvis du vil fortsette så tror jeg det er viktig å bearbeide disse følelsene dine, og i alle fall ikke ta det utover de uskyldige barna. 

Anonymkode: b5359...9bf

[Sylveon]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei.. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger nå. Vært i et forhold i 3 år med en mann som har to barn fra før. Barna er helt normale, høflige og snille. Men jeg hater dem virkelig.. føler livet vårt hadde vært helt perfekt uten dem. Tar meg selv i å dagdrømme om at de omkommer i en bilulykke osv... så kunne vårt liv liksom startet sammen. Ser jo at dette ikke er helt sunt, men vet ikke hva jeg skal gjøre med det.... 

Anonymkode: 60901...23a

Jeg støtter Drizzt i dette. Det som du må gjøre er jo å søke kvalifisert hjelp. 

[AnonymBruker]

Kjenner meg godt igjen. Jeg er vanligvis en snill person som tenker godt om de fleste, men akkurat den relasjonen "stemor - stebarn" gjorde at jeg ble skremt av mine mørke tanker. Jeg fantaserte også om at både barna og barnas mor skulle dø i en bilulykke osv. Skal du være i dette forholdet MÅ du gjøre noe for å endre disse tankene og følelsene, ellers blir det utrolig vanskelig og slitsomt i lengden. Og ikke er det bra for barna heller, selv om du sikkert ikke sier ting høyt og prøver å skjule det så godt du kan. Jeg måtte ut av forholdet, og håper at jeg finner en mann uten barn heller. Men skulle jeg finne en med barn igjen, så håper jeg at denne erfaringen vil komme meg til gode og gjøre ting lettere. 

Anonymkode: 8758f...ba2

[Gjest Blondie65]

Sånn går det når man finner en mann med barn og flytter sammen med han før en har rukket å tenke gjennom konsekvensene. Hva du skal gjøre nå? Du kan jo ikke fortsette å bo sammen med en mann som du ønsker så vondt at barna hans omkommer i en ulykke. For du tror vel ikke på ramme alvor at denne mannen blir like lykkelig som deg av en slik hendelse?

Forbudte tanker ... ja, det kan vi vel alle ha. Men hvis en lever i en situasjon der en stadig nærer slike forbudte tanker bør en gjøre sitt for å avslutte situasjonen. Og i dette tilfellet betyr det å slutte å bo sammen med denne mannen som har disse barna boende deler av tiden.

[AnonymBruker]

Det er faktisk ikke så rart at en person uten barn ønsker at stebarna forsvinner. Det er ufattelig mye omstilling og hensyn som gjør at livet overhodet ikke blir slik det kunne vært. 

Man anerkjenner ikke stemorsrollen og hvor tøft det er. Uten barna kunne ts og mannen hatt fantastiske ferier, bodd et helt annet sted, hatt romantiske helger hver helg.

Hun ville vært den viktigste personen i livet hans, slik han er for henne.

Jeg tror ikke ts ønsker barna døde egentlig, men hun ønsker seg et parallelt liv der barna ikke eksisterte. Det skjønner jeg godt! 

Likevel, kjære ts så er mitt råd å avslutte forholdet. Du får ikke det du ønsker deg av denne mannen. 

Anonymkode: f8e40...377

[AnonymBruker]

Ikke for å forvare at TS sier hun hater barna; men hun skriver at hun tar seg selv i å dagdrømme at barna dør, ikke at hun ønsker dem døde (noe jeg håper hun ikke gjør). Jeg dagdrømmer om alt mulig rart hele tiden, ikke fordi jeg nødvendigvis ønsker at det jeg dagdrømmer om skal skje, men fordi jeg lurer på hvordan ting hadde vært hvis noen ting var annerledes.

Anonymkode: b5359...9bf

[AnonymBruker]

Du må avslutte forholdet og gå videre med en ny mann, en barnløs en.

Å dagdrømme at barna hans skal dø, er ikke normalt. Når det har kommet så langt, er det ikke så mye mer å gjøre enn å avslutte forholdet og gå videre uten han. 

Anonymkode: ef4ee...5c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det er faktisk ikke så rart at en person uten barn ønsker at stebarna forsvinner. Det er ufattelig mye omstilling og hensyn som gjør at livet overhodet ikke blir slik det kunne vært. 

Man anerkjenner ikke stemorsrollen og hvor tøft det er. Uten barna kunne ts og mannen hatt fantastiske ferier, bodd et helt annet sted, hatt romantiske helger hver helg.

Hun ville vært den viktigste personen i livet hans, slik han er for henne.

Jeg tror ikke ts ønsker barna døde egentlig, men hun ønsker seg et parallelt liv der barna ikke eksisterte. Det skjønner jeg godt! 

Likevel, kjære ts så er mitt råd å avslutte forholdet. Du får ikke det du ønsker deg av denne mannen. 

Anonymkode: f8e40...377

Ikke noe feil i å ønske seg at man er den viktigste personen i partnerens liv, men hvis dette er viktig for en, så finner man seg ikke en mann (eller kvinne...) med barn fra før. Enhver normal oppegående person skjønner at barna alltid vil være viktigst hos de aller, aller fleste (det finnes jo drittsekker som prioriterer bort barna sine når de får ny partner...). 

Anonymkode: ef4ee...5c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Ikke noe feil i å ønske seg at man er den viktigste personen i partnerens liv, men hvis dette er viktig for en, så finner man seg ikke en mann (eller kvinne...) med barn fra før. Enhver normal oppegående person skjønner at barna alltid vil være viktigst hos de aller, aller fleste (det finnes jo drittsekker som prioriterer bort barna sine når de får ny partner...). 

Anonymkode: ef4ee...5c9

Ja, man forstår det intellektuelt sett, men når man plutselig står midt oppi det er det brått ufattelig mye vanskeligere enn man forestilte seg. 

Anonymkode: f8e40...377

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Hei.. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger nå. Vært i et forhold i 3 år med en mann som har to barn fra før. Barna er helt normale, høflige og snille. Men jeg hater dem virkelig.. føler livet vårt hadde vært helt perfekt uten dem. Tar meg selv i å dagdrømme om at de omkommer i en bilulykke osv... så kunne vårt liv liksom startet sammen. Ser jo at dette ikke er helt sunt, men vet ikke hva jeg skal gjøre med det.... 

Anonymkode: 60901...23a

Først av alt vil jeg si at jeg synes det er modig av deg å sette ord på noe så tabubelagt, som du sikkert visste ville føre til akkurat så dømmende reaksjoner du har fått. 

Det at du innrømmer og beskriver disse vanskelige følelsene kan være første seg i å gjøre noe med dem. Det virker det som du også vet at du må. 

Jeg tror følelsene du beskriver med å føle på at livet hadde vært bedre uten stebarna er mer normal enn det vi tror. Selvsagt hadde ting vært mindre komplisert uten alt det disse barna representerer. Om noen prøver fortelle deg noe annet lever de med rosa briller av fornektelse på. Men... Det er ganske langt fra å innimellom tenke at livet hadde vært mindre komplisert uten, til å ønske dem døde. 

Det er ikke innafor å gå rundt å ønske barn døde. Det er det bra du innser at du må ha hjelp til! Men vi trenger heller ikke å anmelde ts for trusler - det er ingen som dør av at en annen ønsker dem død. Og med det vil jeg spørre deg ts, har du noensinne tatt deg i å ønske å gjøre dem noe? 

Du vet at du trenger hjelp. Den bør du oppsøke. Jeg synes at du allerede i dag skal ringe mental helse og taste 2 for å komme til foreldresupport. De hjelper steforeldre også, uten å dømme. I morgen er det mandag, da bestiller du deg profesjonell hjelp. 

De farligste følelsene er se undertrykte som vi ikke innrømmer. Jeg håper du får god hjelp. Og jeg håper at vi sammen kan slutte å dømme stemødre som sliter, slik at vi får luftet frustrasjoner uten fordommer før det går så langt som dette. 

Anonymkode: c2dfc...1b8

[AnonymBruker]

Altså. Jeg er selv frivillig barnløs og synes barn generelt sett er støyende, kjedelige og plagsomme. Men å dagdrømme om at barn, til og med barn man kjenner, skal dø i en bilulykke er langt utenfor hva som er sunt. Jeg støtter de som sier at du bør oppsøke psykolog og få hjelp med dine tanker.

Anonymkode: b5b63...103

[AnonymBruker]

Jeg tror dette er normale følelser, selv om de aller fleste ikke innrømmer det. Man ser jo på reaksjonene her inne grunnen til at man ikke kan fortelle sånt.  Da er man automatisk en dårlig person.

Jeg valgte kjæresten min og ikke barna hans. De er desverre hos han 50 % og da orker jeg ikke være med han. Jeg er heller sammen med ham når han ikke har barn. 

Barna hans er bortskjemte og bedrevitende og jeg har i nesten 10 år prøvd å skape et forhold til de,men har innsett at det ikke er mulig. Bak disse står mor og slenger dritt om meg.  Ikke rart man får "bonusbarn" i halsen.

Jeg dagdrømmer ikke om at de dør,men om at de bare forsvinner. 

 

Anonymkode: 32dcb...412

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg tror dette er normale følelser, selv om de aller fleste ikke innrømmer det. Man ser jo på reaksjonene her inne grunnen til at man ikke kan fortelle sånt.  Da er man automatisk en dårlig person.

Jeg valgte kjæresten min og ikke barna hans. De er desverre hos han 50 % og da orker jeg ikke være med han. Jeg er heller sammen med ham når han ikke har barn. 

Barna hans er bortskjemte og bedrevitende og jeg har i nesten 10 år prøvd å skape et forhold til de,men har innsett at det ikke er mulig. Bak disse står mor og slenger dritt om meg.  Ikke rart man får "bonusbarn" i halsen.

Jeg dagdrømmer ikke om at de dør,men om at de bare forsvinner. 

 

Anonymkode: 32dcb...412

1. Folk sier ikke at TS er en dårlig person, men at hun trener profesjonell hjelp.
2. Det er forskjell på å mislike bonusbarna og å dagdrømme at de dør.

Anonymkode: b5b63...103

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tror dette er normale følelser, selv om de aller fleste ikke innrømmer det. Man ser jo på reaksjonene her inne grunnen til at man ikke kan fortelle sånt.  Da er man automatisk en dårlig person.

Jeg valgte kjæresten min og ikke barna hans. De er desverre hos han 50 % og da orker jeg ikke være med han. Jeg er heller sammen med ham når han ikke har barn. 

Barna hans er bortskjemte og bedrevitende og jeg har i nesten 10 år prøvd å skape et forhold til de,men har innsett at det ikke er mulig. Bak disse står mor og slenger dritt om meg.  Ikke rart man får "bonusbarn" i halsen.

Jeg dagdrømmer ikke om at de dør,men om at de bare forsvinner. 

 

Anonymkode: 32dcb...412

Det er overhode ingenting normalt med å ønske barn døde. Det skal da heller ikke normaliseres som noen prøver å gjøre her! 

Anonymkode: ad94c...36d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tror dette er normale følelser, selv om de aller fleste ikke innrømmer det. Man ser jo på reaksjonene her inne grunnen til at man ikke kan fortelle sånt.  Da er man automatisk en dårlig person.

Jeg valgte kjæresten min og ikke barna hans. De er desverre hos han 50 % og da orker jeg ikke være med han. Jeg er heller sammen med ham når han ikke har barn. 

Barna hans er bortskjemte og bedrevitende og jeg har i nesten 10 år prøvd å skape et forhold til de,men har innsett at det ikke er mulig. Bak disse står mor og slenger dritt om meg.  Ikke rart man får "bonusbarn" i halsen.

Jeg dagdrømmer ikke om at de dør,men om at de bare forsvinner. 

 

Anonymkode: 32dcb...412

Og velger man kjæreste med barn fra før følger de med, hvorfor finner ikke dere fæle stemødre dere noen uten barn om det er for vanskelig for dere? Dere har jo et valg før dere blir så involvert. Hadde jeg vært kjæresten din hadde jeg dumpet deg! 
 

Jeg har en sønn med samboer, skulle det ryke hadde jeg aldri holdt ut med noen som ikke takler barnet mitt. Barnet mitt valgte ikke å komme til denne verden, men jeg kan velge å utelukke de som ikke ville godtatt barnet mitt som følger med. 

Anonymkode: ad94c...36d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

1. Folk sier ikke at TS er en dårlig person, men at hun trener profesjonell hjelp.
2. Det er forskjell på å mislike bonusbarna og å dagdrømme at de dør.

Anonymkode: b5b63...103

Siterte du feil innlegg? 😊 

Om ikke håper jeg du kan hjelpe meg med å forstå hvor vi misforstår hverandre.

Jeg prøver å berømme ts for å snakke om tankene og oppfordre til videre hjelp, uten å dømme eller få henne til å gå tilbake til å fortrenge tankene så de blir farlige. 

Dersom du mener jeg skrev at det er helt ok å gå rundt å dagdrømme om at barn dør, kan du vise til hvor? For da vil jeg gjerne vite hvor jeg uttrykte det så jeg kan formulere meg selv annerledes ved en annen anledning. 

Anonymkode: c2dfc...1b8

[AnonymBruker]

Jeg dagdrømmer ikke om at de skal skades, ha smerter eller sånn - bare at de skulle forsvinne fra livet vårt liksom. Hvor da en bilulykke kan oppfylle den drømmen. Jeg ville aldri forsøkt å skade de! 
 

Skjønner jo at dette er sært, men jeg kan ikke styre tankene mine. Ikke bare å knipse med fingrene for å få profesjonell hjelp heller, det tar gjerne litt tid det. Ønsket å høre om det var noen tips til meg nå.. annet enn bare dump han eller skaff psykolog. 

Anonymkode: 60901...23a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg dagdrømmer ikke om at de skal skades, ha smerter eller sånn - bare at de skulle forsvinne fra livet vårt liksom. Hvor da en bilulykke kan oppfylle den drømmen. Jeg ville aldri forsøkt å skade de! 
 

Skjønner jo at dette er sært, men jeg kan ikke styre tankene mine. Ikke bare å knipse med fingrene for å få profesjonell hjelp heller, det tar gjerne litt tid det. Ønsket å høre om det var noen tips til meg nå.. annet enn bare dump han eller skaff psykolog. 

Anonymkode: 60901...23a

Bullshit. Dette tror jeg ikke noe på!

Anonymkode: 23f60...df6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg dagdrømmer ikke om at de skal skades, ha smerter eller sånn - bare at de skulle forsvinne fra livet vårt liksom. Hvor da en bilulykke kan oppfylle den drømmen. Jeg ville aldri forsøkt å skade de! 
 

Skjønner jo at dette er sært, men jeg kan ikke styre tankene mine. Ikke bare å knipse med fingrene for å få profesjonell hjelp heller, det tar gjerne litt tid det. Ønsket å høre om det var noen tips til meg nå.. annet enn bare dump han eller skaff psykolog. 

Anonymkode: 60901...23a

Sært?!! Det er sjukt! Gå fra mannen din og jobb med deg selv . Barna hans vil alltid være der, og Gud forby at det skjer dem noe . 

Anonymkode: 3dd57...4ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg dagdrømmer ikke om at de skal skades, ha smerter eller sånn - bare at de skulle forsvinne fra livet vårt liksom. Hvor da en bilulykke kan oppfylle den drømmen. Jeg ville aldri forsøkt å skade de! 
 

Skjønner jo at dette er sært, men jeg kan ikke styre tankene mine. Ikke bare å knipse med fingrene for å få profesjonell hjelp heller, det tar gjerne litt tid det. Ønsket å høre om det var noen tips til meg nå.. annet enn bare dump han eller skaff psykolog. 

Anonymkode: 60901...23a

Jeg håper mannen din finner denne tråden og går fra deg!

Og du, oppsøk hjelp pronto! 

Anonymkode: 306e6...408