Jeg hater bonusbarna!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg dagdrømmer ikke om at de skal skades, ha smerter eller sånn - bare at de skulle forsvinne fra livet vårt liksom. Hvor da en bilulykke kan oppfylle den drømmen. Jeg ville aldri forsøkt å skade de! 
 

Skjønner jo at dette er sært, men jeg kan ikke styre tankene mine. Ikke bare å knipse med fingrene for å få profesjonell hjelp heller, det tar gjerne litt tid det. Ønsket å høre om det var noen tips til meg nå.. annet enn bare dump han eller skaff psykolog. 

Anonymkode: 60901...23a

Det er ikke bare sært, det er sykt! 

Anonymkode: ad94c...36d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg dagdrømmer ikke om at de skal skades, ha smerter eller sånn - bare at de skulle forsvinne fra livet vårt liksom. Hvor da en bilulykke kan oppfylle den drømmen. Jeg ville aldri forsøkt å skade de! 
 

Skjønner jo at dette er sært, men jeg kan ikke styre tankene mine. Ikke bare å knipse med fingrene for å få profesjonell hjelp heller, det tar gjerne litt tid det. Ønsket å høre om det var noen tips til meg nå.. annet enn bare dump han eller skaff psykolog. 

Anonymkode: 60901...23a

Hvorfor ikke psykolog? 

Hva om du prater med psykolog, får hjelp, og opplever hverdagen bedre? 

Anonymkode: c2dfc...1b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Bullshit. Dette tror jeg ikke noe på!

Anonymkode: 23f60...df6

Hvorfor ikke? Jeg føler meg fanget i mitt forhold og dagdrømmer gjerne om at sambo dør😈 ikke barna da, for guds skyld. Men likevel. Kan sikkert være reelt dette.

Anonymkode: 2a386...70b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg dagdrømmer ikke om at de skal skades, ha smerter eller sånn - bare at de skulle forsvinne fra livet vårt liksom. Hvor da en bilulykke kan oppfylle den drømmen. Jeg ville aldri forsøkt å skade de! 
 

Skjønner jo at dette er sært, men jeg kan ikke styre tankene mine. Ikke bare å knipse med fingrene for å få profesjonell hjelp heller, det tar gjerne litt tid det. Ønsket å høre om det var noen tips til meg nå.. annet enn bare dump han eller skaff psykolog. 

Anonymkode: 60901...23a

Jeg kan forstå dette, selv om jeg ikke har vært i din situasjon. Det er fordi jeg stadig dagdrømmer selv. Jeg kan også dagdrømme om en situasjon som oppstår av at folk dør, selv om jeg er glad i de og absolutt ikke ønsker de døde! Det er fordi jeg er nysgjerrig og lurer på hvordan ting kunne vært, eller hvordan folk hadde reagert på en bestemt situasjon. Hva godt og hva vondt som hadde kommet ut av det. For deg handler det kanskje om at du ideelt sett, i et parallellt univers, hadde levd et liv der det bare var deg og ham. 

Hvis jeg ikke tar feil da. Du skriver jo tross alt at du hater barna, og om det er tilfellet må du virkelig jobbe med det. Barna er uskyldige og fortjener ikke å føle seg hatet av sin egen stemor. Jeg tror heller ikke hat er sunt. Det kommer ikke noe godt ut av hat. 

Uansett, jeg synes du avfeier psykologhjelp litt raskt her. De er profesjonelle og kan sikkert hjelpe deg å forstå hvorfor du tenker som du gjør, og hjelpe deg til å unngå tankermønstre som ikke er sunt for deg. 

Anonymkode: b5359...9bf

[Jytte]

Jeg har et godt råd. 

Vær åpen om dette til mannen din. Det er den eneste måten å få til endring på. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hvor tankene kommer fra. Var selv i et forhold med en mann med to barn, jeg synes det var fælt når de var hos oss og bare gledet meg til de skulle til mor igjen. Jeg drømte aldri at de skulle skulle dø/forsvunne, men jeg så veldig frem til at de skulle bli voksne nok til å flytte for seg selv.  Er dine bonusbarn små eller nærmer det seg at de skal flytte for seg selv? Om så så tenk at dette er ikke evig, en dag starter de sitt eget liv. 
For min egen del gikk jeg fra han av ulike grunner, og er nå o et forhold med en mann uten barn. O lykke!
Lykke til🌸

Anonymkode: 1c0a9...c53

[Gjest Anonymus Notarius]

Drizzt skrev (5 timer siden):

Samme her. Det har vært sånne studier i Storbritannia og USA og det viste seg at stemødre oftere enn man skulle tro ønsket at noe skulle skje barna og så på dem som hinder til egen lykke. Det var i mindre grad registrert hos stefedre. 

Det er kanskje fordi det er større forventninger til stemødre enn stefedre?

Selvsagt ikke greit å ønske at barna dør, der går det en grense. Men vil tro det er ganske normalt at man tenker livet hadde vært lettere uten dem. Det er jo ikke bare pga. barna i seg selv, ofte er det vel pga. hele situasjonen med vanskelig eks osv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg dagdrømmer ikke om at de skal skades, ha smerter eller sånn - bare at de skulle forsvinne fra livet vårt liksom. Hvor da en bilulykke kan oppfylle den drømmen. Jeg ville aldri forsøkt å skade de! 
 

Skjønner jo at dette er sært, men jeg kan ikke styre tankene mine. Ikke bare å knipse med fingrene for å få profesjonell hjelp heller, det tar gjerne litt tid det. Ønsket å høre om det var noen tips til meg nå.. annet enn bare dump han eller skaff psykolog. 

Anonymkode: 60901...23a

Kan du snakke åpent med mannen din om dette?

Helt ærlig så tror jeg at det å enten avslutte forholdet eller skaffe psykolog er de to eneste alternativene du har. Hvis du virkelig misliker barna så vil du ikke klare å skjule det, for sånne ting skinner gjennom. 

Anonymkode: 5f399...3d7

[Gjest NoDiablo]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg dagdrømmer ikke om at de skal skades, ha smerter eller sånn - bare at de skulle forsvinne fra livet vårt liksom. Hvor da en bilulykke kan oppfylle den drømmen. Jeg ville aldri forsøkt å skade de! 
 

Skjønner jo at dette er sært, men jeg kan ikke styre tankene mine. Ikke bare å knipse med fingrene for å få profesjonell hjelp heller, det tar gjerne litt tid det. Ønsket å høre om det var noen tips til meg nå.. annet enn bare dump han eller skaff psykolog. 

Anonymkode: 60901...23a

Å hate er et veldig sterkt uttrykk, ts. Når du skriver at du hater barna, så er det ikke rart folk tolker deg dithen at du ønsker dem en sakte og smertefull død. Det er forskrekkende.
Jeg tolker det mer som at du skulle ønske de aldri var der enn at du genuint ønsker dem døde. Hvordan hadde det vært om barna var voksne eller ikke bodde hjemme? Hadde du hatt like mye imot dem da?

[AnonymBruker]

NoDiablo skrev (2 minutter siden):

Å hate er et veldig sterkt uttrykk, ts. Når du skriver at du hater barna, så er det ikke rart folk tolker deg dithen at du ønsker dem en sakte og smertefull død. Det er forskrekkende.
Jeg tolker det mer som at du skulle ønske de aldri var der enn at du genuint ønsker dem døde. Hvordan hadde det vært om barna var voksne eller ikke bodde hjemme? Hadde du hatt like mye imot dem da?

Jeg forstår hva ts mener. I mitt tilfelle var det hvertfall sånn at jeg ikke ønsket barna noe vondt, jeg skulle bare ønske de forsvant eller mest av alt at de ikke var barna til kjæresten min. Barna personlig var greie og snille, men det hadde vært så mye bedre om barna var nabobarn/onkelbarn eller noe. Det er dette som er så slitsomt med å være stemor ofte, man slites mellom så mange ulike følelser. Jeg var både glad i barna og ønsket de alt godt, samtidig som jeg ønsket at de ikke eksisterte. 

Anonymkode: 8758f...ba2

[CorvusCorax]

😳

Du velger selv om du vil dyrke denne aggresjonen mot barna. Akkurat nå er det kun deg selv som forsterker den - ved å tenke et negativt mantra. 

Kom deg til psykolog NÅ. 

[Gjest NoDiablo]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg forstår hva ts mener. I mitt tilfelle var det hvertfall sånn at jeg ikke ønsket barna noe vondt, jeg skulle bare ønske de forsvant eller mest av alt at de ikke var barna til kjæresten min. Barna personlig var greie og snille, men det hadde vært så mye bedre om barna var nabobarn/onkelbarn eller noe. Det er dette som er så slitsomt med å være stemor ofte, man slites mellom så mange ulike følelser. Jeg var både glad i barna og ønsket de alt godt, samtidig som jeg ønsket at de ikke eksisterte. 

Anonymkode: 8758f...ba2

Ja. Og det er kanskje ikke så uvanlig å føle på det innimellom. Det er i hvert fall noe helt annet enn å ønske barn døde, tross alt.

[Chantielle]

Tråden er ryddet for brukerangrep,brukerdebatt,avsporinger,samt svar til dette.

Chantielle mod.

[AnonymBruker]

Ja jeg er enig i at jeg ikke hater dem da. Jeg ønsker dem ikke smerter. Men at de ikke fantes er bedre å si da. At de ikke fantes skulle jeg ønske. Som en annen skriver, at de bare var nabobarn eller noe og ikke mannen min sine.. det er vel fortsatt en 5 års tid hvor jeg må holde ut at de kommer med jevne mellomrom før de forhåpentligvis flytter for seg selv. Jeg får bare bite det i meg...

men skulle virkelig virkelig ønske de ikke fantes! 

Anonymkode: 60901...23a

[AnonymBruker]

Du får si det til mannen, men det tør du nok ikke.

Anonymkode: ec200...efb

[AnonymBruker]

Jeg har sagt det til mannen før. Han forsto meg, og sa til og med at han skulle ønske han hadde møtt meg før han fikk dem. Men det hjelper jo ikke meg noe i hverdagen 🤷‍♀️

Anonymkode: 60901...23a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg har sagt det til mannen før. Han forsto meg, og sa til og med at han skulle ønske han hadde møtt meg før han fikk dem. Men det hjelper jo ikke meg noe i hverdagen 🤷‍♀️

Anonymkode: 60901...23a

Sorry meg, men han høres ut som en real drittsekk. 

Anonymkode: ef4ee...5c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg har sagt det til mannen før. Han forsto meg, og sa til og med at han skulle ønske han hadde møtt meg før han fikk dem. Men det hjelper jo ikke meg noe i hverdagen 🤷‍♀️

Anonymkode: 60901...23a

Stakkars unger!

Anonymkode: 2a386...70b

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig godt TS, for har vært i situasjonen du er i. Jeg har alltid likt barn, og har jobbet med barn mange år. Trodde at jeg ville takle stemor rollen godt, men det var mer utfordrende enn jeg trodde. Barna var herlige de, og de elsket meg! Men jeg hadde de samme tanker som deg, og var enormt sjalu på de. Er ganske sykt å tenke på at de uskyldige barna fikk frem de mørkeste tankene hos meg. Jeg ville heller aldri skadet de, men jeg ønsket at de ble borte fra livene våre. Jeg taklet ikke at eksen min hadde barn med en annen, så det ble slutt mellom oss. Jeg visste at bonusbarn er ikke noe for meg. Jeg måtte finne meg en mann uten barn. Jeg husker at jeg betrodde meg til en god venninne om mine skamfulle tanker, og vet dere hva? Hun hadde også hatt de samme tenker som meg. Jeg tror det er flere som har det sånn, bare at det er tabu og folk tør ikke prate om det. Da må man liksom oppsøke psykolog med en gang. Ja, noen ganger kan det være løsningen, men ikke alltid. Bare fordi man har slike syke tanker betyr det ikke at man vil skade et barn for det. Jeg tror det handler mest om sjalusi, og barna blir en stadig påminnelse på at mannen din har hatt en fortid før deg. Det kan være vanskelig å forstå det, men tror det er mange som føler det slik. Nå kjenner jeg faktisk flere som har tenk slik, og funnet ut at mann med barn er ikke noe for dem. En ting er sikkert, det er ikke sunt å ha det sånn, og livet er for kort til å ha det dårlig. Du burde finne ut om du orker å ha det sånn, for de barna kommer til å være der for alltid. 

Anonymkode: 58a05...1bb

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker said:

Sorry meg, men han høres ut som en real drittsekk. 

Anonymkode: ef4ee...5c9

 

38 minutter siden, AnonymBruker said:

Stakkars unger!

Anonymkode: 2a386...70b

Hvorfor det? Ts har ikke sagt at han fortelle barna dette. 

Den mest omsorgsfulle pappaen jeg vet om har også fortalt meg at han skulle ønske han aldri hadde møtt barnas mor. Det er mulig å både elske barna og ønske seg å være foruten forholdet man har dem fra. 

Motstridende? Javisst! 

Som voksne mennesker med en historie er det fult mulig å kjenne på både komplekse og motstridende følelser. Og dette forteller man selvsagt ikke barna. 

 

Anonymkode: c2dfc...1b8