Spørsmål til dere andre single

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Jeg prøver å ikke tolke for mye bitterhet inn i innlegget ditt, men det er vanskelig.  Jeg tenker at vi forandrer oss gjennom livet, og hva vi kan få, og hva vi trenger, er ikke statisk. Jeg var sykelig sjenert i ungdommen, og gikk kanskje glipp av noen flotte damer, men jeg tenker at vi er andre mennesker nå. Skal jeg liksom straffe kvinnestanden, ved å ikke interessere meg for dem nå, etter passerte 50? 

Til ts; hvis du har blitt desillusjonert, så kanskje ta en timeout? Sett deg selv i fokus. Kanskje finner du ut at det er sånn det skal være,  eller så finner du kanskje lysten til å lete videre. 

Jeg tror ikke det finnes aldersgrense, kun egen tretthet og psyke som bestemmer.  

Anonymkode: 90faa...2e6

TS her. En timeout er nok ikke den dummeste ideen, nei. Og jeg er uansett flink til å ta vare på meg selv, fysisk såvel som mentalt. Jeg skulle bare ønske at livet hadde litt mer å tilby. Jeg hadde i allefall tidligere ganske mye å gi. Men ingen seriøse menn vil jo ha.. Jeg legger merke til det siste du skriver der. Kanhende jeg er for opphengt i alder og at jeg heller er emosjonelt trett/sliten. 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Mener du at "dating" er din hovedhobby?

Hva med alle de andre tingene du helt sikkert liker - hobbyer, trening, jobb, venner, familie, turer (post-c19), uteliv, musikk, natur, mat, friluft etc?

Min anbefalning, ts, er å sette deg ned. Gjerne med et glass vin. Noter ned alle tingene som gjør deg glad. Type "besøke Astrid" og "gå på fjelltur" og "koke min yndlingssuppe" og "lære å padle" og "drikke vin med venner" og "fridykke i fjorden".

Noter det ned. Så setter du av tid til all denne moroa. For det er livets eneste poeng - å ha det moro. Livet blir ikke automatisk fylt av liv og lyst og spenning og moro fordi du finner en annen person. Det ER fylt av liv og lyst og moro, og så finner du en annen person å dele moroa med. Og kanskje, om livet er rikt nok og dere har overskudd nok og få nok arvelige sykdommer og tenker at 18+ år med tungt arbeid er noe dere kan ta på dere, så får dere barn. 

For de som har et tomt liv og så finner noen å dele det med og så får barn har dessverre et tomt liv med partner og barn. Og så blir partneren lei og ungene voksne og så har en igjen et tomt liv alene. 

Så når finner du "noe annet" å gjøre med livet? Som tenåring, ts. Gjorde du ikke det så starter du i dag.

Anonymkode: 9b8ad...aef

Hei - dette er i stor grad hvordan jeg lever livet mitt allerede. Jeg har det godt med meg selv og sitter ikke inne og sturer. Men ingen partner ramler i fanget mitt, skal jeg ha et forhold må jeg antagelig jobbe for det. Men nå begynner jeg å bli sliten, lei og desillusjonert. 

Jeg noterer meg det du skriver om at det går an å ha et tomt liv uten egen familie. Jeg tror at alt presset og maset om å få unger har gått litt innpå meg. Kanhende jeg har blir sårbar etterhvert som jeg har blitt mye avvist/oversett på "partnermarkedet". 

Ellers takk for konstruktive innspill ❤️ 

Anonymkode: 2e6d4...bb9

[norw]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg prøver å ikke tolke for mye bitterhet inn i innlegget ditt, men det er vanskelig.  Jeg tenker at vi forandrer oss gjennom livet, og hva vi kan få, og hva vi trenger, er ikke statisk. Jeg var sykelig sjenert i ungdommen, og gikk kanskje glipp av noen flotte damer, men jeg tenker at vi er andre mennesker nå. Skal jeg liksom straffe kvinnestanden, ved å ikke interessere meg for dem nå, etter passerte 50? 

Til ts; hvis du har blitt desillusjonert, så kanskje ta en timeout? Sett deg selv i fokus. Kanskje finner du ut at det er sånn det skal være,  eller så finner du kanskje lysten til å lete videre. 

Jeg tror ikke det finnes aldersgrense, kun egen tretthet og psyke som bestemmer.  

Anonymkode: 90faa...2e6

Man straffer vel ingen, men man kan miste lysten blant annet som følge av hva man for eksempel opplevde i 20-årene, 30-årene og kanskje 40-årene, i tillegg til at damene er mindre attraktive enn tidligere når de er rundt 50 eller like under. 

[AnonymBruker]

norw skrev (11 minutter siden):

Man straffer vel ingen, men man kan miste lysten blant annet som følge av hva man for eksempel opplevde i 20-årene, 30-årene og kanskje 40-årene, i tillegg til at damene er mindre attraktive enn tidligere når de er rundt 50 eller like under. 

De fleste blir jo litt minder attraktive når de pusher 50, både menn og kvinner. Men klart, om man har for mye fokus på utseende, så blir det jo liten sjanse for et stabilt forhold. De fleste eldes og må finne hverandre attraktive på andre måter enn hovedsakelig utseende innen rimelighetens grenser. 

Anonymkode: 58330...710

[AnonymBruker]

norw skrev (51 minutter siden):

Man straffer vel ingen, men man kan miste lysten blant annet som følge av hva man for eksempel opplevde i 20-årene, 30-årene og kanskje 40-årene, i tillegg til at damene er mindre attraktive enn tidligere når de er rundt 50 eller like under. 

Herregud du kan jo ikke klandre kvinner på 50 for at de ikke har samme utseende som da de var 30 🙄 Det er livets gang og likt for menn.  Ærlig sak å ha mistet lysten da men det ligger hos deg

Anonymkode: 4b4fb...c00

[norw]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De fleste blir jo litt minder attraktive når de pusher 50, både menn og kvinner. Men klart, om man har for mye fokus på utseende, så blir det jo liten sjanse for et stabilt forhold. De fleste eldes og må finne hverandre attraktive på andre måter enn hovedsakelig utseende innen rimelighetens grenser. 

Anonymkode: 58330...710

 

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Herregud du kan jo ikke klandre kvinner på 50 for at de ikke har samme utseende som da de var 30 🙄 Det er livets gang og likt for menn.  Ærlig sak å ha mistet lysten da men det ligger hos deg

Anonymkode: 4b4fb...c00

Jeg er da klar over at vi alle eldes, både menn og kvinner. Det jeg mener er at jeg neppe vil være like interessert i å få meg kjæreste (om jeg fortsatt er singel) når jeg nærmer meg 50 som jeg er nå og som jeg har vært i yngre alder. 

At damene plutselig begynner å vise mer interesse når man er rundt 50 og kanskje ikke merker like stor pågang fra menn lenger, og kanskje har blitt mindre overfladiske, vil ikke nødvendigvis få meg til å innlede et forhold. Jeg har vært langt mer interessert i 20-årene og 30-årene. Man får etter hvert et litt anstrengt/negativt forhold til kvinner. Jeg lever fint med det, og har interesser, venner og er med på ting som skjer, men det er ikke optimalt. 

[AnonymBruker]

norw skrev (6 minutter siden):

 

Jeg er da klar over at vi alle eldes, både menn og kvinner. Det jeg mener er at jeg neppe vil være like interessert i å få meg kjæreste (om jeg fortsatt er singel) når jeg nærmer meg 50 som jeg er nå og som jeg har vært i yngre alder. 

At damene plutselig begynner å vise mer interesse når man er rundt 50 og kanskje ikke merker like stor pågang fra menn lenger, og kanskje har blitt mindre overfladiske, vil ikke nødvendigvis få meg til å innlede et forhold. Jeg har vært langt mer interessert i 20-årene og 30-årene. Man får etter hvert et litt anstrengt/negativt forhold til kvinner. Jeg lever fint med det, og har interesser, venner og er med på ting som skjer, men det er ikke optimalt. 

Må innrømme at jeg syns menn og forhold var mer spennende da jeg var ung og faktisk hadde muligheten til å planlegge ei fremtid med dem, enn nå som jeg er 40år og en del tog har gått. Så jeg er ikke helt uenig med deg. Jeg hadde dessuten en helt annen livsgnist og en nysgjerrighet ovenfor andre mennesker da jeg var yngre enn nå. Det er vel bare naturlig og livets gang. 

ts 

Anonymkode: 2e6d4...bb9

[norw]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Må innrømme at jeg syns menn og forhold var mer spennende da jeg var ung og faktisk hadde muligheten til å planlegge ei fremtid med dem, enn nå som jeg er 40år og en del tog har gått. Så jeg er ikke helt uenig med deg. Jeg hadde dessuten en helt annen livsgnist og en nysgjerrighet ovenfor andre mennesker da jeg var yngre enn nå. Det er vel bare naturlig og livets gang. 

ts 

Anonymkode: 2e6d4...bb9

Godt å se at jeg ikke er alene om å tenke litt som dette 👌

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Ok. Så du er sur for at du ikke «nådde opp» hos damer da du var yngre - og responsen din på dette er å snakke ned damer over 50? Hvor er logikken?

Anonymkode: b5c8d...5aa

Ikke meg du spør, men svarer likevel.

Det er noe med det vedkommende sier her. Veldig mange menn opplever at damer ikke vil ha dem da de er yngre, men så kommer de krypende jo eldre de blir. Det er ufattelig lite fristende å være den de tar når de ikke lenger kan kjempe om de kjekkeste mennene.

Og når man er i en alder da utseende og alt er på vei nedover kan det være det samme. Det handler ikke om å straffe noen. Hvis damer ikke vil ha deg når de er på sitt mest attraktive blir det feil å skulle ta dem senere i livet 

Anonymkode: 82ad4...7fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ikke meg du spør, men svarer likevel.

Det er noe med det vedkommende sier her. Veldig mange menn opplever at damer ikke vil ha dem da de er yngre, men så kommer de krypende jo eldre de blir. Det er ufattelig lite fristende å være den de tar når de ikke lenger kan kjempe om de kjekkeste mennene.

Og når man er i en alder da utseende og alt er på vei nedover kan det være det samme. Det handler ikke om å straffe noen. Hvis damer ikke vil ha deg når de er på sitt mest attraktive blir det feil å skulle ta dem senere i livet 

Anonymkode: 82ad4...7fd

Jeg har tilbrakt mine beste tiår sammen med en dame jeg ikke likte spesielt godt. Om jeg møter ei nå, som er mer reflektert, morsommere, og penere enn eksen,  så driter jeg i hvem hun syntes var kjekk for 30 år siden. Hun har gjort sine feilskjær, og lært av livet, og sikkert forandret seg mye på de årene.  

Anonymkode: 90faa...2e6

[Gjest TheCatLady]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ikke meg du spør, men svarer likevel.

Det er noe med det vedkommende sier her. Veldig mange menn opplever at damer ikke vil ha dem da de er yngre, men så kommer de krypende jo eldre de blir. Det er ufattelig lite fristende å være den de tar når de ikke lenger kan kjempe om de kjekkeste mennene.

Og når man er i en alder da utseende og alt er på vei nedover kan det være det samme. Det handler ikke om å straffe noen. Hvis damer ikke vil ha deg når de er på sitt mest attraktive blir det feil å skulle ta dem senere i livet 

Anonymkode: 82ad4...7fd

Dette leser jeg ofte her inne, men hvordan kan man vite at ei dame har vært sånn? Er man på en datingside så vet man faktisk ikke hvorfor damer er single selv om de ikke er 20 lenger. Da må man jo kjenne vedkommende. 

De fleste går gjennom livet og gjør seg forskjellige erfaringer. Ikke alle velger bort menn fordi de ikke er kjekke nok. Man endrer seg og søker ikke nødvendigvis det samme som da man var 20. 

Man skulle tro at det at noen har modnet og blitt mindre overfladisk var positivt, men her skal man straffes og dømmes uten at man vet hvorfor ei dame er singel. 

Jeg er mer opptatt av om en mann liker meg nå og ikke at han da han var 25 ikke ville vært interessert i meg. Slik er det jo faktisk for veldig mange så akkurat dette synes jeg er rart å lese. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og når man er i en alder da utseende og alt er på vei nedover kan det være det samme. Det handler ikke om å straffe noen. Hvis damer ikke vil ha deg når de er på sitt mest attraktive blir det feil å skulle ta dem senere i livet 

Anonymkode: 82ad4...7fd

Da er ikke menn noe bedre selv. Da kan de slutte å klage. Menn går ikke for de damene som er mindre pene når de er unge. Men da må de regne med at disse attraktive damene kommer krypende når de er blitt eldre. 

Anonymkode: 28b36...350

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke meg du spør, men svarer likevel.

Det er noe med det vedkommende sier her. Veldig mange menn opplever at damer ikke vil ha dem da de er yngre, men så kommer de krypende jo eldre de blir. Det er ufattelig lite fristende å være den de tar når de ikke lenger kan kjempe om de kjekkeste mennene.

Og når man er i en alder da utseende og alt er på vei nedover kan det være det samme. Det handler ikke om å straffe noen. Hvis damer ikke vil ha deg når de er på sitt mest attraktive blir det feil å skulle ta dem senere i livet 

Anonymkode: 82ad4...7fd

Så du sier nå at du ikke er blant dem som har utviklet seg i positiv retning i løpet av et langt liv?
Personlig har jeg utviklet meg i svært positiv retning siden 20-årene. Den gang var jeg overvektig, kvisete, merkelig kledd. I dag er jeg førti, slank, stilig og med fin hud. For ikke å snakke om at personligheten min er mye bedre. Er svært mye mer attraktiv for min alder i dag enn da jeg var 24.  Jeg synes det er stas å bli oppfattet som attraktiv av menn jeg møter. Det gjør meg ingenting at de samme mennene ikke ville vurdert meg da jeg var 24.

Anonymkode: b5c8d...5aa

[remix2020]

AnonymBruker skrev (På 21.4.2021 den 8.29):

Ja, men hvor lenge skal man "lure" seg selv til å tro at det ordner seg til slutt? Jeg er tross alt 40 år og blir sliten av å håpe/bli skuffet. Jeg er også veldig lei av dating og har ingen glede av det lengre, dessverre. Har nok nådd et "punkt" der jeg har gitt opp likevel, enda det er ikke det jeg egentlig vil. 

For min del er det alderen som gjør at det kommer en "deadline". Jeg er 40 år og begynner å bli for gammel til å stifte egen familie. Det betyr at det er ingen "gevinst" i sikte dersom jeg skulle involvere meg med en mann. Dating er såpass vanskelig og krevende at jeg trenger en gulrot i sikte, dessverre. 

Det er litt slik jeg har levd de siste årene. Har hatt det fint med meg selv og pleid vennskap og den familien jeg tross alt allerede har. Men hvor lenge skal man holde på å dyrke seg selv? Jeg syns det er litt meningsløst. Dessuten er venner mer og mer opptatte med sine egne liv og barn. 

Anonymkode: 2e6d4...bb9

Jeg er snart 48. Var singel i 8 år etter en skilsmisse. Opplevde frustrasjon og avvisning, men ga aldri opp. Traff ei nydelig dame i slutten av oktober i fjor og vi var et par frem til nå nylig. Hun gjorde det slutt. Vet ikke hvorfor, men hun har forsikret meg om at det ikke er min feil. Så da får jeg bare leve videre med det. Kommer det til å ta 8 år til før jeg finner ei? Nei, jeg håper da ikke det. Men, om jeg ikke finner ei i Norge som er interessert, så får jeg se om jeg kan finne ei i utlandet.... selv om det er litt upraktisk.

Vi har nok også en tendens til å henge oss opp i "drømmemannen" eller "drømmedama". Vel, de finnes kun i drømme. Med alderen blir vi også mer og mer kresne. Kanskje for kresne? Mannlige single venner kan jo også være potensielle kjærester, men du har aldri tenkt den tanken. Tenk den tanken. 😉 

Har du venner som er gift eller samboer, så kanskje de kjenner noen som de mener kunne være en catch for deg? Bruk det nettverket du har og snakk ALDRI ned deg selv! DU er en catch for en eller annen. Akkurat som at han er en catch for deg. 

Du er unik! Gi aldri opp! 😄 

[AnonymBruker]

remix2020 skrev (Akkurat nå):

Jeg er snart 48. Var singel i 8 år etter en skilsmisse. Opplevde frustrasjon og avvisning, men ga aldri opp. Traff ei nydelig dame i slutten av oktober i fjor og vi var et par frem til nå nylig. Hun gjorde det slutt. Vet ikke hvorfor, men hun har forsikret meg om at det ikke er min feil. Så da får jeg bare leve videre med det. Kommer det til å ta 8 år til før jeg finner ei? Nei, jeg håper da ikke det. Men, om jeg ikke finner ei i Norge som er interessert, så får jeg se om jeg kan finne ei i utlandet.... selv om det er litt upraktisk.

Vi har nok også en tendens til å henge oss opp i "drømmemannen" eller "drømmedama". Vel, de finnes kun i drømme. Med alderen blir vi også mer og mer kresne. Kanskje for kresne? Mannlige single venner kan jo også være potensielle kjærester, men du har aldri tenkt den tanken. Tenk den tanken. 😉 

Har du venner som er gift eller samboer, så kanskje de kjenner noen som de mener kunne være en catch for deg? Bruk det nettverket du har og snakk ALDRI ned deg selv! DU er en catch for en eller annen. Akkurat som at han er en catch for deg. 

Du er unik! Gi aldri opp! 😄 

Bare nysgjerrig: hvor gammel var denne nydelige dama du hadde et kort forhold til nå nettopp?

Anonymkode: b5c8d...5aa

[Truly]

Gi opp?

Du har aldri jobba med gamle skjønner jeg 😅

Når de på 80 gidder, så burde du og.

Bare utvid horisonten litt. Prøv noe nytt.

[remix2020]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Bare nysgjerrig: hvor gammel var denne nydelige dama du hadde et kort forhold til nå nettopp?

Anonymkode: b5c8d...5aa

Hun blir 40 i juli 😄. Vi har fortsatt litt kontakt, men blir nok ikke kjærester igjen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.4.2021 den 15.03):

Hei dere andre single 🙂

Dere som har vært single en stund - i hvilken alder bør man gi opp dating og heller finne seg noe annet å gjøre med livet sitt? Jeg spør litt fordi det rett og slett føles feil å drive på med tinder i all evighet. Jeg tror folk har sluttet å snakke med hverandre utenfor sånne datingapper og nå som koronatiltakene herjer, så er det vanskelig. 

Når skal man kaste årene inn og heller la det hele seile sin egen sjø? 

Anonymkode: 2e6d4...bb9

Jeg er 26 år gammel. Har vært i to forhold. Er kvinne. Kommer aldri til å innlede et forhold til en mann igjen. Det gir mer byrde enn glede for min del. Forhold ender til slutt uansett, ingenting varer evig i dagens samfunn, så gleden er uansett kortvarig og betyr ingenting når du ender opp såret. 

Seiler min egen sjø nå. Kjenner noen ganger på en intens ensomhet og lengter etter en partner, men jeg bare minner meg på hvor ille det kan gå, så da forsvinner de vonde følelsene. Ingen er verdt smerten kjærlighetssorg gir, ingen. 

Anonymkode: a2567...bdc

[AnonymBruker]

Svaret på spørsmålet til TS er jo veldig forskjellig.

Jeg har bestemt meg for å leve alene siden jeg er ufør, har dårlig selvtillit og mener jeg ikke fortjener noe annet.

Har levt hele livet alene frem til nå uansett og satser på at jeg er godt i mål dersom jeg klarer å være singel frem til jeg er rundt 45-46år.

Det handler om å drenere bort de årene av livet som ville ha vært mest fruktbare, spensitige og toneangivende for fremtiden. Ved midten av 40-årene satser jeg på at de årene ligger bak meg, derav blir det mye lettere å fortsette å leve resten av livet alene.

 

Anonymkode: e9273...4a0

[AnonymBruker]

remix2020 skrev (14 timer siden):

Jeg er snart 48. Var singel i 8 år etter en skilsmisse. Opplevde frustrasjon og avvisning, men ga aldri opp. Traff ei nydelig dame i slutten av oktober i fjor og vi var et par frem til nå nylig. Hun gjorde det slutt. Vet ikke hvorfor, men hun har forsikret meg om at det ikke er min feil. Så da får jeg bare leve videre med det. Kommer det til å ta 8 år til før jeg finner ei? Nei, jeg håper da ikke det. Men, om jeg ikke finner ei i Norge som er interessert, så får jeg se om jeg kan finne ei i utlandet.... selv om det er litt upraktisk.

Vi har nok også en tendens til å henge oss opp i "drømmemannen" eller "drømmedama". Vel, de finnes kun i drømme. Med alderen blir vi også mer og mer kresne. Kanskje for kresne? Mannlige single venner kan jo også være potensielle kjærester, men du har aldri tenkt den tanken. Tenk den tanken. 😉 

Har du venner som er gift eller samboer, så kanskje de kjenner noen som de mener kunne være en catch for deg? Bruk det nettverket du har og snakk ALDRI ned deg selv! DU er en catch for en eller annen. Akkurat som at han er en catch for deg. 

Du er unik! Gi aldri opp! 😄 

Takk for konstruktivt innlegg. Jeg har ikke noe "oppheng" i en drømmemann og mitt siste forhold var ganske langt i fra det som jeg egentlig så etter. Så jeg har evnen til å stille med et åpnet sinn tross at jeg egentlig vet hva og hvem jeg passer med. Bortsett fra det så har jeg ingen single mannlige venner. Nettverket mitt er også "uttømt" da det ikke er noen aktuelle kandidater der. Mine venner har slitt såpass mye med å skaffe seg partner seg at jeg kan ikke forvente at de skal hjelpe meg også. De som ikke har partner har gitt opp. 

Jeg bare opplever gråsonen mellom å være aktiv og ansvarlig med tanke på å finne noen samtidig som jeg skal leve mitt eget og faktisk trives i det som utfordrende og slitsomt. Dating med påfølgende skuffelser, avvisninger og sorg er ikke bra for den helsen dersom det pågår i all evighet - og det ser det jo ut til å gjøre for mange av oss. Ellers lykke til med deg også. 

Truly skrev (14 timer siden):

Gi opp?

Du har aldri jobba med gamle skjønner jeg 😅

Når de på 80 gidder, så burde du og.

Bare utvid horisonten litt. Prøv noe nytt.

Jeg tror ikke jeg har mental helse til å holde på med dating og all den følelsesmessige berg og dalbanen det medfører til jeg er 80. Det utgår for min del. Jeg er 40 og vurderer sterkt å gi opp menn nå. 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg er 26 år gammel. Har vært i to forhold. Er kvinne. Kommer aldri til å innlede et forhold til en mann igjen. Det gir mer byrde enn glede for min del. Forhold ender til slutt uansett, ingenting varer evig i dagens samfunn, så gleden er uansett kortvarig og betyr ingenting når du ender opp såret. 

Seiler min egen sjø nå. Kjenner noen ganger på en intens ensomhet og lengter etter en partner, men jeg bare minner meg på hvor ille det kan gå, så da forsvinner de vonde følelsene. Ingen er verdt smerten kjærlighetssorg gir, ingen. 

Anonymkode: a2567...bdc

Jeg syns du er for ung til å gi deg. Jeg vurderer å gi meg nå og jeg er 40. På grunn av alder så har jeg ikke så mange incentiver for å involvere meg med noen. Det har jo du. Håper du forvalter disse årene bedre enn du skriver over her, det kommer du til å angre på den dagen toget har gått. 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Svaret på spørsmålet til TS er jo veldig forskjellig.

Jeg har bestemt meg for å leve alene siden jeg er ufør, har dårlig selvtillit og mener jeg ikke fortjener noe annet.

Har levt hele livet alene frem til nå uansett og satser på at jeg er godt i mål dersom jeg klarer å være singel frem til jeg er rundt 45-46år.

Det handler om å drenere bort de årene av livet som ville ha vært mest fruktbare, spensitige og toneangivende for fremtiden. Ved midten av 40-årene satser jeg på at de årene ligger bak meg, derav blir det mye lettere å fortsette å leve resten av livet alene.

 

Anonymkode: e9273...4a0

Takk for innlegg, men å gi opp føler jeg ikke blir det samme som å aktivt søke ensomhet og jobbe for å holde seg der. 

TS. 

Anonymkode: 2e6d4...bb9

[remix2020]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Takk for konstruktivt innlegg. Jeg har ikke noe "oppheng" i en drømmemann og mitt siste forhold var ganske langt i fra det som jeg egentlig så etter. Så jeg har evnen til å stille med et åpnet sinn tross at jeg egentlig vet hva og hvem jeg passer med. Bortsett fra det så har jeg ingen single mannlige venner. Nettverket mitt er også "uttømt" da det ikke er noen aktuelle kandidater der. Mine venner har slitt såpass mye med å skaffe seg partner seg at jeg kan ikke forvente at de skal hjelpe meg også. De som ikke har partner har gitt opp. 

Jeg bare opplever gråsonen mellom å være aktiv og ansvarlig med tanke på å finne noen samtidig som jeg skal leve mitt eget og faktisk trives i det som utfordrende og slitsomt. Dating med påfølgende skuffelser, avvisninger og sorg er ikke bra for den helsen dersom det pågår i all evighet - og det ser det jo ut til å gjøre for mange av oss. Ellers lykke til med deg også. 

Jeg tror ikke jeg har mental helse til å holde på med dating og all den følelsesmessige berg og dalbanen det medfører til jeg er 80. Det utgår for min del. Jeg er 40 og vurderer sterkt å gi opp menn nå. 

Jeg syns du er for ung til å gi deg. Jeg vurderer å gi meg nå og jeg er 40. På grunn av alder så har jeg ikke så mange incentiver for å involvere meg med noen. Det har jo du. Håper du forvalter disse årene bedre enn du skriver over her, det kommer du til å angre på den dagen toget har gått. 

Takk for innlegg, men å gi opp føler jeg ikke blir det samme som å aktivt søke ensomhet og jobbe for å holde seg der. 

TS. 

Anonymkode: 2e6d4...bb9

Jeg syns jo det er trist å lese at noen av vennene dine har gitt opp. Jeg gir aldri opp! Da har jeg tapt. Ikke gi opp.

Til de andre kommentarene: Selvsagt fortjener du kjærlighet, kjæreste, samboer og eventuelt ektefelle selv om du er ufør. Ikke gi opp. Det finnes en der ute som er midt i blinken for deg. 

Enig med TS. Å gi opp i en alder av 26 er for tidlig. Det viktigste er å nyte det livet man har. Plutselig dukker det opp en som er ment for deg. Jeg var 29 år når jeg møtte min første kjæreste. Vi var sammen i 11 år. Så tok det 8 år før jeg fant kjærligheten igjen. Dessverre varte det ikke og jeg må lete videre, men jeg gir aldri opp. Det synes jeg ikke at du skal gjøre heller.