Spørsmål til dere andre single

[AnonymBruker]

remix2020 skrev (4 timer siden):

Jeg syns jo det er trist å lese at noen av vennene dine har gitt opp. Jeg gir aldri opp! Da har jeg tapt. Ikke gi opp.

Til de andre kommentarene: Selvsagt fortjener du kjærlighet, kjæreste, samboer og eventuelt ektefelle selv om du er ufør. Ikke gi opp. Det finnes en der ute som er midt i blinken for deg. 

Enig med TS. Å gi opp i en alder av 26 er for tidlig. Det viktigste er å nyte det livet man har. Plutselig dukker det opp en som er ment for deg. Jeg var 29 år når jeg møtte min første kjæreste. Vi var sammen i 11 år. Så tok det 8 år før jeg fant kjærligheten igjen. Dessverre varte det ikke og jeg må lete videre, men jeg gir aldri opp. Det synes jeg ikke at du skal gjøre heller.

Dersom de går seg på smell etter smell og i tillegg har bikket en viss alder for å kunne få barn og planlegge en fremtid med en mann, så forsvinner incentivene for å begi seg ut på markedet. Dermed gir de seg og finner heller noe annet å gjøre. Det er litt der jeg også er. 

Jeg tenker ikke på "å gi opp" som å ha tapt. Jeg tenker mer på å være bevisst på hva man bruker tiden sin på. Dersom markedet ikke leverer det jeg er interessert i, er det kanskje bare bortkasta tid å fremdeles prøve og håpe. 

F.eks. så er jeg en helt vanlig dame. Jeg var singel til jeg var 38 år og det forholdet røk etter to år fordi han heller ville prioritere kompiser, fester og kompiser. Det er jo ikke akkurat motiverende. 

Anonymkode: 2e6d4...bb9

[remix2020]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dersom de går seg på smell etter smell og i tillegg har bikket en viss alder for å kunne få barn og planlegge en fremtid med en mann, så forsvinner incentivene for å begi seg ut på markedet. Dermed gir de seg og finner heller noe annet å gjøre. Det er litt der jeg også er. 

Jeg tenker ikke på "å gi opp" som å ha tapt. Jeg tenker mer på å være bevisst på hva man bruker tiden sin på. Dersom markedet ikke leverer det jeg er interessert i, er det kanskje bare bortkasta tid å fremdeles prøve og håpe. 

F.eks. så er jeg en helt vanlig dame. Jeg var singel til jeg var 38 år og det forholdet røk etter to år fordi han heller ville prioritere kompiser, fester og kompiser. Det er jo ikke akkurat motiverende. 

Anonymkode: 2e6d4...bb9

Hmmm.... Jeg er 48 snart. Kan ikke bli biologisk pappa om jeg aldri så mye ønsker det eller ønsket det tidligere. Det er en utfordring for meg når jeg nå skal finne meg ny kjæreste. Veldig mange damer over 40 ønsker seg barn og ekskluderer meg fordi jeg ikke kan gi dem det. Om du ikke finner en som vil gi deg barn, om du ikke kan få barn eller du av en eller annen grunn ikke får barn, så kan et parforhold være fantastisk uten. Det er hva man gjør det til.

Det finnes menn der ute som klarer å ta vare på vennskap samtidig som de også tar vare på den dama de har. Så ikke gi opp håpet. Alle som ikke ønsker å være alene fortjener å dele livet med noen. Inntil den personen dukker opp er det viktig å nyte det livet man har. Plutselig dukker kjærligheten opp når du minst venter det.