Spørsmål til dere andre single

[norw]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg syntes man aldri skal gi opp noen form for relasjon bygging uansett alder 🙈 Hvilken visse alder er det vi snakker om? 
 

I 20 åra er det alltid mange single

I 30 åra er det fortsatt mange single og mange ny single små barn foreldre

I 40 åra er det fortsatt mange single, samt mange nysingle som har holdt sammen for barnas skyld

I 50 åra er det fortsatt mange single og fantastiske mennesker som har blitt veldig trygge på seg selv. Livet er langt ifra over

I 60 åra er det fortsatt mange single, med et godt etablert liv og ønsker noen å dele pensjonist tilværelsen med

I 70 åra, ja, det var bestefar da 😂 Han fant seg ei han!

Anonymkode: 5dcf1...e63

Men det er ikke gitt at man fortsatt er interessert i å finne seg noen når man for eksempel har passert 50, mtp hva man opplevde i yngre alder, manglende interesse, dårlig oppførsel osv. Og så, når damene har falmet og kanskje ikke merker like stor pågang fra menn lenger, er man plutselig interessant for disse.

[Gjest TheCatLady]

Jeg har ikke gitt opp, men lei av alle slags datingsider der jeg lurer på om jeg er andrepremien eller om han faktisk er interessert i meg. Slike ting vil tiden vise, men akkurat nå er jeg lei. Lei av samtaler der det virker som han er lite interessert eller han er interessert av feil grunner. Det er jo hyggelige menn også, men jeg ble litt lei og begynte å få dårlige tanker om meg selv og mennene som var der. Så har pause. 

Jeg er åpen for å treffe en voksen og bra mann som er genuint interessert i meg og som jeg har kjemi med. 

Men sånn som jeg leser her inne med utseendefiksering og oppheng i at damer over 30 eller til og med yngre enn det er gamle gidder jeg ikke. Jeg håper og tror at det ikke er gjeldende for de fleste menn, men man vet jo aldri hva folk egentlig tenker. 

Tror ikke at jeg er på rett sted akkurat nå. Det viser sikkert det jeg har skrevet her. Jeg har bedre erfaring med å treffe noen i virkeligheten, men det er heller ikke like lett å få til akkurat nå. 

[AnonymBruker]

norw skrev (1 time siden):

Men det er ikke gitt at man fortsatt er interessert i å finne seg noen når man for eksempel har passert 50, mtp hva man opplevde i yngre alder, manglende interesse, dårlig oppførsel osv. Og så, når damene har falmet og kanskje ikke merker like stor pågang fra menn lenger, er man plutselig interessant for disse.

Det er jo sant, det er ikke alle som er interessert i det når de blir eldre. Samtidig så er det jo fortsatt en del som kan tenke seg å ha forhold, enten det blir langvarig eller ikke. 

Angående det med opplevelser i yngre alder som dårlig oppførsel, ghosting og evt. verre ting, så mener jeg det handler om stayerevne. De fleste har bagasje i livet når man er over 30, spørsmålet er om man greier å se forbi det eller ikke. Men for all del, man kan gjerne legge inn årene som 50+ basert på tidligere dårlige erfaringer, men spesielt konstruktivt er det jo ikke dersom man innerst inne har lyst å treffe noen. 

Anonymkode: 58330...710

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er på langt nær enig. Jeg liker ikke å gi opp, det er en innstilling jeg ikke vil identifisere meg med. Men man må jo også være realistisk. Jeg tror ikke dagens datingkultur med bruk og kast, at folk bare fordufter, ff og alt det der er sunt i det heletatt. What to do.. 

Anonymkode: 2e6d4...bb9

Men betyr realistisk at det er garantert at man ikke treffer noen? Det tror ikke jeg. Man er ikke garantert å treffe en som blir der livet ut (i noen alder egentlig), men det betyr jo heller ikke at man ikke gjør det. Poenget er at sjansen er der. Men likestiller man realisme med null sjanse så blir det en selvoppfyllende profeti. 

At folk fordufter, at man slår opp, at det ikke fungerer er noe nesten alle må gjennom på et eller annet tidspunkt. Før eller siden. Det er prisen for å oppleve gjensidig kjærlighet på godt og vondt. 

Anonymkode: 58330...710

[AnonymBruker]

TheCatLady skrev (34 minutter siden):

Jeg har ikke gitt opp, men lei av alle slags datingsider der jeg lurer på om jeg er andrepremien eller om han faktisk er interessert i meg. Slike ting vil tiden vise, men akkurat nå er jeg lei. Lei av samtaler der det virker som han er lite interessert eller han er interessert av feil grunner. Det er jo hyggelige menn også, men jeg ble litt lei og begynte å få dårlige tanker om meg selv og mennene som var der. Så har pause. 

Jeg er åpen for å treffe en voksen og bra mann som er genuint interessert i meg og som jeg har kjemi med. 

Men sånn som jeg leser her inne med utseendefiksering og oppheng i at damer over 30 eller til og med yngre enn det er gamle gidder jeg ikke. Jeg håper og tror at det ikke er gjeldende for de fleste menn, men man vet jo aldri hva folk egentlig tenker. 

Tror ikke at jeg er på rett sted akkurat nå. Det viser sikkert det jeg har skrevet her. Jeg har bedre erfaring med å treffe noen i virkeligheten, men det er heller ikke like lett å få til akkurat nå. 

Det er litt her jeg også er. Dating koster mye, mye mer enn det smaker. Jeg blir regelrett kvalm av nettdating og hva menn på sånne sider får seg å skrive. Èn ting er jo at jeg selv kontinuerlig må jobbe med kropp og sinn for å være attraktiv, men da må den andre parten også gjøre det. 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er jo sant, det er ikke alle som er interessert i det når de blir eldre. Samtidig så er det jo fortsatt en del som kan tenke seg å ha forhold, enten det blir langvarig eller ikke. 

Angående det med opplevelser i yngre alder som dårlig oppførsel, ghosting og evt. verre ting, så mener jeg det handler om stayerevne. De fleste har bagasje i livet når man er over 30, spørsmålet er om man greier å se forbi det eller ikke. Men for all del, man kan gjerne legge inn årene som 50+ basert på tidligere dårlige erfaringer, men spesielt konstruktivt er det jo ikke dersom man innerst inne har lyst å treffe noen. 

Anonymkode: 58330...710

Jeg er enig i at man må jobbe kontinuerlig med seg selv slik at man kommer forbi de dårlige erfaringene sine. Hva andre gjør mot meg er èn ting, men det er mitt ansvar å ikke ta med meg dette videre. Men etter en viss alder virker det som det er mye "damaged foods" der ute - gjerne kombinert med psykiske lidelser og en aversjon mot å faktisk etablere seg/bli voksen. Det er enormt frustrende og jeg lure på om det mest realistiske er å slutte å kjempe mot dette og heller gjøre noe annet. 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men betyr realistisk at det er garantert at man ikke treffer noen? Det tror ikke jeg. Man er ikke garantert å treffe en som blir der livet ut (i noen alder egentlig), men det betyr jo heller ikke at man ikke gjør det. Poenget er at sjansen er der. Men likestiller man realisme med null sjanse så blir det en selvoppfyllende profeti. 

At folk fordufter, at man slår opp, at det ikke fungerer er noe nesten alle må gjennom på et eller annet tidspunkt. Før eller siden. Det er prisen for å oppleve gjensidig kjærlighet på godt og vondt. 

Anonymkode: 58330...710

Hvor lenge skal man ha dette håpet? Jeg blir faktisk sliten av å håpe og av å bli skuffet. Det er forsåvidt riktig det du skriver om selvoppfyllende negativ profeti også. 

Anonymkode: 2e6d4...bb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er enig i at man må jobbe kontinuerlig med seg selv slik at man kommer forbi de dårlige erfaringene sine. Hva andre gjør mot meg er èn ting, men det er mitt ansvar å ikke ta med meg dette videre. Men etter en viss alder virker det som det er mye "damaged foods" der ute - gjerne kombinert med psykiske lidelser og en aversjon mot å faktisk etablere seg/bli voksen. Det er enormt frustrende og jeg lure på om det mest realistiske er å slutte å kjempe mot dette og heller gjøre noe annet. 

Hvor lenge skal man ha dette håpet? Jeg blir faktisk sliten av å håpe og av å bli skuffet. Det er forsåvidt riktig det du skriver om selvoppfyllende negativ profeti også. 

Anonymkode: 2e6d4...bb9

Ja, det er det, og jeg har også opplevd min fair share i datinglivet. Man har dessverre ingen garanti for den man dater leter etter nøyaktig det samme som en selv, og det er heller ikke alle som er helt ærlige om intensjonene sine. Samtidig må man jo på godt og vondt erkjenne at man må ta noen sjanser for å treffe noen det kan bli seriøst med, og det kan være lurt å justere forventningene sånn i begynnelsen hvertfall. I stedet for å tenke at "nå skal jeg kanskje treffe mannen/kvinnen i mitt liv" så er det gjerne bedre å ta det som der i er i begynnelsen; at man skal treffe en ukjent og ta det derfra. Det betyr ikke at man ikke skal være seriøs, men at bør tenke på det som en mulighet til å utvide bekjentskapskretsen samtidig som man sjekker om det er stemning for noe mer...om du skjønner hvordan jeg tenker. 

Så lenge man kan, er min mening. Håp og skuffelse er gjerne knyttet opp mot forventningene. Jeg vet det er vanskeligere å gjennomføre i praksis, men så er det dette med å stå i det dersom man vil treffe noen. 

Anonymkode: 58330...710

[AnonymBruker]

Den eneste jeg føler er en god grunn til å være i et parforhold, er at det er veldig praktisk i tilfelle man skulle bli utsatt for en ulykke man kan dø av når man er hjemme. 

Anonymkode: 28b36...350

[AnonymBruker]

Jeg har gitt opp. Orker ikke flere skuffelser og avvisninger. Og masse tull og tøys. Veldig trist da siden jeg så gjerne vil ha en kjæreste og har det som mitt høyeste ønske i livet. Men orker ikke mer dritt nå. 

Anonymkode: c4ce3...d4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg har gitt opp. Orker ikke flere skuffelser og avvisninger. Og masse tull og tøys. Veldig trist da siden jeg så gjerne vil ha en kjæreste og har det som mitt høyeste ønske i livet. Men orker ikke mer dritt nå. 

Anonymkode: c4ce3...d4e

Forstår deg godt, jeg. Jeg hadde også ønsket egen familie men det blir det nok ikke noe av. Krevet sitt å akseptere det kjenner jeg. 

Anonymkode: 2e6d4...bb9

[EmilieH]

Jeg hadde mer eller mindre gitt opp denne datingen og tillegg korona. Vært singel 6 år etter eksen. 33 til sommeren. Men så gikk jeg på en date i januar som jeg egentlig ikke hadde tenkt til og der møtte jeg drømmemannen som jeg nå kan kalle kjæresten min. Jeg er hodestups forelsket. Så ikke gi opp, han kommer når du minst venter det! 

[AnonymBruker]

Ekstremt sort-hvitt tankegang.

Søk aktivt når du har driven, og ellers la livet gå sin naturlige gang.

Hva er det med å sette opp en deadline?

Anonymkode: 56c6a...d30

[AnonymBruker]

1 hour ago, EmilieH said:

Jeg hadde mer eller mindre gitt opp denne datingen og tillegg korona. Vært singel 6 år etter eksen. 33 til sommeren. Men så gikk jeg på en date i januar som jeg egentlig ikke hadde tenkt til og der møtte jeg drømmemannen som jeg nå kan kalle kjæresten min. Jeg er hodestups forelsket. Så ikke gi opp, han kommer når du minst venter det! 

Hvor møtte du han? Grattis!

Anonymkode: 56c6a...d30

[remix2020]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hei dere andre single 🙂

Dere som har vært single en stund - i hvilken alder bør man gi opp dating og heller finne seg noe annet å gjøre med livet sitt? Jeg spør litt fordi det rett og slett føles feil å drive på med tinder i all evighet. Jeg tror folk har sluttet å snakke med hverandre utenfor sånne datingapper og nå som koronatiltakene herjer, så er det vanskelig. 

Når skal man kaste årene inn og heller la det hele seile sin egen sjø? 

Anonymkode: 2e6d4...bb9

Jeg tror det viktigste er å være fornøyd med seg selv og eget liv først. Vanskelig å finne kjærligheten? Ja, det er vanskelig. Hvorfor ikke være sammen med venner og nyte livet? Plutselig finner du kjærligheten.

Mange restriksjoner nå pga korona, men det er lov å gå på tur, f. Eks.

gi opp? Nei, nei, nei. GI ALDRI OPP! 

[EmilieH]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvor møtte du han? Grattis!

Anonymkode: 56c6a...d30

Møteplassen!

[AnonymBruker]

EmilieH skrev (10 timer siden):

Jeg hadde mer eller mindre gitt opp denne datingen og tillegg korona. Vært singel 6 år etter eksen. 33 til sommeren. Men så gikk jeg på en date i januar som jeg egentlig ikke hadde tenkt til og der møtte jeg drømmemannen som jeg nå kan kalle kjæresten min. Jeg er hodestups forelsket. Så ikke gi opp, han kommer når du minst venter det! 

Ja, men hvor lenge skal man "lure" seg selv til å tro at det ordner seg til slutt? Jeg er tross alt 40 år og blir sliten av å håpe/bli skuffet. Jeg er også veldig lei av dating og har ingen glede av det lengre, dessverre. Har nok nådd et "punkt" der jeg har gitt opp likevel, enda det er ikke det jeg egentlig vil. 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ekstremt sort-hvitt tankegang.

Søk aktivt når du har driven, og ellers la livet gå sin naturlige gang.

Hva er det med å sette opp en deadline?

Anonymkode: 56c6a...d30

For min del er det alderen som gjør at det kommer en "deadline". Jeg er 40 år og begynner å bli for gammel til å stifte egen familie. Det betyr at det er ingen "gevinst" i sikte dersom jeg skulle involvere meg med en mann. Dating er såpass vanskelig og krevende at jeg trenger en gulrot i sikte, dessverre. 

remix2020 skrev (57 minutter siden):

Jeg tror det viktigste er å være fornøyd med seg selv og eget liv først. Vanskelig å finne kjærligheten? Ja, det er vanskelig. Hvorfor ikke være sammen med venner og nyte livet? Plutselig finner du kjærligheten.

Mange restriksjoner nå pga korona, men det er lov å gå på tur, f. Eks.

gi opp? Nei, nei, nei. GI ALDRI OPP! 

Det er litt slik jeg har levd de siste årene. Har hatt det fint med meg selv og pleid vennskap og den familien jeg tross alt allerede har. Men hvor lenge skal man holde på å dyrke seg selv? Jeg syns det er litt meningsløst. Dessuten er venner mer og mer opptatte med sine egne liv og barn. 

Anonymkode: 2e6d4...bb9

[AnonymBruker]

norw skrev (16 timer siden):

Men det er ikke gitt at man fortsatt er interessert i å finne seg noen når man for eksempel har passert 50, mtp hva man opplevde i yngre alder, manglende interesse, dårlig oppførsel osv. Og så, når damene har falmet og kanskje ikke merker like stor pågang fra menn lenger, er man plutselig interessant for disse.

Jeg prøver å ikke tolke for mye bitterhet inn i innlegget ditt, men det er vanskelig.  Jeg tenker at vi forandrer oss gjennom livet, og hva vi kan få, og hva vi trenger, er ikke statisk. Jeg var sykelig sjenert i ungdommen, og gikk kanskje glipp av noen flotte damer, men jeg tenker at vi er andre mennesker nå. Skal jeg liksom straffe kvinnestanden, ved å ikke interessere meg for dem nå, etter passerte 50? 

Til ts; hvis du har blitt desillusjonert, så kanskje ta en timeout? Sett deg selv i fokus. Kanskje finner du ut at det er sånn det skal være,  eller så finner du kanskje lysten til å lete videre. 

Jeg tror ikke det finnes aldersgrense, kun egen tretthet og psyke som bestemmer.  

Anonymkode: 90faa...2e6

[AnonymBruker]

Har ikke giddi å laste ned tinder eller lignende apper siden jeg ble singel for 1 år siden. En jeg kjenner fra tidligere har funnet meg på Facebook og vi har møttes noen ganger. Bare for å se hva som skjer. Men det som er "godt" er at jeg ikke føler det "jaget" etter å finne en mann (var nå en som fant meg tydeligvis, får bare ta tiden til hjelp). Og bare det kjennes godt ☺️ prøver å fokusere på de tingene som er bra i livet, hva jeg kan endre på og hvordan jeg kan få det i fremtiden. Henger fremdeles igjen i fortiden fra mine 2 tidligere kjærester som begge utøvde psykisk og fysisk ++++++ vold.. Så jeg har nok også en litt skeptisk fremtoning til å gå inn i et forhold. Samtidig som jeg har et ønske om det en gang i fremtiden, når livet er enda mer på plass ☺️

Anonymkode: 15e67...c05

[AnonymBruker]

Har en søster som har gitt opp, synes det er trist. 

Anonymkode: dd6cf...904

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hei dere andre single 🙂

Dere som har vært single en stund - i hvilken alder bør man gi opp dating og heller finne seg noe annet å gjøre med livet sitt? Jeg spør litt fordi det rett og slett føles feil å drive på med tinder i all evighet. Jeg tror folk har sluttet å snakke med hverandre utenfor sånne datingapper og nå som koronatiltakene herjer, så er det vanskelig. 

Når skal man kaste årene inn og heller la det hele seile sin egen sjø? 

Anonymkode: 2e6d4...bb9

Mener du at "dating" er din hovedhobby?

Hva med alle de andre tingene du helt sikkert liker - hobbyer, trening, jobb, venner, familie, turer (post-c19), uteliv, musikk, natur, mat, friluft etc?

Min anbefalning, ts, er å sette deg ned. Gjerne med et glass vin. Noter ned alle tingene som gjør deg glad. Type "besøke Astrid" og "gå på fjelltur" og "koke min yndlingssuppe" og "lære å padle" og "drikke vin med venner" og "fridykke i fjorden".

Noter det ned. Så setter du av tid til all denne moroa. For det er livets eneste poeng - å ha det moro. Livet blir ikke automatisk fylt av liv og lyst og spenning og moro fordi du finner en annen person. Det ER fylt av liv og lyst og moro, og så finner du en annen person å dele moroa med. Og kanskje, om livet er rikt nok og dere har overskudd nok og få nok arvelige sykdommer og tenker at 18+ år med tungt arbeid er noe dere kan ta på dere, så får dere barn. 

For de som har et tomt liv og så finner noen å dele det med og så får barn har dessverre et tomt liv med partner og barn. Og så blir partneren lei og ungene voksne og så har en igjen et tomt liv alene. 

Så når finner du "noe annet" å gjøre med livet? Som tenåring, ts. Gjorde du ikke det så starter du i dag.

Anonymkode: 9b8ad...aef

[AnonymBruker]

norw skrev (17 timer siden):

Men det er ikke gitt at man fortsatt er interessert i å finne seg noen når man for eksempel har passert 50, mtp hva man opplevde i yngre alder, manglende interesse, dårlig oppførsel osv. Og så, når damene har falmet og kanskje ikke merker like stor pågang fra menn lenger, er man plutselig interessant for disse.

Ok. Så du er sur for at du ikke «nådde opp» hos damer da du var yngre - og responsen din på dette er å snakke ned damer over 50? Hvor er logikken?

Anonymkode: b5c8d...5aa