Graviditetsdagboken til Godis

[Amatariel]

Gratulerer med termindato!  Virkelig en stor milepæl det. En dato man har forholdt seg til såå lenge. Nå kan du bare komme lillegutt! 💙

[Godis]

Sovia skrev (22 timer siden):

Masse lykke til med den (nært!) forestående fødselen, Godis 💕 håper du får en kjempefin opplevelse! I mellomtiden må du nyte å gå på toalettet og å dusje alene og så lenge du vil 🙊🥰 Kanskje det blir en desemberbaby 🥺😍

Tusen takk 😍 Skal prøve å huske på at doturer, dusj, klesvask og alt som gjøres alene nå sannsynligvis gjøres med en liten på armen, eller i det minste en tilskuer fra gulvet i tiden fremover, så jeg får nyte så lenge jeg kan være alene 😄 Ser ut til desemberbaby jaa 🎄❤️

Amatariel skrev (22 timer siden):

Gratulerer med termindato!  Virkelig en stor milepæl det. En dato man har forholdt seg til såå lenge. Nå kan du bare komme lillegutt! 💙

Takk 👏😍 Ja nå venter vi på han❤️

[Godis]

En stund siden sist oppdatering, men nå sitter jeg altså her med den lille gutten min i fanget 💞 Han kom i helgen, og vi har hatt fullt opp disse dagene med å finne ut av vårt nye liv. Vil ikke fremstille det som bare bare, men heller være ærlig på at det har vært tøft. Så vi er spent på når tiden er inne for å dra hjem, hvordan det vil bli. Fortsetter å ha en pause her inne, og kommer heller tilbake når det er litt overskudd å hente 🤗 Frem til det fortsetter vi å amme, kose og forhåpentligvis sove litt 😊

[Lillrex]

Gratulerer så mye med lille 🥰 Ta tiden til å bli kjent og å lære, så gleder jeg meg veldig til oppdatering når du får overskudd til det ❤

[Amatariel]

Har tenkt på deg!  Gratulerer så mye med prinsen! Det er mange overganger man skal ha som mor, og alt er absolutt ikke en dans på roser. Lykke til med hjemfartsel og tiden fremover. Gleder meg til å høre mer fra deg etter hvert 💙

[Sovia]

Gratulerer så mye med den lille gutten 💙 Lykke til med tiden fremover! Håper det blir litt bedre etterhvert. Bruk personene rundt deg for alt de er verdt, det være seg foreldre, svigerforeldre, venninner og ikke minst partneren din. Sender deg en god klem! ❤️

[Sillymilly]

Gratulerer så mye ! 💙 

[Godis]

Takk for gratulasjoner dere! 

Her kommer fødselshistorien min, og tiden etter fødsel ❤️

Snart er det en måned siden fødsel, så om jeg skal dele litt om fødselen er det kanskje på tide. Jeg startet å skrive for noen uker siden, men det føltes litt rart å skulle dele så åpent og med potensielt så mange. Derfor blir det en forenklet versjon fra meg her inne 😊 Den blir altså ikke kort uansett, du er herved advart. 

Riene startet natt til lørdag, og jeg hadde på forhånd tenkt at jeg ønsket å være hjemme lengst mulig, uten at det skulle bli stressende å komme seg til sykehuset som ligger en times tid borte. Riene varte ca 45 sekunder av gangen, og hadde 5-7 minutter mellom seg, altså ganske stabilt helt fra starten. De var så vonde at jeg ikke kunne sove gjennom det, og måtte konsentrere meg om pusten når de kom, men jeg fokuserte på pausene og var ved godt mot. Jeg hadde kontakt med sykehuset noen ganger underveis, som prøvde å forberede meg på at riene gjerne kunne fortsette slik i opp til to døgn, så de oppfordret meg til å bli hjemme så lenge det føltes greit, men jeg var velkommen inn når som helst for en sjekk. Etter fjorten-femten timer med rier hjemme kjente vi at det hadde vært greit med en tur til sykehuset, bare for å sjekke hvordan det lå an. Vi pakket bagen og bilstolen i bilen, men forberedte oss samtidig på bomtur og at vi skulle hjem igjen like etter.

Da vi kom inn på sykehuset var klokken omtrent fem på ettermiddagen. Riene hadde nå 4-5 minutter mellomrom, og var fremdeles like vonde. Jeg hadde bare 2-3 cm åpning, men på grunn av litt avstand til sykehuset, og god kapasitet på fødeavdelingen, så klargjorde de fødestue til oss med en gang. Når vi ventet på at rommet skulle bli klart gikk vi litt i gangene, og det ble ganske raskt krevende etterhvert som riene fortsatte.
Inne på fødestuen var det dempet belysning, lyslenker og batterilys plassert rundt. Veldig hyggelig! Jeg gikk rett i badekaret, og der tok riene seg virkelig opp. Det var nå omtrent ett og et halvt minutt mellom riene, og jeg opplevde badekaret som for stort til at det var greit å takle smerten oppi der. Pausene var nå så korte at jeg syntes det var vanskelig å holde fokus.

Jeg flyttet meg over i sengen, og da sjekket de åpning igjen. 9 cm! Så jeg hadde gått fra 2/3 cm til 9 cm på mellom en og to timer. Da forstod jordmor raskt hvorfor jeg hadde så mye mer vondt, og hvorfor det var vanskelig for meg å holde fokus.
Jeg fikk lystgass, og beskjed om å følge kroppen. Desverre fikk jeg ikke så god veiledning på lystgassen, så det ble alt for mye, og store deler av denne prosessen husker jeg som et skikkelig blurry øyeblikk, med følelsen av å være alt for full, og jeg greide ikke å se eller høre klart, og forsto ikke hvem de rundt meg har lengre. Det hjalp på smertene, men gjorde det vanskelig for meg å være til stedet i situasjonen. Og jeg ble så påvirket av lystgassen at jeg heller ikke forstod at det beste ville være å begrense bruken av den.
Jeg ble veiledet inn i ulike fødestillinger, og selve overflyttingen fra en stilling til en annen var grusom. Men jordmødrene visste naturligvis hva de snakket om, så det var veldig greit å få anbefalinger om hvordan jeg burde flytte på meg.
Tre og en halv time etter vi først kom inn på undersøkelsen på sykehuset, kom gutten ut. Det var absolutt vondt, og jeg husker jeg tenkte at "nå revner jeg", og det gjorde jeg 😄 Men jeg går heller gjennom en ny fødsel flere ganger, enn å være gravid igjen. Fikk babyen opp på brystet, og både syingen og å få ut morkaken "bare skjedde" uten at det var veldig plagsomt.

Jeg hadde babyen på meg i to timer før han ble målt og sjekket. Den ene jordmoren var innom for å sjekke om han fant brystet, og skulle hjelpe han litt. Desverre tror jeg hun feiltolket litt, og trodde han sugde uten at han egentlig gjorde det. Så da trodde jeg da, som aldri har ammet før, at dette er rett, men så fikk han egentlig ikke særlig tak. Så når jeg senere ble spurt om han hadde fått til å suge, svarte jeg ja og trodde alt var fint. Men sannsynligvis hadde han ikke fått det til, og jeg tror det må være årsaken til at vi etterpå skulle få utfordringer med ammingen. Han fikk en dårlig start hvor jeg i mange timer trodde alt var greit, men han sannsynligvis ikke fikk tak, og ikke fikk i seg noe særlig. Han ble etterhvert slappere, og på dag to måtte han få noen måltider mme da blodsukkeret ikke var helt greit. Etter mme og noen dråper håndmelket morsmelk kviknet han til, og jeg fikk da så vondt av lille babyen som tydeligvis ikke hadde fått det han trengte helt i starten. Han trengte bare to-tre måltider mme, etter det holdt det med morsmelk, gitt både ved amming, kopp og sprøyte i munnen. Ammingen var vanskelig, og det er først for en uke siden at det løsnet ganske godt. Han har hele tiden lagt godt på seg, men det har vært en kamp å få han til å suge. I tillegg slet jeg selv veldig med å både sove og spise på sykehuset, så vi var der nesten en uke før jeg var klar for å dra hjem. Partneren min var sammen med meg hele tiden på sykehuset. For bare noen hundre kroner i døgnet fikk han overnatte sammen med meg, og fikk all mat inkludert. Det har vært uvurderlig å ha han sammen med meg. 

Det var godt å komme hjem, men jeg er også glad vi ble lenge på sykehuset. Hadde vi dratt tidligere tror jeg det ville føltes mindre greit å komme hjem. Vi finner stadig ut nye sammenhenger i den nye tilværelsen, og blir kjent med sønnen vår for hver dag som går. Alt er ikke rosenrødt, men det er heldigvis ikke galt heller. Noen tunge dager og netter, men så mange varme øyeblikk med smil, latter og glede mellom meg og samboeren, og nærhet og kjærlighet til den lille. 

I ettertid har jeg tenkt mye på fødselen. Jeg hadde forberedt meg en del, men var samtidig veldig åpen til hva som kom til å møte meg. Jeg opplevde desverre å miste kontrollen over kroppen min underveis, men følte meg heldigvis ivaretatt og trygg likevel. Jeg forsto ikke før etterpå at fødselen faktisk skjedde. Og akkurat dette har føltes litt vanskelig. Jeg føler jeg gikk glipp av min egen fødsel. Den første delen med rier hjemme var helt grei, men på sykehuset gikk alt så raskt at jeg skulle ønske noen hadde sagt til meg at nå skjer det, nå skal du føde. Da ville jeg kanskje hatt lettere for å være til stedet mentalt, og jeg ville også visst at om jeg skal formidle informasjon eller fødebrev til jordmor så er det faktisk nå det må skje. Så fødebrevet er ulest, de vet ikke at det finnes engang. Nesten alt gikk likevel som jeg hadde ønsket, men akkurat det å beholde roen og være mentalt til stedet savnet jeg.
I tillegg savnet jeg litt informasjon om hva vi kunne vente oss på barselavdelingen. Vi fikk praktisk informasjon om hvor vi kunne finne mat og bleier, og at vi kunne trekke i den røde snoren hvis det var noe. Men hva betyr "hvis det er noe?". Først etter flere dager forstod vi hvor lav terskel vi skulle ha for å tilkalle hjelp. Vi trodde vi måtte greie og forstå alt selv egentlig, og at det skulle være et ordentlig problem før vi ringte etter hjelp. Jeg skulle også ønske noen gikk gjennom en plan for de første dagene med oss, for vi opplevde at det var så veldig mange ansatte innom, uten at vi egentlig forstod hvem de var og hvorfor de var der.

Men altså. Alt i alt har det gått greit, det har ikke skjedd noe potensielt farlig eller dumt, men jeg har altså en følelse av å ha gått glipp av min egen fødsel, og at jeg ikke fikk gitt sønnen min det han trengte i sitt første døgn. Men nå har vi blitt godt kjent, lærer hele tiden noe nytt. Og jeg gleder meg til han blir litt større, og dagene kanskje er litt mer forutsigbare.❤️

I et annet innlegg tenker jeg å skrive litt om fødebag, hva vi hadde med, hva som ble brukt og om vi savnet noe 😊

[Amatariel]

Tusen takk for at du deler denne historien!  Så mye viktig og reflektert du har, som jeg vil tro er veldig kjekt for førstegangsfødende å lese. Når man aldri har gjort dette før så er det umulig å vite hva man kan forvente osv.

Syns alt i alt at fødselen din hørtes veldig fin ut, og nå fikk jeg lyst å prøve badekar selv. Kos dere masse som en ny liten familie - 2022 blir fantastisk! Alt lille gutten skal lære 💙 Det er en utrolig herlig tid.

[Godis]

Amatariel skrev (På 31.12.2021 den 13.58):

Tusen takk for at du deler denne historien!  Så mye viktig og reflektert du har, som jeg vil tro er veldig kjekt for førstegangsfødende å lese. Når man aldri har gjort dette før så er det umulig å vite hva man kan forvente osv.

Syns alt i alt at fødselen din hørtes veldig fin ut, og nå fikk jeg lyst å prøve badekar selv. Kos dere masse som en ny liten familie - 2022 blir fantastisk! Alt lille gutten skal lære 💙 Det er en utrolig herlig tid.

Ja, det er utrolig mye man ikke kan forutse i en situasjon du aldri har vært i før, så det blir litt refleksjoner i etterkant 🥰

Badekar kan være en veldig god smertelindring, ville absolutt vurdert det ja 👏 

Tusen takk, vi koser oss med timevis med amming, stirring på hverandre og varme kropper mot hverandre. Så må vi jobbe litt med tålmodigheten når det blir mørkt og søvnen ikke frister 😄

[Godis]

Her kommer en liten (ikke så liten) oppdatering om fødebagen, og erfaringene jeg gjorde meg rundt det. Tenker det kan være kjekt å ha å se tilbake på dersom det en gang blir tid for søsken. Jeg ble som nevnt i fem-seks dager, og hadde vi vært kortere ville jeg trengt enda mindre. Låner oppsettet til Atticmess som var så kjekt å bruke, hvor det er merket grønt det som ble brukt, oransje det som ikke ble brukt men likevel kjekt å ha, og rødt det som ikke vil bli pakket ned en eventuell neste gang. 🙂

Toalettmappe:
Helt standard pakket toalettmappe, og her har jeg alltid litt av alt. Denne gangen også! Følte sykehuset hadde god tilgang på diverse utstyr. Fikk blant annet låne ammeskjold og pumpe når det ble nødvendig. Kjekt, da de også sørget for renhold og koking av utstyret, og kom med påfyll når det trengtes.

• Tannbørste og tannkrem
• Sjampo/balsam (fantastisk godt med litt god lukt, følte meg så ren)
• Hårbørste
• Hårstrikk
• Deodorant
• Fuktighetskrem (ble veldig tørr i huden)
• Lypsyl
• Paracet og annen medisin jeg bruker innimellom (de laget dosett til meg så jeg hadde tilgjengelig, ellers hadde det vært greit å ha et eget lager)
• Lett hudsminke (hadde blitt brukt om det var aktuelt med besøk)
• Bind, diverse størrelser og tykkelser (de hadde godt utvalg av store bindt på sykehuset, men greit å ha i tilfellle jeg ville ha noen mindre, nærmere truseinnlegg)
• Ammeinnlegg og purilan (Ville brukt ammeinnlegg om jeg brukte bh i løpet av tiden på sykehuset. Ble til at jeg bare tok ammeinnlegg på turen hjem. Salve fikk jeg på sykehuset)
• Mykt dopapir (vi har omtrent samme dopapir hjemme som sykehuset hadde, så dette var helt unødvendig. Brukte dessuten dopapiret bare til å klappe tørt).
• Ørepropper (tok med i tilfelle vi skulle komme i en situasjon hvor vi måtte dele rom med andre. Det gjøres ikke på vårt sykehus, altså unødvnedig)

Øvrig

• 5 par sokker, noen lange og noen korte. Tilbragte nesten all tid i sengen, og hadde da barføtter. Kunne hatt færre par, men hadde jeg vært mer oppe og gått ville jeg brukt alle.
• 2 stk amme-bh (Brukte den ene, men svært lite. Hovedsaklig på hjemreise. Igjen, hadde jeg vært mer ute av senga ville jeg brukt det mer.)
• Ammesinglet, amme-t-skjorte, ammegenser (brukte bare singleten)
• 2 x myk bukse
• Innetøfler i plast
• Cardigan (ville vært fin å ha om jeg skulle ut av rommet)
• Pysj (brukte bare sykehusskjorta)
• Morgenkåpe (så ikke behovet for denne)
• 4xTruser (brukte bare sykehuset sine)
• Tykke ullsokker (mange har sagt de fryser på barsel. Vi derimot hadde det veldig varmt)

Samboer sitt

Han var sammen med meg hele tiden, og brukte naturligvis ikke sykehusskjorter. Veldig glad vi hadde pakket så mye som vi hadde, og det ble på et tidspunkt vurdert om han skulle dratt for å kjøpe mer klær. Endte med at han heller hadde litt flekker på noen av plaggene, men brukte det likevel.

• 1 dongeribukse, 1 joggebukse
• 2 par sokker
• 3 boksere
• 2 t-skjorter
• 1 genser
• Slippers
• Toalettsaker sammen med mitt

Baby (pakket i stellebagen)
På sykehuset har de bleier, body og tepper i fri tilgang. Fylles på ved behov. Var veldig koselig å kle han i egne klær, men ettersom vi sølte mye med melken ble det raskt grisete. Hadde derfor bare nok til noen timer, samt hjemreise. I bilstolen hadde vi varm bilstolpose.

• Strikket ullpledd (Brukt masse. Veldig koselig, og tok bort litt institusjonspreg som det blir med sykehusbody)
• 2 fulle antrekk i str 50
• 2 fulle antrekk i str 56 (var for stort, men det var umulig å vite hvilken størrelse han ville passe)
• Fine gulpekluter (igjen, veldig fint med noe som ikke er så tydelig institusjon)
• Tynne bomullsvotter
• Strikkede sokker
• 2 x lue, bomull og ull (brukte den ene på hjemreise)
• Ullbukse og ulljakke (brukte heller pledd)

Felles

Av mat var det frokost, lunsj og middag servert på sykehuset. Fri tilgang på brødmat, pålegg, noe frukt, variert varm og kald drikke samt noen varme rett i koppen-måltider.

• 2 telefonladere
• Perm med alle papirer knyttet til graviditeten
• Vannflaske (Med tut det er greit å drikke av liggende. Vi hadde en med stor åpning for å fylle, veldig kjekt, for da kunne vi bruke den i isbitmaskinen. Skulle imidlertid gjerne hatt hver vår flaske, så begge hadde lett tilgjengelig. Her glemte mannen av å drikke nok, frem til han fikk gått i kiosken for å kjøpe egen flaske)
• Noe lesestoff til mannen
• Headset (ble ikke brukt, men kunne vært kjekt om en av oss ønsket å høre lydbok eller noe når den andre så tv)
• Snacks - müslibarer, noen brusflasker, knekkebrød og tubeost, sjokolader (greit å ha litt knekkebrød på rommet så vi ikke måtte ut på kjøkkenet midt på natten for å ordne mat når sulten meldte seg)
• Ekstra pute liggende i bilen

Savn

Det var egentlig ingen store savn knyttet til fødebagen. Noteter meg til senere at stor håndduk til dusj kan være kjekt. Samt vannflasker til begge to, ikke bare én.

[Godis]

Sju uker

Tenk at babyen er sju uker nå. Og at den såkalte barselperioden regnes som over! Igjen låner jeg Atticmess sine punkter for å oppdatere dere.

Baby:
Ved fødsel var han omtrent 3,5 kilo, og han har hatt en god vektoppgang hele veien. Nå er han 5,9 kilo, og 59 cm lang. Det går raskt, men roer seg vel ned nå. I starten var jeg fornøyd med å få brukt størrelse 50 mye lengre enn fryktet, men nå føler jeg at vi er bare så vidt innom størrelse 56, og vi har allerede funnet frem størrelse 62. Jruker stort sett klær bare en gang, og bytter antrekk dagen etter. Rene klær legges i skapet igjen, nederst i stablen, resten vaskes. Men da får jeg hvert fall brukt alle de fine klærne mest mulig.

Han er veldig ivrig i bruk av nakkemusklatur. Holder hodet ganske så lenge nå, og det blir bare mer og mer kontrollert. Vi har mye blikkontakt, og får helt nydelige smil fra den lille krabbaten. De siste dagene har vi også hatt ganske mange «samtaler», hvor vi småprater med godlyder til hverandre. Det ser jeg at han blir veldig interessert av 💚

Kroppen:
Det var helt fantastisk å kjenne at bare timer etter fødselen var gravidplagene så godt som borte! Jeg ble endelig meg selv igjen, litt etter litt de neste dagene. Jeg var (og er) naturligvis preget av lite søvn, og merker det veldig godt når jeg spiser for lite, men det er jo naturlig. Hver eneste dag er jeg takknemlig for å ha graviditeten overstått! Det var også fantastisk å kjenne fleksibiliteten i kroppen når magen ikke lengre var full av baby. Gikk ned ca ti kilo innen vi kom hjem fra sykehuset, og er med det to kilo under start-vekt. Der har jeg holdt meg siden. Magen er myk og god, så den må jeg kjenne på med jevne mellomrom. Gleder meg til den mørke streken blir enda mindre synlig. For den skal vel fortsette å falme?

Renselsen var over omtrent på dagen seks uker. Det er noen dager litt farge på utfloden, og det er enda en lukt jeg ikke kjenner helt igjen fra før fødsel, men jeg regner renselsen som over. Gjør knipeøvelser hver dag, og liker godt at «helseoversikt» har en funksjon for å sette påminnelse, og som så veileder meg gjennom bekkenbunnstreningen. Går turer med vogn kanskje fire ganger i uken, og bærer mye i bæresjal. Kjennes utrolig godt å få kroppen i gang etter dette året hvor jeg har vært så mye i ro. Får litt økt ubehag i underlivet når jeg går mye, så jeg begrenser lengden på turene. Dette har imidlertid lettet litt den siste uken, så jeg vil tro det bare blir bedre for hver dag som går fremover, med både trening og restitusjon.

Amming:
En utfordrende start, men nå har vi virkelig kommet langt! Jeg har hatt mye melk hele tiden, så det er sugetaket som har vært utfordrende. De første dagene fikk han jo ikke til i det hele tatt, og vi brukte opp mot en halvtime bare på at han skulle ta tak. Etter hvert fikk han til på en måte som gjorde vondt for meg. Nå er vi der at han har et godt sugetak, og jeg har sjelden mer smerter enn bare ømhet som jeg tenker er helt naturlig, og ganske uungåelig. Jeg har veldig kraftig utdrivning, så jeg prøver å lette litt på trykket om det er lenge siden han har spist fra ene puppen. Hvis ikke setter han så grusomt i halsen, hikster og hoster. Men der også finner vi stadig bedre ut av det.

Han spiser hyppig, og varierer hvor lenge han holder på. Han tar også flaske greit, det begynte vi å eksperimentere med når ammingen gikk ganske godt. Det brukes omtrent to ganger i uken for å gi meg litt lengre søvn innimellom. Veldig kjekk å ha i bakhånd litt melk i kjøleskap og fryser, for eksempel hvis handleturen blir lengre enn forventet. Nå tar han også smokk, selv om han er litt skeptisk i starten hver gang vi tilbyr. Kan også være vanskelig å holde på smokken, så vi er der og hjelper. Vi ventet flere uker før vi ga han smokk og flaske for å ikke forvirre med tanke på sugetak. Det er jeg glad for. Etter hvert som han nå har brukt smokken mer, har han noen dager plagdes med sugetak under amming igjen. Så jeg begrenser bruk av smokk til når det virkelig føles nødvendig. Men jeg lurer også på om det nyoppståtte tullet under amming rett og slett skyldes at han er nysgjerrig på alt rundt seg, og derfor ikke er like fokusert og rolig under ammingen.

 

Søvn:
Vi har nok fått en baby med et litt begrenset søvnbehov, men hovedutfordringen er at han har så tungt for å sovne. Nesten hver gang han er i ferd å falle i søvn, skvetter han til og må roes ned igjen. Han jobber så hardt mot søvnen. Så en periode her har han nok vært overtrøtt en del, i kombinasjon med et litt redusert søvnbehov. Så da har det vært omtrent ti timer i døgnet, pluss at jeg tror han dupper litt under noen av ammingene. Men det er lite søvn, og særlig når den fordeles på en times blunder. Heldigvis går det seg til her også, og vi har jobbet mye for å unngå at han skal bli overtrøtt. Det gir oss noen timer ekstra søvn i døgnet, fordel på litt lengre søvnperioder. Vi er oppe i omtrent tretten-fjorten timer søvn pr døgn nå, og har fått en mindre hektisk baby. I tillegg er flere av blundene på to timer, og i natt hadde han faktisk fire time sammenhengende. Ble helt forvirret da jeg så på klokken og innså at jeg hadde fått så mye uforstyrret søvn. Håper vi kan fortsette i dette sporet, da er det litt lettere å holde motet oppe på dårlige netter.

 

Humør:
For det meste går det veldig greit. Noen dager er litt tyngre, men da er det særlig fra 20.00-08.00 det merkes. Natta er definitivt tyngst. Jeg er et skikkelig søvnmenneske. Men nå som vi har hatt noen bedre netter så går alt mye greiere. Finner også godt ut av det med bæresjalet nå, og når han kan blunde oppi der får jeg gjort litt om dagene også. Det bidrar til et bedre humør for meg. Samtidig føler jeg det skal utrolig lite til av planer før hele dagen er fylt opp.

Noen ganger føler jeg meg litt utilstrekkelig som mamma. Enten han er utrøstelig, og bare gråter, men også noen ganger når han er våken, opplagt og virkelig klar for et genuint samspill med meg – men jeg ikke har noe å gå på og ikke greier å gi han det han søker. Jeg prater og pludrer, men kjenner selv at innlevelsen og engasjementet er svært begrenset. Og jeg merker at han også merker det. Da får jeg vondt i meg, og føler jeg ikke gir babyen min det han trenger at stimuli og utfordring. Prøver å minne meg selv på at han får alt han trenger og vel så det, for resten av tiden er jeg eller pappaen fullt til stedet. Det er bare kanskje en gang daglig eller to at jeg ikke har full innlevelse i prat og sang til han. Og det bør vel egentlig være godt nok 🙈

[Amatariel]

Så koselig med så fin og lang oppdatering 🥰 Syv uker... wow - tenk det!
Er spesielt fint (og litt rart) å lese om de første ukene her og vite at jeg straks skal inn i det samme/lignende. Vanskelig å se for seg... Men virker som du takler dette finfint!  Og nå begynner virkelig en fin tid. Mange føler på noe mer rutinepreget hverdag når babyen blir 3 måneder, og samspillet blir bare enda bedre med blikk, smil osv. Så du kan nok se frem til dette om ikke så lenge.

[Godis]

Amatariel skrev (På 25.1.2022 den 15.16):

Så koselig med så fin og lang oppdatering 🥰 Syv uker... wow - tenk det!
Er spesielt fint (og litt rart) å lese om de første ukene her og vite at jeg straks skal inn i det samme/lignende. Vanskelig å se for seg... Men virker som du takler dette finfint!  Og nå begynner virkelig en fin tid. Mange føler på noe mer rutinepreget hverdag når babyen blir 3 måneder, og samspillet blir bare enda bedre med blikk, smil osv. Så du kan nok se frem til dette om ikke så lenge.

Ja, det går utrolig raskt med tiden nå! Forstår meg stadig bedre på babyen og behovene, så det blir bare lettere å planlegge litt for hver uke som går. Ser frem til tre måneder ❤️ 

Plutselig har du en baby på sju uker😄🌟

[Godis]

Kikker bare innom for å dele at her går det fint om dagen. Vi blir bedre og bedre kjent, og jeg forstår meg endelig litt på den lille karen. Får også bedre til å gjøre litt smått i løpet av dagene, så det ikke blir så veldig ensformig. Men samtidig går mye tid til å bare stirre og smile til hverandre, pludre sammen med gurglelyder og stryke ryggen under amming og soving. Det er fremdeles en hverdag snudd på hodet, men det skal det jo være når en så stor endring skjer i livet. Litt tungt de dagene søvnunderskuddet er for stort, men alt i alt har vi det fint 💚

I tilfelle noen som leser her selv venter barn, og kanskje tenker å kjøpe noen myke gode klær til deg selv for barseltiden. Jeg vil absolutt anbefale å kjøpe bukser med lomme. Plutselig er armene fulle av baby, gulpeklut, smokk og den brødskiven du har prøvd å få spist den siste halvtimen. Da er det greit å kunne putte telefonen i lommen når du skal forflytte deg i huset 😉

Endret 10. februar 2022 av Godis

[Sovia]

Så kjekt å høre at alt går fint! Håper du koser deg hjemme med prinsen 🥰 

Og jeg signerer tipset ditt - her er det krise om kosebuksene med lommer er i vask 😂🙈

[Amatariel]

Koselig å høre fra deg Godis! 🥰 Høres ut som du nyter mammarollen.