Tips til ufør mann?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Det er ikke sannheten om alle uføre nei. Hadde selv en eks som var deprimert og jobbet, og det var belastende. Alt sto på meg. Så dette kan faktisk gå begge veier. Og jeg kjenner flere som jobber som er misfornøyde med livene sine, klager, drikker for mye etc. Så det er ikke noen automatikk i det du sier.

Eier større bolig enn de fleste andre single jeg har datet som jobber. Lager for det meste mat fra bunnen av, til forskjell fra mange andre. Har mye empati og bryr meg genuint om andre mennesker. I motsetning til en del som jobber. 
 

Jeg kjenner flere i jobb som ikke leser nyheter. Eller som leser det de syns er interessant. Det du syns er interessant er ikke nødvendigvis interessant for andre vet du. 
 

Grunnen til at noen snakker mye om helseproblemene sine er jo nettopp på grunn av alle fordommene folk har. Hvis man ikke snakker noe om det, så kommer folk med mye nedlatende kommentarer, man burde kunne klare å jobbe fordi man orker å være sosial og bla bla. Så det er feil uansett virker det som. Men det er greit at folk klager over jobbene sine, kjærestene sine osv? For det får man høre mye om! 

Anonymkode: bc020...304

Selvfølgelig gjelder det ikke alle uføre, men jeg går etter MIN erfaring og da velger jeg å droppe å starte en datingprossess med en som er ufør. Og nei, alle som er i jobb er heller ikke blomstrende solstråler, det er helt sikkert. Men de er i alle fall ikke i utgangspunktet så plaget med sykdom og dårlig helse at de ikke fungerer i jobb. Hva er egentlig galt med å ønske seg en frisk partner å dele livet med?

Ang det med nyheter så snakker jeg ikke om lokale saker som stormer i avisen en dag eller ti, jeg snakker om større saker. Eksempler; ikke fått med seg Tom Hagen saken etter at den verserte på alle forsider og hovedoppslag i flere uker, aldri hørt om Laila Bertheussen eller det hun var anklaget for, ikke fått med seg reglene for sosial distansering og koronasymptomer i september når det eksploderte et halvt år tidligere, visste ikke hva som var skjedd i Gjerdrum nå vi snakket om minnegudstjenesten på NRK. Du skal være bra avkoblet for å aldri har hørt om noe dette, i alle fall når folk er pålogget internettet med SoMe og nyhetsstrømmen der store deler av dagen.  

Grunnen til at folk snakker om helseproblemene sine er at det er det som opptar dem, og det er det de har å være opptatt av. Og folk skal selvfølgelig få lov å nevne at sykdommen er forverret, at de har begynt på en ny medisin, at fastlegen skal slutte eller at de liker den nye psykologen. Men klaging om att og om att og om att om sykdom blir faktisk veldig slitsomt å høre på, spesielt når de som klager mest sjelden gjør noe for å bedre sin egen situasjon. De fleste jeg omgås klager faktisk veldig lite, de forteller om ting som opptar dem (jobb, familie, venner, fritidsaktiviteter, film, musikk, turer, mat, politikk) og kanskje ting som irriterer eller et et problem, men de dveler ikke ved det, de går videre. At du kjenner mange folk som klager over alt og er misfornøyde med livene sine sier kanskje mest om hvem du omgås.

Og du? Stor bolig er ikke noe sjekketriks. Hva skal man med større bolig enn nødvendig? God beliggenhet og passende størrelse er mye viktigere enn å måtte vedlikeholde et palass med unødvendig mye dødrom. Skjønner ikke hvorfor det med stor bolig nevnes flere steder, det er virkelig ikke noe pluss i boka. 

Anonymkode: a210f...52e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Selvfølgelig gjelder det ikke alle uføre, men jeg går etter MIN erfaring og da velger jeg å droppe å starte en datingprossess med en som er ufør. Og nei, alle som er i jobb er heller ikke blomstrende solstråler, det er helt sikkert. Men de er i alle fall ikke i utgangspunktet så plaget med sykdom og dårlig helse at de ikke fungerer i jobb. Hva er egentlig galt med å ønske seg en frisk partner å dele livet med?

Ang det med nyheter så snakker jeg ikke om lokale saker som stormer i avisen en dag eller ti, jeg snakker om større saker. Eksempler; ikke fått med seg Tom Hagen saken etter at den verserte på alle forsider og hovedoppslag i flere uker, aldri hørt om Laila Bertheussen eller det hun var anklaget for, ikke fått med seg reglene for sosial distansering og koronasymptomer i september når det eksploderte et halvt år tidligere, visste ikke hva som var skjedd i Gjerdrum nå vi snakket om minnegudstjenesten på NRK. Du skal være bra avkoblet for å aldri har hørt om noe dette, i alle fall når folk er pålogget internettet med SoMe og nyhetsstrømmen der store deler av dagen.  

Grunnen til at folk snakker om helseproblemene sine er at det er det som opptar dem, og det er det de har å være opptatt av. Og folk skal selvfølgelig få lov å nevne at sykdommen er forverret, at de har begynt på en ny medisin, at fastlegen skal slutte eller at de liker den nye psykologen. Men klaging om att og om att og om att om sykdom blir faktisk veldig slitsomt å høre på, spesielt når de som klager mest sjelden gjør noe for å bedre sin egen situasjon. De fleste jeg omgås klager faktisk veldig lite, de forteller om ting som opptar dem (jobb, familie, venner, fritidsaktiviteter, film, musikk, turer, mat, politikk) og kanskje ting som irriterer eller et et problem, men de dveler ikke ved det, de går videre. At du kjenner mange folk som klager over alt og er misfornøyde med livene sine sier kanskje mest om hvem du omgås.

Og du? Stor bolig er ikke noe sjekketriks. Hva skal man med større bolig enn nødvendig? God beliggenhet og passende størrelse er mye viktigere enn å måtte vedlikeholde et palass med unødvendig mye dødrom. Skjønner ikke hvorfor det med stor bolig nevnes flere steder, det er virkelig ikke noe pluss i boka. 

Anonymkode: a210f...52e

Sier det mest om hvem jeg omgås altså? Når du selv omgås folk du åpenbart ikke liker en gang, og ser ned på. «De som klager gjør sjeldent noe for å bedre sin egen situasjon». Du tror ikke de får med seg denne nedlatende holdingen din? Tro meg, de merker nok den svært godt. Er nok derfor de føler for å forsvare seg.  
 

Jeg har ikke sagt at stor bolig er noe sjekketriks? Leser du alt med feil briller i dag? Det var mange her som skrev at økonomien til uføre var et problem. Har selv datet flere folk som var bekymret for økonomien min og, merkelig nok. Derfor jeg nevnte det her. 

Anonymkode: bc020...304

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sier det mest om hvem jeg omgås altså? Når du selv omgås folk du åpenbart ikke liker en gang, og ser ned på. «De som klager gjør sjeldent noe for å bedre sin egen situasjon». Du tror ikke de får med seg denne nedlatende holdingen din? Tro meg, de merker nok den svært godt. Er nok derfor de føler for å forsvare seg.  
 

Jeg har ikke sagt at stor bolig er noe sjekketriks? Leser du alt med feil briller i dag? Det var mange her som skrev at økonomien til uføre var et problem. Har selv datet flere folk som var bekymret for økonomien min og, merkelig nok. Derfor jeg nevnte det her. 

Anonymkode: bc020...304

Jeg har altså ikke nevnt det med økonomi i det hele tatt, merk deg det.  Jeg liker vennene mine jeg, det er jo en grunn til at vi ble venner i utgangspunktet, men jeg ville ikke hatt dem som kjærester. Men etter mange år innen helse har jeg merket meg at mange klager uten å gjøre noe for å forbedre sin egen situasjon. Syns du fastlegen din er et rasshøl, så kan du bytte. Er det vanskelig å gjøre noe fordi du veier for mye, så slank deg. Ikke klag over vanskelig regulerbar diabetes samtidig som du stapper hånden langt ned i sjokoladeposen. Den type ting, man er faktisk ansvarlig for mye selv også, alt kan ikke tillegges det å være syk. Jeg skriver heller ikke alle som klager, jeg skriver de som klager mest, stor forskjell. De absolutt sykeste klager faktisk veldig lite.

Så tja, hvem som leser med hvilke briller kan vi diskutere, du leser jo alt i verste mening. Men om jeg nå skulle ha fordommer, er det egentlig så ille? Du bekrefter jo dem alle sammen. 

Anonymkode: a210f...52e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har altså ikke nevnt det med økonomi i det hele tatt, merk deg det.  Jeg liker vennene mine jeg, det er jo en grunn til at vi ble venner i utgangspunktet, men jeg ville ikke hatt dem som kjærester. Men etter mange år innen helse har jeg merket meg at mange klager uten å gjøre noe for å forbedre sin egen situasjon. Syns du fastlegen din er et rasshøl, så kan du bytte. Er det vanskelig å gjøre noe fordi du veier for mye, så slank deg. Ikke klag over vanskelig regulerbar diabetes samtidig som du stapper hånden langt ned i sjokoladeposen. Den type ting, man er faktisk ansvarlig for mye selv også, alt kan ikke tillegges det å være syk. Jeg skriver heller ikke alle som klager, jeg skriver de som klager mest, stor forskjell. De absolutt sykeste klager faktisk veldig lite.

Så tja, hvem som leser med hvilke briller kan vi diskutere, du leser jo alt i verste mening. Men om jeg nå skulle ha fordommer, er det egentlig så ille? Du bekrefter jo dem alle sammen. 

Anonymkode: a210f...52e

Og du, kan du ikke svare på spørsmålet mitt om hvorfor det er så galt å ønske seg en frisk partner? Du ser ikke ut til å ville svare på det nemlig, du har unngått det to ganger. Hva ønsker du deg hvis du kan velge?

Anonymkode: a210f...52e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg sliter litt med dette. Ser helt ok ut og får en del matches, men så snart "hva jobber du med?" kommer, så blir jeg ghostet eller avvist. Jeg er på ingen måte invalid og klarer da husarbeidet og en og annen skogstur, og jeg føler meg ikke fattig heller, selv om inntekten på papiret er relativt lav. Eier eget hus, er flink med penger, og jobber en aksjeportefølje for å bøte på inntekten. Driver en del med frivillig arbeid når helsen strekker til.

I alle disse uføretrådene på forumet ser jeg mange som nevner ektefellen sin, men felles for dem alle er at de er kvinner. Er det virkelig slik at en ufør kvinne fint kan bli gift og få barn, mens en ufør mann er sjanseløs? På sikt håper jeg å komme tilbake til arbeidslivet, men det krever nok både ny utdanning, en forståelsesfull arbeidsgiver, kanskje en operasjon og en god porsjon flaks, og dette kan jo ta flere år før faller på plass. Det kan også være 100% ikke er realistisk å forvente.

Mulig dette er et hjertesukk like mye som et spørsmål om råd. Det blir bare så ensomt av og til.

Anonymkode: cb3df...dd0

Kansje du selv trenger noen som er i samme situasjon og ønsker seg tilbake til arbeidslivet på sikt? 

Anonymkode: a9ede...46c

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Det er ikke fordommer, det er sannheten. Det betyr ikke at det er slik for alle, men tror nok de fleste med lang fartidstid i helsevesenet har møtt pårørende som har slitt seg ut, spesielt de som har en syk partner. Hvorfor risikere å bli en uslitt pårørende selv? Og mine opplevelser med mine venner er faktisk de opplevelsene jeg har, eller rettere sagt vi andre  i gjengen har, for vi har diskutert det oss imellom. Når det refereres til mediesaker og ingen av de tre uføre har fått det med seg til tross for massiv mediedekning så sier det en del, og det gjelder ikke en gang, det er gjentakende. Og det er veldig, veeeedig mye sykdomssnakk. Å høre på det en gang i blant går til en viss grad greit, å møtte høre på det fra en partner hver dag er langt over grensen og helt uaktuelt for min del. Det er jo en grunn til at folk er ufør, og du blir jo ikke ufør hvis du er i grei form og fungerer som normalt.  At du føler deg truffet beviser vel i grunnen at jeg har rett og traff et ømt punkt. 

Anonymkode: a210f...52e

Altså, hva tror du fordommer er? Å ha en klar forventning om hvordan et annet menneske er som person, basert på ett lite stykke informasjon (at vedkommende er ufør), er selve definisjonen på å være fordomsfull. Nesten ingenting av et du tilskriver uføre stemmer i mitt tilfelle.

Du traff på sett og vis et ømt punkt, men du misforstår fullstendig om du tror det er sannheten som gjør vondt. Det som er sårt med det, er at jeg mistenker at flere er like fordomsfulle som deg, og at mange som meg aldri vil få muligheten til å vise hvem vi er, fordi vi blir dumpet i båsen "ufør" og avskrevet først som sist.

Anonymkode: cb3df...dd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Og du, kan du ikke svare på spørsmålet mitt om hvorfor det er så galt å ønske seg en frisk partner? Du ser ikke ut til å ville svare på det nemlig, du har unngått det to ganger. Hva ønsker du deg hvis du kan velge?

Anonymkode: a210f...52e

De fleste sliter med ett eller annet, eller blir syke i løpet av livet faktisk. Har ikke sagt at det ikke er greit å ønske seg en frisk parter? Men det er mye fordommer ute og går, som ikke stemmer overens med virkeligheten gjerne. At uføre lever i en boble, bare klager og har dårlig økonomi for eksempel... Bare fordi du kjenner et par sånne, så er ikke alle sånn. Åpenbart ser du voldsomt ned på disse vennene dine og, men ser det ikke selv en gang. Mange kronisk syke blir dårlig behandlet av helsevesenet, og da hjelper det ikke bare å bytte fastlege.  Er ikke bare å slanke seg om man er syk heller. Noen legger på seg av medisiner og sykdommer og. Det er mange overvektige som jobber også. Og klager, mens de spiser potetgull og junkfood, og mener de har lav forbrenning. Mennesker er litt sånn. Får barn planlagt, men klager over at det er slitsomt etterpå. Likevel får de flere barn osv... Folk klager over at de har dårlig kondis, men gidder ikke å trene fordi det er mer behagelig å la være. Folk får høyt kolesterol fordi de spiser for mye fett. Folk i høye stillinger får hjerteproblemer av stress... Mye man kan pirke på om man vil. Skal vedde på at du ikke gjør alt ting perfekt selv heller. Men virker som om det er veldig lett å skulle ta uføre for det meste. 

Anonymkode: bc020...304

[AnonymBruker]

Menn som er uføre har et stort handicap. Det samme har menn som er lave. Og menn som er tynne. Som har dårlig selvtillit. Er sjenerte. Arbeidsledige. Unge. Osv.

Hvor gammel er du ts? Jeg tipper kanskje du er forholdsvis ung? Det er slik at jo yngre du er som mann, jo mer skal til for å ha sjans på det motsatte kjønn. Jo større handicap du har, jo lengre må du vente før du har sjans.

Du får likes på tinder, så du har åpenbart utseendet med deg. Det er viktig, jeg er sikker på at det blir din tur til slutt. De yngste damene kan være så kresne de vil, men etterhvert må noen av dem senke kravene om det skal gå opp. Lev livet ditt frem til du blir gammel nok, ikke la mangel på sjans hos damene stoppe deg fra å ha det fint.

Anonymkode: d9d04...365

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Altså, hva tror du fordommer er? Å ha en klar forventning om hvordan et annet menneske er som person, basert på ett lite stykke informasjon (at vedkommende er ufør), er selve definisjonen på å være fordomsfull. Nesten ingenting av et du tilskriver uføre stemmer i mitt tilfelle.

Du traff på sett og vis et ømt punkt, men du misforstår fullstendig om du tror det er sannheten som gjør vondt. Det som er sårt med det, er at jeg mistenker at flere er like fordomsfulle som deg, og at mange som meg aldri vil få muligheten til å vise hvem vi er, fordi vi blir dumpet i båsen "ufør" og avskrevet først som sist.

Anonymkode: cb3df...dd0

Men altså, at du som ufør har så store problemer med helsen at det er en utfordring i hverdagslivet er jo sant? Eller mener du det er en fordom? Hvis helsen ikke er et problem, hvorfor er du da ufør? 

Jeg jobber innen helse, jeg har møtt tusenvis av pasienter og pårørende, jeg har sett mengder av eksempler på sykdom, sykdomhåndtering, hverdagsutforinger og alt som følger med helseutfordringer. Basert på dette ønsker jeg en partner som er frisk, hvorfor er det så gale? Det må da være lov å være ærlig på det?

Noen vil ikke ha en partner som er overvektig, noen vil ikke ha en som er for tynn, noen vil ha en av samme hudfarge eller religion, noen vil ha en som er eldre, noen yngre, noe vil kun ha en med høy utdanning, andre bryr seg ikke om utdannelse i det hele tatt, noen vil ha en partner i jobb, andre ønsker seg en som er hjemmeværende, noen vil ha en med samme interesser, noen vil ha barn andre vil ikke ha barn, noen vil ha en som liker å reise andre vil ha en som er hjemmekjær, noen vil ha en som er høyere enn seg selv, andre driter i høyden osv. Alle har ulike preferanse, men det er tydeligvis voldsomt vanskelig for deg og enkelte andre menn her inne å forstå at noen ønsker en frisk partner fremfor en syk. Evt en som jobber fremfor en som ikke gjør det. 

Og så til et annet poeng, for litt av det man ønsker å dele med en partner er jo f.eks fritidsinteresser. Jeg lever et veldig aktivt liv, og ønsker naturligvis at en partner skal dele mine interesser så vi kan gjøre ting sammen. Hvis partneren da er syk før vi det hele tatt innleder et forhold og derfor ikke kan henge med, så hjelper det jo lite at du "får vist seg frem" som du beskriver det, vi er i utgangspunktet ikke kompatible og ønsker ulike ting. Da må det jo også være bedre for deg å finne en som vil ha en hverdag slik du ønsker og der du kan føle deg vel, er det ikke? Det finnes jo flust av damer som er uføre og ønsker en mann, siden jeg og andre kvinner som jobber har så fæle fordommer (evt tør å være ærlig på hva vi ønsker) så kan du jo lete etter en partner i denne gruppen? Har vil du garantert finne noen som lar det vise hvem du er, har forståelse for din situasjon og ikke avviser deg for at du er ufør. Ellers å må du lete blant de som har samme interesser som deg (kanskje ikke enkelt i en pandemi), eller på samme utdanning hvis du skal omskolere deg. Men så er vi jo ved et interessant spørsmål, er det greit for deg å ha en ufør partner? 

Anonymkode: a210f...52e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg sliter litt med dette. Ser helt ok ut og får en del matches, men så snart "hva jobber du med?" kommer, så blir jeg ghostet eller avvist. Jeg er på ingen måte invalid og klarer da husarbeidet og en og annen skogstur, og jeg føler meg ikke fattig heller, selv om inntekten på papiret er relativt lav. Eier eget hus, er flink med penger, og jobber en aksjeportefølje for å bøte på inntekten. Driver en del med frivillig arbeid når helsen strekker til.

I alle disse uføretrådene på forumet ser jeg mange som nevner ektefellen sin, men felles for dem alle er at de er kvinner. Er det virkelig slik at en ufør kvinne fint kan bli gift og få barn, mens en ufør mann er sjanseløs? På sikt håper jeg å komme tilbake til arbeidslivet, men det krever nok både ny utdanning, en forståelsesfull arbeidsgiver, kanskje en operasjon og en god porsjon flaks, og dette kan jo ta flere år før faller på plass. Det kan også være 100% ikke er realistisk å forvente.

Mulig dette er et hjertesukk like mye som et spørsmål om råd. Det blir bare så ensomt av og til.

Anonymkode: cb3df...dd0

Brutalt ærlig: Jeg har en krevende jobb og jobber også en god del overtid da jeg virkelig brenner for jobben min. Jeg kan ikke ha en mann som går hjemme hele dagen og ikke engasjerer seg i noe. Da sitter han klar og gleder seg til jeg kommer hjem så vi kan ut å finne på noe. Da er jeg sliten og trenger en time eller to for å få hodet på rett plass. Jeg må ha noen med samme syklus. Jeg har prøvd det med en som var permittert siste året og det fungerte svært dårlig. Sier ikke det ikke finnes unntak - men for meg er det helt uaktuelt å date en som går arbeidsledig/er ufør. Hadde samboer/mannen min plutselig ufør hadde jeg sikkert fått det til å funke. Men når jeg har valget - neitakk.

Anonymkode: 4af0b...48f

[AnonymBruker]

Hva med å prøve andre apper eller nettsider utenom Tinder? Tinder er litt så som så etter min erfaring. Kan lykkes om du bare gir det litt tid, kanskje gi damer du ellers sveiper til venstre en sjanse? Utfordre deg selv litt 😊 
Selv om du sier at du aldri møter på noen ute i det virkelige lov, ville jeg prøvd fordi. Prøvd noen nye hobbyer eller felles gå turer f.eks.
 

Nå veit ikke jeg hvor gammel du er eller hvor plaget du er med det som gjør deg ufør, men som ei som også er uføre, må man tenke litt utenfor boksen. For man blir dessverre plassert i en bås med en gang man forteller at man er ufør. 

Man må enkelt å greit ta seg tid å bli kjent med noen, la de se flere sider av deg. Man har gjerne mye å gi selv om man er syk, kanskje på måter andre ikke er så flinke til, eller glemmer å sette pris 😊

Anonymkode: 629cf...0a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er ikke fordommer, det er sannheten. Det betyr ikke at det er slik for alle, men tror nok de fleste med lang fartidstid i helsevesenet har møtt pårørende som har slitt seg ut, spesielt de som har en syk partner. Hvorfor risikere å bli en uslitt pårørende selv? Og mine opplevelser med mine venner er faktisk de opplevelsene jeg har, eller rettere sagt vi andre  i gjengen har, for vi har diskutert det oss imellom. Når det refereres til mediesaker og ingen av de tre uføre har fått det med seg til tross for massiv mediedekning så sier det en del, og det gjelder ikke en gang, det er gjentakende. Og det er veldig, veeeedig mye sykdomssnakk. Å høre på det en gang i blant går til en viss grad greit, å møtte høre på det fra en partner hver dag er langt over grensen og helt uaktuelt for min del. Det er jo en grunn til at folk er ufør, og du blir jo ikke ufør hvis du er i grei form og fungerer som normalt.  At du føler deg truffet beviser vel i grunnen at jeg har rett og traff et ømt punkt. 

Anonymkode: a210f...52e

Jeg er ikke den du svarer, men det er ikke "sannheten" nei.

Jeg har hatt langvarige forhold i det meste av mitt voksne liv, siste var 4 år og jeg gjorde det slutt (hun hadde 100% jobb). Det var fordi hun veldig gjerne ønsket barn og det går faktisk ikke for meg tror jeg; det ble veid mye frem og tilbake men jeg endte på at jeg ikke kunne ta det ansvaret. Sykdommen min var aldri et tema, og jeg har blitt friskere siden jeg ble ufør. Jeg er utdannet sivilingeniør og fungerer bra, og ingen ville gjettet at noe er "galt" uten at jeg hadde fortalt det, i alle fall ikke uten å kjenne meg godt. En del av problemet nå er at jeg har et enormt hull i CV og fagfeltet mitt er veldig "ferskvare". Jeg er han som er mest oppdatert om det meste og kan "alt" (i alle fall litt om det meste), noe jeg vet mange beundrer meg for.

Jeg var i en veldig tøff situasjon for noen år siden, uten å gå i detaljer, men som sagt er det bedre nå. Jeg hater å snakke om "sykdom" og begrensninger og det som er galt, og unngår det så langt som mulig, med mindre jeg får direkte spørsmål.

Det er sikkert mange som er slik du beskriver, hva vet jeg, men ikke alle. Jeg har alltid vært veldig skarp, skoleflink, belest og alt det der. Jeg har god utdanning, mer "generelle" kunnskaper enn de aller fleste, og er interessant. Jeg ser bra ut og har veldig mange gode kvaliteter.

Du har fordommer, og det er forståelig. Som regel er det en grunn til at folk har fordommer, men samtidig er det nesten alltid unntak fra regelen; spesielt når det gjelder uføre. Man vet aldri hva livet bringer, selv om ting så ut til å skulle gå på skinner til man ble ung voksen.

Jeg skjønner veldig godt at folk filtrerer ut uføre om de kan; jeg hadde sikkert gjort det selv en gang i tiden. Selv nå har jeg nok litt fordommer selv, men samtidig vet jeg at det finnes unntak. "Uhell" kan skje alle og det er ikke en selvfølge at en interessant, oppegående og smart lege (f.eks.) blir selvsentrert, udugelig og dum dersom et eller annet skulle skje. Jeg svarer ikke fordi du traff et sårt punkt for min del, men for å nyansere. Jeg vet hva jeg har og ikke har, og jeg vet også at mange bra kvinner ønsker seg mange av de kvalitetene jeg har, selv om det betyr at de må endre på "krav". Det har det vist seg at de fleste er villige til i mitt tilfelle, men det er selvfølgelig et ubehagelig tema jeg helst skulle unngått.

Bak hver "ufør" ligger det en unik skjebne. Selv om det er større sannsynlighet for lite utdanning og slikt er det absolutt ikke gitt.

Anonymkode: a9658...9b9

[Gjest wanderer]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Selvfølgelig gjelder det ikke alle uføre, men jeg går etter MIN erfaring og da velger jeg å droppe å starte en datingprossess med en som er ufør. Og nei, alle som er i jobb er heller ikke blomstrende solstråler, det er helt sikkert. Men de er i alle fall ikke i utgangspunktet så plaget med sykdom og dårlig helse at de ikke fungerer i jobb. Hva er egentlig galt med å ønske seg en frisk partner å dele livet med?

Ang det med nyheter så snakker jeg ikke om lokale saker som stormer i avisen en dag eller ti, jeg snakker om større saker. Eksempler; ikke fått med seg Tom Hagen saken etter at den verserte på alle forsider og hovedoppslag i flere uker, aldri hørt om Laila Bertheussen eller det hun var anklaget for, ikke fått med seg reglene for sosial distansering og koronasymptomer i september når det eksploderte et halvt år tidligere, visste ikke hva som var skjedd i Gjerdrum nå vi snakket om minnegudstjenesten på NRK. Du skal være bra avkoblet for å aldri har hørt om noe dette, i alle fall når folk er pålogget internettet med SoMe og nyhetsstrømmen der store deler av dagen.  

Grunnen til at folk snakker om helseproblemene sine er at det er det som opptar dem, og det er det de har å være opptatt av. Og folk skal selvfølgelig få lov å nevne at sykdommen er forverret, at de har begynt på en ny medisin, at fastlegen skal slutte eller at de liker den nye psykologen. Men klaging om att og om att og om att om sykdom blir faktisk veldig slitsomt å høre på, spesielt når de som klager mest sjelden gjør noe for å bedre sin egen situasjon. De fleste jeg omgås klager faktisk veldig lite, de forteller om ting som opptar dem (jobb, familie, venner, fritidsaktiviteter, film, musikk, turer, mat, politikk) og kanskje ting som irriterer eller et et problem, men de dveler ikke ved det, de går videre. At du kjenner mange folk som klager over alt og er misfornøyde med livene sine sier kanskje mest om hvem du omgås.

Og du? Stor bolig er ikke noe sjekketriks. Hva skal man med større bolig enn nødvendig? God beliggenhet og passende størrelse er mye viktigere enn å måtte vedlikeholde et palass med unødvendig mye dødrom. Skjønner ikke hvorfor det med stor bolig nevnes flere steder, det er virkelig ikke noe pluss i boka. 

Anonymkode: a210f...52e

Jeg vedder på at du er vel den typen som hadde dumpa ektefellen eller kjæresten hvis han elller hun hadde blitt syk, slik ei gjorde her oppe da typen fikk kreft nei da var ikke han god nok lenger nei det ble for mye for henne.

Skal faen ikke mye til fra å være a4 liv og leve i sin lille boble til å bli ufør en ulykke eller at du er på feil sted til feil tid.

Er i fast jobb selv og hadde faen ikke ville henge med slike folk som deg .............. fasaden over alt ikke sant.


 

Endret 3. april 2021 av wanderer

[AnonymBruker]

Milky skrev (18 timer siden):

De fleste menn synes vel bare det er digg om dama er hjemme og kan stelle hus og barn som ufør.. men ikke så mange kvinner synes det er så attraktivt med en mann som bare duller rundt hjemme...

det er bare noe jeg tror da har ikke fasiten

Dette stemmer ikke på de fleste. Mange kvinner klager jo over at mannen ikke tar sin del av husarbeidet, og savner at han er mer til stede for barna sine. Så mitt råd til TS er å finne deg en kvinne som bryr seg om karrieren sin. Hun vil elske å ha en som kan gjøre mye hjemme 😄 

Anonymkode: ccabf...79f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Men altså, at du som ufør har så store problemer med helsen at det er en utfordring i hverdagslivet er jo sant? Eller mener du det er en fordom? Hvis helsen ikke er et problem, hvorfor er du da ufør? 

Jeg jobber innen helse, jeg har møtt tusenvis av pasienter og pårørende, jeg har sett mengder av eksempler på sykdom, sykdomhåndtering, hverdagsutforinger og alt som følger med helseutfordringer. Basert på dette ønsker jeg en partner som er frisk, hvorfor er det så gale? Det må da være lov å være ærlig på det?

Noen vil ikke ha en partner som er overvektig, noen vil ikke ha en som er for tynn, noen vil ha en av samme hudfarge eller religion, noen vil ha en som er eldre, noen yngre, noe vil kun ha en med høy utdanning, andre bryr seg ikke om utdannelse i det hele tatt, noen vil ha en partner i jobb, andre ønsker seg en som er hjemmeværende, noen vil ha en med samme interesser, noen vil ha barn andre vil ikke ha barn, noen vil ha en som liker å reise andre vil ha en som er hjemmekjær, noen vil ha en som er høyere enn seg selv, andre driter i høyden osv. Alle har ulike preferanse, men det er tydeligvis voldsomt vanskelig for deg og enkelte andre menn her inne å forstå at noen ønsker en frisk partner fremfor en syk. Evt en som jobber fremfor en som ikke gjør det. 

Og så til et annet poeng, for litt av det man ønsker å dele med en partner er jo f.eks fritidsinteresser. Jeg lever et veldig aktivt liv, og ønsker naturligvis at en partner skal dele mine interesser så vi kan gjøre ting sammen. Hvis partneren da er syk før vi det hele tatt innleder et forhold og derfor ikke kan henge med, så hjelper det jo lite at du "får vist seg frem" som du beskriver det, vi er i utgangspunktet ikke kompatible og ønsker ulike ting. Da må det jo også være bedre for deg å finne en som vil ha en hverdag slik du ønsker og der du kan føle deg vel, er det ikke? Det finnes jo flust av damer som er uføre og ønsker en mann, siden jeg og andre kvinner som jobber har så fæle fordommer (evt tør å være ærlig på hva vi ønsker) så kan du jo lete etter en partner i denne gruppen? Har vil du garantert finne noen som lar det vise hvem du er, har forståelse for din situasjon og ikke avviser deg for at du er ufør. Ellers å må du lete blant de som har samme interesser som deg (kanskje ikke enkelt i en pandemi), eller på samme utdanning hvis du skal omskolere deg. Men så er vi jo ved et interessant spørsmål, er det greit for deg å ha en ufør partner? 

Anonymkode: a210f...52e

Det her er kvalmende. Og du jobber innen helse😳 Som jeg sa så blir mange kronisk syke behandlet dårlig av helsevesenet, og det er tydeligvis ikke rart med sånne holdninger.  
Man blir ikke ufør fordi man har utfordringer i hverdagslivet, men fordi man ikke har arbeidsevne! Merkelig at du påstår at du jobber med helse, men har så lite kunnskap.
Problemet er jo nettopp fordommene, og alle antakelsene folk gjør seg som ikke stemmer. Uføre kan da leve aktive liv selv om de ikke jobber. Det er da også anbefalt for syke også, og være aktiv. Du påstår du ikke har fordommer, men ramser opp på rekke og rad den ene etter den andre! Hadde blitt flau om jeg var deg. 
 

I tillegg diskriminerer du, og mener uføre bør finne seg kjæreste innenfor samme «gruppe». Som om uføre er en egen mindreverdig rase eller noe, og alle uføre er like og bør tar til takke med hvem som helst som gidder å bli sammen med dem. Hva om TS ønsker seg en aktiv kjæreste, med et eget liv da? I følge deg finnes jo ikke dette blant uføre. Det er ikke sikkert det er så lurt å bli sammen med en annen som er hjemmeværende nødvendigvis. Man kan fort gå oppå hverandre. Og hvordan mener du man ser at andre er uføre egentlige? Tror du det er noe som står skrevet i pannen til folk? Eller ser man det på fillene og klagingen🧐 

Anonymkode: bc020...304

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det her er kvalmende. Og du jobber innen helse😳 Som jeg sa så blir mange kronisk syke behandlet dårlig av helsevesenet, og det er tydeligvis ikke rart med sånne holdninger.  
Man blir ikke ufør fordi man har utfordringer i hverdagslivet, men fordi man ikke har arbeidsevne! Merkelig at du påstår at du jobber med helse, men har så lite kunnskap.
Problemet er jo nettopp fordommene, og alle antakelsene folk gjør seg som ikke stemmer. Uføre kan da leve aktive liv selv om de ikke jobber. Det er da også anbefalt for syke også, og være aktiv. Du påstår du ikke har fordommer, men ramser opp på rekke og rad den ene etter den andre! Hadde blitt flau om jeg var deg. 
 

I tillegg diskriminerer du, og mener uføre bør finne seg kjæreste innenfor samme «gruppe». Som om uføre er en egen mindreverdig rase eller noe, og alle uføre er like og bør tar til takke med hvem som helst som gidder å bli sammen med dem. Hva om TS ønsker seg en aktiv kjæreste, med et eget liv da? I følge deg finnes jo ikke dette blant uføre. Det er ikke sikkert det er så lurt å bli sammen med en annen som er hjemmeværende nødvendigvis. Man kan fort gå oppå hverandre. Og hvordan mener du man ser at andre er uføre egentlige? Tror du det er noe som står skrevet i pannen til folk? Eller ser man det på fillene og klagingen🧐 

Anonymkode: bc020...304

Snakk om å lese med vrangviljen godt på plass!! Jeg behandler alle bra i jobben min, men det er klart det man møter i jobb påvirker synet på livet, i mitt yrke som i alle andre. Men når du ikke har restarbeidsevne så er jo det nettopp fordi man er syk og har helseutfordringer, da påvirker jo sykdommen hverdagslivet i stor grad, for jobb og hverdagsliv går hånd i hånd. Du kan ikke påstå at alt i livet er som normalt når man er ufør, bortsett fra arbeidsevnene, for det er jo en grunn til at man ikke lenger har evne til å stå i arbeid. Hvis du mener en som er ufør kan gjøre absolutt alt annet enn å jobbe så bekrefter du bare det som er sagt de de hundreogørten uføretrådene på KG, og det er neppe din intensjon. 

Hvis du mener man ikke må være syk for å bli ufør, så er det en interessant påstand jeg gjerne vil at du dokumenterer, aldri møtt noen som er ufør uten å ha minst en diagnose som har bragt dem dit. Manglende restarbeidsevne kommer jo nettopp av sykdom/helseutfordringer, eller?

Uføre kan nok leve aktive liv, men ikke den typen aktivt liv jeg for min del ønsker. TS sier selv at han kan klare en skogstur i ny og ne, det er absolutt ikke nok for meg. Folk ønsker ulike ting i et parforhold, jeg listet opp en lang rekke ting som kan være avgjørende for folk i innlegget mitt, men de droppet du glatt. Når TS sier han blir avvist fordi han er ufør, så er det jo en tanke at han forsøker å date noen i samme kategori nettopp for å slippe direkte avvisning. Det handler overhodet ikke om å være en mindreverdig kategori som du tror, men å finne en som har forståelse for situasjonen. Felles utfordring, felles trøst. Så er det jo meget interessant det du skriver om at uføre ikke vil ha en annen som er like mye hjemme som seg selv, men andre ord er ikke uføre interessant for andre uføre. Oida, hvor var fordommene sa du? Selvfølgelig skriver de færreste på en datingprofil at de er uføre, men når de er i full jobb (som ofte står) og det er denne gruppen ts føler seg avvist av, så kan det jo være greit å sveipe på en som ikke nevner jobb, bare for å forsøke. 

Til sammenligning stod denne artikkelen på trykk i fjor https://www.tv2.no/a/11500112/ om Mats som blir avvist fordi han sitter i rullestol. Han mener folk må se han og ikke rullestolen, og er i likhet med TS bekymret for å ikke få vist seg frem før han blir avvist. Jeg får raskt sympati med Mats, men samtidig er jo rullestolen veldig inngripende i hverdagen. Sykdommen som gjør at han må bruke rullestol i utgangspunktet gjør også at det er store begrensninger i hvordan han kan fungere i hverdagen. At folk ikke orker å hoppe inn i det for å date og forsøke å skape et forhold syns jeg man må ha respekt for, selv om du og flere her inne nok vil kalle det fordommer. Det er nok enklere for Mats og mange andre med utfordringer å møte folk IRL som kan blir kjent med dem, og basert på det bli forelsket og ønske et forhold. 

Anonymkode: a210f...52e

[AnonymBruker]

On 4/3/2021 at 12:04 AM, AnonymBruker said:

Men altså, at du som ufør har så store problemer med helsen at det er en utfordring i hverdagslivet er jo sant? Eller mener du det er en fordom? Hvis helsen ikke er et problem, hvorfor er du da ufør? 

Jeg jobber innen helse, jeg har møtt tusenvis av pasienter og pårørende, jeg har sett mengder av eksempler på sykdom, sykdomhåndtering, hverdagsutforinger og alt som følger med helseutfordringer. Basert på dette ønsker jeg en partner som er frisk, hvorfor er det så gale? Det må da være lov å være ærlig på det?

Noen vil ikke ha en partner som er overvektig, noen vil ikke ha en som er for tynn, noen vil ha en av samme hudfarge eller religion, noen vil ha en som er eldre, noen yngre, noe vil kun ha en med høy utdanning, andre bryr seg ikke om utdannelse i det hele tatt, noen vil ha en partner i jobb, andre ønsker seg en som er hjemmeværende, noen vil ha en med samme interesser, noen vil ha barn andre vil ikke ha barn, noen vil ha en som liker å reise andre vil ha en som er hjemmekjær, noen vil ha en som er høyere enn seg selv, andre driter i høyden osv. Alle har ulike preferanse, men det er tydeligvis voldsomt vanskelig for deg og enkelte andre menn her inne å forstå at noen ønsker en frisk partner fremfor en syk. Evt en som jobber fremfor en som ikke gjør det. 

Og så til et annet poeng, for litt av det man ønsker å dele med en partner er jo f.eks fritidsinteresser. Jeg lever et veldig aktivt liv, og ønsker naturligvis at en partner skal dele mine interesser så vi kan gjøre ting sammen. Hvis partneren da er syk før vi det hele tatt innleder et forhold og derfor ikke kan henge med, så hjelper det jo lite at du "får vist seg frem" som du beskriver det, vi er i utgangspunktet ikke kompatible og ønsker ulike ting. Da må det jo også være bedre for deg å finne en som vil ha en hverdag slik du ønsker og der du kan føle deg vel, er det ikke? Det finnes jo flust av damer som er uføre og ønsker en mann, siden jeg og andre kvinner som jobber har så fæle fordommer (evt tør å være ærlig på hva vi ønsker) så kan du jo lete etter en partner i denne gruppen? Har vil du garantert finne noen som lar det vise hvem du er, har forståelse for din situasjon og ikke avviser deg for at du er ufør. Ellers å må du lete blant de som har samme interesser som deg (kanskje ikke enkelt i en pandemi), eller på samme utdanning hvis du skal omskolere deg. Men så er vi jo ved et interessant spørsmål, er det greit for deg å ha en ufør partner? 

Anonymkode: a210f...52e

Her endrer du jo hele påstanden din. Selvsagt må man ha en sykdom eller i det minste en sykdomshistorikk når man er ufør. Det er også helt greit at du ønsker en frisk partner. Fordommene du får kritikk for er dette med at uføre er late, uambisiøse, dårlige med penger, konstant blakke, klager hele tiden, snakker bare om sykdommen, ikke holder seg oppdatert om politikk og samfunn, og så videre. I innlegget jeg svarer på nå nevner du jo ingenting av dette, så kanskje du innser at det er litt urimelig å anta slike ting?

Anonymkode: cb3df...dd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.4.2021 den 1.16):

Brutalt ærlig: Jeg har en krevende jobb og jobber også en god del overtid da jeg virkelig brenner for jobben min. Jeg kan ikke ha en mann som går hjemme hele dagen og ikke engasjerer seg i noe. Da sitter han klar og gleder seg til jeg kommer hjem så vi kan ut å finne på noe. Da er jeg sliten og trenger en time eller to for å få hodet på rett plass. Jeg må ha noen med samme syklus. Jeg har prøvd det med en som var permittert siste året og det fungerte svært dårlig. Sier ikke det ikke finnes unntak - men for meg er det helt uaktuelt å date en som går arbeidsledig/er ufør. Hadde samboer/mannen min plutselig ufør hadde jeg sikkert fått det til å funke. Men når jeg har valget - neitakk.

Anonymkode: 4af0b...48f

Godt ikke alle er som deg. Jeg er ufør og samboeren min jobber helt sinnsykt mye! Jeg har jo jobbet selv en gang så jeg vet jo at man kan bli sliten av å jobbe og at man kan trenge tid på å lande når man kommer hjem. Forventer absolutt ikke at han skal finne på noe med meg etter jobb. 

Anonymkode: c9f37...b7b