Tips til ufør mann?

[AnonymBruker]

Personlig så styrer jeg nok litt unna om det kommer frem at en potensiell partner er syk. 

Ikke fordi det er noe feil med å være syk, men jeg ønsker ikke å gå inn i en ny relasjon (med noen jeg foreløpig ikke kjenner), med viten om at de er syke. Og i utgangspunktet skal man være så syk at man ikke klarer å jobbe noenting i noen som helst jobb før man blir 100% ufør, og i min verden da, er man rimelig syk. Og jeg ønsker en partner som kan være med på turer, oppussing, festligheter og diverse, og det er ikke alltid like forenlig med sykdom. 

Men jeg går ikke fra en god partner som blir syk. Det blir noe annet for meg. 

Anonymkode: 7f6e3...301

[AnonymBruker]

Synes det høres ut som TS har mye å bidra med, så jeg håper det ordner seg for deg.

Vet ikke om jeg har så mye råd. Er kvinne, og fant min partner (på tinder) mens jeg var på aap, ca ett år før jeg ble ufør. Vi er sammen enda, han er i arbeid. Ikke samboere.

Ville holdt fokuset i profilen på interesser, og hva du liker og hvem du er som menneske. Vi må begynne å se hverandre som mer enn jobb.

Jeg var "heldig" på den måten at jeg er ganske sær, så da kunne jeg skrive noe vagt rundt det i profilen, så folk på et vis skjønte at jeg er et stykke utenfor A4-boksen/livet, men uten å utlevere meg helt. Så da jeg fortalte det etter noen møter tror jeg ikke det var et sjokk, og det har heller ikke vært noe tema eller problem i ettertid.

Så ja, nei, vet ikke helt hvordan man kan hinte om det uten å utlevere seg i profilen, det hadde vært fint om vi i fellesskap kunne finne løsninger her på hvordan man kan kommunisere dette på en måte som kjennes ekte og ok for alle parter.

Anonymkode: 44a87...18f

[AnonymBruker]

Istedetfor å snakke om jobb, fortell heller om utdannelsen din eller det frivillige arbeidet du gjør. Eventuelt fortell litt om tidligere jobber du har hatt. Du kan evt. prøve å styre helt unna og heller fortelle om en interessant bok, avisartikkel, teaterstykke, forelesning eller lignende du nylig har opplevd. 
Ville ikke fortalt om sykdom med en gang, gi folk en sjanse til å bli kjent med deg først.

Anonymkode: 9117a...ffe

[AnonymBruker]

Syns det er dritvanskelig å finne kjæreste når en er frisk så forstår at uføre må ha det enda verre. 

Anonymkode: 687a9...600

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Synes det høres ut som TS har mye å bidra med, så jeg håper det ordner seg for deg.

Vet ikke om jeg har så mye råd. Er kvinne, og fant min partner (på tinder) mens jeg var på aap, ca ett år før jeg ble ufør. Vi er sammen enda, han er i arbeid. Ikke samboere.

Ville holdt fokuset i profilen på interesser, og hva du liker og hvem du er som menneske. Vi må begynne å se hverandre som mer enn jobb.

Jeg var "heldig" på den måten at jeg er ganske sær, så da kunne jeg skrive noe vagt rundt det i profilen, så folk på et vis skjønte at jeg er et stykke utenfor A4-boksen/livet, men uten å utlevere meg helt. Så da jeg fortalte det etter noen møter tror jeg ikke det var et sjokk, og det har heller ikke vært noe tema eller problem i ettertid.

Så ja, nei, vet ikke helt hvordan man kan hinte om det uten å utlevere seg i profilen, det hadde vært fint om vi i fellesskap kunne finne løsninger her på hvordan man kan kommunisere dette på en måte som kjennes ekte og ok for alle parter.

Anonymkode: 44a87...18f

Så flott at du fant deg en bra fyr🙂 Enig i at man er så mye mer enn hva man driver med, og eventuelt jobber/ ikke jobber med. Om man er ufør betyr ikke det at man har dårlig arbeidsmoral for eksempel, eller er ressurssvak. 
 

Dessverre er det generelt en negativ holdning mot uføre i samfunnet. Politikerne er med på å lage dette. Og avisene skriver stadig om at flere uføre burde jobbe, uten å nevne at dette er folk som ikke er friske. Eller at arbeidplasser gjerne ikke vil ha folk som ikke yter 100%, eller med huller i CV. 
 

Spurte ikke kjæresten din hva du jobbet med på de første datene? Merker selv at folk jeg dater er opptatt av økonomi og spør rett ut på første date om hvordan jeg klarer meg økonomisk😅 Og det syns jeg er litt vel privat å svare på under første date. Jeg klarer meg jo ganske fint, åpenbart siden jeg eier egen bolig osv. Men blir litt lei av å måtte forsvare det meste. Nå er ikke jeg TS. Men syns det er veldig stort fokus på materialisme. Det er da ikke det viktigste. Tviler på at det hadde blitt tatt veldig godt i mot om jeg hadde begynt å spørre mennene jeg datet om økonomien deres🙃

Anonymkode: bc020...304

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Istedetfor å snakke om jobb, fortell heller om utdannelsen din eller det frivillige arbeidet du gjør. Eventuelt fortell litt om tidligere jobber du har hatt. Du kan evt. prøve å styre helt unna og heller fortelle om en interessant bok, avisartikkel, teaterstykke, forelesning eller lignende du nylig har opplevd. 
Ville ikke fortalt om sykdom med en gang, gi folk en sjanse til å bli kjent med deg først.

Anonymkode: 9117a...ffe

Folk spør gjerne rett ut om man jobber eller studerer fulltid altså. Vi er der i dag. Så det er faktisk vanskelig. 

Anonymkode: bc020...304

[AnonymBruker]

Det er like vanskelig for uføre kvinner. Kanskje enda vanskeligere fordi menn er mer kynisk. De vil ikke bare avvise, men vil kunne utnytte kvinner de ikke ser som bra nok for forhold. Jeg tror du bommer på kvinnene du velger. Ville prøvd å styre unna kvinner som virker svært ambisiøse. Disse er gjerne mer kyniske. (Ikke som i at lengden på akademisk fartstid gjør folk kynisk, men som i væremåten). Kvinner som er i samme sko som deg er lite trolig til å avvise deg pga du er hjemmeværende. 

Anonymkode: eb419...752

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke giddet involvere meg med en ufør via datingapp e.l. Hvorfor velge helseproblemer nært på om jeg kan la være, liksom. 

Noe annet om jeg møtte en person, ble tiltrukket og vedkommende var ufør. 

Anonymkode: 9506f...01a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det er like vanskelig for uføre kvinner. Kanskje enda vanskeligere fordi menn er mer kynisk. De vil ikke bare avvise, men vil kunne utnytte kvinner de ikke ser som bra nok for forhold. Jeg tror du bommer på kvinnene du velger. Ville prøvd å styre unna kvinner som virker svært ambisiøse. Disse er gjerne mer kyniske. (Ikke som i at lengden på akademisk fartstid gjør folk kynisk, men som i væremåten). Kvinner som er i samme sko som deg er lite trolig til å avvise deg pga du er hjemmeværende. 

Anonymkode: eb419...752

Vet egentlig ikke om det er så bra med to hjemmeværende jeg. Man går jo fort oppå hverandre. Også kan man ha gode og dårlige perioder til forskjellige tider. Så når den ene orker å finne på noe, så er den andre for dårlig osv. I tillegg mister en ufør gjerne inntekt om de får samboer. Så om begge er uføre så blir det et stort hakk i økonomien. 

Anonymkode: bc020...304

[AnonymBruker]

Det beste ts kan gjøre er å slutte å tenke som han gjorde da han skrev tråden. Som noen har skrevet, ikke fokuser på hva som er dine begrensninger, heller hva du har av muligheter. Selvsagt kan du ikke vente å matche med 10’ere men de ville du sannsynligvis ikke likt uansett. Du har mye tid til f.eks. å hjelpe en alenemor i tidsklemma, som sikkert mange setter pris på, mulighetene finnes bare du er åpen og hever hodet et par hakk.

Anonymkode: b8a92...383

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Vet egentlig ikke om det er så bra med to hjemmeværende jeg. Man går jo fort oppå hverandre. Også kan man ha gode og dårlige perioder til forskjellige tider. Så når den ene orker å finne på noe, så er den andre for dårlig osv. I tillegg mister en ufør gjerne inntekt om de får samboer. Så om begge er uføre så blir det et stort hakk i økonomien. 

Anonymkode: bc020...304

Hvorfor må man bo sammen bare fordi man er kjærester? Det du sier henger uansett ikke på greip. Det er billigere å drive en husholdning med flere personer, så økonomisk sett vil det alltid lønne seg med parforhold. I alle fall i teorien. I praksis er det en god del personer som er helt idiot med penger, der parforhold bli en dyr affære om man er sammen med en sånn. 

Anonymkode: eb419...752

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det beste ts kan gjøre er å slutte å tenke som han gjorde da han skrev tråden. Som noen har skrevet, ikke fokuser på hva som er dine begrensninger, heller hva du har av muligheter. Selvsagt kan du ikke vente å matche med 10’ere men de ville du sannsynligvis ikke likt uansett. Du har mye tid til f.eks. å hjelpe en alenemor i tidsklemma, som sikkert mange setter pris på, mulighetene finnes bare du er åpen og hever hodet et par hakk.

Anonymkode: b8a92...383

Hjelpe en alenemor i tidsklemma? Så fordi TS er ufør så skal han både være hushjelp, og dagmamma for andres barn? Han ønsker en kjæreste, ikke å bli brukt som gratis tjener. Trist at så mange har et så nedlatende syn på uføre. Så lenge de kan stille opp og bidra med noe uten å få noe tilbake, så kan man gidde ha kontakt med dem liksom. Hva er dette for noe egentlig?😳 

Anonymkode: bc020...304

[Boomkat]

Jeg tenker at dette blir vel forskjellig fra kvinne til kvinne? Er jo ingen av oss som har lik smak sånn sett. Jeg kunne for eksempel aldri vært sammen med en typisk kontor gutt, som vil på hytten i fjellet hver helg og afterski. Men jeg vil gjerne ha en skikkelig handyman. Som skrur bil eller noe og som aldri klager over at man må gjøre noe hjemme. Min stefar var ufør og jeg forstår ikke hvordan mamma orket det. Han lå jo for det meste på sofaen. Gjorde aldri noe hjemme. Jeg vil ha en som bidrar 50/50! Tror ikke jeg ville kommet hjem til en som bare er hjemme hele tiden. Tror vi mister litt ting å snakke om også. Men dette er jo forskjellig fra menneske til menneske. Vet jo ikke hvorfor du er ufør  Er jo forskjell på folk!  Du finner nok noen når du minst venter det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg sliter litt med dette. Ser helt ok ut og får en del matches, men så snart "hva jobber du med?" kommer, så blir jeg ghostet eller avvist. Jeg er på ingen måte invalid og klarer da husarbeidet og en og annen skogstur, og jeg føler meg ikke fattig heller, selv om inntekten på papiret er relativt lav. Eier eget hus, er flink med penger, og jobber en aksjeportefølje for å bøte på inntekten. Driver en del med frivillig arbeid når helsen strekker til.

I alle disse uføretrådene på forumet ser jeg mange som nevner ektefellen sin, men felles for dem alle er at de er kvinner. Er det virkelig slik at en ufør kvinne fint kan bli gift og få barn, mens en ufør mann er sjanseløs? På sikt håper jeg å komme tilbake til arbeidslivet, men det krever nok både ny utdanning, en forståelsesfull arbeidsgiver, kanskje en operasjon og en god porsjon flaks, og dette kan jo ta flere år før faller på plass. Det kan også være 100% ikke er realistisk å forvente.

Mulig dette er et hjertesukk like mye som et spørsmål om råd. Det blir bare så ensomt av og til.

Anonymkode: cb3df...dd0

Hvis det er noe trøst så er jeg en mann som har det likens som deg.

Har tålig OK funksjonalitet, god økonomi (maks ufør + forsikring, fond, pasientskade, oppsparte midler og nedbetalt gjeld før jeg ble syk), gode levevilkår og ellers en grei kar med 2 lange forhold bak meg. Har også bachelor, og ambisjoner om jobb etter hvert.

Men har gitt opp dating. Jeg blir som menneske fullstendig oversett når jeg nevner min "jobbstatus". Selv ikke uføre kvinner er interessert. Dem virker å kun ønske seg "menn som har ambisjoner og gode jobber fordi jeg selv ikke jobber". Jeg har gitt absolutt alle som har likt meg en sjanse, uansett situasjon dem er i og hvordan dem er, men jeg blir alltid avvist eller ghostet når ufør blir nevnt. 

Så jeg har ingen gode innspill til deg annet enn at det er flere som deg som har det likt. Vi får heller se langt framover, og håpe på en bedring, og en inngang til arbeidslivet igjen. Det ser ut til at vi i et arbeidsliv blir straks til "nye" mennesker. Så se framover, og håp! Men samtidig senk skuldrene med det du har og ikke har nå. 

Anonymkode: 31ef5...98c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor må man bo sammen bare fordi man er kjærester? Det du sier henger uansett ikke på greip. Det er billigere å drive en husholdning med flere personer, så økonomisk sett vil det alltid lønne seg med parforhold. I alle fall i teorien. I praksis er det en god del personer som er helt idiot med penger, der parforhold bli en dyr affære om man er sammen med en sånn. 

Anonymkode: eb419...752

Ikke om man for eksempel har fått lån med tilskudd fra husbanken. Og i tillegg mister trygd. Dumt å selge leiligheten og risikere å stå på bar bakke om det blir slutt.  De kan trekke tilbake tilskuddet om man får samboer og. 
 

Og de fleste kjærester ønsker da å bo sammen etter hvert? Det er da ganske vanlig. Man slipper reising frem og tilbake, med å drasse med seg klær og ting osv. Kanskje man ønsker barn sammen. Da kan det være litt upraktisk med to bosteder. 

Anonymkode: bc020...304

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hjelpe en alenemor i tidsklemma? Så fordi TS er ufør så skal han både være hushjelp, og dagmamma for andres barn? Han ønsker en kjæreste, ikke å bli brukt som gratis tjener. Trist at så mange har et så nedlatende syn på uføre. Så lenge de kan stille opp og bidra med noe uten å få noe tilbake, så kan man gidde ha kontakt med dem liksom. Hva er dette for noe egentlig?😳 

Anonymkode: bc020...304

Det var voldsomt da, hva vet du om min situasjon og syn på uføre? Nada, for jeg er ufør selv. Det var kun et eksempel på at en ufør ikke nødvendigvis bare er en belastning, som ts føler seg som. Får man en match og kjemien er bra, kan fordeler oppveie ulemper som ellers i et parforhold. Det er mange grader av uførhet, alt fra sengeliggende til fullt oppegående mennesker. Må ikke du dra diskrimineringskortet nå igjen da.

Anonymkode: b8a92...383

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det var voldsomt da, hva vet du om min situasjon og syn på uføre? Nada, for jeg er ufør selv. Det var kun et eksempel på at en ufør ikke nødvendigvis bare er en belastning, som ts føler seg som. Får man en match og kjemien er bra, kan fordeler oppveie ulemper som ellers i et parforhold. Det er mange grader av uførhet, alt fra sengeliggende til fullt oppegående mennesker. Må ikke du dra diskrimineringskortet nå igjen da.

Anonymkode: b8a92...383

Han nevner jo selv i hovedinnlegget mange ting han greier, og ting som er positivt. Hvor skriver han at han er en belasting? Ja jeg vet det er mange grader av uførhet, og trådstarter skriver jo også at han er ganske oppegående. Men likevel blir han avvist når han nevner at han ikke jobber. Mener du han skal tilby seg å være barnevakt for daten under første date eller hva? Regner da med han bidrar det han kan som normale folk gjør i forhold uansett. Og det skal gå begge veier. At hun eventuelt jobber påvirker jo ikke hans situasjon. Så sliter litt med å forstå de i tråden her som mener at uføre skal bidra med mest i forholdet. 

Anonymkode: bc020...304

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

TS sier: 

.....Eier eget hus, er flink med penger, og jobber en aksjeportefølje for å bøte på inntekten.

Anonymkode: cb3df...dd0

"jobber en askjeportefølje" hva vil det si. Det er vel forskjeller mellom arbeidsinntekt og kapitalinntekt men arbeid er det vel ikke henvist til i dette tilfellet, da har du jo jobb?

Anonymkode: e9dfb...2ff

[AnonymBruker]

Jeg blir litt provosert over de som mener den uføre bør bidra med mest fordi jeg selv opplever både venner, dater og kjærester som bare forventer at jeg skal hoppe når de vil, stille opp for dem når de trenger det, være tilgjengelig når det passer andre osv, mens jeg ofte ikke får noe tilbake selv. Da er de opptatt, gidder ikke å svare, det passer aldri osv. Folk inviterer seg selv på besøk, spiser maten min, drikker drikken min, men inviterer ikke meg på besøk. Jeg kommer i andres bursdager, men folk kommer ikke i min. Gidder gjerne ikke gratulere meg med dagen en gang. Uføre er like mye mennesker som andre altså. Vi ønsker også likeverdige forhold og relasjoner. 
 

Hadde til og med en eks som stadig var hos meg og spiste opp maten min, men kunne ikke spandere så mye som en kvikk lunsj på meg en gang. Ei fikk jeg bursdagsgave. Så hvis det er sånn det skal være, så er jeg heller singel altså. 

Anonymkode: bc020...304

[AnonymBruker]

For meg (voksen dame uten barn) handler det mest om økonomi... Jeg vil ha en kjæreste som har mest mulig lik økonomi og økonomisk fremtid som meg selv. Da passer ikke ufør-budsjettet i min livsstil. For at vi skal ha råd til å kunne reise sammen, gå ut og spise god mat o.l., uten at jeg må betale mest eller alt, alltid. Jeg tenker jo at hvis man er ufør så er man veldig syk, enten fysisk eller mentalt. Det passer ikke min livsstil og fremtidsdrømmer (opplevelser som jeg selvsagt vil dele med en potensiell kjæreste) - går mye i skog og mark, bo i telt, gå over vidda i fremtiden bl.a. Tenker en som er ufør ikke klarer dette (såfall burde man ikke være ufør). Orker ikke noen som sliter psykisk. Det er uaktuelt. Kanskje flere som tenker som meg?

Anonymkode: a2a28...f4d