Tips til ufør mann?

[AnonymBruker]

Kommer helt an på grunnen til sykdommen.

Men dessverre, da jeg var på div datingapper ble uføretrygdete, arbeidsledige og de med kun grunnskole ubevisst sveipet bort. 
Forventningene mine til en partner er ganske normale og gjennomsnittlige med forventninger om å kunne ha en bra funksjonalitet i hverdagen. 
 

Men blir partneren ufør i forholdet blir det noe helt annet. Da står vi han av sammen!

Anonymkode: ec754...2e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Han nevner jo selv i hovedinnlegget mange ting han greier, og ting som er positivt. Hvor skriver han at han er en belasting? Ja jeg vet det er mange grader av uførhet, og trådstarter skriver jo også at han er ganske oppegående. Men likevel blir han avvist når han nevner at han ikke jobber. Mener du han skal tilby seg å være barnevakt for daten under første date eller hva? Regner da med han bidrar det han kan som normale folk gjør i forhold uansett. Og det skal gå begge veier. At hun eventuelt jobber påvirker jo ikke hans situasjon. Så sliter litt med å forstå de i tråden her som mener at uføre skal bidra med mest i forholdet. 

Anonymkode: bc020...304

Nei, du misforstår med din svart/hvitt tankegang. Hadde ts tenkt positivt ville ikke denne tråden eksistert. Han skal ikke tilby noe som helst, men selv se på muligheter han har til å berike et evt forhold i stedet for å se seg som belastning. På den måten tror jeg han når ut til en evt. match som evner å se forbi begrensningene.

Anonymkode: b8a92...383

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

For meg (voksen dame uten barn) handler det mest om økonomi... Jeg vil ha en kjæreste som har mest mulig lik økonomi og økonomisk fremtid som meg selv. Da passer ikke ufør-budsjettet i min livsstil. For at vi skal ha råd til å kunne reise sammen, gå ut og spise god mat o.l., uten at jeg må betale mest eller alt, alltid. Jeg tenker jo at hvis man er ufør så er man veldig syk, enten fysisk eller mentalt. Det passer ikke min livsstil og fremtidsdrømmer (opplevelser som jeg selvsagt vil dele med en potensiell kjæreste) - går mye i skog og mark, bo i telt, gå over vidda i fremtiden bl.a. Tenker en som er ufør ikke klarer dette (såfall burde man ikke være ufør). Orker ikke noen som sliter psykisk. Det er uaktuelt. Kanskje flere som tenker som meg?

Anonymkode: a2a28...f4d

Tja jeg er ufør og liker å reise, spise ute osv. Har arvet en del penger blant annet, så klarer meg ganske greit økonomisk. Har aldri forventet at noen skal betale noe for meg. Opplever tvert om det motsatte. At det er jeg som ender opp med å bidra mest. Men det er kanskje på grunn av disse fordommene du nevner. At folk er så innmari redd for å gi noe ekstra, så det ender opp med det motsatte.  For folk bare går ut i fra at alle uføre har dårlig økonomi, og utnytter både NAV og andre folk. 
 

Jeg elsker å være ute i naturen, og å bo i telt. Eksen min som jobbet orket sjeldent å finne på noe ellers. Ville bare ligge på sofaen. Så folk er forskjellige altså. Man bør være litt forsiktige med å dømme andre. 

Anonymkode: bc020...304

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, du misforstår med din svart/hvitt tankegang. Hadde ts tenkt positivt ville ikke denne tråden eksistert. Han skal ikke tilby noe som helst, men selv se på muligheter han har til å berike et evt forhold i stedet for å se seg som belastning. På den måten tror jeg han når ut til en evt. match som evner å se forbi begrensningene.

Anonymkode: b8a92...383

Han skriver at han både orker husarbeid, skogsturer, eier eget hus, er flink med penger, jobber med aksjeportefølje, og frivillig arbeid. 

Er ikke dette ganske mye positivt da? 

Anonymkode: bc020...304

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

For meg (voksen dame uten barn) handler det mest om økonomi... Jeg vil ha en kjæreste som har mest mulig lik økonomi og økonomisk fremtid som meg selv. Da passer ikke ufør-budsjettet i min livsstil. For at vi skal ha råd til å kunne reise sammen, gå ut og spise god mat o.l., uten at jeg må betale mest eller alt, alltid. Jeg tenker jo at hvis man er ufør så er man veldig syk, enten fysisk eller mentalt. Det passer ikke min livsstil og fremtidsdrømmer (opplevelser som jeg selvsagt vil dele med en potensiell kjæreste) - går mye i skog og mark, bo i telt, gå over vidda i fremtiden bl.a. Tenker en som er ufør ikke klarer dette (såfall burde man ikke være ufør). Orker ikke noen som sliter psykisk. Det er uaktuelt. Kanskje flere som tenker som meg?

Anonymkode: a2a28...f4d

Sorry, deg og «din livsstil» hadde jeg ikke orket om jeg så hadde millionlønn.

Anonymkode: b8a92...383

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Tja jeg er ufør og liker å reise, spise ute osv. Har arvet en del penger blant annet, så klarer meg ganske greit økonomisk. Har aldri forventet at noen skal betale noe for meg. Opplever tvert om det motsatte. At det er jeg som ender opp med å bidra mest. Men det er kanskje på grunn av disse fordommene du nevner. At folk er så innmari redd for å gi noe ekstra, så det ender opp med det motsatte.  For folk bare går ut i fra at alle uføre har dårlig økonomi, og utnytter både NAV og andre folk. 
 

Jeg elsker å være ute i naturen, og å bo i telt. Eksen min som jobbet orket sjeldent å finne på noe ellers. Ville bare ligge på sofaen. Så folk er forskjellige altså. Man bør være litt forsiktige med å dømme andre. 

Anonymkode: bc020...304

Dømmer ikke. Skriver bare hva som hadde vært deal breaker for meg. Hadde han god økonomi, så god helse at han klarer 10-14 dg telttur over vidda, og ikke sliter psykisk hadde det ikke vært noe problem. Men om han klarer turen lurer jeg fælt på hvorfor han er ufør??? Klarer man en sånn tur, bør man klare å ha en eller annen form for jobb.

Anonymkode: a2a28...f4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Sorry, deg og «din livsstil» hadde jeg ikke orket om jeg så hadde millionlønn.

Anonymkode: b8a92...383

Det er helt greit. Du vet ekstremt lite om min livsstil, så fortsett å forhåndsdømme. Vedder du tror jeg er high maintenence, bor i villastrøket og har fillers, designervesker og høyhæla sko? Så feil kan man ta. Er ikke bare sånt som er "livsstil".

Anonymkode: a2a28...f4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dømmer ikke. Skriver bare hva som hadde vært deal breaker for meg. Hadde han god økonomi, så god helse at han klarer 10-14 dg telttur over vidda, og ikke sliter psykisk hadde det ikke vært noe problem. Men om han klarer turen lurer jeg fælt på hvorfor han er ufør??? Klarer man en sånn tur, bør man klare å ha en eller annen form for jobb.

Anonymkode: a2a28...f4d

Du dømmer jo når du skriver at økonomien deres ikke tillater ferier og å spise ute. Du vet ikke alt om uføres økonomi. Folk kan ha forsikringer, ha penger i fond eller aksjer de har tjent på, arvet penger/ bolig osv. 

 

10-14 dagers telttur over vidda tror jeg hadde blitt mye for folk flest🙃 

Anonymkode: bc020...304

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Du dømmer jo når du skriver at økonomien deres ikke tillater ferier og å spise ute. Du vet ikke alt om uføres økonomi. Folk kan ha forsikringer, ha penger i fond eller aksjer de har tjent på, arvet penger/ bolig osv. 

 

10-14 dagers telttur over vidda tror jeg hadde blitt mye for folk flest🙃 

Anonymkode: bc020...304

Da misforsto du. Jeg mente selvsagt at vi bør ha noenlunde lik økonomi. Ufør eller ikke.

Var for en stund tilbake sammen med en mann (han hadde også to barn), som gikk på AAP. Han hadde jo god økonomi i verdier -  eide sin egen bolig, båt og bil og sånt, men hadde veldig dårlig råd, cash, money. Fikk utbetalt ca. 13 000 pr. mnd. tror jeg. Verdien i huset var jo bundet kapital. Penger han ikke kan bruke. Det ble etterhvert ganske slitsomt og irriterende, da det ble begrenset hva vi kunne gjøre sammen, med mindre jeg betalte. Jeg MÅ ikke gjøre dyre ting, men jeg vil ha muligheten til å kunne gjøre ting som koster litt av og til.

Anonymkode: a2a28...f4d

[AnonymBruker]

Takker for svar! Synes det var mye bra her, både oppløftende og litt nedslående. Kommentaren om aksjer var kanskje litt vag, men poenget er at jeg prøver å spare litt, så langt økonomien strekker til, og investerer det jeg har til overs. Tømmer ikke kontoen fra måned til måned, og reinvesterer utbytte og overskudd. Tanken er at med nedbetalt bolig og en "pengemaskin" i bakhånd, er det ikke så farlig at inntekten er lav. Trygden er det den er, poenget mitt er at jeg prøver å forvalte den fornuftig, gjennom eid bolig og investeringer, heller enn leie, byturer og shopping. Samtidig betyr penger i bakhånd at jeg faktisk kan ta meg råd til den turen til New York av og til. Bare ikke flere ganger i året.

Jeg opplever ikke meg selv som noen belastning. Hadde aldri forventet at noen skulle spandere på meg i et forhold, ei heller ta husarbeidet for meg eller noe slikt. Jeg synes egentlig det virker rart at enkelte tenker på den måten. Jeg skriver jo at jeg bor alene i et hus nå, som åpenbart trenger vedlikehold, men forventes det at uføre bare lar alt flyte til de finner en partner som kan være mamma og husjelp for dem? Kanskje dette er litt av problemet, at så snart folk tenker ufør, så tenker de halvdød, på soffan, gidder og orker ingenting, klager hele tiden og er konstant blakk.

Angående Tinder er det vel mest det jeg bruker fordi jeg alltid har møtt folk via nettdating. Aldri fått en kjæreste og knapt en date gjennom å møtes "naturlig", men mange gjennom nettdating opp gjennom årene. En annen ting er at de fleste jeg møter gjennom hobby og frivillig arbeid nesten alltid er menn, mye yngre, mye eldre, eller allerede i forhold. Jeg er heller ikke typen til å sjekke damer på byen.

Skal prøve å ta til meg rådene dere har gitt her. Takk for svar uansett.

Anonymkode: cb3df...dd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Da misforsto du. Jeg mente selvsagt at vi bør ha noenlunde lik økonomi. Ufør eller ikke.

Var for en stund tilbake sammen med en mann (han hadde også to barn), som gikk på AAP. Han hadde jo god økonomi i verdier -  eide sin egen bolig, båt og bil og sånt, men hadde veldig dårlig råd, cash, money. Fikk utbetalt ca. 13 000 pr. mnd. tror jeg. Verdien i huset var jo bundet kapital. Penger han ikke kan bruke. Det ble etterhvert ganske slitsomt og irriterende, da det ble begrenset hva vi kunne gjøre sammen, med mindre jeg betalte. Jeg MÅ ikke gjøre dyre ting, men jeg vil ha muligheten til å kunne gjøre ting som koster litt av og til.

Anonymkode: a2a28...f4d

Forstår at det er kjipt å være sammen med en med veldig dårlig økonomi. Folk på AAP får jo som regel mindre enn folk på uføretrygd. I tillegg hadde han du nevner to barn i tillegg. 
 

Eksen min som jobbet tjente bra, men var gjerrig og ville ikke bruke penger🙃 Alt var dyrt i følge han. Selv om han hadde god råd. Så det er det jeg mener med at folk er forskjellige. Du nevnte jo nettopp i det første innlegget ditt at du ikke ville vært sammen med en ufør pga økonomi. 

Anonymkode: bc020...304

[norw]

Det er kvinners marked, så det er naturligvis ingen krise om man som kvinne er ufør. Som mann må du være mer heldig, kanskje finne deg en kvinne som er ufør selv, eller sikte deg inn på en lavere "hylle", og da er det ikke sikkert at det er verdt det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Takker for svar! Synes det var mye bra her, både oppløftende og litt nedslående. Kommentaren om aksjer var kanskje litt vag, men poenget er at jeg prøver å spare litt, så langt økonomien strekker til, og investerer det jeg har til overs. Tømmer ikke kontoen fra måned til måned, og reinvesterer utbytte og overskudd. Tanken er at med nedbetalt bolig og en "pengemaskin" i bakhånd, er det ikke så farlig at inntekten er lav. Trygden er det den er, poenget mitt er at jeg prøver å forvalte den fornuftig, gjennom eid bolig og investeringer, heller enn leie, byturer og shopping. Samtidig betyr penger i bakhånd at jeg faktisk kan ta meg råd til den turen til New York av og til. Bare ikke flere ganger i året.

Jeg opplever ikke meg selv som noen belastning. Hadde aldri forventet at noen skulle spandere på meg i et forhold, ei heller ta husarbeidet for meg eller noe slikt. Jeg synes egentlig det virker rart at enkelte tenker på den måten. Jeg skriver jo at jeg bor alene i et hus nå, som åpenbart trenger vedlikehold, men forventes det at uføre bare lar alt flyte til de finner en partner som kan være mamma og husjelp for dem? Kanskje dette er litt av problemet, at så snart folk tenker ufør, så tenker de halvdød, på soffan, gidder og orker ingenting, klager hele tiden og er konstant blakk.

Angående Tinder er det vel mest det jeg bruker fordi jeg alltid har møtt folk via nettdating. Aldri fått en kjæreste og knapt en date gjennom å møtes "naturlig", men mange gjennom nettdating opp gjennom årene. En annen ting er at de fleste jeg møter gjennom hobby og frivillig arbeid nesten alltid er menn, mye yngre, mye eldre, eller allerede i forhold. Jeg er heller ikke typen til å sjekke damer på byen.

Skal prøve å ta til meg rådene dere har gitt her. Takk for svar uansett.

Anonymkode: cb3df...dd0

Kan du ikke bare si at du driver med aksjer da?

Jeg syns også denne tankegangen mange har om uføre er merkelig. Men tror kanskje det er litt det som er problemet. At folk ikke nødvendigvis har et realistisk syn på uføre, og skjærer alle over en kam. Uføre er da like forskjellige som andre. Men hører det samme fra andre som er uføre. Kjæresten gjør det slutt fordi han er bekymret for økonomien, også er det hun som eier bolig for eksempel. Så det henger jo ikke helt sammen. 

Anonymkode: bc020...304

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne og skal ærlig innrømme at jeg ikke hadde orket å gå inn i et forhold med en som er ufør. Er du ufør er du pr def så syk at du ikke fungerer i det vanlige livet, og jeg vil ha en partner som kan være med på det som skjer uten at helsa er en unnskyldning. Har også i jobbsammenheng sett nok par der den som er frisk sliter seg ut på å være pleier og klagemur for den som er syk, og den posisjonen orker jeg ikke påta meg med viten og vilje. Har også tre stykker i min vennegjeng/omgangskrets som er uføre, og erfaringen derfra tilsier at de etter en stund blir veldig selvsentrerte, slutter å følge skikkelig med i samfunnet og  lever i en boble av "meg og min sykdom". Det går greit når vi er venner, men å ha et forhold til en som er i den tilstanden hadde jeg ikke orket. 

TS, du har kanskje best sjans hvis du forsøker å finne noen i lik situasjon som deg selv. Ellers vet du jo aldri hvem du faktisk klikker med, å lete etter den perfekte matchen på tider har jeg ingen tro på for noen. 

Anonymkode: a210f...52e

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker said:

Kan du ikke bare si at du driver med aksjer da?

Det er jo ganske uærlig, føler det er litt på nivå med å si at du "driver med eiendom" fordi du eier et hus. Men kanskje "ikke i jobb for tida" er en akseptabel hvit løgn, om det er bedre.

Ser hun over også kommer med flere fordommer, med selvsentrert, partner er klagemur, lever i en boble, etc. Setter pris på ærligheten, men synes det er utrolig trist at folk sitter med slike inntrykk.

 

Anonymkode: cb3df...dd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er jo ganske uærlig, føler det er litt på nivå med å si at du "driver med eiendom" fordi du eier et hus. Men kanskje "ikke i jobb for tida" er en akseptabel hvit løgn, om det er bedre.

Ser hun over også kommer med flere fordommer, med selvsentrert, partner er klagemur, lever i en boble, etc. Setter pris på ærligheten, men synes det er utrolig trist at folk sitter med slike inntrykk.

 

Anonymkode: cb3df...dd0

Det er jo ikke uærlig når du gjør det, og tjener penger på det. Så kan du heller fortelle mer når dere blir bedre kjent. Andre forteller jo ikke alt mulig privat om seg selv med en gang heller. De fleste prøver å sette seg selv i et best mulig lys. Sier de har planer om å kjøpe hytte i Italia og planer om datt det neste året. Men så skjer det gjerne ikke🙃 Noe må man snakke om. Du kan jo snakke om hva du har lyst til å gjøre i fremtiden, selv om du ikke vet om det kommer til å skje. Uten å nevne sykdom. Forstår hva du mener med å være ærlig. Har vært der selv. Men det fungerer ikke særlig bra, og ingen andre utleverer seg med en gang heller. 
Har datet folk som har jobbet, og først fortalte etter lang tid at de har en eller annen diagnose, eller økonomiske problemer. Du greier deg jo tross alt selv, og høres ut som en bra fyr! 
 

Ikke i jobb for tiden, er da heller ingen hvit løgn. Det er jo helt sant. Hvem vet hva fremtiden bringer. Jeg trodde ikke jeg kunne bli bedre før, men har faktisk blitt i ganske god form nå og har mål om å komme meg tilbake til arbeid. Så nå angrer jeg litt på den såkalte ærligheten😝 Folk fortsetter å behandle meg som en «syk» person og. Selv om jeg har blitt ganske sprek. Så man bør være litt forsiktig med hvor mye man sier. 
 

Og jeg er helt enig i at det er trist at folk har så mye fordommer. Tror det trengs en holdningsendring generelt i samfunnet. Problemet er jo at det gjerne er galt for folk hva man gjør uansett. Trener man, er aktiv, sosial, blid og fornøyd, så mener folk at man burde kunne klare å jobbe. Og det får man høre. Lever man i en boble, klager osv, så er man belastende å ha med å gjøre. Skal ikke være lett😅 

Anonymkode: bc020...304

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det er jo ganske uærlig, føler det er litt på nivå med å si at du "driver med eiendom" fordi du eier et hus. Men kanskje "ikke i jobb for tida" er en akseptabel hvit løgn, om det er bedre.

Ser hun over også kommer med flere fordommer, med selvsentrert, partner er klagemur, lever i en boble, etc. Setter pris på ærligheten, men synes det er utrolig trist at folk sitter med slike inntrykk.

 

Anonymkode: cb3df...dd0

Det er ikke fordommer, det er sannheten. Det betyr ikke at det er slik for alle, men tror nok de fleste med lang fartidstid i helsevesenet har møtt pårørende som har slitt seg ut, spesielt de som har en syk partner. Hvorfor risikere å bli en uslitt pårørende selv? Og mine opplevelser med mine venner er faktisk de opplevelsene jeg har, eller rettere sagt vi andre  i gjengen har, for vi har diskutert det oss imellom. Når det refereres til mediesaker og ingen av de tre uføre har fått det med seg til tross for massiv mediedekning så sier det en del, og det gjelder ikke en gang, det er gjentakende. Og det er veldig, veeeedig mye sykdomssnakk. Å høre på det en gang i blant går til en viss grad greit, å møtte høre på det fra en partner hver dag er langt over grensen og helt uaktuelt for min del. Det er jo en grunn til at folk er ufør, og du blir jo ikke ufør hvis du er i grei form og fungerer som normalt.  At du føler deg truffet beviser vel i grunnen at jeg har rett og traff et ømt punkt. 

Anonymkode: a210f...52e

[AnonymBruker]

Her er det viktigste: 

Jeg har en mor som er ufør og har MS. Når jeg møter hun eller snakker med hun, så tenker jeg aldri over MSen. Andre kanskje tenker det først (pga utseende), men det gjør ikke jeg. OG DET GJØR IKKE HUN HELLER! 
 

Om jeg hadde møtt en mann jeg var interessert i, som var usikker når det kom til damer og var typ «åh ingen liker meg fordi ditt og datt» så hadde jeg tenkt at når han ser på seg selv så ser han sykdommen først, og alt andre i 2 rekke. SLIKT er slitsomt.
 

Så mitt tips til deg er å vise at du er mer enn sykdommen din eller det som gjør deg ufør! Nå vet ikke jeg hvordan du er, men tenkte det var viktig å nevne like vell 😊

Jeg kunne lett vært med en som er ufør, om han ikke anser seg selv som sykdommen først

Anonymkode: 37390...0f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er ikke fordommer, det er sannheten. Det betyr ikke at det er slik for alle, men tror nok de fleste med lang fartidstid i helsevesenet har møtt pårørende som har slitt seg ut, spesielt de som har en syk partner. Hvorfor risikere å bli en uslitt pårørende selv? Og mine opplevelser med mine venner er faktisk de opplevelsene jeg har, eller rettere sagt vi andre  i gjengen har, for vi har diskutert det oss imellom. Når det refereres til mediesaker og ingen av de tre uføre har fått det med seg til tross for massiv mediedekning så sier det en del, og det gjelder ikke en gang, det er gjentakende. Og det er veldig, veeeedig mye sykdomssnakk. Å høre på det en gang i blant går til en viss grad greit, å møtte høre på det fra en partner hver dag er langt over grensen og helt uaktuelt for min del. Det er jo en grunn til at folk er ufør, og du blir jo ikke ufør hvis du er i grei form og fungerer som normalt.  At du føler deg truffet beviser vel i grunnen at jeg har rett og traff et ømt punkt. 

Anonymkode: a210f...52e

Det er ikke sannheten om alle uføre nei. Hadde selv en eks som var deprimert og jobbet, og det var belastende. Alt sto på meg. Så dette kan faktisk gå begge veier. Og jeg kjenner flere som jobber som er misfornøyde med livene sine, klager, drikker for mye etc. Så det er ikke noen automatikk i det du sier.

Eier større bolig enn de fleste andre single jeg har datet som jobber. Lager for det meste mat fra bunnen av, til forskjell fra mange andre. Har mye empati og bryr meg genuint om andre mennesker. I motsetning til en del som jobber. 
 

Jeg kjenner flere i jobb som ikke leser nyheter. Eller som leser det de syns er interessant. Det du syns er interessant er ikke nødvendigvis interessant for andre vet du. 
 

Grunnen til at noen snakker mye om helseproblemene sine er jo nettopp på grunn av alle fordommene folk har. Hvis man ikke snakker noe om det, så kommer folk med mye nedlatende kommentarer, man burde kunne klare å jobbe fordi man orker å være sosial og bla bla. Så det er feil uansett virker det som. Men det er greit at folk klager over jobbene sine, kjærestene sine osv? For det får man høre mye om! 

Anonymkode: bc020...304

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takker for svar! Synes det var mye bra her, både oppløftende og litt nedslående. Kommentaren om aksjer var kanskje litt vag, men poenget er at jeg prøver å spare litt, så langt økonomien strekker til, og investerer det jeg har til overs. Tømmer ikke kontoen fra måned til måned, og reinvesterer utbytte og overskudd. Tanken er at med nedbetalt bolig og en "pengemaskin" i bakhånd, er det ikke så farlig at inntekten er lav. Trygden er det den er, poenget mitt er at jeg prøver å forvalte den fornuftig, gjennom eid bolig og investeringer, heller enn leie, byturer og shopping. Samtidig betyr penger i bakhånd at jeg faktisk kan ta meg råd til den turen til New York av og til. Bare ikke flere ganger i året.

Jeg opplever ikke meg selv som noen belastning. Hadde aldri forventet at noen skulle spandere på meg i et forhold, ei heller ta husarbeidet for meg eller noe slikt. Jeg synes egentlig det virker rart at enkelte tenker på den måten. Jeg skriver jo at jeg bor alene i et hus nå, som åpenbart trenger vedlikehold, men forventes det at uføre bare lar alt flyte til de finner en partner som kan være mamma og husjelp for dem? Kanskje dette er litt av problemet, at så snart folk tenker ufør, så tenker de halvdød, på soffan, gidder og orker ingenting, klager hele tiden og er konstant blakk.

Angående Tinder er det vel mest det jeg bruker fordi jeg alltid har møtt folk via nettdating. Aldri fått en kjæreste og knapt en date gjennom å møtes "naturlig", men mange gjennom nettdating opp gjennom årene. En annen ting er at de fleste jeg møter gjennom hobby og frivillig arbeid nesten alltid er menn, mye yngre, mye eldre, eller allerede i forhold. Jeg er heller ikke typen til å sjekke damer på byen.

Skal prøve å ta til meg rådene dere har gitt her. Takk for svar uansett.

Anonymkode: cb3df...dd0

Fikk faktisk lyst til å date deg jeg nå, jeg bryr meg ikke om hva mannen tjener, men om de er økonomisk fornuftig er STORT pluss i boka mi 🤪 Hvor gammel er du? Jeg er går på AAP og er kvinne 29 år. Usikkert om jeg blir ufør, men mest sannsynlig noe. Og jeg er også veldig økonomisk smart med de pengene jeg får! 😊 Jeg er typisk en som man aldri kunne tenkt går på nav ved første øyekast 🙈 

Anonymkode: 37390...0f9