Ut av voldelig forhold. Kan vi med erfaring hjelpe?

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (4 minutter siden):

Får man bedre hjelp fra systemet dersom man har en plettfri bakgrunn fra bra sosial bakgrunn enn dersom man kommer fra lavere sosiale klasser?

Jeg tror det avhenger av hvilken person man møter når man trenger hjelp, ikke hvordan man er selv. Det er fortsatt for lite kompetanse på vold i nære relasjoner, og det gjøres alt for lite med det. Senest i dag leste jeg om enda en kvinne drept av sin partner, til tross for besøksforbud og tidligere anmeldelse. Det er en skam. 

Anonymkode: eab32...1e9

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror det avhenger av hvilken person man møter når man trenger hjelp, ikke hvordan man er selv. Det er fortsatt for lite kompetanse på vold i nære relasjoner, og det gjøres alt for lite med det. Senest i dag leste jeg om enda en kvinne drept av sin partner, til tross for besøksforbud og tidligere anmeldelse. Det er en skam. 

Anonymkode: eab32...1e9

Forferdelig! 

Jeg blir usikker. Husker at da jeg deltok i gruppe for voldsutsatte kvinner var det en kvinne som hadde bakgrunn fra rusmiljøet der, og hun sa at hun ikke ble tatt på alvor av politiet da hun ringte dem, fordi navnet hennes kom opp og da kunne hun bare glemme å få hjelp. Selv om hun hadde vært rusfri mange år. Slikt var vondt å høre. Hun trengte ikke mindre hjelp i situasjonen selv om hun hadde brukt narkotika tidligere. Kvinner i dårlige miljøer er mer utsatt for grov vold, ikke mindre utsatt. Hun var dessuten ikke i rusmiljøet lenger, men hadde altså vært det tidligere og fikk ikke hjelp. Ble ikke tatt på alvor. 

Jeg håper at hjelpeinstanser ikke generelt tar ting mer eller mindre alvorlige ut fra slikt, og ikke krever at man må være i perfekt balanse for å bli tatt på alvor (er man utsatt for store traumer er man ikke i god balanse), men noe er jo riv ruskende galt når kvinner i alvorlige situasjoner ikke får nødvendig hjelp. 

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (7 minutter siden):

Jeg håper at hjelpeinstanser ikke generelt tar ting mer eller mindre alvorlige ut fra slikt, og ikke krever at man må være i perfekt balanse for å bli tatt på alvor (er man utsatt for store traumer er man ikke i god balanse), men noe er jo riv ruskende galt når kvinner i alvorlige situasjoner ikke får nødvendig hjelp. 

Helt enig. Men hvis det er lov å si det, så tiltrekkes en del folk med narsisstiske trekk til hjelpeyrker, og sånne folk vet godt hvem de kan gjøre hva mot. Det er de som i minst grad kan beskytte seg selv som får det verst over hele linja  

Anonymkode: eab32...1e9

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Helt enig. Men hvis det er lov å si det, så tiltrekkes en del folk med narsisstiske trekk til hjelpeyrker, og sånne folk vet godt hvem de kan gjøre hva mot. Det er de som i minst grad kan beskytte seg selv som får det verst over hele linja  

Anonymkode: eab32...1e9

Sørgelig klar over det, men slike trekk pleier å bli synlige for andre over tid, så systemet må jo også se til å få omplassert mennesker som ikke evner å gjøre jobben de skal utføre. Det skjedde i konsernet jeg jobbet i til og med, selv om diverse mangler i sosial kompetanse ikke gikk utover sårbare mennesker der. Vanskelig å gi noen sparken, men å omplassere folk har de fleste arbeidsgivere muligheter til. Ene som ble omplassert hos oss protesterte på alle måter, men så lenge man ikke fratas lønnsgoder eller sparkes har arbeidsgiver sterkeste sak angående nødvendige omplasseringer. 

[AnonymBruker]

Prøv å bevise at en ansatt i en eller annen offentlig etat er en psyko som mobber deg... lykke til med det. Min mor er et godt eksempel. Jobbet hele livet med voldsutsatte barn. Hun er totalpsykopat som har drevet grov omsorgssvikt og vold mot meg siden jeg ble født! Ingen ville trodd meg så jeg rømte allerede før jeg ble myndig. Kom meg unna for godt når jeg var nesten førti...

Anonymkode: 21f79...7d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.1.2024 den 6.16):

Prøv å bevise at en ansatt i en eller annen offentlig etat er en psyko som mobber deg... lykke til med det. Min mor er et godt eksempel. Jobbet hele livet med voldsutsatte barn. Hun er totalpsykopat som har drevet grov omsorgssvikt og vold mot meg siden jeg ble født! Ingen ville trodd meg så jeg rømte allerede før jeg ble myndig. Kom meg unna for godt når jeg var nesten førti...

Anonymkode: 21f79...7d1

Så grusomt, godt du kom deg unna! Vet selv om offentlige ansatte som misbruker stillingen sin til å spre rykter og bryter taushetsplikten sin på det mest gemene.. Den ene har utsatt en nær venn av meg seksuelt misbruk og psykisk vold i årevis. Jeg skjønner bare ikke hvordan ondskapsfulle mennesker klarer å få slike stillinger. Sannsynligvis er de god til å opprettholde en god og "hjelpsom" fasade, heldigvis ser det ut til å rakne litt for vedkommende her.

Anonymkode: 910bf...9c9

[AnonymBruker]

Beklager litt rotete innlegg, men er det noen som kan gi råd om hvordan klare seg økonomisk i forbindelse med å bryte ut av et voldelig forhold? Vi eier bolig sammen, og om jeg flytter ut og leier bolig, veldig dyrt her vi bor, og i tillegg står ansvarlig for lånet, og han trenerer salget? Han har ikke råd å kjøpe meg ut. Er redd jeg går til grunne økonomisk. Hva om jeg ikke klarer å stå i jobb under denne prosessen, og ikke får sykemelding? Doble utgifter og tap av inntekt. Er livredd for å starte mitt nye liv med gjeld, i tillegg til at det blir svært lite å leve for i måneden, så er redd for å ikke komme ovenpå igjen økonomisk. 

Er også usikker på om jeg får mulighet til å pakke og ta med meg tingene mine, og hvor stor utgift jeg får til å kjøpe nytt. Samme med klær og leker til barnet. Er både redd pakkeprosessen kan bli farlig, og at han kan ødelegge ting før jeg får tatt dem med meg. Han har ødelagt og sannsynligvis brent opp ting før.

Samtidig så kjører han vår felles økonomi i grøfta med sitt forbruk (bl.a. tobakk, alkohol og annen rus) i dag. Jeg må ofte ta av min lille bufferkonto, siden jeg ender med å betale det meste av felles utgifter. Vi har omtrent likt utbetalt i måneden. Han skylder også på meg for at vi har dårlig økonomi.

Bare det å få leid en leilighet er vanskelig, å finne en jeg har råd til med ok størrelse  (hadde jeg vært alene hadde det vært nok ned tak over hodet, men vil barnet skal ha et hjem, med plass til å leke og få besøk, ikke en bitteliten hybel) og beliggenhet, få dratt og sett på den, uten at han forfølger meg, få pakket og flyttet uten at ting eskalerer.

Anonymkode: 89845...aa7

[Oslokatta83]

EnAnonymKonto skrev (På 30.3.2021 den 21.21):

Ja. Jeg hadde kjempemange venner før jeg ble kjæreste med ham. Mange av dem syntes jeg forandret meg, og ville ikke være med meg lenger. Mange likte ikke ham, og ville ikke være med meg lenger. Etter hvert skammet jeg meg så over ham og meg selv og forholdet at jeg trakk meg unna. 

 

Akkurat sånn har jeg det og. Jeg burde forstått tidligere at han har lett for å ville bråke med folk og snakker stygt om de fleste. Total kontroll for å ville isolere og påvirke meg. Nå har han netopp flyttet i et kollektiv, spørsmål om tid før han blir kastet ut og kommer på døra mi igjen. Men da håper jeg at jeg har rukket å flytte 

[Oslokatta83]

AnonymBruker skrev (På 7.1.2024 den 19.44):

Beklager litt rotete innlegg, men er det noen som kan gi råd om hvordan klare seg økonomisk i forbindelse med å bryte ut av et voldelig forhold? Vi eier bolig sammen, og om jeg flytter ut og leier bolig, veldig dyrt her vi bor, og i tillegg står ansvarlig for lånet, og han trenerer salget? Han har ikke råd å kjøpe meg ut. Er redd jeg går til grunne økonomisk. Hva om jeg ikke klarer å stå i jobb under denne prosessen, og ikke får sykemelding? Doble utgifter og tap av inntekt. Er livredd for å starte mitt nye liv med gjeld, i tillegg til at det blir svært lite å leve for i måneden, så er redd for å ikke komme ovenpå igjen økonomisk. 

Er også usikker på om jeg får mulighet til å pakke og ta med meg tingene mine, og hvor stor utgift jeg får til å kjøpe nytt. Samme med klær og leker til barnet. Er både redd pakkeprosessen kan bli farlig, og at han kan ødelegge ting før jeg får tatt dem med meg. Han har ødelagt og sannsynligvis brent opp ting før.

Samtidig så kjører han vår felles økonomi i grøfta med sitt forbruk (bl.a. tobakk, alkohol og annen rus) i dag. Jeg må ofte ta av min lille bufferkonto, siden jeg ender med å betale det meste av felles utgifter. Vi har omtrent likt utbetalt i måneden. Han skylder også på meg for at vi har dårlig økonomi.

Bare det å få leid en leilighet er vanskelig, å finne en jeg har råd til med ok størrelse  (hadde jeg vært alene hadde det vært nok ned tak over hodet, men vil barnet skal ha et hjem, med plass til å leke og få besøk, ikke en bitteliten hybel) og beliggenhet, få dratt og sett på den, uten at han forfølger meg, få pakket og flyttet uten at ting eskalerer.

Anonymkode: 89845...aa7

Har du tatt kontakt med et krisesenter? De kan hjelpe deg med besyttelse og noen praktiske ting. En advokat kan du kanskje rådføre deg med i forhold til boligsalget og.lign

[AnonymBruker]

Eksen min ødela så mye for meg. Han var en stille narsissist som de kalles, en som lavmælt tyr til passiv aggressiv oppførsel, blokkerer en ut, manipulerer, lyver, forandrer virkeligheten som det passer ham selv, og det verste av alt, han gjorde alle mine tanker og opplevelser til et minimum ved enten oppføre seg helt uinteressert eller bare si at det var da ikke noe big deal.

Ingen støtte da en nær slektning døde, så vidt han anerkjente det med noen få ord, så tilbake til ham og alle problemene han hadde, som stort sett var gammelt og helt forårsaket av ham selv. 

Ingen gratulasjoner eller feiring da jeg fikk ny jobb og gjorde det bra i videreutdanning.

Mannen var så sjalu og misunnelig at han ikke kunne vært glad på mine vegne om noen så ga ham en million for det.

Konstant oppsugd i seg selv og sine uendelige behov og fantasier og drømmer som han var sur for at aldri ville skje.

Helt avhengig av å  bli sett, bekreftelse, men ingen empati eller omtanke for andre. 

Verdens snilleste, mest hjelpsomme, helt til du blir partneren, da er det du som får se alle de virkelige og ekte sidene. 

Vær obs på en person som viser deg at de ikke bryr seg, de mener det. Ikke tro at det kan endre seg eller at du tolker det feil. 

Anonymkode: 9998c...c21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.1.2024 den 19.44):

Beklager litt rotete innlegg, men er det noen som kan gi råd om hvordan klare seg økonomisk i forbindelse med å bryte ut av et voldelig forhold? Vi eier bolig sammen, og om jeg flytter ut og leier bolig, veldig dyrt her vi bor, og i tillegg står ansvarlig for lånet, og han trenerer salget? Han har ikke råd å kjøpe meg ut. Er redd jeg går til grunne økonomisk. Hva om jeg ikke klarer å stå i jobb under denne prosessen, og ikke får sykemelding? Doble utgifter og tap av inntekt. Er livredd for å starte mitt nye liv med gjeld, i tillegg til at det blir svært lite å leve for i måneden, så er redd for å ikke komme ovenpå igjen økonomisk. 

Er også usikker på om jeg får mulighet til å pakke og ta med meg tingene mine, og hvor stor utgift jeg får til å kjøpe nytt. Samme med klær og leker til barnet. Er både redd pakkeprosessen kan bli farlig, og at han kan ødelegge ting før jeg får tatt dem med meg. Han har ødelagt og sannsynligvis brent opp ting før.

Samtidig så kjører han vår felles økonomi i grøfta med sitt forbruk (bl.a. tobakk, alkohol og annen rus) i dag. Jeg må ofte ta av min lille bufferkonto, siden jeg ender med å betale det meste av felles utgifter. Vi har omtrent likt utbetalt i måneden. Han skylder også på meg for at vi har dårlig økonomi.

Bare det å få leid en leilighet er vanskelig, å finne en jeg har råd til med ok størrelse  (hadde jeg vært alene hadde det vært nok ned tak over hodet, men vil barnet skal ha et hjem, med plass til å leke og få besøk, ikke en bitteliten hybel) og beliggenhet, få dratt og sett på den, uten at han forfølger meg, få pakket og flyttet uten at ting eskalerer.

Anonymkode: 89845...aa7

Du må få i stand et tvangssalg. 

Få deg ny lege/psykiater som kan følge deg opp på psyken, og sykemelding pga livsbelastning om nødvendig. 

Og første pri må være å komme seg ut. Ikke at barnet skal ha det koselig med besøk.  Faktisk, ikke lurt at barnet har mye besøk hvis du ikke vil han skal finne dere. 

Anonymkode: 94c1d...ddc

[AnonymBruker]

Hei.

Etter 3-4 år med å bygge opp nok mot/ selvtillit  så MÅ 2024 bli året jeg går.

13 år med en mann som ikke er bra for meg. Vet ikke om det defineres som " vold" akkurat  men han har tidligere  oppført seg veldig  barsnlig feks:  ( på ferie med barna så har han skreket/ stukket av i en fornøyelsepark og så må JEG måtte si unnskyld etterpå) sabotere  ting vi har planlagt  hvis jeg gjør han irritert / noe går i stykker. 

(Er oppvokst  en psykisk  manipulerende foreldre som.alltid gråt/ trua med selvmord - så har nok litt ptsd  fra dette)

Jeg har i tillegg  fått en fysisk  kronisk sykdom som jeg er 50% ufør for.( har mye smerter/ fatuige)

Vi har stort hus og hytte, han har en del mer penger enn  meg og har rike foreldre .( har ikke felles økonomi  bortsett fra delt huslån )

Jeg har drevet å betalt ned en gjeld jeg har ( ikke sagt det til han da han er utrolig  nedlatende om sånt) Nå har jeg 10 000 kr å betale igjen.

Vi har selvfølgelig hatt samtaler de siste årene og han har sluttet å kjefte ( har istedenfor  begynt å gråte når jeg sier jeg vil ut) spanderer  dyre ferier/ gaver / gir meg komplimenter .

Vi har det bra 90% i året ( så lenge det er " medvind ")

Nå har det vært fredstid i  ca et år og alt har vært " perfekt " - men jeg  er tom og likegyldig. 

Hvor mye buffer bør jeg spare opp? Depositum  til leie av leiligheten  osv.

 

Anonymkode: 87900...19f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.1.2024 den 8.22):

Hvor mye buffer bør jeg spare opp? Depositum  til leie av leiligheten  osv.

Så mye du kan. Sjekk leilighetene som er aktuelle på fikk så ser du hva prisene ligger på. Men du må være klar over at hvis du er gift og han vil være vanskelig kan han kreve å få halvparten av dine sparepenger. 

Anonymkode: eab32...1e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.12.2023 den 18.29):

Har kviet meg for å skrive i denne tråden, men sett på den i noen år. Tenker stadig at det "angår ikke meg".

Ble ufrivillig revet ut av et forhold hvor jeg i etterkant ser at jeg ble psykisk mishandlet. Jeg rettferdiggjorde alt med at det var fordi han elsket meg så mye. Bruddet ble traumatisert. Etter alle mine forsøk var jeg så investert. Jeg har ikke venner eller familie igjen, de har jeg kuttet ut, fordi jeg måtte holde det skjult hvordan det egentlig var. Jeg ville ikke at de skulle tenke dårlig om han, så jeg holdt kjeft om hvordan jeg hadde det. Jeg ville jo at det en dag skulle gå seg til. Noen ganger var han den jeg tenker at han var. 

Jeg sliter fremdeles nå 1,5 år etter bruddet med å gi slipp, selv om det først er nå jeg begynner å se hvordan jeg ble behandlet. Løgner, ord, manipulasjon. Silent treatment i ukesvis, bare forsvinne, hans trusler om selvmord, bruk og kast. Jeg var skvetten og redd hele tiden. Redd for å bli forlatt, redd for hva neste move var. Redd for å trå feil, si noe feil, sende en melding for lite eller for mye, foreslå noe, gjøre noe gøy selv - tenk om det trigget han? 

Jeg skammer meg over hvor mye jeg elsker han enda. Jeg skammer meg over å ikke klare å gå videre. Frykten for at det egentlig er meg det er noe galt med - han behandler jo den etter meg helt annerledes?! 

På mitt verste forsøkte jeg å oppsøke hjelp, jeg krøp skamfull inn til legen, brast i gråt sekundet jeg sa noe. prøvde å stotre at jeg trenger noen å snakke med, jeg har det helt grusomt, jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, jeg har panikkanfall, jeg er i en krise. Jeg ble avvist. Det føltes ydmykende at en voksen mann satt og fortalte meg at det jeg opplevde ikke var så ille. 

Siden har jeg ikke snakket med noen om det, jeg har faket at livet går ganske bra, når jeg går hjem hver dag med en klump i magen og brystet, og vil helst bare forsvinne. 

Håper jeg kommer med ut av dette en gang, akkurat nå finner jeg ingen vei ut 

Anonymkode: 135d1...a3d

Leger ser ganske mye forferdelige ting og noen av dem ender opp med å bli noen følelsesløse drittsekker. Jeg også brøt sammen hos legen en gang og han avsluttet besøket. Etterpå har jeg byttet fastlege, jeg måtte stå på venteliste i to år for å få plass hos en kvinnelig lege som hadde gode skussmål. Det var verdt det. Vær så snill å ikke la være å snakke med helsepersonell på grunn av den opplevelsen.

Anonymkode: b3a0a...273

[AnonymBruker]

Jeg har satt opp bildene av eksen igjen. Skjønner ikke hva som går av meg, ting hadde begynt å bli bedre. Tror jeg har glemt volden og savner mannen min. 
Vi har null kontakt. Tips til å få meg til å fortsette på reisen bort fra han?

Anonymkode: 873af...dac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg har satt opp bildene av eksen igjen. Skjønner ikke hva som går av meg, ting hadde begynt å bli bedre. Tror jeg har glemt volden og savner mannen min. 
Vi har null kontakt. Tips til å få meg til å fortsette på reisen bort fra han?

Anonymkode: 873af...dac

Skriv ned ALT negativt du kommer på med han (du kan også evt skrive det positive, vil jo anta/regner med at det er ekstremt mye mindre/mindre betydningsfulle ting mtp at du nevner vold). Hjernen vår tar ting vi skriver ned "mer seriøst", husker bedre og det på en måte "virkeliggjør" tanker/tillegger de litt mer vekt. Det kan hjelpe deg å huske på/holde fokus på hvorfor det er viktig å holde seg borte fra han, og det hjelper jo også å se det svart på hvitt, alle grunnene. I samme slengen får du "tømt hodet" litt, og det kan jo være bra det også. 

Fyll tiden din med positive ting som gjør godt, ta vare på deg selv, gjør kjekke ting osv. Minn deg selv på hva du ønsker i livet, og hva du ikke ønsker. Om det hjelper deg kan du skrive ned det også. Vi tar oss selv mer seriøst da, som sagt, så det kan være en enkel måte å hjelpe seg selv litt på. 

Anonymkode: bef7f...8e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skriv ned ALT negativt du kommer på med han (du kan også evt skrive det positive, vil jo anta/regner med at det er ekstremt mye mindre/mindre betydningsfulle ting mtp at du nevner vold). Hjernen vår tar ting vi skriver ned "mer seriøst", husker bedre og det på en måte "virkeliggjør" tanker/tillegger de litt mer vekt. Det kan hjelpe deg å huske på/holde fokus på hvorfor det er viktig å holde seg borte fra han, og det hjelper jo også å se det svart på hvitt, alle grunnene. I samme slengen får du "tømt hodet" litt, og det kan jo være bra det også. 

Fyll tiden din med positive ting som gjør godt, ta vare på deg selv, gjør kjekke ting osv. Minn deg selv på hva du ønsker i livet, og hva du ikke ønsker. Om det hjelper deg kan du skrive ned det også. Vi tar oss selv mer seriøst da, som sagt, så det kan være en enkel måte å hjelpe seg selv litt på. 

Anonymkode: bef7f...8e4

Det skal jeg gjøre! Vet ikke om jeg skal skrive ned det positive.. Fokuserer mest på det for tiden, det var også 80% positivt. Minst. Skulle ønske det var motsatt.. Hadde nok vært lettere da. Har aldri godtatt en brøkdel i andre forhold, har opplevd vold før. Det var første og siste gang han fikk muligheten til å utøve vold mot meg. 
Skjønner ikke hvorfor jeg tillot det med den siste eksen… Så mange ganger. 

Anonymkode: 873af...dac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det skal jeg gjøre! Vet ikke om jeg skal skrive ned det positive.. Fokuserer mest på det for tiden, det var også 80% positivt. Minst. Skulle ønske det var motsatt.. Hadde nok vært lettere da. Har aldri godtatt en brøkdel i andre forhold, har opplevd vold før. Det var første og siste gang han fikk muligheten til å utøve vold mot meg. 
Skjønner ikke hvorfor jeg tillot det med den siste eksen… Så mange ganger. 

Anonymkode: 873af...dac

Huff, jeg skjønner. Så vondt og vanskelig! Da ville jeg anbefalt meg å holde meg til det negative, iallefall i første omgang. Om å gjøre å få ned mest mulig. Skriv ned alt du kommer på, og legg til hvis du kommer på detaljer eller sånn som forverrer. Tenker det er viktig at du nærmest "presser deg" til å forstå rekkevidden av det han gjorde/hvor ille det verste var så du ikke havner tilbake. Du har gjort det rette ved å gå, stay strong! Du kommer styrket ut av dette! ❤️ 

Anonymkode: bef7f...8e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Huff, jeg skjønner. Så vondt og vanskelig! Da ville jeg anbefalt meg å holde meg til det negative, iallefall i første omgang. Om å gjøre å få ned mest mulig. Skriv ned alt du kommer på, og legg til hvis du kommer på detaljer eller sånn som forverrer. Tenker det er viktig at du nærmest "presser deg" til å forstå rekkevidden av det han gjorde/hvor ille det verste var så du ikke havner tilbake. Du har gjort det rette ved å gå, stay strong! Du kommer styrket ut av dette! ❤️ 

Anonymkode: bef7f...8e4

Ligger ofte våken på kvelden å tenker på hendelser, alt fra små ting jeg nesten har glemt, til de absurde og til slutt de farlige hendelsene hvor jeg var livredd. Det funker godt der å da, også slår plutselig denne tomme vonde følelsen av at han er borte for alltid. Så kommer alle fine minner. Prøver å ikke skyve de helt bort heller, de må vel prosesseres de også på nivå med et ordinært brudd. 

Trodde helt ærlig jeg aldri skulle oppleve å gå igjennom noe så traumatiserende, og samtidig ha en opprivende kjærlighetssorg.

Tenker på alle som har mistet livet, spesielt i år, at jeg skylder dem det, å gå med livet i behold. 

Anonymkode: 873af...dac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Ligger ofte våken på kvelden å tenker på hendelser, alt fra små ting jeg nesten har glemt, til de absurde og til slutt de farlige hendelsene hvor jeg var livredd. Det funker godt der å da, også slår plutselig denne tomme vonde følelsen av at han er borte for alltid. Så kommer alle fine minner. Prøver å ikke skyve de helt bort heller, de må vel prosesseres de også på nivå med et ordinært brudd. 

Trodde helt ærlig jeg aldri skulle oppleve å gå igjennom noe så traumatiserende, og samtidig ha en opprivende kjærlighetssorg.

Tenker på alle som har mistet livet, spesielt i år, at jeg skylder dem det, å gå med livet i behold. 

Anonymkode: 873af...dac

Lurt å skrive ned mens det pågår. Vil tippe at hjernen din vil oppføre seg litt annerledes da, og det vil bli lettere og lettere etter du har gjort det noen ganger å huske hvorfor du IKKE skal tilbake. Kanskje slutter også alle de fine minnene å komme, eller fremstå som like fine. 

Ja, det må de nok, men det er lett for å romantisere også. Særlig hvis man bare savner noen generelt, savner nærhet, savner det som aldri ble, det som ikke egentlig var, den man trodde eksen var (men som hen da ikke er), potensialet, forelskelsen... Det er mye som kan spille inn, og også lure deg. Også er det reelle fine ting også selvfølgelig. Sjelden noe er bare vondt/negativt/kjipt også. 

Det tenker jeg også. Eneste er at det har også fått meg fullstendig livredd for å risikere nytt forhold. Jeg har vært i to voldelige forhold på rad også da, og jeg begynner bare å føle at jeg ikke syns det er verdt risikoen.

Anonymkode: bef7f...8e4