Ut av voldelig forhold. Kan vi med erfaring hjelpe?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.1.2023 den 7.31):

Takk for det lange fine svaret ditt. Det var så sterkt og nydelig skrevet at jeg fikk tårer i øynene♥️ Tror du traff blink  i analysen din av samboeren min basert på min beskrivelse.  
Takk for gode råd på toppen.

Ja, jeg er helt enig at han bør snakke med noen. Helst sammen. Men får jeg han ikke med finner jeg noen å snakke med alene og håper han gjør det samme.

Problemet er at jeg gruer meg sånn hver gang jeg føler jeg må ta opp tema. Han blir så rasende og det kan være langvarig. Tungt å stå i når man forsøker å ha det greit i et familieliv.

Så da er det lettere å fortrenge det og bevare gleden og harmonien i heimen.

Anonymkode: 3ed8e...087

Men hva tror du at barna lærer av dette? At mannen kan totalt kontrollere kvinnen. At han bestemmer, og mor adlyder. Hvordan skal du lære barna dine å bli trygge mennesker som inngår sunne relasjoner? Her må du ta grep. 
En ting er at du kanskje syns du skal beholde dette livet det er nå så, men du er ansvarlig for fler enn deg selv. 
Mannen din er så langt fra perfekt som det går an. Og han er er et enormt dårlig forbilde for barna. 
Beklager om du syns jeg er krass, men både du og barna fortjener å kunne ha et normalt sosialt liv. 

Anonymkode: f7d70...211

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Verste er at jeg har vært inne på tanken om krisesenter tidligere. Men det har skremt meg at jeg må registrerte personlige opplysninger for å få time der.

Da jeg fortalte et nært familiemedlem (forelder som jobber i barnevernet) om at jeg hadde delt med jordmor at samboer slet med sinnemestring, fikk jeg vite at dette var en stor tabbe. Hun ble skikkelig opprørt og sa at dette ville være ‘prikk’ i det offentlige og hos barnevernet. Ble det stor konflikt ut av dette og jeg skulle slitt enda mer psykisk i framtiden kunne vi risikert å miste barna begge to. Samtidig anbefalte hun at samboeren min gikk privat for å få hjelp med sinnemestring. Fordi de ikke har samme taushetsplikt som det offentlige.
Dette har skremt meg og dermed blitt skikkelig redd for hva jeg kan dele med offentlige instanser. Både familievern og krisesenter er vel offentlige instanser som ikke nøler med å melde saker videre.

Jeg er redd for at om han føler seg truet eller krenket nok er han villig til å bruke alle midler og overdrive sine beskrivelser av meg. Når han gjør det til meg, kan jeg bare tenke på hvordan disse historiene vil bli fortalt til alle for å sanke støtte. Det vil fort bli stygt.

Nå kvernet tankene her. Jeg føler meg skikkelig fanget og føler ikke jeg kan komme ut av det uten at det blir katastrofalt.

Jeg elsket virkelig denne mannen og klarte å sette skylapper på alle de vonde sidene hans. Kun se de gode.

Til og med da jeg skrev HI elsket jeg ham om og det strålte igjennom hvordan jeg forsvarte ham.

Men nå er jeg bare redd ham og tror jeg har mistet alle følelsene mine for ham.

Anonymkode: 3ed8e...087

Du har ingen grunn for å være redd barnevernet om du går fra han. De tar ikke fra deg barn fordi du går fra en idiot som utøver vold mot sitt ufødte barn. De tar ikke fra deg barn fordi du har fått registrert for flere år siden at han har sinneproblemer. De tar ikke fra deg barna fordi han nekter søke hjelp. Det du "risikerer" ved at barnevern blir koblet inn er at du får støtte, og full omsorgsrett.

Jeg kan ikke fatte å begripe at ditt familiemedlem er så dust og bryr seg så lite om deg at h'n velger skremme deg nok til å ikke søke hjelp for å komme deg ut at ett voldelig forhold.

Anonymkode: e8801...f43

[Chantielle]

Ryddet for avsporing

Chantielle mod.

 

Edit : to tråder med samme tema er slått sammen

Endret 28. januar 2023 av Chantielle

[Oslodamen]

Så forferdelig j*vlig han er mot deg. Det er virkelig alvorlig mishandling. Jeg er enig i at du bør kontakte Krisesenteret. De tar ikke fra deg barna fordi mannen er voldelig. Kun hvis du selv ikke makter å ta vare på barna. 

Skaff deg hjelp og allierte, for det trenger du. Og de kan hjelpe deg med å finne beste, og minst konfliktfylte, veien ut av forholdet.

 

[Skriblerinna]

For et sjokk og en enorm omveltning for deg å endelig innse at du er i et voldelig forhold med en manipulerende tyrann! Dette er nettopp det voldelige mennesker gjør: de bryter deg ned, isolerer deg så alt det giftige de sier om deg lettere går inn, de gjør verden din og deg så liten at de lett kan holde deg der de vil ha deg. 
 

Gratulerer til deg at du endelig har sett dette! Så bra at du søkte input her inne av andre. Nå trenger du støtte i det virkelige livet også for å komme deg UT.
 

Du er et offer for en voldelig mann. Du mister ikke barna av å være et voldsoffer. Du mister ikke troverdighet hos din familie og venner om du går og han sier noe om deg eller din utroskap (SÅ ille er faktisk ikke utroskap som mannen din har fått deg til å tro). 

Så sterkt å være vitne til en sånn oppvåkning som man ser fra deg i denne tråden. Jeg heier så inderlig på deg! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.1.2023 den 1.54):

Da fikk jeg sendt en lang mail til ham. Tror jeg har fikk med alt. Mye inspirert av svar fra tråden her. Jeg har nevnt volden og brukt hans feiltrinn i fortiden til sammenligning. Som eksempel på at dette jo ikke er noe jeg straffer ham for slik han straffer meg fortsatt i dag. At jeg tilgir ham og gir ham tillit. Ser fremover.

Til dette snudde han på det og mente jeg brukte disse eksemplene (det våset) for å manipulere HAM for å få viljen min.

Videre fokuserte han nå mest på hvor vanskelig jeg er i hverdagen. At jeg prioriterer meg selv og jobben min fremfor familien. At feks det at jeg jobber mye natt, og har problemer med å snu døgnet er eksempel på det. At jeg velger å sove vekk deler av dagen fremfor å være med ungene mine osv osv.

Jeg jobbe hardt med dette og gjør så godt jeg kan. Livet mitt består kun av familien min. Jeg jobber bare 75% og gjør det meste av det daglige husarbeidet. Er med barna så mye som mulig inni mellom husarbeid og middag. Henter og leverer i barnehagen og har lange morgener med dem hjemme når jeg har fri. Drøyer også mye husarbeid til etter ungene har lagt seg for å få mer tid sammen med dem. Jeg gjør aldri noe sosialt utenom familien og jobb. 

Jeg reflekterer høyt nå, for han får meg til å tvile sterkt på meg selv. Jeg prøver å forstå hvorfor han ser på meg som så selvsentrert. Prøver å forstå hva som er manipulasjon/hersketeknikk og hva som stemmer. Jeg er sikkert ikke lett å leve med når jeg har så utfordrende døgnrytme, men jeg prøver å jobbe med det så hardt jeg kan.

 

Nå er han så sint at han sier han vil gjøre det slutt. Det er ikke første gangen han sier det, så kan aldri vite om han mener det.   Om han gjør det slutt fordi jeg går i dette selskapet slik jeg ønsker. Til og med når jeg sier jeg skal være edru og hjemme til kl 24. Ja da er han så urimelig at det får bare være slik. Selv om jeg er utrolig fristet til nok en gang avlyse alle ønsker og planer. Bare for å få fred og at alt skal bli så bra igjen som det er størsteparten av tiden sammen med ham. Da vet jeg derimot at jeg fortsatt må leve etter hans strenge rammer og vet ikke om jeg orker det heller. Bare tanken på at det alltid blir husbråk om det dukker opp en bursdag eller konsert.

Jeg går til psykiater en gang i blant for noe helt annet. Til henne har jeg alltid sagt at forholdet til samboer er veldig bra, men at jeg ønsker hjelp hos henne bla fordi han er så misfornøyd med meg på mange områder. Jeg har bla derfor fått utredning og prøver nå ut noen medisiner. 

Har aldri nevnt noe for henne om kontrolleringen hans og de negative sidene hans. Nå lurer jeg på om jeg burde fortalt henne det neste gang jeg skal der. Da må jeg jo fortelle alt fra start, også om min utroskap. Er redd det blir tøft. Men vil gjerne vite hva hun tenker om måten han driver med denne kontrolleringen. Om hun syns jeg burde hørt på ham og beholdt roen og harmonien i forholdet eller om jeg ikke burde finne meg i det. Aner ikke hva hun ville sagt rundt disse tingene. Og aner ikke om det er passende å ta opp dette tema når jeg egentlig går til henne for noe helt annet.

Alternativet er at jeg bestiller time hos familievernkontoret, selv om jeg må gå alene. De er jo spesialister på tema som dette og nysgjerrig på hva de ville svart som nøytrale. De får jo bare min side av historien, så jeg må prøve å fremstille saken fra hans vinkel så godt jeg klarer ut i fra slik jeg forstår det. For å kunne få et ærlig svar og gode råd.

Hva ville dere gjort, tatt det opp med psykiater eller bestilt time hos familievernkontoret hvor jeg måtte gått alene?

Anonymkode: 3ed8e...087

Han ser ikke på deg som selvsentrert, han er en psykopat og har ikke empati - og det eneste slike mennesker gjøre, er å skyte utover og legge skyld på offeret sitt for å bryte dem ned. Han har nok ingen særlig formening om deg og ditt, det eneste han har en formening om er han selv - egoisme. Mennesker som samboeren din har ikke evnen til å elske noen betingelsesløst, for det eneste de tenker og vil - er å få det siste ordet, viljen sin, bestemme og herske. 

Samboeren din er en psykopat, og du har endelig klart å se at dette ikke er bra, men du har enda en vei å gå. For det er aldri noe feil med deg, og det har det heller aldri vært - det er han det er noe feil med. Du må ta med barna å komme deg vekk fra han. Dette er ikke bra for verken deg eller barn. 

Anonymkode: 1d9d5...e7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Han ser ikke på deg som selvsentrert, han er en psykopat og har ikke empati - og det eneste slike mennesker gjøre, er å skyte utover og legge skyld på offeret sitt for å bryte dem ned. Han har nok ingen særlig formening om deg og ditt, det eneste han har en formening om er han selv - egoisme. Mennesker som samboeren din har ikke evnen til å elske noen betingelsesløst, for det eneste de tenker og vil - er å få det siste ordet, viljen sin, bestemme og herske. 

Samboeren din er en psykopat, og du har endelig klart å se at dette ikke er bra, men du har enda en vei å gå. For det er aldri noe feil med deg, og det har det heller aldri vært - det er han det er noe feil med. Du må ta med barna å komme deg vekk fra han. Dette er ikke bra for verken deg eller barn. 

Anonymkode: 1d9d5...e7f

Nei han er ikke psykopat. Dette begrepet blir misbrukt. Det går an å utøve både fysisk og psykisk vold uten å være psykopat.

Samboeren min er kjærlig og god i det daglige. Han er en fantastisk, omsorgsfull og pedagogisk korrekt far, så de involveres ikke i dette. Blir det samlivsbrudd deler vi 50-50. Hadde heller ikke forundret meg om de vil være mer his ham fordi han finner på mer sprell med dem.
 

Jeg starter med å dele historien for psykiateren min og følger hennes råd videre. Viser henne mailene fra meg til ham. Og skriv som skildrer volden han har utført tidligere (Var heldigvis så smart at jeg skrev ned alt i 2019).
 

 Så tar jeg det der i fra.

Anonymkode: 6d765...c1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.1.2023 den 0.46):

Nei han er ikke psykopat. Dette begrepet blir misbrukt. Det går an å utøve både fysisk og psykisk vold uten å være psykopat.

Samboeren min er kjærlig og god i det daglige. Han er en fantastisk, omsorgsfull og pedagogisk korrekt far, så de involveres ikke i dette. Blir det samlivsbrudd deler vi 50-50. Hadde heller ikke forundret meg om de vil være mer his ham fordi han finner på mer sprell med dem.
 

Jeg starter med å dele historien for psykiateren min og følger hennes råd videre. Viser henne mailene fra meg til ham. Og skriv som skildrer volden han har utført tidligere (Var heldigvis så smart at jeg skrev ned alt i 2019).
 

 Så tar jeg det der i fra.

Anonymkode: 6d765...c1e

Psykopat er kanskje ikke riktig beskrivelse. 

Derimot er det nok ikke veldig utenkelig at han er narsissist. Men, begrepet er ikke det viktige her. 

 

Jeg har gått fra X`n min som mest sannsynlig er narsissist. Og jeg gruet meg mye. For jeg var klar over at det ville ikke gå enkelt for seg. Jeg vist at jeg kom til å bli motarbeidet. Tror du mannen din kommer til å samarbeide med deg ? 

 

Vi har foreløpig 50-50% vi også. Men, jeg følger nøye med, jeg har også startet å gå i samtaler (OBU) med sønnen min.( Jeg gjorde det før jeg brøt ut. ) Grunnen? 

Mannen min har manipulert oss alle, og skapt splider og distanse mellom meg og sønnen min. Jeg tenkte før, at det bare var jeg som ikke var god nok mor, til å klare og få til et godt forhold mellom meg og sønnen min. 

Det begynte og gå litt opp for meg før jeg tok kontakt med (OBU) at kanskje var det mannen som ihverfall ikke gjorde situasjonen enklere mellom meg og sønnen min. 

Men, det har gått fra en liten mistanke til, JA det er så absolutt han! 

Og det er så vanskelig og se, for det er så små ting her og der. Men, det gjennomsyrer alt. X`n  er tilsynelatende veldig morsom og "god" far han også. HØYT utdannet og veldig involvert i barnas liv. 

 

Men, han motarbeider meg i morsrollen min, heletiden. Endelig etter at jeg flyttet har jeg fått et godt forhold til sønnen min. 

Sønnen min sin verden har rast sammen, for han har blitt "nødt" til å se både meg og han (far) i et helt nytt lys. Det er tøft. veldig tøft... 

 

X`n motarbeider heleveien fremdeles, men nå har jeg energi til å gå imot. Det er så mye enklere. Jeg lover deg!  Du vil klare det.  Samtidig så får du sikkert et klarere syn på hele livssituasjonen deres når du går også. 

Men, det er lurt og ikke gå direkte mot han. Man, trenger ikke å pirke i bjørnen. 

Men, få med deg flere som du kan spille på, enten det er samtaler med HS-på skole eller hva det nå enn er. Fortell og gå i samtaler med noen i offentlig instans. 

 

Det er kanskje mere man kan gjøre, men foreløpig er dette det jeg har gjort. Om det er riktig og la barna bo med far 50% har jeg blitt veldig usikker på. Men, jeg er fullt klar over at jeg umulig kan gå imot han alene. Det må være det offentlige som gjør det valget. Jeg hadde ikke hatt sjans mot han alene. 

Så da blir det min oppgave og holde de opplyst om hvordan det går, samt at barna mine får en plass de kan snakke åpent. Ja, de har en tendens til å snakke meg ned. Men, de bruker ord og beskrivelser som ikke er veldig barnslige, eller om temaer som i grunn ikke er et tema barn hadde tenkt på. Dette avslører ikke meg, men far. 

Nå, etter å ha bodd uten far en god stund, sier sønnen min knapt noe nedlatende om meg eller til meg. Det er helt utrolig hvor stor endring vi har fått i forholdet vårt. .. 

 

Anonymkode: 47212...b18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Psykopat er kanskje ikke riktig beskrivelse. 

Derimot er det nok ikke veldig utenkelig at han er narsissist. Men, begrepet er ikke det viktige her. 

 

Jeg har gått fra X`n min som mest sannsynlig er narsissist. Og jeg gruet meg mye. For jeg var klar over at det ville ikke gå enkelt for seg. Jeg vist at jeg kom til å bli motarbeidet. Tror du mannen din kommer til å samarbeide med deg ? 

 

Vi har foreløpig 50-50% vi også. Men, jeg følger nøye med, jeg har også startet å gå i samtaler (OBU) med sønnen min.( Jeg gjorde det før jeg brøt ut. ) Grunnen? 

Mannen min har manipulert oss alle, og skapt splider og distanse mellom meg og sønnen min. Jeg tenkte før, at det bare var jeg som ikke var god nok mor, til å klare og få til et godt forhold mellom meg og sønnen min. 

Det begynte og gå litt opp for meg før jeg tok kontakt med (OBU) at kanskje var det mannen som ihverfall ikke gjorde situasjonen enklere mellom meg og sønnen min. 

Men, det har gått fra en liten mistanke til, JA det er så absolutt han! 

Og det er så vanskelig og se, for det er så små ting her og der. Men, det gjennomsyrer alt. X`n  er tilsynelatende veldig morsom og "god" far han også. HØYT utdannet og veldig involvert i barnas liv. 

 

Men, han motarbeider meg i morsrollen min, heletiden. Endelig etter at jeg flyttet har jeg fått et godt forhold til sønnen min. 

Sønnen min sin verden har rast sammen, for han har blitt "nødt" til å se både meg og han (far) i et helt nytt lys. Det er tøft. veldig tøft... 

 

X`n motarbeider heleveien fremdeles, men nå har jeg energi til å gå imot. Det er så mye enklere. Jeg lover deg!  Du vil klare det.  Samtidig så får du sikkert et klarere syn på hele livssituasjonen deres når du går også. 

Men, det er lurt og ikke gå direkte mot han. Man, trenger ikke å pirke i bjørnen. 

Men, få med deg flere som du kan spille på, enten det er samtaler med HS-på skole eller hva det nå enn er. Fortell og gå i samtaler med noen i offentlig instans. 

 

Det er kanskje mere man kan gjøre, men foreløpig er dette det jeg har gjort. Om det er riktig og la barna bo med far 50% har jeg blitt veldig usikker på. Men, jeg er fullt klar over at jeg umulig kan gå imot han alene. Det må være det offentlige som gjør det valget. Jeg hadde ikke hatt sjans mot han alene. 

Så da blir det min oppgave og holde de opplyst om hvordan det går, samt at barna mine får en plass de kan snakke åpent. Ja, de har en tendens til å snakke meg ned. Men, de bruker ord og beskrivelser som ikke er veldig barnslige, eller om temaer som i grunn ikke er et tema barn hadde tenkt på. Dette avslører ikke meg, men far. 

Nå, etter å ha bodd uten far en god stund, sier sønnen min knapt noe nedlatende om meg eller til meg. Det er helt utrolig hvor stor endring vi har fått i forholdet vårt. .. 

 

Anonymkode: 47212...b18

Ja... Og dette med at barna dine hadde valgt og være mere med han enn deg. 

 

Det sa gutten min også. Både på grunn av foring fra far. Men, også fordi at han trodde at det var der han hadde sin tilknytning. (Han har jo egetlig ikke det. For han blir manipulert. Ala blir kjøpt/får oppmerksomhet godhet om han gjør som far ønsker. Stenge ut meg=Ros/godhet fra far. ) 

Og Slikt blir gjort på en slik måte at det er vanskelig og peke direkte på hva det er som foregår.  

 

Prøv og være litt oppmerksom på dynamikken mellom far og barn hjemme hos deg også. Er det noen slike tendenser hos dere også ? 

Anonymkode: 47212...b18

[AnonymBruker]

Jeg er i et forhold jeg tror det er fornuftig å avvikle ved å la det ebbe ut. Jeg vet ikke hvordan han vil reagere på et brudd, men han virker ukontrollert dersom han tror det blir konsekvens av en krangel. Strategien min nå er å være ekstraordinært formell, hyggelig og imøtekommende. Sørger for å være for travel til å møtes, og plausible forklaringer på hvorfor. Være kjedelig og se lite fresh ut når vi må møtes. Jeg tror han har andre faste partnere han møter på reiser, og ved andre anledninger. Han er kjent i byen for å være voldelig, tross at vi bor i en større by. I vårt forhold er det mest verbal vold. Jeg mistenker at det driver å utagere og har opplevd noen ville raseriutbrudd. Noen som har flere råd når det ikke vil være hensiktsmessig med et for tydelig brudd?

Anonymkode: 99965...b3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er i et forhold jeg tror det er fornuftig å avvikle ved å la det ebbe ut. Jeg vet ikke hvordan han vil reagere på et brudd, men han virker ukontrollert dersom han tror det blir konsekvens av en krangel. Strategien min nå er å være ekstraordinært formell, hyggelig og imøtekommende. Sørger for å være for travel til å møtes, og plausible forklaringer på hvorfor. Være kjedelig og se lite fresh ut når vi må møtes. Jeg tror han har andre faste partnere han møter på reiser, og ved andre anledninger. Han er kjent i byen for å være voldelig, tross at vi bor i en større by. I vårt forhold er det mest verbal vold. Jeg mistenker at det driver å utagere og har opplevd noen ville raseriutbrudd. Noen som har flere råd når det ikke vil være hensiktsmessig med et for tydelig brudd?

Anonymkode: 99965...b3a

Huff, dette høres ut som en fyr jeg er med. Men har det vært fysisk vold også. Og ekstremt mye psykisk vold. Han får ofte raseriutbrudd, og overreagerer på alt. Jeg har ikke møtt han på mange uker, og sagt at jeg er ganske opptatt med div ting. Jeg sa at jeg var opptatt i mange uker. Han har ofte humørsvingninger. Han har truet meg på livet om jeg går ifra han.  Er dette i Oslo?😊

Anonymkode: a82de...c06

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er i et forhold jeg tror det er fornuftig å avvikle ved å la det ebbe ut. Jeg vet ikke hvordan han vil reagere på et brudd, men han virker ukontrollert dersom han tror det blir konsekvens av en krangel. Strategien min nå er å være ekstraordinært formell, hyggelig og imøtekommende. Sørger for å være for travel til å møtes, og plausible forklaringer på hvorfor. Være kjedelig og se lite fresh ut når vi må møtes. Jeg tror han har andre faste partnere han møter på reiser, og ved andre anledninger. Han er kjent i byen for å være voldelig, tross at vi bor i en større by. I vårt forhold er det mest verbal vold. Jeg mistenker at det driver å utagere og har opplevd noen ville raseriutbrudd. Noen som har flere råd når det ikke vil være hensiktsmessig med et for tydelig brudd?

Anonymkode: 99965...b3a

Ville forhørt meg med krisesenteret i din by. De vet at det kan være potensielt farlig for en kvinne å bryte med en voldelig mann og har sikkert noen gode råd til deg.

Det er sikkert lurt å framstå så kjedelig som mulig. Uflidd, ikke gå med på sex eller intimitet. Snakke kun om været/kjedelige tema, svare kun ja/nei når han spør deg om noe. Klager han på  noe så si f.eks "ja ja, vi har alle vårt" og så sier du ikke noe mer;-) Ikke ring eller meld han, ikke bruk emojis når du svarer.

Anonymkode: aa8b2...766

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg er i et forhold jeg tror det er fornuftig å avvikle ved å la det ebbe ut. Jeg vet ikke hvordan han vil reagere på et brudd, men han virker ukontrollert dersom han tror det blir konsekvens av en krangel. Strategien min nå er å være ekstraordinært formell, hyggelig og imøtekommende. Sørger for å være for travel til å møtes, og plausible forklaringer på hvorfor. Være kjedelig og se lite fresh ut når vi må møtes. Jeg tror han har andre faste partnere han møter på reiser, og ved andre anledninger. Han er kjent i byen for å være voldelig, tross at vi bor i en større by. I vårt forhold er det mest verbal vold. Jeg mistenker at det driver å utagere og har opplevd noen ville raseriutbrudd. Noen som har flere råd når det ikke vil være hensiktsmessig med et for tydelig brudd?

Anonymkode: 99965...b3a

Mitt tips er at du må bare finne unnskyldninger, om det er et tydelig brudd. Så eskalerer det videre. Ikke dump han når du er hjemme med han, risikerer at det skjer deg noe. Selvom de sier: jeg gjør deg aldri noe vondt. Så stole man aldri på de. Plutselig mister de kontrollen og skader deg! Vær diskré. Hold deg opptatt med venner. Distaher deg ifra han. Ikke ha sex med han. 

Anonymkode: a82de...c06

[AnonymBruker]

Da kom dagen jeg brøt med min samboer! Det er meg det handler om i det første innlegget i denne tråden… Det er helt jævlig.. 😔 Står her uten noe selvtillit eller tro på meg selv… Jeg vil bare trygle å be om at han skal elske meg… 😔 Men han er ferdig. Tenk at etter alle disse årene var det han som valgte å gå. Etter alt han har gjort mot meg… Jeg er knust 😭😔

Anonymkode: 9b7a3...885

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er meg det handler om i det første innlegget i denne tråden

Hvilket innlegg? Finner ingen andre innlegg med din kode. Henvis gjerne til nummer på innlegget  

Hvis han har vært voldelig mot deg, er jo dette en god ting. Men traumebåndene kommer til å være der lenge og gi deg kjærlighetssorg og lyst til å få han tilbake. 

Anonymkode: eab32...1e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvilket innlegg? Finner ingen andre innlegg med din kode. Henvis gjerne til nummer på innlegget  

Hvis han har vært voldelig mot deg, er jo dette en god ting. Men traumebåndene kommer til å være der lenge og gi deg kjærlighetssorg og lyst til å få han tilbake. 

Anonymkode: eab32...1e9

Hovedinnlegget i denne tråden.. Om hun som hadde brukt alle sparepengene sine… 

 

Det var ingen trøst 😅😔

Anonymkode: 9b7a3...885

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hovedinnlegget i denne tråden.. Om hun som hadde brukt alle sparepengene sine… 

 

Det var ingen trøst 😅😔

Anonymkode: 9b7a3...885

Tror jeg husker den tråden, men ikke helt sikker - har den blitt slått sammen med denne? For det første innlegget her er trollmor sitt 🤔

Det var litt forvirrende.

 

Anonymkode: eab32...1e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Tror jeg husker den tråden, men ikke helt sikker - har den blitt slått sammen med denne? For det første innlegget her er trollmor sitt 🤔

Det var litt forvirrende.

 

Anonymkode: eab32...1e9

Trollmor laget denne tråden med inspirasjon fra min tråd…

Anonymkode: 9b7a3...885

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (På 30.3.2021 den 16.33):

De siste dagene har jeg tenkt mye på tråden om hun som hadde brukt alle sparepengene sine på huset, men oppdaget en vond og urimelig side ved mannen hun trodde hun skulle få et godt liv sammen med. 

Som en av mange står hun nå i en vond situasjon, alene, og uten et nettverk å lene seg på og hente styrke fra for å bryte ut av forholdet. 

Det er sørgelig mange som lever i forhold som ikke er bra for dem, og vi er også mange som har vært der, og vet altfor godt hva de står i, og må gjennom for å bryte seg fri og bygge seg opp igjen. 

Fortvilelse, skam, usikkerhet og redsel, nedbrutt selvfølelse, tvil på seg selv og om man kan, klarer og våger.

Kanskje man ikke fortjener bedre? Kanskje er det en sannhet i de vonde ord og handlinger?

Uansett hvor vondt situasjonen er er det en trygghet i hva man har, og stor usikkerhet i hva som skjer om man bryter ut. Orker jeg? Klarer jeg? Kan vondt bli verre? Man er så sliten og nedbrutt at tanker og følelser går i spinn. 

Vi er også sørgelig mange som har opplevd dette, og kommet oss ut av det. I tråden jeg refererer til er det iallefall to som har tilbudt TS å ta kontakt med dem personlig. Som ønsker å hjelpe henne gjennom dette. 

Det har fått meg til å tenke på alle dem som står i lignende situasjon, og hvilket nettverk av mennesker med ulike erfaringer som er her på KG.

Kan vi være noe viktig for hverandre? Kan vi lage en tråd der vi som har kommet oss ut av vonde forhold kan rekke ut en hånd til dem som trenger å bryte ut av vonde forhold? 

Vi er jo mange som vet godt hvilken fortvilet situasjon de står i. Vi har vært der selv. 

Jeg oppfordrer derfor dere som har vært gjennom dette og dere som fremdeles er i et nedbrytende forhold til å skrive i denne tråden. 

Det forplikter ikke til å være åpen for personlig kontakt, selv om det er fint om noen etterhvert ønsker det, men å bli utsatt for psykisk og/eller fysisk vold føles ofte som en ensom og skamfullt ting, både det å være i dette, og å ha vært i det. 

Vi er dessverre mange som har slike erfaringer. Kanskje vi kan dele, og gi støtte eller få støtte hos andre som forstår, fordi de er i det samme, eller har vært der?

Her….

Anonymkode: 9b7a3...885

[AnonymBruker]

Å føle seg i dyp kjærlighetssorg ettersamluvs brudd med voldelig samboer er ganske avansert psykologi. Du kan sikkert få noen råd her i tråden, men den beste hjelpen får du nok hos psykolog. 

Anonymkode: 6d765...c1e