Ut av voldelig forhold. Kan vi med erfaring hjelpe?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Takk for tips ang de " gode periodene" - har idag skrevet ned to ting som jeg stusser på.

( Har skrevet i denne tråden  før ) er sammen med en " godværs- samboer" dvs . Psykisk  vold/ materiell vold ca 2-4 gng  i året og så er han snill 90% av tiden  (så lenge det " ikke skjer noe han ikke liker")

Barna er glad i pappan sin og vi har det bra 90 % av tiden..som får meg til å tro jeg overdriver / er overfølsom.

 

Henselse før 14 feb:

Minus: kjøpe noe utstyr  til barna på en sportsbutikk pluss en " valentines" gave til han. Ble møtt av" kjeft "( gnisser tenner/ himling  med øynene) da han fikk se delvis kvittering  og  summen  var høyere enn hva vi avtalte . Var hemmelig  pga det var jo delvis  gave til han ... 

Pluss: han  fikk straks dårlig samvittighet  for han var så " kontrollerende" og fikk neste dag sjokolade/ klesplagg og overøst  med komplimenter for å bøte på skaden.

Minus: vi planla en utflukt med barna idag - museum  var stengt. Barna ble litt skuffa men ikke noe mer. Jeg fikk kjeft for dårlig  planlegging   av han og måtte glatte over for at "' søndagen " var ødelagt  ifølge  samboer.

Pluss:

Gikk tur i 1.5 time (alene )og kom tilbake  og han hadde snekret opp den tingen han har lovet å gjør i 4 uker .smilte og glatte over - laget dessert til middagen.

Hovedpoenget  er at den vonde klumpen i magen  som kommer hver gang han har " en dårlig  dag" og lar det gå utover meg. Blir ofte glemt  når det overøses  med ting og tang for å bøte på skaden.( får aldri noen unnskyld)

Får meg til å tenke jaja vi kan alle ha en dårlig dag / jeg inbilder meg ting/ jeg overdriver......men samtidig  er det vondt å bo i et hjem når man må gå på eggeskall .

Anonymkode: 87900...19f

Uten kontekst ser dette " uskyldig " ut .Men er  i forkant altså 10 år med trusler , utskjelling og knusing av ting før han har lovet å " skjerpe" seg det siste halvåret 

Anonymkode: 87900...19f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.2.2024 den 1.15):

Ifht. det siste jeg har uthevet er det en ting som har hjulpet meg å høre ifbm. at min eks gjorde det:

"Ofre for mishandling snakker om hva de har blitt utsatt for, overgripere snakker om ofrene sine".

Altså, måten man ofte kan skille på hva som er "rett" er at du kan gjenkjenne en overgriper gjennom at vedkommende beskriver offeret, f. eks.: "Hun er helt fuckings syk i hodet", "eksen min var helt forjævlig, hun gjorde så jeg xxx og yyy", "hun er helt dum, hun fikk meg til å xxx og yyy" og alt mulig slikt. HVIS de først vedkjenner seg noe som helst/innrømmer noen som helst form for at forholdet ikke var bra, så har de alltid en eller annen forklaring på hvorfor offeret er skyld i det, hvordan offeret fortjente det, la opp til det selv eller blabla. 
 
Offeret derimot snakker gjerne om hva man ble utsatt for: "Han stengte meg inne på badet og voldtok meg", "han holdt meg opp etter veggen og spyttet meg i ansiktet" og "han lot meg ikke ha kontakt med familien, og slo meg hvis jeg prøvde å sende en melding uten å konferere med han først" osv. 

Jeg har syns det har vært til hjelp å høre det, og jeg. har også erfart at det stemmer så langt med mine opplevelser også.
Syns det er greit å være obs på, for har klart å styre unna noen menn som absolutt har vist seg verdt å styre unna gjennom å forstå at de er manipulerende og gir meg dårlige vibes nettopp fordi de gjør som over. 

Håper også det kan være en trøst for deg, og at de eksen din snakker til kanskje også er obs på det. ❤️ 

Anonymkode: bef7f...8e4

Det du skriver her er så utrolig viktig og ett svært godt råd å ta med seg.

I min situasjon så beskrev min (eks) samboer eksen som som gal, fortalte svært negative ting om henne og fremstilte seg selv som offeret i situasjonen.

I etterkant har jeg forstått at dette ikke var realiteten i det hele tatt men dessverre ignorerte jeg alle disse røde flaggene.

Anonymkode: f7c17...f1c

[AnonymBruker]

«Ut av voldelige forhold…», men eksen klarer fortsatt å terrorisere meg pga felles barn og felles foreldreansvar. Jeg kjemper fortsatt med å få foreldreansvar alene, men det virker som å være umulig siden det var «kun» psykisk vold han drev med. Noen her som leser dette og har vært i en slik situasjon? 

Anonymkode: 721e5...fb8

[AnonymBruker]

Hvordan kan man hjelpe noen som er i et voldelig forhold, men som er så avhengig av mannen at hun ikke selv klarer å gå? Det verste er at de har en sønn på småtrinnet. Han utagerer på skolen, barnevernet har /er inne i bildet, politiet har vært på døra hos dem, men fremdeles skjer det ingenting,  sannsynligvis fordi hun blånekter i de situasjonene. 

Anonymkode: c7107...9e0

[AnonymBruker]

19 hours ago, AnonymBruker said:

Hvordan kan man hjelpe noen som er i et voldelig forhold, men som er så avhengig av mannen at hun ikke selv klarer å gå? Det verste er at de har en sønn på småtrinnet. Han utagerer på skolen, barnevernet har /er inne i bildet, politiet har vært på døra hos dem, men fremdeles skjer det ingenting,  sannsynligvis fordi hun blånekter i de situasjonene. 

Anonymkode: c7107...9e0

Det er tøft å være i en sånn situasjon. Jeg har vært der selv som venninne til ei som lever/levde i et voldelig forhold. Her var også barneverntjenesten inne i bildet. Du må bare være tålmodig med henne. Hun må ville det selv og ta ting i sitt eget tempo.

Anonymkode: aa8b2...766

[AnonymBruker]

Flere som har opplevd at «nøytrale» fagfolk som familievernkontor er på gjerningsman sin side og mener at den som utøver vold har fortsatt rett å se barnet?!? Jeg er helt sjokkert og fortvilet. Trodde de er der for barnets beste ikke for faren sine ønsker…

Anonymkode: 721e5...fb8

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker said:

Flere som har opplevd at «nøytrale» fagfolk som familievernkontor er på gjerningsman sin side og mener at den som utøver vold har fortsatt rett å se barnet?!? Jeg er helt sjokkert og fortvilet. Trodde de er der for barnets beste ikke for faren sine ønsker…

Anonymkode: 721e5...fb8

Dessverre er dette veldig vanlig. Familievernkontoret ser ofte på det som en "konflikt" mellom to like parter, og ikke som en voldelig relasjon som jo er asymmetrisk.

https://www.forskning.no/kjonn-og-samfunn-nasjonalt-kunnskapssenter-om-vold-og-traumatisk-stress-nkvts-partner/ofres-voldsutsatte-modre-pa-likestillingens-alter/1961581

 

Anonymkode: aa8b2...766

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Flere som har opplevd at «nøytrale» fagfolk som familievernkontor er på gjerningsman sin side og mener at den som utøver vold har fortsatt rett å se barnet?!? Jeg er helt sjokkert og fortvilet. Trodde de er der for barnets beste ikke for faren sine ønsker…

Anonymkode: 721e5...fb8

Opplevde faktisk at politiet, BUP, DPS, venner og familie kalte det «konflikt», kun familievernkontoret og krisesenter som ikke gjorde det. 

Dette til tross for livstruende vold. Det er ganske vanlig, er mitt inntrykk. For det er jo alltid to sider av en sak, ikke sant? Og jeg gjorde garantert noe, jeg også. 

Anonymkode: eab32...1e9

[Serenahiis]

Min historie! Håper den kan få andre til å innse at de ikke er alene!

[AnonymBruker]

Ute av voldelig forhold, men eksen vil ha samvær med barn. Er det mulig å kreve psykologisk vurdering/attest av han der han viser at han ikke er en fare for barn i stressende situasjoner? 

Anonymkode: 721e5...fb8

[AnonymBruker]

Hvordan «overleve» tiden etter anmeldelse og venting på dom og forhåpentligvis rettferdighet?

Anonymkode: 721e5...fb8

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om noen har tips til hva man kan gjøre når man står helt utenfor en situasjon, altså ikke har nær kontakt med dem det gjelder. En i min utvidede familie har siden hun var 20 levd sammen med en mann som alle rundt mener må være noe som heller mot psykopat. I begynnelsen virket han bare litt rar, men viste seg raskt at han var ekstremt kontorollerende. I dag har det utviklet seg til at han terroriserer henne og foreldrene hennes, og at resten av familien ikke orker å forholde seg til dem. De har tre barn, den yngste er to år. Den nære familien hennes prøver å hjelpe henne så godt de kan, men ingen tør å gjøre noe, av frykt for at han skal skade henne eller barna. Barna er preget, men får heldigvis være en del hos annen familie. Det er ingen bevis på fysisk vold, og nesten helt sikkert vil han få ha omsorg om det blir brudd, hvis ikke han tar livet av henne, som er det foreldrene frykter. Hun kommer uansett ikke til å gå - hun er for redd selv, men tror også at det handler om barna først og fremst. Det er så fortvilende! Det har vært som dette siden de ble sammen for 15 år siden. Jeg er som sagt ikke en del av den nære kretsen, men lurer på - finnes det noe å gjøre? 

Anonymkode: b86f3...3a6

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg lurer på om noen har tips til hva man kan gjøre når man står helt utenfor en situasjon, altså ikke har nær kontakt med dem det gjelder. En i min utvidede familie har siden hun var 20 levd sammen med en mann som alle rundt mener må være noe som heller mot psykopat. I begynnelsen virket han bare litt rar, men viste seg raskt at han var ekstremt kontorollerende. I dag har det utviklet seg til at han terroriserer henne og foreldrene hennes, og at resten av familien ikke orker å forholde seg til dem. De har tre barn, den yngste er to år. Den nære familien hennes prøver å hjelpe henne så godt de kan, men ingen tør å gjøre noe, av frykt for at han skal skade henne eller barna. Barna er preget, men får heldigvis være en del hos annen familie. Det er ingen bevis på fysisk vold, og nesten helt sikkert vil han få ha omsorg om det blir brudd, hvis ikke han tar livet av henne, som er det foreldrene frykter. Hun kommer uansett ikke til å gå - hun er for redd selv, men tror også at det handler om barna først og fremst. Det er så fortvilende! Det har vært som dette siden de ble sammen for 15 år siden. Jeg er som sagt ikke en del av den nære kretsen, men lurer på - finnes det noe å gjøre? 

Anonymkode: b86f3...3a6

Meld bekymring til barneverntjenesten! Barn tar stor skade av å vokse opp slik. Vær så konkret som mulig og beskriv for barnevernet konkrete episoder. Jeg har vært i din situasjon der jeg valgte å melde ei venninne, så nå får hun heldigvis hjelp.

Anonymkode: aa8b2...766

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg lurer på om noen har tips til hva man kan gjøre når man står helt utenfor en situasjon, altså ikke har nær kontakt med dem det gjelder. En i min utvidede familie har siden hun var 20 levd sammen med en mann som alle rundt mener må være noe som heller mot psykopat. I begynnelsen virket han bare litt rar, men viste seg raskt at han var ekstremt kontorollerende. I dag har det utviklet seg til at han terroriserer henne og foreldrene hennes, og at resten av familien ikke orker å forholde seg til dem. De har tre barn, den yngste er to år. Den nære familien hennes prøver å hjelpe henne så godt de kan, men ingen tør å gjøre noe, av frykt for at han skal skade henne eller barna. Barna er preget, men får heldigvis være en del hos annen familie. Det er ingen bevis på fysisk vold, og nesten helt sikkert vil han få ha omsorg om det blir brudd, hvis ikke han tar livet av henne, som er det foreldrene frykter. Hun kommer uansett ikke til å gå - hun er for redd selv, men tror også at det handler om barna først og fremst. Det er så fortvilende! Det har vært som dette siden de ble sammen for 15 år siden. Jeg er som sagt ikke en del av den nære kretsen, men lurer på - finnes det noe å gjøre? 

Anonymkode: b86f3...3a6

Melde bekymring til politi, barnevern, fastlege og legevakt.

Få henne og barna bort fra han. F. eks. bo hjemme hos noen hvis det kan være trygt, eller få henne på krisesenter. 
Ofte må man bort fra situasjonen og få litt tid uten fyren til å virkelig innse hvor ille ting er.

Truslene er jo som verst ifht. å forlate forholdet nettopp fordi det er det han ønsker å unngå.
Med det sagt er også faren for alvorlig vold/drap størst hvis han mistenker at hun vil prøve å gå fra han/gå og i perioden rundt og etter bruddet, så selvfølgelig må man ta høyde for at enkelte vil kunne gjennomføre eller prøve på noe av det de truer med. 

Vis at dere er der for henne, hjelp henne å innse hvor ille ting er, men også at det kan bli bra om hun kommer seg bort. Forsikre henne om at dere støtter henne, er der for henne og skal hjelpe henne hele veien gjennom. Hun MÅ vite at hun har god støtte. 

Det kan være skummelt å skrive noe direkte via sosiale medier i tilfelle han kontrollerer/gjennomgår mobil/data osv, så vær litt forsiktig med sånt. I de aller verste tilfellene kan hun også være avlyttet, overvåket og/eller sporet (jeg var f. eks. det av min eks), så gå forsiktig frem/prøvd kanskje forsiktig først og se an. Evt om du får henne på tomannshånd kan dere gå over og sjekke så godt det lar seg gjøre før du evt tar opp noe som kan være farlig mtp han. Det kan jo være greit å unngå å ta det opp hjemme hos de, der det er mest fare for overvåkning, og skal du ta det opp andre steder - ikke gjør det i nærheten av jakke/veske/mobil/sko (i mitt tilfelle var det mikrofon i jakke, sporingstagger på bilen, selene til hundene, i vesken min, han sporet airpodsene og mobilen min (hele leiligheten var også full av videoovervåkning som også tok opp lyd, han så altså på meg live hvert eneste sekund av den bittelille tiden vi ikke tilbrakte sammen, for han hadde jo altså sluttet å jobbe for mange år siden for å ha total kontroll over meg. Det var ytterst sjelden vi var fra hverandre, det var omtrent bare hvis vi stod halvveis i middagen og manglet en ingrediens f. eks., og da var jeg hjemme og ble filmet mens han løp i butikken og fulgte med på meg imens... Altså, uten at jeg visste om det, i minst 10 år da). Forhåpentligvis er han ikke så ille, jeg tror ikke det er veldig vanlig, men det forekommer jo dessverre. Så bare ta litt forholdsregler, det er ganske enkelt og kan spare mye lidelse i verste fall da. 

Oppfordre henne til å samle bevis og dokumentasjon også. Det beste er selvfølgelig å ha mest mulig, så hva enn hun evt kan ha som kan være til hjelp er bra og bør sikres, og iallefall fremover må hun prøve å skaffe bevis om det skjer ting. Det kan være risikabelt å prøve å trigge frem noe, men om hun får mulighet hvis han f. eks. innrømmer noe eller noe slikt er det jo bra om hun klarer å få opptak f. eks. 

Hmm... Skal prøve å komme på om det er mer dere kan gjøre, kommer isåfall tilbake hit hvis jeg kommer på mer.

Masse lykke til, jeg håper dere får til å hjelpe henne! Så kjip situasjon, både for henne og dere. Det er SÅ ekkelt å vite at noen en er glad i eller bryr seg om ikke har det bra/blir utsatt for noe, og den redselen man går rundt med konstant i frykt for at noe skal skje... Jeg kjenner altså til det også, for utover å ha vært i det selv har jeg også vært pårørende til andre i forhold med mishandling dessverre. Det er også skikkelig tungt og tøft! 

Men, superfint av deg at du vil hjelpe og ber om råd! ❤️ 
Bare det i seg selv er et skritt i riktig retning, og det er godt å vite at hun har noen som bryr seg! Du er god! 

Anonymkode: bef7f...8e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.2.2024 den 17.10):

Takk for tips ang de " gode periodene" - har idag skrevet ned to ting som jeg stusser på.

( Har skrevet i denne tråden  før ) er sammen med en " godværs- samboer" dvs . Psykisk  vold/ materiell vold ca 2-4 gng  i året og så er han snill 90% av tiden  (så lenge det " ikke skjer noe han ikke liker")

Barna er glad i pappan sin og vi har det bra 90 % av tiden..som får meg til å tro jeg overdriver / er overfølsom.

 

Henselse før 14 feb:

Minus: kjøpe noe utstyr  til barna på en sportsbutikk pluss en " valentines" gave til han. Ble møtt av" kjeft "( gnisser tenner/ himling  med øynene) da han fikk se delvis kvittering  og  summen  var høyere enn hva vi avtalte . Var hemmelig  pga det var jo delvis  gave til han ... 

Pluss: han  fikk straks dårlig samvittighet  for han var så " kontrollerende" og fikk neste dag sjokolade/ klesplagg og overøst  med komplimenter for å bøte på skaden.

Minus: vi planla en utflukt med barna idag - museum  var stengt. Barna ble litt skuffa men ikke noe mer. Jeg fikk kjeft for dårlig  planlegging   av han og måtte glatte over for at "' søndagen " var ødelagt  ifølge  samboer.

Pluss:

Gikk tur i 1.5 time (alene )og kom tilbake  og han hadde snekret opp den tingen han har lovet å gjør i 4 uker .smilte og glatte over - laget dessert til middagen.

Hovedpoenget  er at den vonde klumpen i magen  som kommer hver gang han har " en dårlig  dag" og lar det gå utover meg. Blir ofte glemt  når det overøses  med ting og tang for å bøte på skaden.( får aldri noen unnskyld)

Får meg til å tenke jaja vi kan alle ha en dårlig dag / jeg inbilder meg ting/ jeg overdriver......men samtidig  er det vondt å bo i et hjem når man må gå på eggeskall .

Anonymkode: 87900...19f

Jeg tror ikke du er alene om å føle det sånn 🙋🏼‍♀️ Du overdriver ikke ❤️

Anonymkode: 0754a...62b

[AnonymBruker]

Jeg var i et forhold med en som jeg opplevde psykisk vold og seksuelle overgrep. Det er vondt for meg og jeg har det ikke så godt. 

Anonymkode: 49004...469

[AnonymBruker]

Jeg gikk for snart et år siden. Det var så mye meldinger og trakassering og pes første halve året. Så roet det seg. Nå har det begynt igjen. Jeg er så sliten  Og det er ting jeg føler er så urettferdig. At jeg har ødelagt alt. At det er jeg som er sprø. At det er jeg som har tatt fra han alt. Osv. Og jeg sliter med å holde meg mentalt upåvirket. Jeg tror jeg slapp ned forsvaret mitt i perioden han var rolig. Vi skrev faktisk en gang om andre ting. Og jeg skjønner at jeg var så dum og foret litt for han da. Jeg trenger å føle jeg har kontroll igjen. Vurderer å anmelde. Han innser ikke hva han har gjort. Eller noen ganger gjør han det. Og så bare nei, da er alt min skyld. Jeg pleier ikke svare, og han vet at hvis han sender flere blokkerer jeg. Vet ikke hvorfor jeg ikke tør å gjøre det nå. Men jeg kvier meg så for å lage mer storm. 

Anonymkode: ad669...271

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg gikk for snart et år siden. Det var så mye meldinger og trakassering og pes første halve året. Så roet det seg. Nå har det begynt igjen. Jeg er så sliten  Og det er ting jeg føler er så urettferdig. At jeg har ødelagt alt. At det er jeg som er sprø. At det er jeg som har tatt fra han alt. Osv. Og jeg sliter med å holde meg mentalt upåvirket. Jeg tror jeg slapp ned forsvaret mitt i perioden han var rolig. Vi skrev faktisk en gang om andre ting. Og jeg skjønner at jeg var så dum og foret litt for han da. Jeg trenger å føle jeg har kontroll igjen. Vurderer å anmelde. Han innser ikke hva han har gjort. Eller noen ganger gjør han det. Og så bare nei, da er alt min skyld. Jeg pleier ikke svare, og han vet at hvis han sender flere blokkerer jeg. Vet ikke hvorfor jeg ikke tør å gjøre det nå. Men jeg kvier meg så for å lage mer storm. 

Anonymkode: ad669...271

Her ville jeg bare blokkert, rett og slett.

Anonymkode: 096e9...e51

[AnonymBruker]

Anmeldte eksen, og han har nå fått besøksforbud. Håper han ikke bryter besøksforbudet. Han etterforskes for vold mot meg

Anonymkode: a82de...c06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Anmeldte eksen, og han har nå fått besøksforbud. Håper han ikke bryter besøksforbudet. Han etterforskes for vold mot meg

Anonymkode: a82de...c06

👍 ikke ofte besøksforbud ble «godkjent». Anmeldelse og besøksforbud jeg ga eksen ble henlagt. Vurderer å flytte til utlandet nå.

Anonymkode: 721e5...fb8