Ut av voldelig forhold. Kan vi med erfaring hjelpe?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.1.2023 den 1.31):

Til dere som blir utsatt for vold og ikke klarer å gå pga barn og/eller økonomi så vil jeg råde dere til å endre strategi. Innfinn dere med at dette er ikke kjærlighet. Det kan aldri bli det igjen etter vold. Disse mennene kan ikke praktisere kjærlighet. De har ikke bare angrepet deg, de har angrepet KVINNEN. De vil gjøre dette mot alle kvinner, tro dere meg. De har en forstyrrelse i hodet sitt. De har bare holdt dere for narr. Så dette er hva dere gjør, dere skrur av alle følelser. Og dette er noe man må trene på, det går ikke med en gang. Men visualiser voldsmannen som en fremmed. Snakk til han som en fremmed. Overfladisk, flatt og uten følelser. Monotont. Blir han hissig, så helt nøytralt og bare nikk. Si ja, jaha hører hva du sier. Og bevar roen. Alltid, bevar roen. Det denne mannen sier betyr ikke noe, for han er en voldsmann. Vær tettest mulig på barna dine og bruk all kraft på de og deg selv. Dra ut, vær minst mulig rundt han og helt nøytral. Dette stilner sinnet i dem, for de kommer ikke lenger innpå deg. Det vil gjøre dem svake, og litt redde. Det steinansiktet er det de har skapt i deg og det vil psyke dem ut noe jævlig. Det er så uventet, det utviser en sånn styrke i deg, at med mindre de er uprovosert voldelige, så vil de ikke slå deg igjen. Fordi dette utstråler at de har blitt avkuttet totalt i ditt følelsesliv. Da forstår de plutselig at ikke bare har de ødelagt forholdet, men de har gjort deg totalt likegyldig til dem. De vekker ingenting i deg lenger, bare et tomt fraværende blikk. Og det verste for dem er at de ikke kan gjøre deg opprørt mer. For det var gjennom det de fikk ting å ta deg for. Få ut frustrasjonen sin på. 
 

bli en stein. En grå stein. Vær lykkelig og glad i alle andre sammenhenger, men ikke med dem. Vær stabiliteten selv, lev lykkelig. Hva skal de da angripe deg for? Du er glad, du fungerer, du spiser sunt, du tar deg av barna dine og du er totalt passiv i møte med dem. Tro meg, klarer dere dette vil dere knuse innsiden hans. Og han vil rette sinnet et annet sted og mest sannsynlig grave sin egen grav. 
 

Starve that motherfucker. 

Anonymkode: 6da28...f0c

Dette er enklere sagt enn gjort. De har jo gjerne sine triks.
 

Min betalte f.eks ikke noen av felles utgifter. Alle regninger sto på meg, og jeg var blakk og han shoppet og koste seg. Fortvilelsen måned etter måned: Har du overført penger? Du sa du hadde overført, de er ikke kommet? Jeg må ha dem for å betale en annen regning, den går til inkasso. Osv. 

Jeg fikk heller ikke bruke bilen når jeg trengte den, selv om han på forhånd hadde sagt det var greit. Bare for å være jævlig. Bilen som sto i mitt navn, som jeg betalte. Han hadde bilnøklene. Jeg fikk dem ikke. 

Han ødela pc’n min kvelden før en viktig presentasjon på jobb. Brant ting jeg brød meg om. Nektet meg å gå ut på trilletur med baby når jeg kjente at stemningen i huset var slik at nå ble det straks vold.

Eksempler der steinansikt bare ikke fungerer. 

Anonymkode: 63c86...8d7

[Svartfugl]

AnonymBruker skrev (På 21.1.2023 den 23.43):

Her har han gjort mye. Først og fremst ved å ikke ha vist disse voldelige trekkene igjen. I tillegg vært trygg&god, empatisk og omsorgsfull i det daglige.

Anonymkode: 3ed8e...087

Er han trygg  god og empatisk når han får raserianfall selv om han vet det skremmer deg?

Er han trygg, god og empatisk når han  holder noe som skjedde for 8 år siden mot deg og behandler deg som et barn med husarrest?

Er han trygg, god og empatisk når svaret hans på dine ønsker er "synes du du fortjener det"?

Er det en trygg, god og enpatisk mann du er sammen med når du er redd for å avslutte forholdet fordi han kan finne på å si stygge ting om deg til familien? 

Det skulle da bare mangle at en samboer og far er trygg god og enpatisk. Bare så synd at din samboer ikke er det. 

[AnonymBruker]

Svartfugl skrev (3 timer siden):

Er han trygg  god og empatisk når han får raserianfall selv om han vet det skremmer deg?

Er han trygg, god og empatisk når han  holder noe som skjedde for 8 år siden mot deg og behandler deg som et barn med husarrest?

Er han trygg, god og empatisk når svaret hans på dine ønsker er "synes du du fortjener det"?

Er det en trygg, god og enpatisk mann du er sammen med når du er redd for å avslutte forholdet fordi han kan finne på å si stygge ting om deg til familien? 

Det skulle da bare mangle at en samboer og far er trygg god og enpatisk. Bare så synd at din samboer ikke er det. 

Du har gode poeng, men selv om det kanskje ikke er like empatiske sider har har vist i punktene du nevner, så betyr det ikke at han ikke er trygg og empatisk på alle andre områder. På samme måte som feks en omsorgsfull mor ikke slutter å være omsorgsfull generelt fordi hun kjefter litt mye på barna i perioder.

Anonymkode: 3ed8e...087

[AnonymBruker]

Har nå tatt opp muntlig mitt ønske om å delta på en av tingene som er i nær framtid. Jeg sa jeg kom til å være edru og være hjemme til kl 24. Da han skjønte det ville havne på arbeidshelgen min og at jeg dermed måtte bytte denne vakten, klarte han på merkelig vis få dette til å bli hoved unnskyldningen denne gang. Fordi det da ville føre til at jeg måtte ta igjen en helgevakt som ikke var planlagt og han og familien må dermed tilpasse seg dette. Igjen vektla han at jeg var selvopptatt mht prioriteringene mine og forventningene om at alle alltid må tilrettelegge for meg og mine behov.

Her hører det med til historien at jeg har en litt spesiell jobb, hvor jeg må jobbe på litt rare og dumme tider. Han har en mer fleksibel jobb og må dermed tilpasse sin jobbing etter mine vakter, men noen ganger må vi ha barnevakt når dette ikke er mulig. Han bruker også ofte dette og det fakta at jeg kan være litt sær og vanskelig å leve med (jeg også) som argumenter.

Jeg har bla en psykiatrisk diagnose, riktignok mild, men likevel slik at det nok kan være litt ekstra utfordrende for ham i episoder/korte perioder. Dette bruker han altså også i sine argumenter. At når min jobb OG væremåte krever så mye tilpassing fra ham, så skulle det bare mangle at han hadde noen strenge regler for meg.

Akkurat denne biten har nok truffet meg litt. For jeg har jo ofte kjent på at jeg ikke er så lett på mange områder mht disse sidene mine. Jeg har jo kjent på det at han må finne seg i disse sidene og er utrolig takknemlig for at han holder ut med meg. Så denne biten treffer meg.

Noen vil kanskje kalle dette også for en form for psykisk vold, men samtidig er det jo fakta.

Anonymkode: 3ed8e...087

[AnonymBruker]

Dere er kjærester, et par, det er meningen at dere skal være der for hverandre, og gi støtte!

Det virker jo som at dere (særlig han) bruker alle kort som er tilgjengelige i kortstokken for å trykke deg ned, og sjefe over deg.

Jeg synes ikke at du skal finne deg i dette. Klart at du bare skal si at "nå har jeg byttet den vakten, så da tenker jeg å gå på konsert med Line og Anne". At du skal være hjemme til klokken tolv om natten, hva i alle dager?! Du drar hjem når dere er klar for det, men du kan jo selvsagt betrygge ham gjennom å sende noen meldinger osv.

Du må snart sette ned foten. Si at det er han som er mannen din, og det kommer ikke til å endre seg av en konsert. Det eneste som kommer til å endre på det, er kontrollerende atferd, så det må han stoppe med om dere fortsatt skal være et par.

En annen ting er at jeg synes dere burde oppleve noe sammen også. Har han ingen interesser på fritiden? Gå i hvert fall ut og spis, kos dere og snakk sammen. Gå på tur.

Det at han har lagt deg i bakken og vært fysisk mot deg, det kan skje igjen om han føler seg forurettet. Likevel må du ta sjansen, du kan ikke leve i et bur resten av livet. Du har gjort dine feil, og du må forsikre ham om at du har lært av de feilene. Men nå vil du ha frihet til å være sammen med venner, og gjerne at han kan bli med også.

Hvis dette er det som får ham til å bli voldelig igjen, ville jeg ansett forholdet som over.

Anonymkode: b8701...e01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Eksempler der steinansikt bare ikke fungerer. 

I tillegg vil det aldri fungere når man har barn, da vil han gå etter barna. 

Anonymkode: eab32...1e9

[Fremmed fugl]

Som jeg leser tråden din, så har han tilgitt deg. Han gikk videre med forholdet, og dere fikk familie. 

Men det å tilgi er mye enklere enn å bli trygg igjen etter utroskap. Det som er uvanlig i din tråd, er at det ikke virker å være en prosess med gradvis økt trygghet, og med det hvor lenge hans behov for ekstra trygghet har vedvart. Som jeg leser at han nå er fast i et relativt rigid mønster. 

Er hans angst å miste deg, og ikke at han skal tilgi deg som må ordnes hvis det skal være liv lage i deres relasjon. Hvis ikke kommer det ikke gå.

Delryddet,fjernet sitering av regelbrudd.

Chantielle mod.

Endret 25. januar 2023 av Chantielle

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Har nå tatt opp muntlig mitt ønske om å delta på en av tingene som er i nær framtid. Jeg sa jeg kom til å være edru og være hjemme til kl 24. Da han skjønte det ville havne på arbeidshelgen min og at jeg dermed måtte bytte denne vakten, klarte han på merkelig vis få dette til å bli hoved unnskyldningen denne gang. Fordi det da ville føre til at jeg måtte ta igjen en helgevakt som ikke var planlagt og han og familien må dermed tilpasse seg dette. Igjen vektla han at jeg var selvopptatt mht prioriteringene mine og forventningene om at alle alltid må tilrettelegge for meg og mine behov.

Her hører det med til historien at jeg har en litt spesiell jobb, hvor jeg må jobbe på litt rare og dumme tider. Han har en mer fleksibel jobb og må dermed tilpasse sin jobbing etter mine vakter, men noen ganger må vi ha barnevakt når dette ikke er mulig. Han bruker også ofte dette og det fakta at jeg kan være litt sær og vanskelig å leve med (jeg også) som argumenter.

Jeg har bla en psykiatrisk diagnose, riktignok mild, men likevel slik at det nok kan være litt ekstra utfordrende for ham i episoder/korte perioder. Dette bruker han altså også i sine argumenter. At når min jobb OG væremåte krever så mye tilpassing fra ham, så skulle det bare mangle at han hadde noen strenge regler for meg.

Akkurat denne biten har nok truffet meg litt. For jeg har jo ofte kjent på at jeg ikke er så lett på mange områder mht disse sidene mine. Jeg har jo kjent på det at han må finne seg i disse sidene og er utrolig takknemlig for at han holder ut med meg. Så denne biten treffer meg.

Noen vil kanskje kalle dette også for en form for psykisk vold, men samtidig er det jo fakta.

Anonymkode: 3ed8e...087

Flink å snakke for seg, han typen der.

Du burde se bling empire på netflix, episode 5. Mannen der er lik når han forsøker hindre kvinnen i å bli med på tur med venninnene sine. Og hun stakkars tror han bare er bekymret for henne og vil beskytte henne

Anonymkode: e6505...fb2

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Flink å snakke for seg, han typen der.

Du burde se bling empire på netflix, episode 5. Mannen der er lik når han forsøker hindre kvinnen i å bli med på tur med venninnene sine. Og hun stakkars tror han bare er bekymret for henne og vil beskytte henne

Anonymkode: e6505...fb2

sesong 2 for øvrig

Anonymkode: e6505...fb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du har gode poeng, men selv om det kanskje ikke er like empatiske sider har har vist i punktene du nevner, så betyr det ikke at han ikke er trygg og empatisk på alle andre områder. På samme måte som feks en omsorgsfull mor ikke slutter å være omsorgsfull generelt fordi hun kjefter litt mye på barna i perioder.

Anonymkode: 3ed8e...087

Eksen min var også veldig omsorgsfull og trygg! Sånn bortsett fra når han tvang meg til sex... 
Han var veldig snill og omsorgsfull, bortsett fra alle gangene han nektet meg møte venner... 

Han var helt perfekt, utenom disse gangene da... 

Så jeg spør igjen, ville du sagt til din datter om mannen behandlet henne slik:  "han er jo så snill og omsorgsfull, så du bør selvfølgelig godta at du ikke får ta ett glass vin med en venninne, han er jo bare trygg siden han kontrollerer hvem du snakker med og om hva, han er jo empatisk siden han har strengere regler for deg enn hva som er normalt for en 14-åring"   

Anonymkode: e8801...f43

[AnonymBruker]

Nå kan jeg bare snakke for meg selv, men for meg hadde et forhold aldri blitt det samme etter utroskap. Jeg hadde ikke vært i det forholdet lenger, for meg er ærlighet og det og kunne stole på partneren alt. 

Jeg tipper han vil gjerne være med deg, men han stoler nok ikke på deg innerst inne.
Har kjent på følelsene selv, ikke utroskap men at damen begynte å snakke med en ny og nektet for det.
Den perioden før forholdet tok slutt var den jævligeste perioden jeg har gått gjennom i hele mitt liv..
I starten var ting normale, og vi fungerte normalt men jeg hadde denne følelsen innerst inne og viste hva hun drev med selv om hun nektet. Hun endret væremåte og alt det der, jeg merket det veldig godt.
Jeg stolte ikke lenger på henne i perioden før det tok slutt, og hver gang hun skulle gå tur med venninder eller noe annet så regnet jeg med det var for å treffe denne nye fyren.

Nei, i ettertid ser jeg at jeg burde forlatt forholdet med en gang, men jeg håpet i det lengste at jeg tok feil.
Og med barn i tillegg gjorde dette ting bare enda vanskligere.


Høres ut som din samboer er litt der også, innerst inne..
Utroskap er det værste man kan gjøre mot et menneske.

Anonymkode: a4970...53f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Eksen min var også veldig omsorgsfull og trygg! Sånn bortsett fra når han tvang meg til sex... 
Han var veldig snill og omsorgsfull, bortsett fra alle gangene han nektet meg møte venner... 

Han var helt perfekt, utenom disse gangene da... 

Så jeg spør igjen, ville du sagt til din datter om mannen behandlet henne slik:  "han er jo så snill og omsorgsfull, så du bør selvfølgelig godta at du ikke får ta ett glass vin med en venninne, han er jo bare trygg siden han kontrollerer hvem du snakker med og om hva, han er jo empatisk siden han har strengere regler for deg enn hva som er normalt for en 14-åring"   

Anonymkode: e8801...f43

Kommer til å bruke videre sammenligning av situasjonen med datteren vår. Takk for tips🙂

Skal nevne alt det negative han har gjort/gjør og spørre ham om han hadde syns det var greit om det var datteren vår sin mann som var så kontrollerende mot HENNE i framtiden dersom hun hadde brutt tillit i starten av forholdet.

Og hvordan han hadde reagert om det var kjæresten hennes som hadde dyttet henne hardt i veggen og slått knyttneven i veggen over hodet hennes.. eller slengt henne hardt i bakken så hun ikke fikk puste da hun var gravid i 7 mnd med barnebarnet vårt..🙈

Går jo opp for meg hvor gale disse voldelige episodene kunne være😓

Men nei, jeg ville aldri tenkt tanken på å straffe ham for det i all framtid. Jeg har tilgitt ham og gått videre.
 

Og da må han også klare det.

Har tenkt å flette inn dette med volden også i mailen jeg skal skrive. Tror han fortrenger dette litt selv.

Anonymkode: 3ed8e...087

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Nå kan jeg bare snakke for meg selv, men for meg hadde et forhold aldri blitt det samme etter utroskap. Jeg hadde ikke vært i det forholdet lenger, for meg er ærlighet og det og kunne stole på partneren alt. 

Jeg tipper han vil gjerne være med deg, men han stoler nok ikke på deg innerst inne.
Har kjent på følelsene selv, ikke utroskap men at damen begynte å snakke med en ny og nektet for det.
Den perioden før forholdet tok slutt var den jævligeste perioden jeg har gått gjennom i hele mitt liv..
I starten var ting normale, og vi fungerte normalt men jeg hadde denne følelsen innerst inne og viste hva hun drev med selv om hun nektet. Hun endret væremåte og alt det der, jeg merket det veldig godt.
Jeg stolte ikke lenger på henne i perioden før det tok slutt, og hver gang hun skulle gå tur med venninder eller noe annet så regnet jeg med det var for å treffe denne nye fyren.

Nei, i ettertid ser jeg at jeg burde forlatt forholdet med en gang, men jeg håpet i det lengste at jeg tok feil.
Og med barn i tillegg gjorde dette ting bare enda vanskligere.


Høres ut som din samboer er litt der også, innerst inne..
Utroskap er det værste man kan gjøre mot et menneske.

Anonymkode: a4970...53f

Takk for at du delte din erfaring og mening andre veien♥️ Fint å få saken fra ulike perspektiver.

Anonymkode: 3ed8e...087

[Svartfugl]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du har gode poeng, men selv om det kanskje ikke er like empatiske sider har har vist i punktene du nevner, så betyr det ikke at han ikke er trygg og empatisk på alle andre områder. På samme måte som feks en omsorgsfull mor ikke slutter å være omsorgsfull generelt fordi hun kjefter litt mye på barna i perioder.

Anonymkode: 3ed8e...087

Men han er ikke sånn i blant, han er sånn HVER GANG du ønsker å gjøre noe utenfor huset. Dessverre tror jeg ikke du er klar for å komme deg ut nå (ut fra hvordsn du forsvarer mannen), men du er i et voldelig forhold. 

Jeg vet ikke hva dom legger i å "kjefte lott mye på barna  i perioder", men om barna er utrygge og må gå på eggeskall, så skader det barna. Hvis mor er empatisk fordtår hun det, og endrer seg.

En omsorgsfull person er opptatt av at de rundt ham/henne skal ha det bra. Er din mann mest opptatt av at du skal ha det bra, eller av å trykke deg ned og ha kontroll på deg? Denne vekslingen mellom kjærlig og hard er et velkjent triks. Det forvirrer den andre og gjør det lett å manipulere personen til å tro at hun/han er problemet. I tillegg blir man forledet til å tro at hekt normal oppførsel i en familie (ta vare på barna, husarbeid, vise kjærlighet) er helt fantastisk helgenoppførsel man skal gjøre seg fortjent til.

Når han for eksempel sier at det at du vil dra på konsert =du bryr deg ikkke om familien, erdette ren manipulasjon. Grunnen til at han ikke er sint og skrm så ofte, er vel egrntlig at du ike tør å "be om" utetid så ofte. En mann som bare er snill når du følger hans totalt urimelige krav, er ikke snill.

Du bør også tenke på barna oppi dette. Du har plikt til å beskytte dem fra fysisk og psykisk vokd. Det gjelder både å bli utsatt for det, men også å være vitne til det. Det er godt dokumentert at det er veldig skadelig for barn.

[Svartfugl]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Har nå tatt opp muntlig mitt ønske om å delta på en av tingene som er i nær framtid. Jeg sa jeg kom til å være edru og være hjemme til kl 24. Da han skjønte det ville havne på arbeidshelgen min og at jeg dermed måtte bytte denne vakten, klarte han på merkelig vis få dette til å bli hoved unnskyldningen denne gang. Fordi det da ville føre til at jeg måtte ta igjen en helgevakt som ikke var planlagt og han og familien må dermed tilpasse seg dette. Igjen vektla han at jeg var selvopptatt mht prioriteringene mine og forventningene om at alle alltid må tilrettelegge for meg og mine behov.

Her hører det med til historien at jeg har en litt spesiell jobb, hvor jeg må jobbe på litt rare og dumme tider. Han har en mer fleksibel jobb og må dermed tilpasse sin jobbing etter mine vakter, men noen ganger må vi ha barnevakt når dette ikke er mulig. Han bruker også ofte dette og det fakta at jeg kan være litt sær og vanskelig å leve med (jeg også) som argumenter.

Jeg har bla en psykiatrisk diagnose, riktignok mild, men likevel slik at det nok kan være litt ekstra utfordrende for ham i episoder/korte perioder. Dette bruker han altså også i sine argumenter. At når min jobb OG væremåte krever så mye tilpassing fra ham, så skulle det bare mangle at han hadde noen strenge regler for meg.

Akkurat denne biten har nok truffet meg litt. For jeg har jo ofte kjent på at jeg ikke er så lett på mange områder mht disse sidene mine. Jeg har jo kjent på det at han må finne seg i disse sidene og er utrolig takknemlig for at han holder ut med meg. Så denne biten treffer meg.

Noen vil kanskje kalle dette også for en form for psykisk vold, men samtidig er det jo fakta.

Anonymkode: 3ed8e...087

Ja, du er flink til å skape unnskyldninger for ham!

Det er altså rimelig at han behabdler deg som en fange fordi du:

Har litt ubekvem arbeidstid

Du er psykisk syk

Du er selvopptatt

Du er utakknemlig for at han "holder ut med deg"

 

Dette er ren manipulasjon igjen. Det er vondt at du ikke ser det selv. En empatisk og omsorgsfull nann sier ikke at du sjal være glad for at han "holder ut med deg". Slik du forteller her (det blir jo bare verre og verre) så er det han som skal være glad for at du holder ut.

Det er psykisk vold, det er ikke fakta.

[Svartfugl]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Nå kan jeg bare snakke for meg selv, men for meg hadde et forhold aldri blitt det samme etter utroskap. Jeg hadde ikke vært i det forholdet lenger, for meg er ærlighet og det og kunne stole på partneren alt. 

Jeg tipper han vil gjerne være med deg, men han stoler nok ikke på deg innerst inne.
Har kjent på følelsene selv, ikke utroskap men at damen begynte å snakke med en ny og nektet for det.
Den perioden før forholdet tok slutt var den jævligeste perioden jeg har gått gjennom i hele mitt liv..
I starten var ting normale, og vi fungerte normalt men jeg hadde denne følelsen innerst inne og viste hva hun drev med selv om hun nektet. Hun endret væremåte og alt det der, jeg merket det veldig godt.
Jeg stolte ikke lenger på henne i perioden før det tok slutt, og hver gang hun skulle gå tur med venninder eller noe annet så regnet jeg med det var for å treffe denne nye fyren.

Nei, i ettertid ser jeg at jeg burde forlatt forholdet med en gang, men jeg håpet i det lengste at jeg tok feil.
Og med barn i tillegg gjorde dette ting bare enda vanskligere.


Høres ut som din samboer er litt der også, innerst inne..
Utroskap er det værste man kan gjøre mot et menneske.

Anonymkode: a4970...53f

Nei,beklager, men det er det ikke. Vold, voldtekt og drap er det verste man kan utsette et annet menneske for. 

 

[Chantielle]

Ryddet for krenkende innhold,samt svar til dette.

Chantielle mod.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Nå kan jeg bare snakke for meg selv, men for meg hadde et forhold aldri blitt det samme etter utroskap. Jeg hadde ikke vært i det forholdet lenger, for meg er ærlighet og det og kunne stole på partneren alt. 

Jeg tipper han vil gjerne være med deg, men han stoler nok ikke på deg innerst inne.
Har kjent på følelsene selv, ikke utroskap men at damen begynte å snakke med en ny og nektet for det.
Den perioden før forholdet tok slutt var den jævligeste perioden jeg har gått gjennom i hele mitt liv..
I starten var ting normale, og vi fungerte normalt men jeg hadde denne følelsen innerst inne og viste hva hun drev med selv om hun nektet. Hun endret væremåte og alt det der, jeg merket det veldig godt.
Jeg stolte ikke lenger på henne i perioden før det tok slutt, og hver gang hun skulle gå tur med venninder eller noe annet så regnet jeg med det var for å treffe denne nye fyren.

Nei, i ettertid ser jeg at jeg burde forlatt forholdet med en gang, men jeg håpet i det lengste at jeg tok feil.
Og med barn i tillegg gjorde dette ting bare enda vanskligere.


Høres ut som din samboer er litt der også, innerst inne..
Utroskap er det værste man kan gjøre mot et menneske.

Anonymkode: a4970...53f

Men det er stor forskjell på å gjøre EN tabbe før før forholdet er seriøst, og det å snakke med noen nye og nekte for det langt ut i forholdet, synes du ikke? 
Ville du antatt at damen din skulle ut å møte "han andre", som hun hadde en ons med åtte år tidligere, før dere ble seriøs? 
Ville du hatt like mye problemer med tilliten åtte år senere? 

Har man så store problemer med at kjæresten gjorde ett dumt valg før forholdet ble seriøst, at man må stenge personen inne i de neste åtte årene, så burde man gå noen runder med seg selv... 
 

Anonymkode: e8801...f43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Kommer til å bruke videre sammenligning av situasjonen med datteren vår. Takk for tips🙂

Skal nevne alt det negative han har gjort/gjør og spørre ham om han hadde syns det var greit om det var datteren vår sin mann som var så kontrollerende mot HENNE i framtiden dersom hun hadde brutt tillit i starten av forholdet.

Og hvordan han hadde reagert om det var kjæresten hennes som hadde dyttet henne hardt i veggen og slått knyttneven i veggen over hodet hennes.. eller slengt henne hardt i bakken så hun ikke fikk puste da hun var gravid i 7 mnd med barnebarnet vårt..🙈

Går jo opp for meg hvor gale disse voldelige episodene kunne være😓

Men nei, jeg ville aldri tenkt tanken på å straffe ham for det i all framtid. Jeg har tilgitt ham og gått videre.
 

Og da må han også klare det.

Har tenkt å flette inn dette med volden også i mailen jeg skal skrive. Tror han fortrenger dette litt selv.

Anonymkode: 3ed8e...087

WTF, du var gravid når han dyttet deg?? 
Da blir det jo enda mye verre, han syntes altså det var helt greit sette deres ufødte barn i livsfare.... jammen meg en perfekt mann ja... 
Han har med viten og vilje utsatt ditt barn for livsfare ved å være voldelig. Det kalles ikke uaktsomt engang... 
Hans voldelige oppførsel kunne medført at du satt uten det barnet nå, og at du i stedet for å kunne gå inn på rommet å se barnet sove søtt, så kunne du gått til ett en grav der barnet hvilte... 

Anonymkode: e8801...f43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

WTF, du var gravid når han dyttet deg?? 
Da blir det jo enda mye verre, han syntes altså det var helt greit sette deres ufødte barn i livsfare.... jammen meg en perfekt mann ja... 
Han har med viten og vilje utsatt ditt barn for livsfare ved å være voldelig. Det kalles ikke uaktsomt engang... 
Hans voldelige oppførsel kunne medført at du satt uten det barnet nå, og at du i stedet for å kunne gå inn på rommet å se barnet sove søtt, så kunne du gått til ett en grav der barnet hvilte... 

Anonymkode: e8801...f43

Ja den episoden var særlig ille. Han dyttet ikke, han slengte meg i bakken slik at jeg mistet pusten pga magen😣 Det var en krangel han eksploderte. Jeg er liten og hadde liten mage og har tenkt at det var medvirkende til at han ikke hadde større sperre fra å gjøre dette på det tidspunktet.  Han tenkte rett og slett ikke. Uten at det selvfølgelig er noen unnskyldning.

Denne episoden førte til at jeg nevnte det for jordmor på kontroll som var noen dager etterpå. Fortalte at samboer kunne ha problemer med sinnemestring og ville ha råd. Da koblet hun med en gang familievernkontoret på banen. De ville ha ham på sinnemestringsskurs, men han nektet.  Han ville heller ikke samtale der.
 

Dette ble nok uansett en oppvekker for ham, for han skjerpet han seg veldig og det skjedde ikke igjen. Det er 4 år siden nå.

Anonymkode: 3ed8e...087