Gå til innhold

Ut av voldelig forhold. Kan vi med erfaring hjelpe?


Trolltunge

Anbefalte innlegg

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men så kan det skje igjen.. Tenk om det skjer igjen og han slår og det slaget er dødelig? Eller vold skjer men «det har jo aldri skjedd før. For det står ikke noe rapporter». Slik var det med meg. Det har skjedd før, men ikke blitt sagt ifra. (Han fortalte litt hva om fortiden sin men la skylden på hun og at det var selvforsvar). Så skjedde det med meg. 
Jeg anmeldte og han ble dømt og mest sansynligvis gjør han aldri det igjen mot andre for nå fikk han konsekvenser.

Det skader ikke ta kontakt med bistandsadvokat og fortell historien din og si hva bevis du har. Så får du veiledning. Advokatfirma Teigstad er dyktig, de jobber kun med voldsoffer. De dekker hele landet.

Anonymkode: f0752...f38

Jeg har allerede dialog med bistandsadvokat. Hva mener du med at det ikke er rapportert eller at neste slag er dødelig? Jeg bor jo ikke med han lenger. Og jeg tror vel ikke en ny dame er så aktuelt med det første. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg konfronterte ektemannen min i helgen - sa rett ut til ham at det du har holdt på med er vold og det skal ikke skje igjen. Han så meg rett i øynene og sa unnskyld.

Anonymkode: 7c236...ec8

Ok, det var enkelt. Jeg gjorde det samme med min eks. Han svarte ja, da burde du jo ikke gjort xxx da! Eller neste gang tenker du deg kanskje om litt bedre! Og alltid skal du overdramatisere og sutre over alt. 

Anonymkode: eab32...1e9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg har allerede dialog med bistandsadvokat. Hva mener du med at det ikke er rapportert eller at neste slag er dødelig? Jeg bor jo ikke med han lenger. Og jeg tror vel ikke en ny dame er så aktuelt med det første. 

Ok, det var enkelt. Jeg gjorde det samme med min eks. Han svarte ja, da burde du jo ikke gjort xxx da! Eller neste gang tenker du deg kanskje om litt bedre! Og alltid skal du overdramatisere og sutre over alt. 

Anonymkode: eab32...1e9

Jeg mener at i fremtiden så kan det skje igjen.. at han banker en annen og den personen dør feks.. Det hender at folk dør kun ved et slag i ansiktet. Eller hvis han mishandler en annen og den personen velger å anmelde. Da ser politiet i sin logg at «dette har ikke skjedd før». Da kan han få mildere straff. Slik er jussen. Viktig å si ifra. Hva sier bistandsadvokaten din?

Anonymkode: f0752...f38

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hva sier bistandsadvokaten din?

At jeg bør anmelde og at han sannsynligvis vil bli dømt. Men jeg vil tape økonomisk på det. Han vil i så fall miste jobben og ikke kunne betale noe mer bidrag. 

Anonymkode: eab32...1e9

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

At jeg bør anmelde og at han sannsynligvis vil bli dømt. Men jeg vil tape økonomisk på det. Han vil i så fall miste jobben og ikke kunne betale noe mer bidrag. 

Anonymkode: eab32...1e9

Hvor mye får du i bidrag da? Bidraget blir vel stående og han får gjeld. Han må betale tilbake når han får jobb igjen? Også får du jo bidragsforskudd. Er ikke mye men er litt. Økonomisk går alltid seg til. 

Anonymkode: f0752...f38

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det så vanskelig å faktisk gå? Jeg har innsett at han er voldelig (både psykisk og fysisk), jeg har sagt det høyt - også til ham (han har til og med skjønt det og oppsøkt hjelp), jeg vet jeg ikke vil være sammen med ham og at jeg klarer meg fint alene - og jeg vet at barna kommer til å tilpasse seg. Alle rundt meg verifiserer at dette er ikke greit, jeg må ut og få tilbake meg selv. Hvorfor hører jeg på ham når han sier at det er dårlig gjort av meg å bryte opp familien?

Anonymkode: 7c236...ec8

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hvor mye får du i bidrag da? Bidraget blir vel stående og han får gjeld. Han må betale tilbake når han får jobb igjen? Også får du jo bidragsforskudd. Er ikke mye men er litt. Økonomisk går alltid seg til. 

Anonymkode: f0752...f38

Jeg får ikke bidragsforskudd, er over grensen. Jeg trodde bidraget kunne bli slettet om man var arbeidsløs. Han har per nå en bidragsgjeld på litt over 80.000. Veldig kjipt å eventuelt miste de pengene. Jeg vil han skal betale. Han har snyltet på meg gjennom hele ekteskapet, nå er det slutt på det. 

Anonymkode: eab32...1e9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Hvor mye får du i bidrag da? Bidraget blir vel stående og han får gjeld. Han må betale tilbake når han får jobb igjen? Også får du jo bidragsforskudd. Er ikke mye men er litt. Økonomisk går alltid seg til. 

Anonymkode: f0752...f38

Nei, uten inntekt ingen bidragsevne og ingen gjeld.

Anonymkode: dad9b...4e5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg får ikke bidragsforskudd, er over grensen. Jeg trodde bidraget kunne bli slettet om man var arbeidsløs. Han har per nå en bidragsgjeld på litt over 80.000. Veldig kjipt å eventuelt miste de pengene. Jeg vil han skal betale. Han har snyltet på meg gjennom hele ekteskapet, nå er det slutt på det. 

Anonymkode: eab32...1e9

Jeg ville ringt til nav og spurt. Du trenger ikke si hvem du er. Bare si hva som skjer om den som betaler bidrag må i fengsel og hva som skjer da. Om bidraget blir slettet eller «satt på pause». Gjelden får du jo når han får penger, skattepenger, feriepenger, lønn i fremtiden.. har du inntekt over 547.200kr? Jeg har en inntekt på 300.000, får 2500kr i barnebidrag. Jeg går ofte i minus hvis jeg ikke er veldig flink med pengene. Men jeg tenkte ikke at de pengene var mer verdt enn å stå opp for meg selv og mitt barn. Det var viktigere for meg å si ifra at det han gjorde mot meg ikke var greit og at han får konsekvenser for det, for en gangsskyld. Jeg spør om hjelp fra familie om barnet trenger noe ekstra. Handler på Finn og klarer meg. Jeg har også betalt for min eks i mange år og han skylder meg sikkert oppi 100.000. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor er det så vanskelig å faktisk gå? Jeg har innsett at han er voldelig (både psykisk og fysisk), jeg har sagt det høyt - også til ham (han har til og med skjønt det og oppsøkt hjelp), jeg vet jeg ikke vil være sammen med ham og at jeg klarer meg fint alene - og jeg vet at barna kommer til å tilpasse seg. Alle rundt meg verifiserer at dette er ikke greit, jeg må ut og få tilbake meg selv. Hvorfor hører jeg på ham når han sier at det er dårlig gjort av meg å bryte opp familien?

Anonymkode: 7c236...ec8

Det er helt normalt å ikke klare gå. Masse forskning om dette. Helt vanlig. Man er psykisk nedbrutt og manipulert. Det tar lang tid å bryte et slikt mønster. 

Anonymkode: f0752...f38

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men jeg tenkte ikke at de pengene var mer verdt enn å stå opp for meg selv og mitt barn. Det var viktigere for meg å si ifra at det han gjorde mot meg ikke var greit og at han får konsekvenser for det, for en gangsskyld.

Jeg tenker at økonomiske konsekvenser også er konsekvenser. Hvis han må betale kan det gi barna et bedre liv. Hvis han må i fengsel vil det ikke gjøre situasjonen bedre for noen, bare verre for ham. Barna vil tape veldig på det, både økonomisk og ved å faktisk ha en straffedømt far.

Jeg har snakket med NAV, men de er veldig utydelige. 

Anonymkode: eab32...1e9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen på denne tråden som faktisk har blitt i et voldelig forhold der mannen har fått hjelp og det har ordnet seg? Jeg står på nippet nå, jeg føler jeg har blitt truffet av toget etter at det har gått opp for meg omfanget av psykisk og fysisk vold og hva det har gjort med meg og barna. Han er helt fra seg, mener det er pga depresjon tidligere og at han er en annen nå, har skjerpet seg de siste månedene og skal nå gå i terapi - tar innover seg (tror jeg) hva han har gjort.
 

Jeg er helt knekt, helt utslitt av å ha gjenopplevd følelsene av frykt, maktesløshet, skam - følelsene jeg har satt på vent så lenge før det nå sprakk så det sang. Jeg har sagt til ham at jeg ikke har det bra i forholdet, jeg synes det er ubehagelig å være i nærheten av ham, har bedt ham om å holde seg borte. Innser alle de gangene jeg har hatt sex med ham bare for å slippe spørsmål om hvorfor ikke - har ikke villet innrømme (for meg selv en gang) at jeg ikke ville - og selv om han aldri har tvunget meg så har jeg i realiteten vært med ham fordi sinnet hans skremmer meg veldig - og det gjør meg helt kvalm. Jeg har glemt masse, klarer ikke å huske detaljer, når noen spør meg om han har gjort meg noe svarer jeg nei fordi jeg kan ikke helt huske noe konkret men kroppen skjelver (som kan være angst eller undertrykte følelser, jeg vet rett og slett ikke i det hele tatt) Tviler på alle tanker og følelser jeg har og er ikke meg selv i det hele tatt. Men det siste steget betyr potensielt at tre barn mister basen sin. Det river sånn i meg - og jeg vender tilbake til (det jeg i alle år har tenkt) at nei her må jeg være for å gi barna en god oppvekst.

kan det bli bedre? Kan vi redde dette?

Anonymkode: 7c236...ec8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

kan det bli bedre? Kan vi redde dette?

Nei, det tror jeg ikke. Det vil alltid ligge i lufta. Spesielt om det også har gått ut over ungene - hvorfor skal det reddes, egentlig?

Anonymkode: eab32...1e9

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, det tror jeg ikke. Det vil alltid ligge i lufta. Spesielt om det også har gått ut over ungene - hvorfor skal det reddes, egentlig?

Anonymkode: eab32...1e9

For ungenes del

Anonymkode: 7c236...ec8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

For ungenes del

Anonymkode: 7c236...ec8

Men de er jo også redde? 

Anonymkode: eab32...1e9

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men de er jo også redde? 

Anonymkode: eab32...1e9

Vet ikke - han har jo skjerpet seg nå, klarer ikke å se hva som er reelt lengre

Anonymkode: 7c236...ec8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vet ikke - han har jo skjerpet seg nå, klarer ikke å se hva som er reelt lengre

Anonymkode: 7c236...ec8

Helt ærlig - du trenger å flytte og ta med deg barna. Så får dere heller flytte sammen senere om det skulle friste. 

Anonymkode: eab32...1e9

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

For ungenes del

Anonymkode: 7c236...ec8

Som sagt før - det er for ungenes del at du bør dra! Mest for dem, men også for deg. 

Ingen av dere kan rehabilitere før man har gått bort fra en voldsutøver. Dere kommer til å kjenne på frykt og redsel i lang, lang tid. Mens han får hjelp, mens barna får hjelp og mens du får hjelp bør dere bo fra hverandre. For å leges, for å få ting på avstand, for å ta vare på hverandre. 

Dette er ikke greit for deg eller barna å leve i. For barnas del bør dere flytte fra hverandre for en LANG periode. Dersom han bedres over lang tid, da snakker vi ikke 3 mnd.. 

Jeg håper du ber om hjelp fra krisesenter, støttesenter osv for å få en bedre oversikt og det fulle bildet av situasjonen du og barna har vært i. 

Jeg kan si deg såpass, nå er det for vår del gått over 1,5 år siden forholdets slutt og enda sliter både jeg og barna med flere ting. Og jeg var ikke engang i det forholdet så lenge som du har vært. 

Vær så snill, ta grepet tilbake om deg, barnet, livene deres og det å kunne leve et liv uten frykt og redsel. 

Anonymkode: 8039e...e29

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Som sagt før - det er for ungenes del at du bør dra! Mest for dem, men også for deg. 

Ingen av dere kan rehabilitere før man har gått bort fra en voldsutøver. Dere kommer til å kjenne på frykt og redsel i lang, lang tid. Mens han får hjelp, mens barna får hjelp og mens du får hjelp bør dere bo fra hverandre. For å leges, for å få ting på avstand, for å ta vare på hverandre. 

Dette er ikke greit for deg eller barna å leve i. For barnas del bør dere flytte fra hverandre for en LANG periode. Dersom han bedres over lang tid, da snakker vi ikke 3 mnd.. 

Jeg håper du ber om hjelp fra krisesenter, støttesenter osv for å få en bedre oversikt og det fulle bildet av situasjonen du og barna har vært i. 

Jeg kan si deg såpass, nå er det for vår del gått over 1,5 år siden forholdets slutt og enda sliter både jeg og barna med flere ting. Og jeg var ikke engang i det forholdet så lenge som du har vært. 

Vær så snill, ta grepet tilbake om deg, barnet, livene deres og det å kunne leve et liv uten frykt og redsel. 

Anonymkode: 8039e...e29

Hvis du har disse reaksjonene der du ikke vet hva som er sant eller hva som har skjedd så lever du i konstant krisemodus - du går i full beredskap som sliter deg ut. Kom deg ut, helst i dag, det blir ikke bra før du har gjort det. Be familien bare hente deg og barna hvis du ikke klarer å få de ut selv. Kan du bo hos familie? Jeg hadde helst tenkt at krisesenter (du kan bo, være der og få masse hjelp i en periode) er det beste og tryggeste akkurat nå. Klarer du å kontakte de selv? Kan du evt be familie kontakte de? Klarer du å pakke det viktigste og dra dit? IKKE HØR PÅ SAMBOEREN DIN når han sier at det er din feil at du bryter opp familien- legg skylden der den hører hjemme - det er HAN som har drevet deg til dette. 

Skal du konfrontere han med evt flytting eller at du skal pakke det viktigste og dra osv - ha en annen person eller mange andre personer der. Fordi det _kan_ eskalere når han skjønner hva du gjør. At du skal forlate han.

Og han spiller på følelsene dine når han sier at det er din feil at du bryter opp familien. Bare husk - det er HANS FEIL! 

Og nei, det kan nok ikke bli bedre, ikke når du har alle disse reaksjonene, du må få hjelp. Barna må få hjelp. 

Anonymkode: 8039e...e29

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 19.10.2021 den 17.40):

Hvis du har disse reaksjonene der du ikke vet hva som er sant eller hva som har skjedd så lever du i konstant krisemodus - du går i full beredskap som sliter deg ut. Kom deg ut, helst i dag, det blir ikke bra før du har gjort det. Be familien bare hente deg og barna hvis du ikke klarer å få de ut selv. Kan du bo hos familie? Jeg hadde helst tenkt at krisesenter (du kan bo, være der og få masse hjelp i en periode) er det beste og tryggeste akkurat nå. Klarer du å kontakte de selv? Kan du evt be familie kontakte de? Klarer du å pakke det viktigste og dra dit? IKKE HØR PÅ SAMBOEREN DIN når han sier at det er din feil at du bryter opp familien- legg skylden der den hører hjemme - det er HAN som har drevet deg til dette. 

Skal du konfrontere han med evt flytting eller at du skal pakke det viktigste og dra osv - ha en annen person eller mange andre personer der. Fordi det _kan_ eskalere når han skjønner hva du gjør. At du skal forlate han.

Og han spiller på følelsene dine når han sier at det er din feil at du bryter opp familien. Bare husk - det er HANS FEIL! 

Og nei, det kan nok ikke bli bedre, ikke når du har alle disse reaksjonene, du må få hjelp. Barna må få hjelp. 

Anonymkode: 8039e...e29

Jeg har gjort det, har sagt høyt at jeg vil ut og at nå skal barna få hjelp!! Har masse folk rundt meg som støtter, blir tungt fremover men øyner håp for fremtiden!!

Anonymkode: 7c236...ec8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har gjort det, har sagt høyt at jeg vil ut og at nå skal barna få hjelp!! Har masse folk rundt meg som støtter, blir tungt fremover men øyner håp for fremtiden!!

Anonymkode: 7c236...ec8

Så bra, men er dere flyttet fra hverandre? Om så ikke, er det noen du kan kontakte på kveldstid hvis noe skulle oppstå? 

Jeg heier SÅ på deg - veldig bra jobba! 🙌🙌🙌 Kjempebra at du har sagt det høyt og har mange rundt deg - unner deg all støtte i denne tiden! 💜

Og kjennes det ut som du skal falle tilbake i sporet med han, husk at han kan nok gjøre mye for å prøve å få deg til å komme tilbake, evt gjøre mye for å trykke deg ned. Prøv å unngå kontakt som ikke omhandler barna hvis du ikke har noen som kan bistå deg med kontakten med han (altså at noen andre kan avtale samvær med barna, helst bv med tilsyn osv). 

Trenger du tips, råd, veiledning, støtte - oppdater oss så skal vi prøve å hjelpe deg 🙌💜🙌

Anonymkode: 8039e...e29

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så bra, men er dere flyttet fra hverandre? Om så ikke, er det noen du kan kontakte på kveldstid hvis noe skulle oppstå? 

Jeg heier SÅ på deg - veldig bra jobba! 🙌🙌🙌 Kjempebra at du har sagt det høyt og har mange rundt deg - unner deg all støtte i denne tiden! 💜

Og kjennes det ut som du skal falle tilbake i sporet med han, husk at han kan nok gjøre mye for å prøve å få deg til å komme tilbake, evt gjøre mye for å trykke deg ned. Prøv å unngå kontakt som ikke omhandler barna hvis du ikke har noen som kan bistå deg med kontakten med han (altså at noen andre kan avtale samvær med barna, helst bv med tilsyn osv). 

Trenger du tips, råd, veiledning, støtte - oppdater oss så skal vi prøve å hjelpe deg 🙌💜🙌

Anonymkode: 8039e...e29

Vi har ikke flyttet fra hverandre, jeg har sagt at jeg i det minste vil vi skal ha hvert vårt soverom, han oppfører seg greit men noe rart og er fremdeles rundt meg selv om jeg egentlig har sagt jeg synes det er ubehagelig å være rundt ham. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor han ikke av respekt for meg har dratt ut av huset for helgen. Han sier jeg ser sliten ut og at han vil hjelpe hvis han kan - jeg tror han prøver å manipulere meg noe nå - for jeg skal faan ikke ha hjelp av han når det er han som har forårsaker dette!!

Anonymkode: 7c236...ec8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...