Uføre som får barn ETTER å ha fått innvilget uføretrygd

[PetterKanin]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvis du teller antall bleieskift er det ikke mye arbeid å ha barn. Men om du tenker på alt som skal ligge til rette for å gi et barn en oppvekst så barnet vil greie seg i vårt komplekse samfunn er det mye jobb. Emosjonell støtte, grensesetting, det er arbeidet og slitet. 

Anonymkode: 4bb64...0bb

Ja, og det er strengt tatt ikke mye. Selv om det sies at det lreves en hel landsby, betyr det ikke at det er mye arbeid. For det er det virkelig ikke.

Endret 19. mars 2021 av PetterKanin

[Måneklokke]

8 minutter siden, Smeltemann said:

Hvilken oppvekst er det for et barn å vokse opp i om det skal være sånn?

En kan jo tenke at barn fortjener å vokse opp i en familie der begge foreldrene er friske.

Haahahaha. «Nei beklager, du kan ikke få barn desverre. Du har jo kreft så da vil barna få det fælt.» 

 

Skjerp deg. Barn får fine oppvekster selv om noen er syke! Herremin, ingen er immune mot sykdom så sjangsen for at du får en diagnose selv i løpet av livet er jo faktisk 100%. 

[AnonymBruker]

Smeltemann skrev (7 minutter siden):

Hvilken oppvekst er det for et barn å vokse opp i om det skal være sånn?

En kan jo tenke at barn fortjener å vokse opp i en familie der begge foreldrene er friske.

Nå er det mange grunner til at man er ufør, da.

Mange uføre har mye kjærlighet og omsorg og gi. Og selv om de er hjemme hele dagen, så bruker de den tiden på det som de trenger, og da har de energi til barna når de kommer hjem på ettermiddagen. 

Så har de vel en mann/dame som hjelper til. 

Anonymkode: 29ca1...de9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg tenker slik at mange som er ufør nok hadde klart å jobbe noen timer om dagen, men at det da ikke hadde vært noe overskudd igjen til familie, hobby, interesser, husarbeid osv. Ved å være ufør får de kanskje nok overskudd til å klare noe av det, og de kan være gode foreldre for sine barn, og klare å følge de opp. Livet skal ikke bestå av kun jobb, det må være rom for mer. 
Jeg er utrolig glad for at jeg er frisk og kan jobbe, og i tillegg ha overskudd til å gjøre andre ting. (Og før noen kommenterer det; ja, jeg kan også bli sliten og lei, men det er normalt. Man blir ikke ufør for å være normalt sliten.)

Anonymkode: bf41c...578

Det finnes ingen jobb der man kan komme å jobbe noen timer et par ganger i uka. Ingen vil ansette en person som kommer og går som de vil. 

Anonymkode: 29ca1...de9

[Sirinna]

Unyansert tankegang. Arbeidsevne har lite med hvor kapabel man er til å oppdra barn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nå er det mange grunner til at man er ufør, da.

Mange uføre har mye kjærlighet og omsorg og gi. Og selv om de er hjemme hele dagen, så bruker de den tiden på det som de trenger, og da har de energi til barna når de kommer hjem på ettermiddagen. 

Så har de vel en mann/dame som hjelper til. 

Anonymkode: 29ca1...de9

Ja, og siden de hviler hele dagen så har de overskudd til partneren også, og som dermed forblir trofast!

Anonymkode: 4d7cf...69f

[AnonymBruker]

PetterKanin skrev (4 minutter siden):

Ja, og det er strengt tatt ikke mye. Selv om det sies at det lreves en hel landsby, betyr det ikke at det er mye arbeid. For det er det virkelig ikke.

Kanskje du gjør det feil?

Anonymkode: 33ca9...06e

[AnonymBruker]

Jeg er selv ung ufør og er for syk til å ha barn. Og har lest om mange uføretrygdede som søker økonomisk hjelp og støtte når det er jul osv. Jeg skal ikke dømme andre som er ufør som har barn, men hvorfor sitte seg i en så vanskelig situasjon da frivillig ved å be om hjelp til gaver og godteri til sine barn i julen og påsken? Når dem ikke har råd til det ene og det andre. 

Anonymkode: 0685f...ea9

[PetterKanin]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kanskje du gjør det feil?

Anonymkode: 33ca9...06e

Nei. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Får folk lov å velge mellom arbeidsliv eller familieliv?

Anonymkode: 4d7cf...69f

Ja nettopp.  Det er det mange som mener de kan. Jeg har også lest innpå her at det er et spørsmål om at folk må få ha ork til et sosialt liv feks. At det å ha en jobb krever alt av de, så da vil de ikke kunne treffe venner eller familie fordi de mener de er for slitene. 
 

Sånne utsagn er helt hårreisende syns jeg. 
Hva med å velge det som gir mat på bordet?! Så får du treffe venner/familie i ferien, hvis det er så fordømt vanskelig ellers. 

Og i tillegg har de overbevist seg selv om at alle andre som har en jobb orker så utrolig mye mer. 
Jeg har hatt en samtale med en på tiltak gjennom NAV på jobben, der vedkommende skulle overbevise meg om at hun var så sliten og ikke hadde noe ork til andre ting etter jobbe. Ja hva orker du da? Spurte jeg.

Lager middag, spiser, rydder opp, går ut å jobber en time i hagen. Etter det var hun helt skutt. Orket ikke å reise på besøk til andre å slike ting. Da svarte jeg med at hun orker mer en hva jeg orker etter jobb, og at det langt ifra er vanlig å reise på besøk til folk ofte i hverdagen. Da ble hun snurt, fikk ikke medlidenhet som hun håpet. 

Slike folk irriterer meg noe jævlig. Og det verste er at de får uføretrygd bare de er i systemet lenge nok. Det er kun det, det handler om! 

Anonymkode: 3e3ee...5f9

[AnonymBruker]

Da må jeg spørre. De som er i et partnerskap med en som er ufør, skal ikke de få lov å oppleve å bli forelder da?  For de fleste velger partneren før de får barn. 

Anonymkode: 01f8f...49e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvis du teller antall bleieskift er det ikke mye arbeid å ha barn. Men om du tenker på alt som skal ligge til rette for å gi et barn en oppvekst så barnet vil greie seg i vårt komplekse samfunn er det mye jobb. Emosjonell støtte, grensesetting, det er arbeidet og slitet. 

Anonymkode: 4bb64...0bb

Det klarer ikke to fulltidsarbeidende mennesker å gi barna heller. Bare se her i tråden hvor innmari slitne folk er. De er jo på grensen til både død og uføretrygd, men de er så flinke atte, og har selvfølgelig stålkontroll på barna og deres behov...

Ifølge disse trådene virker det som om enkelte mener at uføretrydede er som dyr; de skal kastreres og helst også avlives humant om de blir kronisk syke og koster for mye penger...

Jeg er jaggu glad for at jeg ikke er ufør, for gudhjelpemeg så mange som tydeligvis har en mening om hva man har lov til eller ikke.

Anonymkode: 16fd7...d35

[PetterKanin]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er selv ung ufør og er for syk til å ha barn. Og har lest om mange uføretrygdede som søker økonomisk hjelp og støtte når det er jul osv. Jeg skal ikke dømme andre som er ufør som har barn, men hvorfor sitte seg i en så vanskelig situasjon da frivillig ved å be om hjelp til gaver og godteri til sine barn i julen og påsken? Når dem ikke har råd til det ene og det andre. 

Anonymkode: 0685f...ea9

Om man har elendig økonomistyring burde man styre unna forsørgeransvar. Men der gjelder jo uavhengig av hvor inntekten kommer fra.

[Silva Pluvialis]

Barn er ikke alltid planlagt. Folk kan bli utsatt for ting, bli ufrivillig gravide enten av voldtekt/ prevensjonssvikt og ikke klare å ta abort uansett hvor vanskelig livssituasjon de står i. For mange syke er det vanskelig å kombinere flere ting som jobb og barn. De må bruke det lille overskuddet de har på én ting. Det vil si at om de havner i en situasjon de blir ufrivillig gravid så vil barnet gå foran jobb. Heller ufør enn å utsette barnet for omsorgssvikt fordi man ikke har overskudd til å ta seg av det fordi jobben tar alle kreftene. Det er dere vel enig i?

Endret 8. oktober 2022 av Tvillingsjel

[Smeltemann]

Måneklokke skrev (8 minutter siden):

Haahahaha. «Nei beklager, du kan ikke få barn desverre. Du har jo kreft så da vil barna få det fælt.» 

 

Skjerp deg. Barn får fine oppvekster selv om noen er syke! Herremin, ingen er immune mot sykdom så sjangsen for at du får en diagnose selv i løpet av livet er jo faktisk 100%. 

100% sjanse for å få en diagnose?  Den må du utdype mere,for den skjønte jeg ikke.

 

[Smeltemann]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Nå er det mange grunner til at man er ufør, da.

Mange uføre har mye kjærlighet og omsorg og gi. Og selv om de er hjemme hele dagen, så bruker de den tiden på det som de trenger, og da har de energi til barna når de kommer hjem på ettermiddagen. 

Så har de vel en mann/dame som hjelper til. 

Anonymkode: 29ca1...de9

Spørs hvor mye kjærlighet og omsorg dem klarer å gi da.

[Smeltemann]

PetterKanin skrev (17 minutter siden):

Mest sannsynlig en god oppvekst.

Vi håper det.

[Silva Pluvialis]

Smeltemann skrev (1 minutt siden):

Spørs hvor mye kjærlighet og omsorg dem klarer å gi da.

Mener du at syke mennesker ikke kan gi omsorg og kjærlighet til andre?

[PetterKanin]

Smeltemann skrev (1 minutt siden):

Vi håper det.

Noe annet ville jo vært svært spesielt.

[AnonymBruker]

PetterKanin skrev (Akkurat nå):

Om man har elendig økonomistyring burde man styre unna forsørgeransvar. Men der gjelder jo uavhengig av hvor inntekten kommer fra.

Nettopp. Jeg har inntrykk av at mange av disse for det første bor veldig dyrt, og for det andre har i overkant høye forventninger til hva en fin jul eller en god sommerferie skal inneholde. Mange bor sentralt og nekter å flytte på seg fordi de ikke vil flytte fra familie og venner. Noe jeg skjønner veldig godt, men dette er faktisk et valg. Noen ganger har man bare valget mellom dårlige alternativer, men det er fremdeles et valg. Dette er noe jeg lærte på kurs i mestring av belastning da jeg var deprimert. Der var det forøvrig en del uføre som deltok, og de fikk samme beskjed som oss andre deprimerte og angsfylte deltakerne; du har alltid et valg! Du kan ikke velge å ikke være syk/deprimert eller ikke ha vondt, men du kan velge hvordan du skal takle det. Harde ord, men veldig sant.
Mange av de som langer ut mot uføre i sånne her tråder, er veldig opptatt av å klage på hvor hardt de jobber og hvor slitne de er. De har også et valg, men er mest opptatt av å fortelle uføre hvilke valg de burde ta.

Anonymkode: 16fd7...d35