Kusinen min tror hun har møtt drømmemannen, men han har en fortid

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hun kommer til deg hver gang og kommer til å reise til han like mange ganger. Det er vanlig å bruke mange forsøk før man innser at slike forhold ikke går. Venninnen min brukte 5 forsøk. 

Anonymkode: edfb5...69a

5 ganger...😪

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Så bra at du sa fra til henne at hun ikke kunne bli hos deg. Det er merkelig at hun valgte å dra til deg, etter alt hun har utsatt deg for. Jeg kan ikke skjønne at hun da ser på deg som sin trygge havn. Hun respekterer deg lite, som mener at du skal stille opp etter alt hun har utsett deg for. Neste gang får hun dra til noen andre eller til krisesenteret. Men for en idiot hun er, som fortalte samboeren at hun dro til deg! Da risikerer jo du at neste gang hun stikker av (og drar til noen andre), så er det hos deg han vil lete etter henne.

Flott at du snart er ferdig som kausjonist for henne. 

Hva gjør du, hvis han er invitert i de julelunsjene du nevnte? Lar du være å gå? Jeg syns ikke du skal utsette deg for å være i samme rom som han. Du skal beskytte deg deg selv, ikke hør på de som sier at du skal legge dette bak deg.

Selv ble jeg misbrukt av en onkel som barn. Når jeg som voksen tok avstand til ham og nektet å ha noe med ham å gjøre, så sa min bror at jeg ikke skulle grave mer i den gamle saken. Jeg trengte ikke å grave, saken var aldri blitt dekket til. Den er like fersk og vond for meg, nå 50 år etter. Jeg antar at det er slik for deg også. 

Anonymkode: 257ce...316

Uff, så vondt å høre❤️

Nei, slike saker går aldri over for offeret, og det er egoistisk av omverdenen å forlange det. Også broren din, da! For min del hadde jeg lykkes ganske bra i å fortrenge hva som var skjedd. Det som skjedde i ettertid var jo nesten like traumatisk for meg, så jeg trodde helt oppriktig at nå som jeg hadde mann og familie, gode venner og et solid nettverk, så var jeg ikke skadet lenger. Men alt det raste da dette skjedde, og jeg ble en redd og skamfull 15-åring igjen.

Julearrangementer hvor det er fare for å møte han kommer vi ikke til å delta på. Vi har allerede meldt avbud til familielunsjen 2. juledag. Jeg feiget ut og sa at noe kom i veien, orket ikke å prøve å forklare. Det erlitt  trist, men det er kanskje på tide å skape nye tradisjoner. 

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har levd med en slik mann, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg stakk av og rømte til foreldrene mine. Han klarte alltid å snakke meg tilbake, han lovde meg hele verden, han hadde det stress på jobb og hadde det ikke bra med seg selv. Jeg betydde alt for han og han lovet på tro og ære at han aldri skulle gjøre meg noe igjen. Det varte aldri lengre enn toppen en uke før han tippet over igjen. Men jeg var så redd for å ødelegge det "bra" vi hadde, jeg trodde 100% på han at jeg aldri kom til å få det bedre uten han. Det å flytte virket så stort og umulig, og jeg trodde jeg bare kom til å lage unødvendig stress og støy, for var det egentlig så ille? Jeg var helt ødelagt. Det som til slutt fikk meg til å dra for siste gang var da han ble fysisk mot barnet mitt, da våknet jeg! Etter at vi hadde dratt siste gangen, sa barnet mitt: sant vi dro fordi "Tommy" ikke var snill mot deg, han kjeftet og ropte og gjorde stygge ting? Barnet mitt var 5 år.. Jeg trodde jeg hadde beskyttet hn mot alt, men hn hadde fått med seg mye mer enn jeg trodde. Der og da føltes det ut som at hjertet mitt knakk.

Jeg hadde ingen igjen etter årene med han, utenom mine foreldre. De stilte opp hver gang, men det kostet dem mye. Min mor utviklet feks telefonangst, hver gang hun så at jeg ringte, fikk hun vondt i magen og en slags panikkfølelse. Min far fikk generelt kort lunte og hadde det ikke bra. Jeg er evig takknemlig for dem, hadde det ikke vært for dem så vet jeg ikke hva som hadde skjedd med meg, men jeg har også dårlig samvittighet for alt jeg utsatte dem for. Barnet mitt og jeg bodde hos dem i flere år etterpå, jeg hadde ikke kunne bodd alene på det tidspunktet. Jeg hadde ikke helse til det, samt at eksen bombanderte meg med meldinger og telefoner, blomster og ballonger på døren, møtte opp selv på døren osv.

Du bør skjerme deg selv mot det som vil komme, for jeg er enig med deg at dette nok ikke er første gangen han gjør noe slikt, og det vil bare eskalere. Hun må få vite at hun ikke kan komme til deg neste gang, om du ikke vil ha den belastningen. Det er hardt, men du må tenke på deg selv først og fremst og hun må finne en plass som er trygg og der hun kan få støtte og noen å snakke med.

Anonymkode: 641ad...e03

Dette er jo helt hjerteskjærende, stakkars deg💔 Håper det går bedre med deg nå!

Anonymkode: 5fc96...3c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Dette er jo helt hjerteskjærende, stakkars deg💔 Håper det går bedre med deg nå!

Anonymkode: 5fc96...3c9

Ja, i dag har jeg et helt annet liv, sammen med en fantastisk mann❤ Men det tok år før jeg var ferdig med han, og er fremdeles preget av årene med han. Det er nå ca 12 år siden jeg dro, men jeg som sagt preget og jeg tror det vil følge meg livet ut. Jeg føler med både deg og din kusine, det er vondt å være i begge de rollene dere har havnet i. 

Anonymkode: 641ad...e03

[chi]

Hei TS, hvordan går det med deg? (Og kusina di...)

[AnonymBruker]

TS her, igjen...

Oppseilingen til jul gikk ikke helt som forventet. Eller, noen av dere her inne forventet det. Kusinen min og drømmemannen hadde tydeligvis en heftig krangel før jul, og han trodde dermed at hun rømte til oss. Han trodde oss ikke da vi sa at hun ikke var her og han insisterte på å komme inn i huset vårt for å se. Mannen min gikk ut på trappa for å prate med han og jeg kunne se/høre gjennom vinduet at situasjonen eskalerte. Han ropte og forsøkte å komme seg forbi mannen min, og gikk rundt huset og ropte opp til soveromsvinduene. Jeg syntes det var såpass ubehagelig at jeg ringte politiet. Jeg følte ikke at vi var i livsfare, men det var veldig ubehagelig og naboene kom ut og lurte på hva som skjedde osv. 

Politiet kom utrolig nok og bortviste han fra stedet. Vi pratet litt med dem og forklarte bakgrunnen, og da sa de at jeg kunne søke om besøksforbud. Jeg gjorde det, men det ble avslått. Jeg vet ikke om han vet at jeg har søkt, men i etterkant synes jeg ting har blitt mer ubehagelig. Vi bor nå i samme område, så det er naturlig at jeg treffer på han innimellom, men etter dette synes jeg at han er over alt. Noen ganger er han blid, andre ganger bare skuler han. Men hvis jeg for eksempel møter han på butikken, så føler jeg at han går etter meg. Jeg har forsøkt å snu, for å se om han følger etter, men jeg kan liksom ikke bevise noe. Jeg synes det er så ubehagelig at jeg har begynt å gjøre om på rutinene mine.

Jeg pratet med en bekjent som er i politiet og han rådet meg til å anmelde voldtekten. Selv om det er 36 år siden til sommeren og saken sannsynligvis blir henlagt, så kan jeg be om et besøksforbud igjen. Sjansen er større da. Så over nyttår skal jeg gjøre det.

Anonymkode: 5fc96...3c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

TS her, igjen...

Oppseilingen til jul gikk ikke helt som forventet. Eller, noen av dere her inne forventet det. Kusinen min og drømmemannen hadde tydeligvis en heftig krangel før jul, og han trodde dermed at hun rømte til oss. Han trodde oss ikke da vi sa at hun ikke var her og han insisterte på å komme inn i huset vårt for å se. Mannen min gikk ut på trappa for å prate med han og jeg kunne se/høre gjennom vinduet at situasjonen eskalerte. Han ropte og forsøkte å komme seg forbi mannen min, og gikk rundt huset og ropte opp til soveromsvinduene. Jeg syntes det var såpass ubehagelig at jeg ringte politiet. Jeg følte ikke at vi var i livsfare, men det var veldig ubehagelig og naboene kom ut og lurte på hva som skjedde osv. 

Politiet kom utrolig nok og bortviste han fra stedet. Vi pratet litt med dem og forklarte bakgrunnen, og da sa de at jeg kunne søke om besøksforbud. Jeg gjorde det, men det ble avslått. Jeg vet ikke om han vet at jeg har søkt, men i etterkant synes jeg ting har blitt mer ubehagelig. Vi bor nå i samme område, så det er naturlig at jeg treffer på han innimellom, men etter dette synes jeg at han er over alt. Noen ganger er han blid, andre ganger bare skuler han. Men hvis jeg for eksempel møter han på butikken, så føler jeg at han går etter meg. Jeg har forsøkt å snu, for å se om han følger etter, men jeg kan liksom ikke bevise noe. Jeg synes det er så ubehagelig at jeg har begynt å gjøre om på rutinene mine.

Jeg pratet med en bekjent som er i politiet og han rådet meg til å anmelde voldtekten. Selv om det er 36 år siden til sommeren og saken sannsynligvis blir henlagt, så kan jeg be om et besøksforbud igjen. Sjansen er større da. Så over nyttår skal jeg gjøre det.

Anonymkode: 5fc96...3c9

Det høres lurt ut. Og jeg må si, det er jammen tak i deg! Så sterk du er!

Dette høres så ubehagelig ut, så håper du får ristet ham av deg på et vis. Hvor har det blitt av kusinen din oppi alt dette? Dro hun tilbake til ham i ettertid?

Anonymkode: 10b6c...6bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det høres lurt ut. Og jeg må si, det er jammen tak i deg! Så sterk du er!

Dette høres så ubehagelig ut, så håper du får ristet ham av deg på et vis. Hvor har det blitt av kusinen din oppi alt dette? Dro hun tilbake til ham i ettertid?

Anonymkode: 10b6c...6bd

Takk❤️

Jeg ringte kusinen min daget etter at han møtte opp hjemme hos oss. Jeg var sint og kanskje ikke så diplomatisk, så samtalen ble ganske amper. Jeg sa at det ikke er normalt at man må rømme sitt eget hus på grunn av bråk og hun sa at hun hikke rømte, hun fjernet seg selv fra situasjonen. I følge henne hadde hun startet krangelen og dro fordi hun var så sint. Jeg tror hva jeg vil om det. 

Å anmelde har alltid virket som et mareritt for meg. Alle vet jo at nesten alle anmeldelser blir henlagt, så det virker poengløst å rippe opp i det mest nedverdigende som har hendt meg. For meg har det fremstått som et nytt overgrep. Jeg bestemte meg derfor for å glemme og begynne på nytt. Men nå går jo ikke det, for fyren er over alt! Og vi har blitt snakkiser i gata og alle naboene lurer på hvorfor denne gale fyren gikk rundt og ulte rundt huset vårt og ble hentet av politiet. Vi er vanligvis verdens kjedeligste folk. Jeg hadde håpet at besøksforbudet ville tre i kraft før jul, slik at han ikke kunne være med på familiesammenkomster osv, men så gikk ikke det. Så det hjelper ikke å glemme og jeg kan ikke trekke meg unna. Så nå tenker jeg at det ikke får blitt verre. Jeg er spent på hvordan det blir, men jeg gruer meg ikke så veldig, faktisk.

Anonymkode: 5fc96...3c9

[AnonymBruker]

Foresten så møtte de ikke til julelunsj, så vi kunne vært med der. Men de meldte ikke avbud før rett før, selvfølgelig. 

TS

Anonymkode: 5fc96...3c9

[Silva Pluvialis]

Denne historien blir bare verre og verre, ts. Jeg får ordentlig vondt av deg. Tenk at du ikke engang etter 36 år skal få fred fra fyren, bare fordi kusinen din måtte dra ham inn i livet sitt. Jeg hadde aldri tilgitt henne for at du nå må rippe opp i det mest traumatiske som noensinne har skjedd deg, og anmelde - egentlig mot din vilje. Jeg må også si at jeg stusser på at du ikke får innvilget besøksforbud. Selv om han ikke har begått noe straffbart mot deg i nyere tid, så krever ikke besøksforbud at det skal foreligge fare for liv for at du skal få det innvilget. Det er nok at det er grunn til å tro at han vil krenke privatlivets fred, noe han i stor grad har gjort og gjør. Som du sier så oppsøker han deg overalt. Det er ikke lov. Du har rett til å ferdes fritt, uten at han skal plage deg når du ikke ønsker kontakt. Stakkars deg, dette må være veldig retraumatiserende for deg. Har du snakket med legen om å bli henvist til psykolog? Ellers kan jeg varmt anbefale NOK-senter. De jobber spesifikt rettet mot seksuelle overgrep og senvirkninger. 
God klem. 

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (5 minutter siden):

Denne historien blir bare verre og verre, ts. Jeg får ordentlig vondt av deg. Tenk at du ikke engang etter 36 år skal få fred fra fyren, bare fordi kusinen din måtte dra ham inn i livet sitt. Jeg hadde aldri tilgitt henne for at du nå må rippe opp i det mest traumatiske som noensinne har skjedd deg, og anmelde - egentlig mot din vilje. Jeg må også si at jeg stusser på at du ikke får innvilget besøksforbud. Selv om han ikke har begått noe straffbart mot deg i nyere tid, så krever ikke besøksforbud at det skal foreligge fare for liv for at du skal få det innvilget. Det er nok at det er grunn til å tro at han vil krenke privatlivets fred, noe han i stor grad har gjort og gjør. Som du sier så oppsøker han deg overalt. Det er ikke lov. Du har rett til å ferdes fritt, uten at han skal plage deg når du ikke ønsker kontakt. Stakkars deg, dette må være veldig retraumatiserende for deg. Har du snakket med legen om å bli henvist til psykolog? Ellers kan jeg varmt anbefale NOK-senter. De jobber spesifikt rettet mot seksuelle overgrep og senvirkninger. 
God klem. 

Takk for gode råd❤️ Jeg gikk til psykolog for noen år siden (utbrenthet) og dette ble ikke engang nevnt. Så dypt begravet har det ligget. Jeg føler vel egentlig at jeg klarer meg bra psykisk. Jeg har veldig god støtte i mannen min og noen gode venninner. På mange måter var tapet av min kusine og beste venninne mest traumatiserende. Men i det siste har jeg begynt å tvile på meg selv. Jeg vet liksom ikke om jeg overdriver når det gjelder denne forfølgelsen. Treffer jeg han oftere enn før? Jeg mener jeg gjør det, men samtidig var det ikke sånn at jeg telte. Følger han etter meg? Jeg føler at han gjør det, men det kan jo bare være at han skal hente melk akkurat når jeg skal, eller tilfeldig havner etter meg i køen. Noen ganger går jeg motsatt vei for å sjekke. Noen ganger følger han meg, andre ganger ikke. Jeg vet rett og slett ikke om dette er et problem som har oppstått i mitt hode, eller om det er noe i det. Uansett er det ubehagelig.

Når det kommer til besøksforbudet, så fikk jeg beskjed om at det er strenge regler, og at han har møtt opp på døra en gang ikke holder. Jeg kan jo ikke si at jeg følte meg truet heller, for han gjorde ikke det. han lagde bare bråk. Jeg har fått generelle råd om å blokkere han og avvise alle forsøk på kontakt. Og ikke sette meg i situasjoner som krever kontakt. Jeg føler at det er jeg som får begrenset friheten, ikke han. Uff, nå rabler jeg i vei, beklager det, men det er veldig forvirrende akkurat nå. Og nei, jeg kommer aldri til å tilgi kusinen min!

TS

Anonymkode: 5fc96...3c9

[AnonymBruker]

Du er sterk som står i det, og vi er mange som heier på deg!

Hvordan går det med barna til din kusine midt oppe i alt dette? Var det slik at du er kausjonist på huset hennes, eller har du ordnet opp i det?

 

Anonymkode: d8569...956

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du er sterk som står i det, og vi er mange som heier på deg!

Hvordan går det med barna til din kusine midt oppe i alt dette? Var det slik at du er kausjonist på huset hennes, eller har du ordnet opp i det?

 

Anonymkode: d8569...956

Takk❤️

Jeg har ingen kontakt med barna hennes lenger, de bor permanent hos far. Kausjonsavtalen ble oppløst i høst, da hun har betalt ned nok på lånet.

Anonymkode: 5fc96...3c9

[Gjest Mikhail]

Nei Nei Nei. Send han til meg du

[Gjest padawan]

Jeg synes det er bra du ringte politiet. Hver gang du gjør det skapes en logg hos politiet og det kan brukes hvis han skulle bli voldelig mot deg eller mannen din senere. 

[AnonymBruker]

Blir for dumt å tipse politiet 30 år etterpå. Si til kusina de at han prøvde å voldta deg for 30 år siden, så får hun ta valget selv. Da er hun ihvertfall advart !

Anonymkode: 0d181...d50

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Blir for dumt å tipse politiet 30 år etterpå. Si til kusina de at han prøvde å voldta deg for 30 år siden, så får hun ta valget selv. Da er hun ihvertfall advart !

Anonymkode: 0d181...d50

Les tråden før du kommenterer.

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Takk for gode råd❤️ Jeg gikk til psykolog for noen år siden (utbrenthet) og dette ble ikke engang nevnt. Så dypt begravet har det ligget. Jeg føler vel egentlig at jeg klarer meg bra psykisk. Jeg har veldig god støtte i mannen min og noen gode venninner. På mange måter var tapet av min kusine og beste venninne mest traumatiserende. Men i det siste har jeg begynt å tvile på meg selv. Jeg vet liksom ikke om jeg overdriver når det gjelder denne forfølgelsen. Treffer jeg han oftere enn før? Jeg mener jeg gjør det, men samtidig var det ikke sånn at jeg telte. Følger han etter meg? Jeg føler at han gjør det, men det kan jo bare være at han skal hente melk akkurat når jeg skal, eller tilfeldig havner etter meg i køen. Noen ganger går jeg motsatt vei for å sjekke. Noen ganger følger han meg, andre ganger ikke. Jeg vet rett og slett ikke om dette er et problem som har oppstått i mitt hode, eller om det er noe i det. Uansett er det ubehagelig.

Når det kommer til besøksforbudet, så fikk jeg beskjed om at det er strenge regler, og at han har møtt opp på døra en gang ikke holder. Jeg kan jo ikke si at jeg følte meg truet heller, for han gjorde ikke det. han lagde bare bråk. Jeg har fått generelle råd om å blokkere han og avvise alle forsøk på kontakt. Og ikke sette meg i situasjoner som krever kontakt. Jeg føler at det er jeg som får begrenset friheten, ikke han. Uff, nå rabler jeg i vei, beklager det, men det er veldig forvirrende akkurat nå. Og nei, jeg kommer aldri til å tilgi kusinen min!

TS

Anonymkode: 5fc96...3c9

Kjære deg, ❤️❤️

Om noe er jeg glad for at du har god støtte i din mann og dine venninner. Du virker som en sterk, grepa og handlekraftig kvinne. Tøffe og modige deg!!

Jeg har full forståelse for at tapet av din kusine har vært et hardt slag under beltestedet. At man kan være venninne, og attpåtil familie, og svikte så grovt er utenfor min fatteevne. Jeg tror at hun en gang fram i tid, når hun kanskje selv må få besøksforbud mot fyren, kommer til å angre bittert - på dine og egne vegne, men da er det for sent. Dette er et valg hun har tatt og som hun vil måtte bære konsekvensene av.

Du har vært utsatt for et traume, og vært nødt til å forholde deg til han gjentatte ganger. Det er ikke det minste rart at du føler deg forfulgt, og jeg tror ikke bare det er en følelse. Det er typisk psykopater å dukke opp ethvert sted objektet (offeret) befinner seg. Litt hit og dit, tilsynelatende tilfeldig. De begynner å handle på samme butikk, gå i samme gate, oppsøke samme treningssenter. Helt bevisst, men såpass vagt at den utsatte sitter igjen og lurer på om det er tilfeldig eller ikke. Jeg ser enda en manipuleringsteknikk for å få deg til å tvile på deg selv.

Sannsynligvis skjer dette helt bevisst. Omtrent alt psykopater gjør er bevisst. De vet akkurat hva de skal gjøre for å sette andre ut av spill, og de vet akkurat hvordan de skal skremme, men likevel holde seg innafor lovverket. Det er ikke uten grunn at psykopater er det vanskeligste å ta. De opererer i grenseland, som nå som han oppholder seg der du er. Det er dessverre ikke straffbart (såfremt han ikke har besøksforbud mot deg), men nok til å holde deg i hans grep. Han skremmer, du tviler på deg selv, samtidig som du føler deg forfulgt, og det han gjør får ingen konsekvenser. Men kalkulert er det 100 %.

Jeg kjenner jeg blir sint på dine vegne. Eitrende forbanna!! Og at du ikke får besøksforbud overrasker meg virkelig. Det er strengt, ja, men jeg trodde ikke det var så strengt. Meget mulig du vil få det innvilget hvis du blokkerer han overalt og tydeliggjør at du ikke ønsker kontakt, og han fortsetter å kontakte deg. Da går det over i hensynsløs atferd, noe som kan føre til sanksjoner fra politiet.

Jeg sender deg masse klemmer. Vit at vi er flere som heier på deg og synes det er forferdelig at du har blitt satt i denne situasjonen.

❤️❤️

Endret 31. desember 2021 av Gjenferdet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Blir for dumt å tipse politiet 30 år etterpå. Si til kusina de at han prøvde å voldta deg for 30 år siden, så får hun ta valget selv. Da er hun ihvertfall advart !

Anonymkode: 0d181...d50

Kan du lese eller?

Anonymkode: b9433...fd8

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (13 timer siden):

Les tråden før du kommenterer.

Kjære deg, ❤️❤️

Om noe er jeg glad for at du har god støtte i din mann og dine venninner. Du virker som en sterk, grepa og handlekraftig kvinne. Tøffe og modige deg!!

Jeg har full forståelse for at tapet av din kusine har vært et hardt slag under beltestedet. At man kan være venninne, og attpåtil familie, og svikte så grovt er utenfor min fatteevne. Jeg tror at hun en gang fram i tid, når hun kanskje selv må få besøksforbud mot fyren, kommer til å angre bittert - på dine og egne vegne, men da er det for sent. Dette er et valg hun har tatt og som hun vil måtte bære konsekvensene av.

Du har vært utsatt for et traume, og vært nødt til å forholde deg til han gjentatte ganger. Det er ikke det minste rart at du føler deg forfulgt, og jeg tror ikke bare det er en følelse. Det er typisk psykopater å dukke opp ethvert sted objektet (offeret) befinner seg. Litt hit og dit, tilsynelatende tilfeldig. De begynner å handle på samme butikk, gå i samme gate, oppsøke samme treningssenter. Helt bevisst, men såpass vagt at den utsatte sitter igjen og lurer på om det er tilfeldig eller ikke. Jeg ser enda en manipuleringsteknikk for å få deg til å tvile på deg selv.

Sannsynligvis skjer dette helt bevisst. Omtrent alt psykopater gjør er bevisst. De vet akkurat hva de skal gjøre for å sette andre ut av spill, og de vet akkurat hvordan de skal skremme, men likevel holde seg innafor lovverket. Det er ikke uten grunn at psykopater er det vanskeligste å ta. De opererer i grenseland, som nå som han oppholder seg der du er. Det er dessverre ikke straffbart (såfremt han ikke har besøksforbud mot deg), men nok til å holde deg i hans grep. Han skremmer, du tviler på deg selv, samtidig som du føler deg forfulgt, og det han gjør får ingen konsekvenser. Men kalkulert er det 100 %.

Jeg kjenner jeg blir sint på dine vegne. Eitrende forbanna!! Og at du ikke får besøksforbud overrasker meg virkelig. Det er strengt, ja, men jeg trodde ikke det var så strengt. Meget mulig du vil få det innvilget hvis du blokkerer han overalt og tydeliggjør at du ikke ønsker kontakt, og han fortsetter å kontakte deg. Da går det over i hensynsløs atferd, noe som kan føre til sanksjoner fra politiet.

Jeg sender deg masse klemmer. Vit at vi er flere som heier på deg og synes det er forferdelig at du har blitt satt i denne situasjonen.

❤️❤️

Du er veldig klok❤️

Jeg sliter vel litt med å omstille meg, eller hva man skal kalle det. Ved påsketider holdt jeg muligheten åpen for at han bare var en svært umoden ungdom, nå er det nyttår og han er en fullblods psykopat? Jeg sliter litt med å tro på at folk er så onde, og enda mer med å ta inn over meg at dette skal ramme meg. Jeg er verdens kjedeligste menneske, med A4 liv, A4 jobb og A4 familie. Hvorfor MEG, liksom? Det føles så utrolig urettferdig!

 

Anonymkode: 5fc96...3c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du er veldig klok❤️

Jeg sliter vel litt med å omstille meg, eller hva man skal kalle det. Ved påsketider holdt jeg muligheten åpen for at han bare var en svært umoden ungdom, nå er det nyttår og han er en fullblods psykopat? Jeg sliter litt med å tro på at folk er så onde, og enda mer med å ta inn over meg at dette skal ramme meg. Jeg er verdens kjedeligste menneske, med A4 liv, A4 jobb og A4 familie. Hvorfor MEG, liksom? Det føles så utrolig urettferdig!

 

Anonymkode: 5fc96...3c9

Jeg føler ikke at noen fortjener dette, det var ikke det jeg mente. Men i motsetning til kusinen min, for eksempel, så har ikke jeg invitert dette dramaet inn i livet mitt. Men ingen fortjener en psykopat i livet, det var ikke det jeg mente. Ser at det kan oppfattes sånn.

Anonymkode: 5fc96...3c9

[Silva Pluvialis]

 

Det var fint å høre, takk.

For meg virker det som at han er langt mer enn en «umoden fyr». Det lyser psykopat lang vei, men jeg er jo selvsagt ingen ekspert og kjenner han ikke.

Å ta innover seg at et menneske kan være så ond, det er forferdelig vanskelig, og egentlig en umulig oppgave.

Man vil ikke tro så vondt om folk, men noen ganger må man det for å beskytte seg selv. Rett og slett se sannheten i hvitøyet og innse at denne personen er kalkulerende, handler helt bevisst og er ond tvers gjennom - og at det IKKE handler om at det er noe galt med deg. Du har ikke gjort noe feil. Det er han, ikke deg. 

Så kan man jo lure på «hvorfor meg». Et helt legitimt spørsmål, men et spørsmål som egentlig har et enkelt svar. Hadde det ikke vært deg, så hadde det vært en annen. En psykopats handlinger handler aldri om objektet (offeret), men om psykopaten selv. Det er aldri ofrenes skyld, og kommer personen seg unna, så går de bare til neste person og gjentar akkurat det samme.

Det er aldri ofrene det er noe galt med. Psykopatene er sånn, de velger seg ut én, og hopper til neste når den relasjonen er brutt. De har alltid en de plager eller mishandler, dessverre.

Men det er klart det er urettferdig! Kjempeurettferdig! Og det har du lov til å kjenne, føle, skrike og gråte ut. Du fortjente og fortjener ikke dette, og mest av alt: Det er ikke din skyld, og det er ikke noe du kunne ha gjort for å forhindre det. Og hadde det ikke vært deg, så hadde det vært en annen. 

Jeg oppfattet det overhodet ikke som at du mener at noen fortjener en psykopat i livet sitt.

Du fortjener det ikke!

Ingen fortjener det.

Dessverre blir bare noen rammet. Noen vilkårlig, andre fordi de har sårbarheter som gjør at de blir et lettere bytte. Men det er aldri den som blir utsatt sin feil.

Med det mener jeg ikke at kusinen din IKKE har gjort noe galt, for det har hun! Det er ikke hennes skyld at han er psykopat og evt mishandler henne, men det er hennes skyld at hun ikke har lyttet til deg da du advarte henne. Det er hennes skyld at du nå må forholde deg til han. Det er hennes skyld at dine traumer kommer opp igjen. Det er hennes skyld at hun sviktet deg.

Jeg håper dette var svar på noe av det du lurte på og tenkte på. Jeg kommer til å følge tråden, så det er bare å skrive ved behov, så skal jeg prøve å svare så godt jeg kan. 

Gode og medfølende tanker sendes din vei inn i det nye året. Håper det blir mindre kaotisk❤️❤️

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Kanskje på tide å komme over det du ble utsatt for, eller gå i traumeterapi? Det blir rett og slett for dumt at du 36 år senere skal gå å grave deg ned i offerrollen, eller prøve å beskytte kusinen din ifra han. Hun har et valg om hun ønsker å være sammen med han, og du har også valg.

Jeg har vært utsatt for grenseoverskridelser fra kompiser, incest fra et familiemedlem og levd i et forhold der det var psykisk vold. Disse erfaringene har gjort meg sterkere, og selv om situasjonene var alvorlige - ser jeg på det som en positiv erfaring. Jeg går ikke bevisst å unngår disse menneskene, men spiller heller med. Og viser hvem som har makten. Traumene er bearbeidet, og jeg klarer å omgå disse menneskene. Det burde du også gjøre. 

Anonymkode: 84097...059