Plutselig ghostet av venninne.. Hun overså meg

[AnonymBruker]

En gammel barndomsvenninne jeg fikk kontakt med igjen for 2 år har forsvunnet fra jorda, og da mener jeg snap, insta, messenger, Facebook, mobil verden og alt som er. Hun ser ikke historiene mine en gang, og igår så jeg henne på butikken og hun latet som hun ikke så meg.. Jeg begynte neste å le fordi det var så utrolig absurd og rart. Kanskje hun har planlagt dette lenge, og har ønsket å fade meg ut nå som hun flytter.. 
 

Hun er singel, pusser opp leilighet hun har kjøpt seg nå og hun har snakket lenge om at hun er litt sjalu på at jeg har barn, hus, familie og jobb da hun har slitt mye med å finne seg en liten ledighet. Selv har hun blitt permittert og sliter litt, men har prøvd å hjelpe henne med å finne jobb men hun mangler relevant utdanning der jeg jobber dessverre. Har prøvd å hjelpe henne hele veien, og hun har fått lånt det meste av meg og jeg har tilbudt henne å hjelpe henne med å pusse opp osv siden vi har pusset opp en hel enebolig. Etter jeg sendte henne en morsom film på insta for 3 uker siden snart har det vært helt stille.. ikke en lyd, eller livstegn..Har ikke fått komme å se på leiligheten hennes heller, og av en eller annen grunn blir jeg holdt utenfor.
 

Nå er det bare 1 måned til jeg skal føde, og jeg kjenner jeg blir litt satt ut av oppførselen hennes. Jeg blir lei meg av å bli behandlet slik, og jeg har ikke gjort henne noe. Jeg klarer ikke å forholde meg til slike folk, og jeg orker ikke tanker på å invitere henne til min datters dåp når hun behandler meg som luft til tider. Samboer mener jeg skal invitere henne og prøve å snakke med henne, men hvorfor skal jeg det når hun behandler meg som luft. Plutselig kan hun virke veldig «flask» i en periode og være så glad og hyggelig så forsvinner hun helt igjen. Så har hun egentlig aldri inkludert meg skikkelig heller selv om jeg har gjort dette med henne i min gjeng..  

Hun er typ venninne som har vært i bursdager til sønnen min, vært i dåpen og blitt satt pris på. Sist var det jeg som tok iniativ og det var i jula da jeg inviterte på julemiddag. Før der gikk vi en tur sammen og siden ikke hørt noe..

Det jeg lurer på.. Hadde dere «slettet» henne som deres venn mentalt og behandlet henne som en vanlig gammel venn neste gang dere traff hverandre, eller hadde dere vært irritert og oversett henne? Jeg føler ikke for å late som lengre, og jeg orker ikke å smile og le og være falsk fordi det er ikke meg tilfelle jeg ser henne. Orker ikke å invitere henne for å la henne møte barnet mitt heller når de tid kommer fordi hun er jo ingen venn slik hun er nå. Synes også at hun kan få smaken av å ikke være inkludert lengre overhode fordi oppførselen hennes er stygg og usmakelig spør dere meg. Jeg venter barn snart og blir behandlet som søppel.. Orker ikke å ha slike falske folk rundt meg nå som jeg skal bruke all min tid på et barn jeg har gledet meg til å møte lenge. 

Anonymkode: e9c34...992

[AnonymBruker]

Send henne en sms og spør hvorfor hun latet som hun ikke så deg på butikken. Spør rett ut, det er eneste måten å få skikkelig svar på.

Anonymkode: 41355...90a

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det høres ut som om hun har lyst til å være venn lengre, så helt ærlig så tror jeg ikke du trenger å bekymre deg veldig for at du skal fortsette falske smil og latter osv. 

Med mindre det har skjedd noe, så fader hun deg bare ut, tydeligvis. 

Anonymkode: dc424...330

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Send henne en sms og spør hvorfor hun latet som hun ikke så deg på butikken. Spør rett ut, det er eneste måten å få skikkelig svar på.

Anonymkode: 41355...90a

Det synes jeg blir litt vel dramatisk og fjortis.. Eller?

Anonymkode: e9c34...992

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg syns ikke det høres ut som om hun har lyst til å være venn lengre, så helt ærlig så tror jeg ikke du trenger å bekymre deg veldig for at du skal fortsette falske smil og latter osv. 

Med mindre det har skjedd noe, så fader hun deg bare ut, tydeligvis. 

Anonymkode: dc424...330

Ingenting har skjedd, annet enn at hun har forsvunnet. Mulig hun ikke har det så bra for tiden da hun ofte tar avstand til folk når hun liter men det er ikke mitt problem! 
 

Nei, hun behandler meg dårlig og jeg ser at hun ikke vil være venn med meg. Eller, jeg forstår virkelig ikke hvorfor hun er slik imot meg. Det et ingen grunn til dette og hun har ut av intet bare blitt slik. Det siste jeg sa til henne sist var at jeg ønsket å komme å se hvor hun hadde flyttet osv.
 

 

Anonymkode: e9c34...992

[AnonymBruker]

Er dette noe å lure på da? Hva hadde du svart  på dette innlegget?

Anonymkode: 0c0ee...a60

[AnonymBruker]

Glemte å skrive at hun er veldig bitter på samtidlige og hun er veldig irritert på visse folk som har det hun ønsker seg. Etter vi fikk oss ny bil ble hun litt irritert fordi hun skjønte ikke hvorfor vi brukte så mye penger på bil.. Når jeg bygde på huset og skulle få større plass ble hun stille og mente at noen hadde det enkelt her i livet og hun fikk meg nærmest til å føle skyld for at jeg har et stort hus.. Når hennes søster fikk barn orket hun ikke å hilse på barnet fordi hun mente hun skulle få barn før søsteren.. Her satte jeg henne på plass å ba henne om å skjerpe seg da det å ikke hilse på et nyfødt barn er teit og barnslig. 

Jeg vet ikke men samboer og jeg tjener bra, og vi har slitt mye for å komme dit vi er. Ofte når jeg er med henne så snakker hun om penger og jeg synes det fort kan bli litt sytete og masete om alt av penger hele tiden. Selv et hunner offer fordi hun er singel og permittert og selv om jeg fikset ny jobb til henne så er takknemligheten ikke å se. Jeg føler nesten at jeg bare har blitt brukt til tider for å hjelpe henne med å få et bedre liv, 

Føler jeg har vært veldig snill imot henne og jeg har fortalt henne mye personlig som ingen andre vet om, blant annet at min far er alvorlig psykisk syk og at han er lagt inne på psykiatrisk sykehus. Hun vet at jeg har hatt det tøft men har aldri snakket mye om sorgen når vi har møttes selv om hun har gravd veldig mye om mine personlige probelmer så har jeg holdt en del tilbake også, fordi hun har spurt så veldig mye hvis dere skjønner. 
 

Jeg er glad jeg holdt tilbake privat informasjon fordi hun er borte og tar ikke kontakt. Gud så glad jeg er for at jeg ikke fortalte henne mer om familien min og om far sine problemer fordi Gud vet hva som har skjedd med informasjonen jeg har gitt henne. 

Anonymkode: e9c34...992

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er dette noe å lure på da? Hva hadde du svart  på dette innlegget?

Anonymkode: 0c0ee...a60

Nei, hun vil ikke være med meg og dette er trist. 

Jeg får bare godta at hun forsvant så kan jeg bruke tiden på å sørge over hennes tapte vennskap. Trist at det ble slik🥲

Anonymkode: e9c34...992

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Send henne en sms og spør hvorfor hun latet som hun ikke så deg på butikken. Spør rett ut, det er eneste måten å få skikkelig svar på.

Anonymkode: 41355...90a

Glemte å skrive at hun er veldig bitter på samtidlige og hun er veldig irritert på visse folk som har det hun ønsker seg. Etter vi fikk oss ny bil ble hun litt irritert fordi hun skjønte ikke hvorfor vi brukte så mye penger på bil.. Når jeg bygde på huset og skulle få større plass ble hun stille og mente at noen hadde det enkelt her i livet og hun fikk meg nærmest til å føle skyld for at jeg har et stort hus.. Når hennes søster fikk barn orket hun ikke å hilse på barnet fordi hun mente hun skulle få barn før søsteren.. Her satte jeg henne på plass å ba henne om å skjerpe seg da det å ikke hilse på et nyfødt barn er teit og barnslig. 

Jeg vet ikke men samboer og jeg tjener bra, og vi har slitt mye for å komme dit vi er. Ofte når jeg er med henne så snakker hun om penger og jeg synes det fort kan bli litt sytete og masete om alt av penger hele tiden. Hun ser på seg selv som et offer fordi hun er singel og permittert og selv om jeg fikset ny jobb til henne så er takknemligheten ikke å se. Jeg føler nesten at jeg bare har blitt brukt til tider for å hjelpe henne med å få et bedre liv, 

Føler jeg har vært veldig snill imot henne og jeg har fortalt henne mye personlig som ingen andre vet om, blant annet at min far er alvorlig psykisk syk og at han er lagt inne på psykiatrisk sykehus. Hun vet at jeg har hatt det tøft men har aldri snakket mye om sorgen når vi har møttes selv om hun har gravd veldig mye om mine personlige probelmer så har jeg holdt en del tilbake også, fordi hun har spurt så veldig mye hvis dere skjønner. 
 

Jeg er glad jeg holdt tilbake privat informasjon fordi hun er borte og tar ikke kontakt. Gud så glad jeg er for at jeg ikke fortalte henne mer om familien min og om far sine problemer fordi Gud vet hva som har skjedd med informasjonen jeg har gitt henne. 

Anonymkode: e9c34...992

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal trekke pusten et par ganger. Jeg aner litt "amper" stemning hos deg, som om du har gått i forsvar. Det trenger du ikke. 

Det finnes utallige grunner til hvorfor noen vil ønske å trekke seg unna. Du nevner flere og flere ting her nå, som peker i hvilken retning grunnen hennes er. Sjalusi. Men du virker bitter, og jeg leser det som at du klandrer henne. Jeg tror kanskje denne situasjonen kan avventes til etter fødsel... eller? Så får du tenkt litt gjennom saken. 

Du kan også sende henne en sms om hvordan det går med henne. Kanskje har hun det skikkelig tøft for tida. Nå har jeg diagnoser som gjør meg følelsesmessig ustabil, alt fra glad og lykkelig til vrak og full av selvmordsønsker... Jeg trekker meg unna alle unntatt familien min når jeg havner i en vond periode. Jeg synes det virker helt naturlig at hun trekker seg unna om hun har det tøft.

Anonymkode: 068a5...020

[AnonymBruker]

Det kan være fordi hun sliter med ting. Da er det ikke gøy å svare på «hvordan går det?», «hva driver du med om dagen?» osv. Og det er naturlig å trekke seg unna andre om man f. eks er deprimert. 
 

Syns du høres ganske nedlatende ut jeg. Virker egentlig ikke som om du ser på henne som noen venninne. I stedet for å være forståelsesfull for at hun ikke har det så lett, blir du sint på henne. Hun er permittert, og syns sikkert både det og at hun ikke har mann og barn enda er sårt. Folk som skal mase om hva man burde gjøre, fordi det liksom er så enkelt, er litt slitsomt, og virker bagatelliserende. Du sier du prøver å hjelpe henne osv. Men kanskje hun bare ønsker noen som er der, og ikke noen som skal fikse livet hennes. Som om hun er ett eller annet opprydningsprosjekt. 

Anonymkode: 12f10...7d5

[AnonymBruker]

Kan det hende at du fremstår såpass suveren og nedlatende i virkeligheten også? Og at hun derfor unngår deg når hun har en dårlig periode? 

Anonymkode: 900a3...638

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kan det hende at du fremstår såpass suveren og nedlatende i virkeligheten også? Og at hun derfor unngår deg når hun har en dårlig periode? 

Anonymkode: 900a3...638

Lurer jeg på og. «Vi tjener bra», «Vi har hus, mens hun har leilighet», «Jeg har prøvd å hjelpe henne med jobb, men hun er utakknemlig», «hun er singel», «jeg ba henne skjerpe seg!». Altså hva for slags venninne er TS er egentlig😳

Anonymkode: 12f10...7d5

[AnonymBruker]

Ts her. Les dette! 
 

En ting som har irritert meg litt har vært hennes overdrevne nysgjerrighet rundt min fars helse. Og jeg fikk dårlig magefølelse på dette da hun prøvde hardt å synes synd på meg siden jeg ikke har kontakt med faren min lengre. Hun sa at jeg var stakkars siden jeg måtte leve uten far, og selv om jeg presiserte ar jeg har jo familie, mann og barn sp jeg klarer meg bra men alikevel så var hun veldig på stakkars, stakkars meg. 
 Jeg vil ikke synes synd på og det har jeg sagt fordi jeg lever et godt liv fordi. Jeg og far har et vanskelig forhold og dette vet hun, og hun har sagt at hun synes det er vondt at barna mine må vokse opp uten en bestefar osv, fordi det skal ikke hennes barn osv fordi hennes far er så snill. Hun har også sendt meg masse bilder for en stund tilbake av hun og faren som pusser opp sammen, og som gjør masse fine ting sammen. Jeg synes det er veldig hyggelig at hun har et godt forhold til sin far, men på en måte føler jeg at hun prøver å få fram en reaksjon på meg eller noe med å sende meg så mange bilder av hun og faren🙈

Føler jeg har vært veldig snill imot henne og jeg har fortalt henne mye personlig som ingen andre vet om, blant annet at min far er alvorlig psykisk syk og at han er lagt inne på psykiatrisk sykehus. Hun vet at jeg har hatt det tøft men har aldri snakket mye om sorgen når vi har møttes selv om hun har gravd veldig mye om mine personlige probelmer så har jeg holdt en del tilbake også, fordi hun har spurt så veldig mye hvis dere skjønner. 
 

Jeg er glad jeg holdt tilbake privat informasjon fordi hun er borte og tar ikke kontakt. Gud så glad jeg er for at jeg ikke fortalte henne mer om familien min og om far sine problemer fordi Gud vet hva som har skjedd med informasjonen jeg har gitt henne. 

Anonymkode: e9c34...992

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Kan det hende at du fremstår såpass suveren og nedlatende i virkeligheten også? Og at hun derfor unngår deg når hun har en dårlig periode? 

Anonymkode: 900a3...638

Nei, det vil jeg ikke si annet enn at jeg kan jo ikke skjule at jeg har barn, hus og bil heller.. Når hun hele tiden påpeker alt jeg har og ikke henne så er det vel mer hun som bemerker dette og ikke meg. At hun ikke har utdanning og jobb er ikke mitt problem, men tvert imot hennes eget.  Jeg snakker om hele andre ting enn dette, men hun snakker alltid om penger og jeg prøver å få samtalen over på noe annet. 

Anonymkode: e9c34...992

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

 

Ts her. Les dette! 
 

En ting som har irritert meg litt har vært hennes overdrevne nysgjerrighet rundt min fars helse. Og jeg fikk dårlig magefølelse på dette da hun prøvde hardt å synes synd på meg siden jeg ikke har kontakt med faren min lengre. Hun sa at jeg var stakkars siden jeg måtte leve uten far, og selv om jeg presiserte ar jeg har jo familie, mann og barn sp jeg klarer meg bra men alikevel så var hun veldig på stakkars, stakkars meg. 
 Jeg vil ikke synes synd på og det har jeg sagt fordi jeg lever et godt liv fordi. Jeg og far har et vanskelig forhold og dette vet hun, og hun har sagt at hun synes det er vondt at barna mine må vokse opp uten en bestefar osv, fordi det skal ikke hennes barn osv fordi hennes far er så snill. Hun har også sendt meg masse bilder for en stund tilbake av hun og faren som pusser opp sammen, og som gjør masse fine ting sammen. Jeg synes det er veldig hyggelig at hun har et godt forhold til sin far, men på en måte føler jeg at hun prøver å få fram en reaksjon på meg eller noe med å sende meg så mange bilder av hun og faren🙈

Føler jeg har vært veldig snill imot henne og jeg har fortalt henne mye personlig som ingen andre vet om, blant annet at min far er alvorlig psykisk syk og at han er lagt inne på psykiatrisk sykehus. Hun vet at jeg har hatt det tøft men har aldri snakket mye om sorgen når vi har møttes selv om hun har gravd veldig mye om mine personlige probelmer så har jeg holdt en del tilbake også, fordi hun har spurt så veldig mye hvis dere skjønner. 
 

Jeg er glad jeg holdt tilbake privat informasjon fordi hun er borte og tar ikke kontakt. Gud så glad jeg er for at jeg ikke fortalte henne mer om familien min og om far sine problemer fordi Gud vet hva som har skjedd med informasjonen jeg har gitt henne. 

Anonymkode: e9c34...992

Vent til etter fødsel med å tenke gjennom dette. Vær så snill. Jeg tror det er mye hormoner i sving her.

Anonymkode: 068a5...020

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 

Ts her. Les dette! 
 

En ting som har irritert meg litt har vært hennes overdrevne nysgjerrighet rundt min fars helse. Og jeg fikk dårlig magefølelse på dette da hun prøvde hardt å synes synd på meg siden jeg ikke har kontakt med faren min lengre. Hun sa at jeg var stakkars siden jeg måtte leve uten far, og selv om jeg presiserte ar jeg har jo familie, mann og barn sp jeg klarer meg bra men alikevel så var hun veldig på stakkars, stakkars meg. 
 Jeg vil ikke synes synd på og det har jeg sagt fordi jeg lever et godt liv fordi. Jeg og far har et vanskelig forhold og dette vet hun, og hun har sagt at hun synes det er vondt at barna mine må vokse opp uten en bestefar osv, fordi det skal ikke hennes barn osv fordi hennes far er så snill. Hun har også sendt meg masse bilder for en stund tilbake av hun og faren som pusser opp sammen, og som gjør masse fine ting sammen. Jeg synes det er veldig hyggelig at hun har et godt forhold til sin far, men på en måte føler jeg at hun prøver å få fram en reaksjon på meg eller noe med å sende meg så mange bilder av hun og faren🙈

Føler jeg har vært veldig snill imot henne og jeg har fortalt henne mye personlig som ingen andre vet om, blant annet at min far er alvorlig psykisk syk og at han er lagt inne på psykiatrisk sykehus. Hun vet at jeg har hatt det tøft men har aldri snakket mye om sorgen når vi har møttes selv om hun har gravd veldig mye om mine personlige probelmer så har jeg holdt en del tilbake også, fordi hun har spurt så veldig mye hvis dere skjønner. 
 

Jeg er glad jeg holdt tilbake privat informasjon fordi hun er borte og tar ikke kontakt. Gud så glad jeg er for at jeg ikke fortalte henne mer om familien min og om far sine problemer fordi Gud vet hva som har skjedd med informasjonen jeg har gitt henne. 

Anonymkode: e9c34...992

Du høres ekstremt krevende, storforlangende og selvsentrert ut. Herregud, andre er faktisk bare mennesker altså. Hun prøver å støtte deg, og viser at hun bryr seg ved å stille spørsmål, mens du tar alt i verste mening. Du kan faktisk ikke forvente at andre skal skjule foreldrene sine for å ta hensyn til deg. Prater ikke du om kjæresten din og det kommende barnet, eventuelt sender bilder selv om hun er singel og barnløs da? Vet ikke om du har en diagnose eller noe sånt selv. Men syns det er du som høres ut som en dårlig venn her.

Anonymkode: 12f10...7d5

[AnonymBruker]

Jeg synes for å høre helt ærlig at du høres litt nedlatende ut. Det er flott at du har lykkes og er fornøyd med livet ditt, men jeg får inntrykk av at du liker å sitte på din høye hest og forvente at alle skal høre på din visdom i dyp takknemlighet. Litt satt på spissen. Venner kommer og går. La henne gå hvis det er det hun vil, da var nok ikke vennskapet deres verdt å satse på.  

Anonymkode: 481bb...d99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det kan være fordi hun sliter med ting. Da er det ikke gøy å svare på «hvordan går det?», «hva driver du med om dagen?» osv. Og det er naturlig å trekke seg unna andre om man f. eks er deprimert. 
 

Syns du høres ganske nedlatende ut jeg. Virker egentlig ikke som om du ser på henne som noen venninne. I stedet for å være forståelsesfull for at hun ikke har det så lett, blir du sint på henne. Hun er permittert, og syns sikkert både det og at hun ikke har mann og barn enda er sårt. Folk som skal mase om hva man burde gjøre, fordi det liksom er så enkelt, er litt slitsomt, og virker bagatelliserende. Du sier du prøver å hjelpe henne osv. Men kanskje hun bare ønsker noen som er der, og ikke noen som skal fikse livet hennes. Som om hun er ett eller annet opprydningsprosjekt. 

Anonymkode: 12f10...7d5

Ts her. Les dette! 

Men hvordan skal jeg få til å være der når hun ikke møter meg? Å hvorfor er vi så sikre på at hun sliter? Det er vel mer snakk om at hun kanskje ikke vil være med meg. Jeg skal jo ikke bli straffet fordi jeg har barn og ikke henne..
 

En ting som har irritert meg litt har vært hennes overdrevne nysgjerrighet rundt min fars helse. Og jeg fikk dårlig magefølelse på dette da hun prøvde hardt å synes synd på meg siden jeg ikke har kontakt med faren min lengre. Hun sa at jeg var stakkars siden jeg måtte leve uten far, og selv om jeg presiserte ar jeg har jo familie, mann og barn sp jeg klarer meg bra men alikevel så var hun veldig på stakkars, stakkars meg. 
 Jeg vil ikke synes synd på og det har jeg sagt fordi jeg lever et godt liv fordi. Jeg og far har et vanskelig forhold og dette vet hun, og hun har sagt at hun synes det er vondt at barna mine må vokse opp uten en bestefar osv, fordi det skal ikke hennes barn osv fordi hennes far er så snill. Hun har også sendt meg masse bilder for en stund tilbake av hun og faren som pusser opp sammen, og som gjør masse fine ting sammen. Jeg synes det er veldig hyggelig at hun har et godt forhold til sin far, men på en måte føler jeg at hun prøver å få fram en reaksjon på meg eller noe med å sende meg så mange bilder av hun og faren🙈

Føler jeg har vært veldig snill imot henne og jeg har fortalt henne mye personlig som ingen andre vet om, blant annet at min far er alvorlig psykisk syk og at han er lagt inne på psykiatrisk sykehus. Hun vet at jeg har hatt det tøft men har aldri snakket mye om sorgen når vi har møttes selv om hun har gravd veldig mye om mine personlige probelmer så har jeg holdt en del tilbake også, fordi hun har spurt så veldig mye hvis dere skjønner. 
 

Jeg er glad jeg holdt tilbake privat informasjon fordi hun er borte og tar ikke kontakt. Gud så glad jeg er for at jeg ikke fortalte henne mer om familien min og om far sine problemer fordi Gud vet hva som har skjedd medinformasjonen jeg har gitt henne. 

Anonymkode: e9c34...992

[AnonymBruker]

det kan være slitsomt å være den»mislykkede» i enhver relasjon.

og føles påtrengende når en veninne tilbyr almisser. men synes ikke hun høres hyggelig ut; bitre og misunnelige mennesker er som regel ikke det😌

Anonymkode: a2530...4e9