Lot broren min flytte inn til meg, det dummeste jeg har gjort. Hva gjør jeg nå?

[AnonymBruker]

Jeg mot min bror flytte inn til meg i en overgangsperiode, han har nylig blitt skilt og er for øyeblikket i mellom to boliger. Måtte flytte ut av boligen han eide med ekskona og det er enda 2 måneder til han kan overta leiligheten han har kjøpt. I mellomtiden sa jeg ja til at han kunne bo her hos meg. Dette er virkelig det dummeste jeg har gjort.

Problemet er ikke broren min men barna hans, som er her annenhver uke. De går meg på nervene. Eldste dattera på 13 er sur, irriterende og ufyselig.  Hun smeller med dørene, forsyner seg av mat i kjøleskapet (her snakker jeg om ting som er merket med mitt navn, dyre ting som avocado, skyr og iste). Hun kan begynne å lage seg sin egen middag, hvis hun ikke liker fellesmiddagen. Da rydder hun ikke opp etter seg. 

Sønnen til broren min er ett kapittel for seg. Han kan få raserianfall hvis det ikke er oboy pulver i huset, han hyler og er høylytt. Han herjer med møblene mine og hopper i sofaen. Jeg har gitt uttrykk for at jeg ikke kan fordra slik oppførsel, men broren min sier jeg er for hårsår og "barn må få være barn". 

Jeg kjenner jeg ikke orker dette  mer, det verste er at jeg aldri får fred. Barna er her annenhver uke, så dvs at det alltid er en unge her. Datteren er på plass med en gang sønnen hans drar. 

Jeg er ikke vant til barn, er frivillig barnløs og kronisk syk. Jeg er på aap, går til behandling omtrent daglig og har stort behov for ro og hvile, noe jeg aldri får nå som broren min har flytta inn. Jeg har også liten inntekt og avhengig av å følge ett stramt budsjett hvis jeg skal greie å betale både boliglån og husleie. Jeg har ikke muligheten til å spandere mat på 3 ekstra mennesker. De få gangene jeg unner meg avokado og skyr er det velfortjent. 

Jeg gikk med på at han fikk flytte inn, men hadde ærlig talt ikke forventet at ungene hans skulle oppføre seg så dårlig.

Jeg har fryktelig lyst til å kaste ut broren min, men vet ikke om jeg tørr. Det kan bety ett brudd med han og ødelegge vårt forhold som søsken totalt. Samtidig greier jeg ikke å holde ut 2 måneder med den gjengen her... Det er så ille at jeg nesten håper på å bli verre slik at jeg må legges inn på sykehus.  

Anonymkode: 02910...fe6

[AnonymBruker]

Sett klare grenser i eget hus. Og hold ut. 

Anonymkode: beb6a...8ec

[AnonymBruker]

Hold ut. Kan han bo litt hos foreldrene dine? Redusere samværet til han har egen bolig? 

Og ikke minst, han må jo betale husleie og mat! 

Anonymkode: 1d50b...5f0

[AnonymBruker]

Må sette deg ned med han å forklare. Virker som han sliter med barneoppdragelsen. Du må også be om betaling for den mates de tar som er din.  Virker også som barna er så store at du kan sette deg ned med de, forklare reglene i ditt hjem.

uff, får håpe det går fort

Anonymkode: 02863...49f

[AnonymBruker]

Ribb kjøleskapet ditt for mat du er redd for i denne begrensede perioden, å bit tennene sammen. 

Gi KLAR beskjed til broren din om at du er syk, og at han må få orden på barnas oppførsel, ellers må de ut! 

Anonymkode: 73ff1...1b6

[AnonymBruker]

Broren din må selvfølgelig kjøpe mat m.m til seg og sine og bidra med litt ekstra, mens de bor hos deg. Jeg ville nok bitt tennene sammen, det er snakk om to måneder og om det føles lenge nå så er det plutselig over. Husk at de alle er i en vanskelig og uvant situasjon nå. 

Anonymkode: 1bfd9...4b1

[luianna]

Du må sette ned foten. Du har all rett på å hive ham ut om han ikke oppfører seg, og det gjelder også å ta ungene i nakkeskinnet ved behov. Alvorlig talt, vær hårsår i hans øyne, for all del, men la det styrke deg! Ikke la sånne fordummende ord slå deg ut. Bruk det tilbake mot ham. "Jeg er såpass hårsår at du ryker på ræva og ut med de ufordragelige ungene dine om du ikke evner å tilpasse deg mitt hus og mine regler". 

[Olsen]

Jeg håper broren din betaler noe for å bo hos deg. I tillegg skal han selvsagt handle inn mat, iblant også til deg. Som takk for gesten ved å la han bo der.

Broren din ser tydeligvis ikke helt sine egne barns atferd. Har du sagt tydelig hva du forventer av atferd framover? Hvis han ikke tar affære, må nesten du si klart ifra til barna. Om de blir sure og ikke vil være der, så får det være sånn. Ditt hus, dine regler. 

2 måneder til med dette er lenge.... kan de bo et annet sted iallfall deler av denne tiden? Kan barna være litt mer hos moren? Kan broren din betale et opphold for deg på hotell slik at  du får tatt deg inn? 

Antakelig forstår ikke broren din ditt behov for fred og ro. Han må få det i klartekst, ikke som hint. Er han på arbeid selv gjennom dagen?

[AnonymBruker]

Du har lov å sette grenser. Broren sin feiger unna fordi han sikkert har dårlig samvittighet over bruddet og ikke vil de skal ha noe imot han. Barn skjønner utmerket godt hvor de kan drive på, og tydeligvis er det hos deg. Og de må såklart betale. 

Anonymkode: 34830...654

[AnonymBruker]

Litt uklart om de er helsøsken siden de har ulike samvær, men han minste står midt i at foreldrene går fra hverandre? Det er grunnlag for en grei dose slack i oppførsel, altså. Selv om det høres ut som din bror kanskje er en så lite fungerende oppdrager at han burde vurdere om 50-50 er helt greia. 

Annen hver uke i to måneder er fire uker. Det holder du ut. Men en ordentlig samtale eller ti med din bror, og også gjerne med barna, er helt på sin plass. 

Anonymkode: fb3db...5eb

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg mot min bror flytte inn til meg i en overgangsperiode, han har nylig blitt skilt og er for øyeblikket i mellom to boliger. Måtte flytte ut av boligen han eide med ekskona og det er enda 2 måneder til han kan overta leiligheten han har kjøpt. I mellomtiden sa jeg ja til at han kunne bo her hos meg. Dette er virkelig det dummeste jeg har gjort.

Problemet er ikke broren min men barna hans, som er her annenhver uke. De går meg på nervene. Eldste dattera på 13 er sur, irriterende og ufyselig.  Hun smeller med dørene, forsyner seg av mat i kjøleskapet (her snakker jeg om ting som er merket med mitt navn, dyre ting som avocado, skyr og iste). Hun kan begynne å lage seg sin egen middag, hvis hun ikke liker fellesmiddagen. Da rydder hun ikke opp etter seg. 

Sønnen til broren min er ett kapittel for seg. Han kan få raserianfall hvis det ikke er oboy pulver i huset, han hyler og er høylytt. Han herjer med møblene mine og hopper i sofaen. Jeg har gitt uttrykk for at jeg ikke kan fordra slik oppførsel, men broren min sier jeg er for hårsår og "barn må få være barn". 

Jeg kjenner jeg ikke orker dette  mer, det verste er at jeg aldri får fred. Barna er her annenhver uke, så dvs at det alltid er en unge her. Datteren er på plass med en gang sønnen hans drar. 

Jeg er ikke vant til barn, er frivillig barnløs og kronisk syk. Jeg er på aap, går til behandling omtrent daglig og har stort behov for ro og hvile, noe jeg aldri får nå som broren min har flytta inn. Jeg har også liten inntekt og avhengig av å følge ett stramt budsjett hvis jeg skal greie å betale både boliglån og husleie. Jeg har ikke muligheten til å spandere mat på 3 ekstra mennesker. De få gangene jeg unner meg avokado og skyr er det velfortjent. 

Jeg gikk med på at han fikk flytte inn, men hadde ærlig talt ikke forventet at ungene hans skulle oppføre seg så dårlig.

Jeg har fryktelig lyst til å kaste ut broren min, men vet ikke om jeg tørr. Det kan bety ett brudd med han og ødelegge vårt forhold som søsken totalt. Samtidig greier jeg ikke å holde ut 2 måneder med den gjengen her... Det er så ille at jeg nesten håper på å bli verre slik at jeg må legges inn på sykehus.  

Anonymkode: 02910...fe6

Bror din får bli voksen her for dette bør han ta tak i

Datra får lære seg å ikke stjele og å rydde etter seg

Sønnen at møbler er møbler ikke leker, og jeg hadde nektet oboy i hus om et av mine barn oppførte seg som skrikeunger bare en var tom 

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Litt uklart om de er helsøsken siden de har ulike samvær, men han minste står midt i at foreldrene går fra hverandre? Det er grunnlag for en grei dose slack i oppførsel, altså. Selv om det høres ut som din bror kanskje er en så lite fungerende oppdrager at han burde vurdere om 50-50 er helt greia. 

Annen hver uke i to måneder er fire uker. Det holder du ut. Men en ordentlig samtale eller ti med din bror, og også gjerne med barna, er helt på sin plass. 

Anonymkode: fb3db...5eb

Ja 4 uker med en jente som roter og stjeler og 4 uker med en guttunge som har null respekt for andre menneskers eiendeler.

Aldri barnefri og pust i bakken

Misunner ikke TS her

[AnonymBruker]

Samvær kan foregå utenfor ditt hjem. Det er jo ikke broren som er problemet.

Anonymkode: 05c20...771

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Litt uklart om de er helsøsken siden de har ulike samvær, men han minste står midt i at foreldrene går fra hverandre? Det er grunnlag for en grei dose slack i oppførsel, altså. Selv om det høres ut som din bror kanskje er en så lite fungerende oppdrager at han burde vurdere om 50-50 er helt greia. 

Annen hver uke i to måneder er fire uker. Det holder du ut. Men en ordentlig samtale eller ti med din bror, og også gjerne med barna, er helt på sin plass. 

Anonymkode: fb3db...5eb

De er ikke helsøsken, men halvsøster. Det er her annenhver uke, så dvs at det alltid er en unge i hus. 

Jeg er sikker på at 50 prosent omsorg ikke er noe han takler, men problemet er at han ikke vil ha mindre omsorg fordi da må han begynne å betale barnebidrag. Det nekter han. Ja, jeg er klar over at han er en dust. 

Anonymkode: 02910...fe6

[AnonymBruker]

Konfliktsky som jeg er ville jeg nok laget meg en hule inne på eget soverom, sett på film/nettbrett der om kveldene, hatt et lager med vin og godis, og forklart din bror at du er sliten og vil ha litt ro. Gå lange turer på kveldstid, gå på biblioteket eller på kafé med en bok i helgene. Og telt dager til jeg fikk hjemmet mitt tilbake. Det er nok en vanskelig situasjon for alle, ikke minst barna, så jeg ville unngått åpne konflikter.

Ikke kjøp inn noe mat, kanskje han tar et hint når kjøleskapet er tomt.

Anonymkode: da8a4...26b

[AnonymBruker]

Stakkar minsten. Går fra å se søsteren annenhver uke, og foreldrene 24/7 - til å aldri se søsteren, og møte mamma/pappa annenhver uke?

Anonymkode: 0cbe5...e84

[AnonymBruker]

Når jeg har mine tantebarn boende her eller på hytta mi over lengre tid, så er det jeg som er sjefen. Jeg hadde ikke nølt med å sette ned foten, og bedt de følge reglene for mitt hus. Jeg har utført på timeout og fjerning av privileger med foreldrene til stede.
Ditt hus, dine regler - bare sett ned foten, så får det bli opp til broren din om han ønsker å bli der.

Anonymkode: 3066c...8a4

[AnonymBruker]

Olsen skrev (48 minutter siden):

Jeg håper broren din betaler noe for å bo hos deg. I tillegg skal han selvsagt handle inn mat, iblant også til deg. Som takk for gesten ved å la han bo der.

Broren din ser tydeligvis ikke helt sine egne barns atferd. Har du sagt tydelig hva du forventer av atferd framover? Hvis han ikke tar affære, må nesten du si klart ifra til barna. Om de blir sure og ikke vil være der, så får det være sånn. Ditt hus, dine regler. 

2 måneder til med dette er lenge.... kan de bo et annet sted iallfall deler av denne tiden? Kan barna være litt mer hos moren? Kan broren din betale et opphold for deg på hotell slik at  du får tatt deg inn? 

Antakelig forstår ikke broren din ditt behov for fred og ro. Han må få det i klartekst, ikke som hint. Er han på arbeid selv gjennom dagen?

Vi avtalte før han flyttet inn at han måtte dekke mat til seg og ungene selv, han måtte også betale strøm. Det var avtalen. Men han har ikke handlet inn en eneste gang siden han flyttet hit for over 2 uker siden, strømregningen står for tur, tror dessverre jeg må ta den også.

Han vet utmerket godt at jeg lever på ett eksistens minimum. Spinker og sparer for å holde det gående. 

Anonymkode: 02910...fe6

[AnonymBruker]

Kast han ut med god samvittighet! Du har ikke råd til å fø på alle, og han holder ikke sin del av avtalen om å stå for egen mat og strøm 

Anonymkode: f576d...4e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Vi avtalte før han flyttet inn at han måtte dekke mat til seg og ungene selv, han måtte også betale strøm. Det var avtalen. Men han har ikke handlet inn en eneste gang siden han flyttet hit for over 2 uker siden, strømregningen står for tur, tror dessverre jeg må ta den også.

Han vet utmerket godt at jeg lever på ett eksistens minimum. Spinker og sparer for å holde det gående. 

Anonymkode: 02910...fe6

Har du bedt om penger til mat du har handlet inn, da? Det er bare å si fra om at du handlet inn alt forrige uke, nå er det hans tur å handle inn.

Og hvordan skal han vite at du får strømregning uten at du sier fra om det.

Det er lov å ta ansvar og stå opp for seg selv, vettu

 

Anonymkode: f70f4...c97