Noen som VIL være single?

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Aragorn ll Elessar said:

Det er trist om det er ufrivillig, det er ikke trist når det er frivillig.

Hvordan har du kommet dit at du tenker du har det best alene?

Anonymkode: bb09f...93a

[Aragorn ll Elessar]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvordan har du kommet dit at du tenker du har det best alene?

Anonymkode: bb09f...93a

Fordi jeg kjenner meg selv så pass godt at jeg vet at jeg trives best alene. 

Jeg trenger ikke gi noen annen forklaring en det.

[AnonymBruker]

De som liker å være single har sikkert mange venner og god familie. 

Anonymkode: 0748e...d6a

[MortenMinstelønn]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Og ønsker å forbli det? 

"Halve" Oslo er det, så det kan ikke være så galt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Så klart er det ikke bare solskinnsdager, men slik er livet. Jeg har selv barn, 2 åring og gravid med numer 2, så jeg vet dette selv. Poenget mitt var mer at når man, som i hovedinnlegget, sier at en av grunnene til at man vil være singel er fordi man sparer penger, så høres dette forferdelig trist ut. Det er ikke det livet burde handle om.

Så klart har besteforeldrene mine hatt harde tider, men de har aldri lagt bort respekten for hverandre. De har alltid tenkt på hverandres beste først! Valg er tatt for familiens og hverandre, ikke for seg selv. Bestemor ofret to måneder vært år på noe hun egentlig ikke likte, men hun gjorde det med et stort smil om munnen fordi det betydde mye for bestefar. Bestefar døde omringet av familie, barn og barnebarn, med et stolt smil.

Når man respekterer hverandre og jobber sammen, istedenfor mot hverandre, så er det ikke vanskelig å holde liv i kjærligheten. Så og si hver morgen står jeg opp med mannen før jobb, serverer han kaffe og frokost, og pakker lunsj. Det er ikke det at han ikke klarer det selv, men han setter veldig pris på det og føler seg elsket, og det gir den lange jobbdagen hans en ekstra god start. Venninner av meg sier de aldri ville gjort noe slikt og jeg er en tøffel, men mannen min gjør alltid det lille ekstra for meg også.

Ble litt langt, beklager det:)

Anonymkode: bb09f...93a

Slik er livet, ja. Og man velger sine kamper. At din bestemor ofret to måneder hvert år på noe hun ikke likte syns jeg høres fryktelig trist ut. Det gjør det ikke bedre at man gjør det for kjærligheten. Det er nitrist uansett at noen velger andre sine behov ovenfor sine egne, og gjør noe som kan gjøre en ulykkelig for å glede andre. Det er feil. Man burde ikke glede andre uten at det gleder en selv. Det er riktig av deg å glede mannen din fordi det også gir deg glede. Jeg vil ikke glede en annen mann når jeg vet at sannsynligheten for at jeg blir tatt for gitt er stor, og han er mest sannsynlig utro mot meg uansett. Men jeg gleder mennesker på andre måter, for eksempel gjennom jobben min. Det gir meg glede, og de som jeg er rundt, også glede. 

Folk er forskjellige, heldigvis. 

Anonymkode: 28070...bac

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Aragorn ll Elessar said:

Fordi jeg kjenner meg selv så pass godt at jeg vet at jeg trives best alene. 

Jeg trenger ikke gi noen annen forklaring en det.

Nei, du trenger så klart ikke dele noe du ikke vil. Jeg ønsker bare å prøve å forstå din side, og om det var noe som ledet deg dit (tidligere erfaringer etc.)

Ha en god kveld

Anonymkode: bb09f...93a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

De som liker å være single har sikkert mange venner og god familie. 

Anonymkode: 0748e...d6a

Har en venn og liten familie, antagelsen din stemmer hvertfall ikke for meg 

Anonymkode: 59f5f...f87

[AnonymBruker]

AB bb09f...93a: Jeg aksepterer at de fleste ønsker at de fleste ønsker å være i et forhold, og setter pris på om folk kan akseptere at jeg og andre faktisk vil være single - vi er bare forskjellige. Du nevner "gå mot instinkter og naturen" om de som ikke velger det samme som deg og dine besteforeldre; men det har alltid vært slik at noen mennesker opplever at deres liv handler om noe annet enn parforhold og familie.

Det at vi velger noe annet enn deg, betyr ikke at vårt eller ditt valg er feil. Det er bare forskjellig.

Anonymkode: 7511a...71c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

De som liker å være single har sikkert mange venner og god familie. 

Anonymkode: 0748e...d6a

Har ingen venner. Har mor, far og søsken, men er ikke omringet av dem akkurat og har lite kontakt med flere av dem. 

Anonymkode: 28070...bac

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

AB bb09f...93a: Jeg aksepterer at de fleste ønsker at de fleste ønsker å være i et forhold, og setter pris på om folk kan akseptere at jeg og andre faktisk vil være single - vi er bare forskjellige. Du nevner "gå mot instinkter og naturen" om de som ikke velger det samme som deg og dine besteforeldre; men det har alltid vært slik at noen mennesker opplever at deres liv handler om noe annet enn parforhold og familie.

Det at vi velger noe annet enn deg, betyr ikke at vårt eller ditt valg er feil. Det er bare forskjellig.

Anonymkode: 7511a...71c

(Ble litt skrivefeil)

Anonymkode: 7511a...71c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Slik er livet, ja. Og man velger sine kamper. At din bestemor ofret to måneder hvert år på noe hun ikke likte syns jeg høres fryktelig trist ut. Det gjør det ikke bedre at man gjør det for kjærligheten. Det er nitrist uansett at noen velger andre sine behov ovenfor sine egne, og gjør noe som kan gjøre en ulykkelig for å glede andre. Det er feil. Man burde ikke glede andre uten at det gleder en selv. Det er riktig av deg å glede mannen din fordi det også gir deg glede. Jeg vil ikke glede en annen mann når jeg vet at sannsynligheten for at jeg blir tatt for gitt er stor, og han er mest sannsynlig utro mot meg uansett. Men jeg gleder mennesker på andre måter, for eksempel gjennom jobben min. Det gir meg glede, og de som jeg er rundt, også glede. 

Folk er forskjellige, heldigvis. 

Anonymkode: 28070...bac

Det var da veldig dramatisk! Hun hadde det jo gøy de to månedene også, bestefar tvang henne ikke, og hun har bare fine minner fra den gang. Hun hadde også glede av dette, selv om det originalt var noe hun ikke ville gjort om det ikke var for han. (Bestefar kjempet i andre verdenskrig og slet med nervene etter dette, så disse to månedene ble brukt på noe der han klarte å slappe av og legge ned garden.) 

Som du sier å glede noen som ikke prøver å glede tilbake er veldig drenerende. Det er ikke slik et forhold skal være, og jeg tror på mange måter det er vanskelig å finne en partner med gode verdier i dagens samfunn enn før (selv om det så klart var mange ekteskap med problemer den gang også, spesielt for kvinnen).

Anonymkode: bb09f...93a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

AB bb09f...93a: Jeg aksepterer at de fleste ønsker at de fleste ønsker å være i et forhold, og setter pris på om folk kan akseptere at jeg og andre faktisk vil være single - vi er bare forskjellige. Du nevner "gå mot instinkter og naturen" om de som ikke velger det samme som deg og dine besteforeldre; men det har alltid vært slik at noen mennesker opplever at deres liv handler om noe annet enn parforhold og familie.

Det at vi velger noe annet enn deg, betyr ikke at vårt eller ditt valg er feil. Det er bare forskjellig.

Anonymkode: 7511a...71c

Var ikke meningen å ikke akseptere, kanskje jeg bare er veldig ensporet, men jeg klarer ikke å forstå. Jeg skjønner at ikke alle tenker som meg, men om det ikke er tidligere dårlige erfaringer som har fått en til å tenke som en gjør, så går det liksom i mot alt for meg. Meningen med alt liv er jo det samme. Kanskje jeg bare har vokst opp med for mye naturdokumentarer. 

Når det er sagt, heller singel enn et dårlig forhold! 

Anonymkode: bb09f...93a

[Scoops]

Jeg vil være singel,har vært det en stund nå og kjenner at jeg trives utrolig godt.Bare tanken på og møte en ny en og måtte involvere meg med hans venner og familie gjør meg stressa . Koser meg veldig aleine og kunne gjøre som jeg selv vil hele tiden. Eneste biten jeg savner er sexdelen,men det går nå fint an og ordne seg uten å få seg en kjæreste

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det var da veldig dramatisk! Hun hadde det jo gøy de to månedene også, bestefar tvang henne ikke, og hun har bare fine minner fra den gang. Hun hadde også glede av dette, selv om det originalt var noe hun ikke ville gjort om det ikke var for han. (Bestefar kjempet i andre verdenskrig og slet med nervene etter dette, så disse to månedene ble brukt på noe der han klarte å slappe av og legge ned garden.) 

Som du sier å glede noen som ikke prøver å glede tilbake er veldig drenerende. Det er ikke slik et forhold skal være, og jeg tror på mange måter det er vanskelig å finne en partner med gode verdier i dagens samfunn enn før (selv om det så klart var mange ekteskap med problemer den gang også, spesielt for kvinnen).

Anonymkode: bb09f...93a

Dramatisk? Du skriver at hun brukte mye tid (2 måneder i løpet av et år er mye tid) på noe hun ikke likte for mannen sin skyld. Hvorfor er det dramatisk av meg å syns at det er kjempe trist? Alt er relativt og ingen av oss sitter på en fasit som sier at det er greit eller ikke. Uansett hva grunnene er så syns jeg det er trist at når man strekker seg for langt for andre. Men det er mitt synspunkt og det er faktisk ingenting galt i det. 

Vi mennesker er heller ikke skapt for å leve i monogame forhold og de fleste ønsker monogami. Dette gjør situasjonen enda verre. Til og med de som ikke klarer å leve i et monogamt forhold, går inn i det likevel. Fordi samfunnet forventer det, og mener at det skal være slik. Finnes nok av mennesker med gode verdier i samfunnet i dag, men jeg tror folk sliter med å finne hverandre også. Jeg har møtt mange folk jeg liker veldig godt men ser ingen grunn til å ha de videre med i livet. De kommer inn i livet mitt og er der i en periode, og så går de igjen. Noen setter dype spor, andre ikke. Å knytte seg til mennesker er ikke lurt. 

Anonymkode: 28070...bac

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Var ikke meningen å ikke akseptere, kanskje jeg bare er veldig ensporet, men jeg klarer ikke å forstå. Jeg skjønner at ikke alle tenker som meg, men om det ikke er tidligere dårlige erfaringer som har fått en til å tenke som en gjør, så går det liksom i mot alt for meg. Meningen med alt liv er jo det samme. Kanskje jeg bare har vokst opp med for mye naturdokumentarer. 

Når det er sagt, heller singel enn et dårlig forhold! 

Anonymkode: bb09f...93a

Jeg forstår at mange sliter med å forstå at det de selv synes er så flott og riktig, ikke har den samme betydningen for alle. Mennesker er mangfoldige og underlige skapninger, med mange forskjellige måter å ordne sine liv og samfunn på. I såkalt primitive samfunn og stammer er gjerne stammens kloke kone eller mann - sjamanen, om du vil - en person som lever som singel/enslig, for jobben deres krever alt av dem. I katolske og buddhistiske samfunn finnes klostere, der kvinner og menn dedikerer sitt liv til det åndelige.

Jeg mener ikke at man må være religiøs eller ha et slags hellig kall for å velge et slikt annerledes liv, men vil bare nevne dette som eksempler på at det til alle tider har vært mennesker som lever på en annen måte enn flertallet, og som likevel er "med" i samfunnet på sin måte.

Anonymkode: 7511a...71c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vil heller ha litt mindre penger å rutte med, enn å sitte på min pengebinge helt for meg selv.

Jeg skjønner at folk er forskjellige, men jeg klarer ikke forstå hva som er meningen med livet om man skal gå i mot alle instinkter og naturen. Fint at man liker jobben og karrieren sin, men er det ikke fryktelig tomt å bare leve for det? Er virkelig meningen med livet jobben? Hva når du blir 60, 70, 90? Ville det ikke vært bedre å se dine barn gifte seg å få barn, å være sammen med mannen/kvinnen du elsker og har bygget et liv sammen? Besteforeldrene mine feiret 65 års bryllupsdag nylig, like forelsket i hverandre som alltid!

Anonymkode: bb09f...93a

Hvorfor er det å leve som singel å gå imot alle instinkter og naturen?

Anonymkode: 86954...838

[AnonymBruker]

34 her og stortrives alene. Tror faktisk ikke jeg kunne bodd med noen, for det første er jeg ikke interessert i å miste meg selv som person og bli "oss", ei heller å bli påvirket av en annen person slik at personligheten min "forandrer" seg (klønete forklart, men hørtes bedre ut i hodet mitt 😅) For det andre så er jeg alt for glad i tid for meg selv og friheten, og frykter jeg kunne blitt lett irritert i lengden.

Men søndagskjæreste derimot! Møtes for en kveld med alkohol, og tilbringe hele dagen derpå i senga med takeaway++ er perfekt! Man slipper å bli lei hverandre, miste "gnisten", og samtidig ikke invitere hverandre fullstendig inn i livet til hverandre med alt det medfører. Har ikke noe ønske om barn, hund holder lenge 🥰

 

Anonymkode: ca023...e76

[Anonymburker]

Artig hvor forskjellige vi er.

Jeg har nesten alltid vært singel, og for meg blir det vanskeligere og vanskeligere å takle det med alderen (er 34). Til tross for dette liker jeg egentid og kan kose meg alene. Problemet er bare at jeg alltid er alene, bortsett fra familie. Ikke venner å finne på ting sammen med.

I mine øyne er det noe med det å være to. Ha noen å snakke med, diskutere med, ha en fremtid sammen med, legge planer sammen, stifte familie.. Får en sorgfølelse av å tenke på at jeg ikke skal få oppleve dette.

[AnonymBruker]

Expandable86 skrev (Akkurat nå):

Artig hvor forskjellige vi er.

Jeg har nesten alltid vært singel, og for meg blir det vanskeligere og vanskeligere å takle det med alderen (er 34). Til tross for dette liker jeg egentid og kan kose meg alene. Problemet er bare at jeg alltid er alene, bortsett fra familie. Ikke venner å finne på ting sammen med.

I mine øyne er det noe med det å være to. Ha noen å snakke med, diskutere med, ha en fremtid sammen med, legge planer sammen, stifte familie.. Får en sorgfølelse av å tenke på at jeg ikke skal få oppleve dette.

De forventningene du sannsynligvis har til et forhold og et familieliv er nok for høye. Man tenker kanskje at det å ha en kjæreste som man har barn sammen med er fryd og gammen, men det krever så mye hardt arbeid, det krever mye kommunikasjon, og det er jo unntakstilstand når ungene er små. Når man blir eldre forfaller man, sexlysten kommer og går, plutselig har du og din ektefelle ikke hatt sex på flere år. Ungene er utakknemlige og skriker og livet er helt jævlig, og du kan ikke gå fordi du har altfor mye ansvar og du vil ikke splitte familien. Dette er bare ett av ekstremt mange scenario og for mange er dette den ekte hverdagen. Man er fanget i et familieliv man trodde ville være fantastisk men som endte opp med å være dritt. 

Fremtiden er ekstremt, og da mener jeg ekstremt uforutsigbart, og ting blir sjeldent som man tenker og ønsker. Man må ofre mye. Gi og ta. Noen ganger må man bare gi og gi uten å få noe tilbake. Men store deler av ens fremtid kan man faktisk kontrollere, og om man ikke involverer kjæreste eller barn i livet sitt, så møter man faktisk litt mindre utfordringer også. 

Bare en tanke altså. Ikke noe galt i å ønske seg familie. Men kanskje det kan være en trøst at de færreste familier faktisk har det bra. Det er vanvittig mange dysfunksjonelle og ustabile familierelasjoner der ute. Og du skulle bare visst hvor mange gifte menn jeg har fått henvendelser fra, som er drittlei livet sitt. Ikke får de sex og ikke får de kos, alt er bare elendighet. 

Anonymkode: 28070...bac

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

De forventningene du sannsynligvis har til et forhold og et familieliv er nok for høye. Man tenker kanskje at det å ha en kjæreste som man har barn sammen med er fryd og gammen, men det krever så mye hardt arbeid, det krever mye kommunikasjon, og det er jo unntakstilstand når ungene er små. Når man blir eldre forfaller man, sexlysten kommer og går, plutselig har du og din ektefelle ikke hatt sex på flere år. Ungene er utakknemlige og skriker og livet er helt jævlig, og du kan ikke gå fordi du har altfor mye ansvar og du vil ikke splitte familien. Dette er bare ett av ekstremt mange scenario og for mange er dette den ekte hverdagen. Man er fanget i et familieliv man trodde ville være fantastisk men som endte opp med å være dritt. 

Fremtiden er ekstremt, og da mener jeg ekstremt uforutsigbart, og ting blir sjeldent som man tenker og ønsker. Man må ofre mye. Gi og ta. Noen ganger må man bare gi og gi uten å få noe tilbake. Men store deler av ens fremtid kan man faktisk kontrollere, og om man ikke involverer kjæreste eller barn i livet sitt, så møter man faktisk litt mindre utfordringer også. 

Bare en tanke altså. Ikke noe galt i å ønske seg familie. Men kanskje det kan være en trøst at de færreste familier faktisk har det bra. Det er vanvittig mange dysfunksjonelle og ustabile familierelasjoner der ute. Og du skulle bare visst hvor mange gifte menn jeg har fått henvendelser fra, som er drittlei livet sitt. Ikke får de sex og ikke får de kos, alt er bare elendighet. 

Anonymkode: 28070...bac

Da er det tydeligvis mange som finner feil partner, rett og slett. Jeg tror ikke disse scenariene dine er representative for majoriteten av norske barnefamilier.

Men ja, jeg har jobbet i skolen i flere år og vet jo at det finnes en del dysfunksjonelle familier.  Jeg tror de fleste familier, om ikke alle, har utfordringer, men at de aller fleste tross alt er lykkelige.

Så jeg tenker ikke over at jeg kan få worst case scenario, men heller om hva jeg ønsker i livet mitt. Vil mye heller ha et familieliv med alle utfordringene det gir, enn et evig singelliv hvor jeg definitivt hadde gravd meg ned i depresjon og tunge tanker.