Noen som VIL være single?

[AnonymBruker]

Og ønsker å forbli det? 
 

Etter en rekke mislykkede forhold og heller ikke noe ønske om barn ( dette valget endrer jeg ikke, har sterilisert meg ) så begynner jeg nå å innse at det beste for meg er å være singel. Først og fremst elsker jeg egentid. Karrieren er viktig og tar mye av dagen. Jeg har over 30 år igjen av arbeidslivet. Jeg har hatt samboerskap og trives ikke med det. For det første har det ikke lønnet seg økonomisk, snarere tvert imot, selv om utgiftene på boligen blir delt, så øker andre utgifter. Jeg syntes heller ikke det er noe særlig å rydde og vaske etter andre voksne mennesker. Sexlysten min er lav og det blir mye pliktsex. Som singel nyter jeg å slippe dette. 
Ved et samboerforhold brant jeg meg også kraftig og satt igjen med nesten ingenting etter forholdet tok slutt.

 Jeg vil beholde min leilighet og har verken interesse av å selge den eller la en mann kjøpe seg inn hvis jeg skulle fått meg kjæreste.

Jeg ser heller ingen grunn til å gå inn i et forhold når så og si alle forhold etterhvert tar slutt eller ender med skilsmisse. Som singel slipper jeg også å være redd for å bli bedratt, redd for å ikke være bra nok, redd for å bli eldre og at mannen vil snu seg etter andre yngre damer. 
 

Jeg ser rett og slett ingen grunn til å være sammen med noen.

Anonymkode: d0e0c...8f9

[AnonymBruker]

Samme her. Er 31 år og enslig, og ønsker ikke barn. Jeg stortrives med å bo alene, og har null interesse i å måtte dele plassen min med noen andre. 

Anonymkode: fce57...ff8

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke ha kjæreste som du ikke bor med? Mange brente menn som kunne tenke seg det 

Anonymkode: b3317...dfc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvorfor ikke ha kjæreste som du ikke bor med? Mange brente menn som kunne tenke seg det 

Anonymkode: b3317...dfc

Det får i så fall bli det eneste alternativet. Være særboere. Men min erfaring hittil er at menn gjerne vil bo sammen for å ha full kontroll og noen å dele ( eller snylte ) utgiftene med.

Ts

Anonymkode: d0e0c...8f9

[AnonymBruker]

Jepp, vil være singel. Rett og slett pga at det er mange flere fordeler ved dette enn forhold. Nå lever jeg også slik at det nesten umuliggjør et forhold. Jeg har mange utenlandsturer ila et normalår. Dette er uforenlig med mange typiske ansettelsesforhold. Jeg bor også vanskelig til med dårlige kommunikasjoner til omverdenen.

Jeg liker også egentid og har mange hobbyer som er en enmannsgreie. Venner, familie og andre interesser tar også opp mye tid. Barn er totalt uinteressant. Også barn fra tidligere forhold.

Anonymkode: 186ee...32c

[Aragorn ll Elessar]

Jeg vil være singel, og jeg vil forbli singel resten av livet. 

Og jeg vil bo alene.

Har ingen interesse i å være i et forhold.

 

Er 37

Endret 11. januar 2021 av Aragorn ll Elessar

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne ha kjæreste fordi jeg trenger både mental og fysisk nærhet til noen, men vil ikke bo med men menn av samme grunn som deg. Jeg rydder ikke etter en voksen mann og nekter å bo i en svinesti bare fordi en mann ikke ser problemet med å gro urter og mugg paralelt og syns doen gjør seg best med bremsespor. Hadde heller ikke giddet å ta på meg en stemorrolle f.eks, selv om det ikke plager meg at en mann har unger om han tar seg av de selv. Jeg kan være venner med noens barn, men øsnker ikke noen oppdrager-rolle for en annen kvinnes barn ant enn om det er noe spesielt. At mor er usikket/død el.

Anonymkode: d97e1...ba0

[AnonymBruker]

Er 34. Jeg har aldri vært lykkeligere I et forhold enn jeg har vært singel. Savner ingenting med å være i et forhold, så jeg takker nei til alle spørsmål om å ta en kaffe og bli bedre kjent etc. 

Anonymkode: 3f027...f4e

[AnonymBruker]

Jeg skulle virkelig ønske jeg kjente det som dere. Singel i mange år, savner nærhet og kjørlighet. Prøver å få meg selv over på en slik tankegang som dere.

Anonymkode: a1e19...d39

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker said:

Det får i så fall bli det eneste alternativet. Være særboere. Men min erfaring hittil er at menn gjerne vil bo sammen for å ha full kontroll og noen å dele ( eller snylte ) utgiftene med.

Ts

Anonymkode: d0e0c...8f9

Særboer høres fantastisk ut hilsen mann 32 Er ganske introvert av meg, må ha alenetid for å føle meg bra

Anonymkode: 34a03...fa4

[AnonymBruker]

Jeg elsker å være singel! Skal verken ha mann eller barn, og har også sterilisert meg. Elsker å ikke måtte forholde meg til andres vaner og uvaner hjemme, å kunne bestemme helt og holdent hvordan jeg vil ha det, hva jeg skal bruke tiden min på, hvor jeg vil på ferie osv, uten å måtte inngå kompromiss med noen annen. Ikke minst det å ha egentid, som jeg trenger mengder av, uten å måtte avtale det i uker i forveien🙄

Det eneste jeg savner fra et forhold er god sex. Men er heller singel og sexløs enn å gå inn i et forhold.

K31

Anonymkode: 59f5f...f87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg elsker å være singel! Skal verken ha mann eller barn, og har også sterilisert meg. Elsker å ikke måtte forholde meg til andres vaner og uvaner hjemme, å kunne bestemme helt og holdent hvordan jeg vil ha det, hva jeg skal bruke tiden min på, hvor jeg vil på ferie osv, uten å måtte inngå kompromiss med noen annen. Ikke minst det å ha egentid, som jeg trenger mengder av, uten å måtte avtale det i uker i forveien🙄

Det eneste jeg savner fra et forhold er god sex. Men er heller singel og sexløs enn å gå inn i et forhold.

K31

Anonymkode: 59f5f...f87

Angående sex så finnes det fine erstatninger for det på Kondomeriet! Da slipper man å bekymre seg for kjønnssykdommer også.

Ts

Anonymkode: d0e0c...8f9

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Angående sex så finnes det fine erstatninger for det på Kondomeriet! Da slipper man å bekymre seg for kjønnssykdommer også.

Ts

Anonymkode: d0e0c...8f9

Lite tips, selv om du ikke vil ha mann. Legg vekk bitterheten, den vil ødelegge deg innvendig sakte men sikkert.

Anonymkode: 34a03...fa4

[AnonymBruker]

Jeg vingler litt. Er skilt og trives stort sett alene nå. Jeg har barn hos meg nesten 70% av tiden, så er ikke helt alene.

Innimellom savner jeg en armkrok, en som er der spesielt for meg, som støtter meg når det trengs og som trenger min støtte også. Men som deg ts, har jeg lav sexlyst og det bidrar til at jeg synes singellivet er veldig fint mesteparten av tiden. Jeg sliter også med tanken på å få bonusbarn i livet mitt, jeg har nok med mine egne barn 😛 

Anonymkode: 09f71...807

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Angående sex så finnes det fine erstatninger for det på Kondomeriet! Da slipper man å bekymre seg for kjønnssykdommer også.

Ts

Anonymkode: d0e0c...8f9

Jeg har litt over en skuff full av div leketøy, så det er ikke et problem. Men for min del er det dårlige erstatninger i forhold til å ha god, svett, heftig sex😅

Anonymkode: 59f5f...f87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Lite tips, selv om du ikke vil ha mann. Legg vekk bitterheten, den vil ødelegge deg innvendig sakte men sikkert.

Anonymkode: 34a03...fa4

Jeg har ikke noen bitterhet? Jeg stortrives som singel! 
 

Ts

Anonymkode: d0e0c...8f9

[AnonymBruker]

Jeg planlegger også for å være singel resten av livet. Min erfaring med menn, tilsier at jeg elendig smak og evner ikke å falle for en skikkelig mann. Har spesielt tre kompiser som er fantastiske partnere, men jeg har aldri hatt annet enn platoniske følelser for de. Tror de også har følt det samme overfor meg, det har aldri kommet fram annet 😊
 

Så har vi eksene mine, de jeg på et tidspunkt faktisk falt for 🤨 Dømmekraften min er elendig! 
 

Er enslig forsørger. 

Anonymkode: 196ab...647

[Hippogriff]

Singellivet er herlig! Livet er temmelig fullt med gode relasjoner, spennende karriere og artige hobbyer. Er omgitt av ungdommene mine, stor familie, gode venner og stort nettverk. Liker å bestemme over min egen tid, få gjøre ting jeg liker. Elsker å aldri lenger bli tvunget til å bruke tid og penger på ting jeg ikke vil, men å kunne prioritere helt selv. Og veldig takknemlig for egentid. 

Savner enklere tilgang på sex og annen intim fysisk nærhet. Ikke at det er så vanskelig egentlig, men det er jo aller enklest når man nærmest bare kan forsyne seg der og da  Leketøy kan ikke erstatte en mann på den fronten for meg. Så akkurat det er et savn. Får tilbud om FF-forhold, men det er jo alltid en fare for at noen utvikler følelser og det blir komplisert. 

Men på alle andre områder stortrives jeg som singel, og det skal en veldig bra mann til for å få meg til å tenke annerledes. Og siden jeg ikke leter, må han bare magisk dukke opp ut av intet også  

[TinaChristina]

Jeg er i midten av 30årene. Har to barn (far døde når de var små). Har hverken før eller etter barna klart meg særlig lenge i forhold. Det går fint når man møtes osv, men jeg går i lås med en gang det blir seriøst og noen forventer noe av meg, feks flytte sammen osv. Jeg elsker å være alene og å bo alene (selvsagt også bo med barna), jeg tror at jeg vil bo alene resten av livet og bare hygge meg med menn iblant. 

[AnonymBruker]

Jeg har gått mesteparten av livet mitt uten noe ønske om et forhold. Er nå noen-og-førti. Hadde noen tilløp til det jeg trodde var forelskelse mellom 16 og ca 30, men nå vet jeg egentlig ikke hva det dreide seg om. Greit å ha en håpløs «forelskelse» å skylde på når man ikke ønsker tilnærmelser fra kvinner. «Beklager, men tankene mine er hos en annen...». De siste 15 årene har det ikke vært et tema overhodet. Ikke truffet en eneste som har pirret nysgjerrigheten min en gang. Folk har overhodet ikke skjønt det når jeg forklarer at jeg overhodet ikke har lyst. At jeg ikke orker tanken på å forplikte meg, at jeg ikke ser hva jeg skulle vinne på det.

Nå har jeg alltid vært veldig selvstendig og har nærmest sett ned på folk som ikke takler å være alene. Men nå - midt i førtiårene - har jeg vært nødt til å revurdere hele livet mitt. For første gang har jeg følt på «ekte» gryende forelskelse - og det er mye som tyder på at det kan vise seg å være gjengjeldt. Veldig ferskt og ble tatt skikkelig på senga og en lang (i tid) reise har nå satt prosessen på vent. Skikkelig cliffhanger.

Så da har jeg måtte tenke om igjen. Er det denne dama som er så innihampen unik at det omsider føltes rett, eller er det jeg som har utviklet meg? Det er selvsagt romantisk å tenke det første (men ekstremt risikabelt og litt trist også at det ikke skulle finnes flere) - og det er selvsagt en spesielt god match på alle områder - men jeg tror og håper egentlig at det for en stor del noe som har utviklet seg i meg. Jeg var følelsesmessig utilgjengelig - nå har livet «landet» litt, jeg føler meg trygg på meg selv, trygg på at jeg klarer å følge opp, trygg på at jeg har mye å gi, trygg på at jeg tåler en avvisning og evt et brudd senere i forløpet. Da kan man tillate seg å føle.

Jeg tror alle andre bortforklaringer (gidder ikke vaske etter andre, ønsker friheten osv ...) egentlig bare er rasjonaliseringer bort fra det at man ikke er følelsesmessig tilgjengelig av forskjellige årsaker. Det betyr ikke at livet blir ulevelig av den grunn, tvert i mot, men kan være verdt å reflektere over om man opplever en kombinasjon av klabbing og bakglatte ski ellers i livet.

 

Anonymkode: 4456a...2ee