Mobberen har blitt psykolog

[AnonymBruker]

Psykologen vil henvise deg videre på grunn av åpenbar interessekonflikt. Du kan oppsøke denne personen privat om du ønsker det, men det er lurt å ha forventningene så lave som mulig. Du har hevntendenser, og det er ikke så rart. Det er helt normalt å ville hevde seg på mennesker som har forsuret livet ditt. Men det du foreslår er ikke måten å gjøre det på. Det får forbli en fantasi. 

Anonymkode: f6b44...57e

[AnonymBruker]

3 hours ago, Uatskillelig said:

Du fremstår kanskje litt gal, men jeg synes du skal gjøre det. Helt forferdelig at mobbere blir psykologer. Jeg håper at personen har vett til å be deg om unnskyldning om du tar kontakt. Noe refleksjonsnivå bør vel personen ha etter psykologistudiet?

 

Hva burde egentlig mobbere bli, hva fortjener de?

Anonymkode: 144da...ee2

[AnonymBruker]

Chomsky89 skrev (3 timer siden):

Virkelig?   Hva vet vi om denne 13-15åringens situasjon på denne tiden?  Ser ikke helt hvorfor man skal annse 30åringer uegnet som psykolog, basert på hva en13-15år gammel hormonbombe med uferdig hjernestruktur og helt ukjent livssituasjon holdt på med.

Ja virkelig, min mening , men aksepterer at du har en annen oppfatning.

Forsvar av mobbere og all slags bortforklaringer, biter ikke på meg. Noen er født onde uten empati, eller blitt det i oppveksten, noe som igjen har formet dem for resten av livet.  Disse bør ikke jobbe med å ivareta mennesker i vanskelige livssituasjoner.

Anonymkode: ba998...1b9

[Nutz]

Her må du skille A fra B.

Det er ganske tydelig at du trenger å snakke med en psykolog, men ikke din tidligere mobber.
Ta kontakt med en psykolog og jobb deg gjennom det du sliter med. Parallelt kan du kontakte din gamle mobber - som privatperson uten forkledning, ikke som pasient - og fortell hvordan det som skjedde har påvirket deg senere i livet. Få det ut, bli ferdig med det og kom deg videre. Du er voksen nå.

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Vel, du kan få tak i henne. Send brev til folkeregisteret, og legg ved brev i ferdig frankert konvolutt. De kan videresende. Du bagatelliserer det, men for jenta og ts kan muligheten til å forklare seg selv være det som får de til å gå videre. 

Anonymkode: 5598b...285

Ingen bagatell å ha vokst opp og slitt med det den du siterer forteller om. Foreldre som ruser seg og en verden der et barn ikke vet hvor det skal gjøre av seg er på ingen måte en bagatell!

Anonymkode: 144da...ee2

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja virkelig, min mening , men aksepterer at du har en annen oppfatning.

Forsvar av mobbere og all slags bortforklaringer, biter ikke på meg. Noen er født onde uten empati, eller blitt det i oppveksten, noe som igjen har formet dem for resten av livet.  Disse bør ikke jobbe med å ivareta mennesker i vanskelige livssituasjoner.

Anonymkode: ba998...1b9

Onde barn? Du tenker litt som i the Omen?

Anonymkode: 38940...f0d

[AnonymBruker]

Siden dette plager deg kunne du spurt han om et møte og prate ut med han. 

Husk på at han har nok forandret seg veldig og han er psykolog så han forstår nok både din og hans side av saken. 

Jeg kjenner en mann som var helt grusom som barn og tenåring og i 20-årene. Mobbet, løy, stjal... Han tenkte kun på seg selv og brydde seg ikke om andre. Plutselig en dag fikk han en vekker og forandret seg totalt og ble snill mot alle, empatisk, ville hjelpe andre. Denne mannen ble min reddende engel. 

Anonymkode: 3d5b2...a78

[AnonymBruker]

En konfrontasjon tenker jeg du godt kan gjennomføre, men jeg ser ikke helt hensikten med forkledning. Og det er ikke sånn at du bare kan bestille time til hvilken som helst psykolog heller. Jobber han på en dps eller lignende så må du først henvises av legen din og så er det helt tilfeldig hvem du får utdelt. Jobber han privat er det muligens litt enklere, men du må sannsynligvis stå på venteliste en stund, pluss at du må betale mye penger for å gjøre det. Hvorfor ikke bare ringe ham eller sende ham melding eller et brev? Hva er hensikten med briller og munnbind? Det svir nok mer for ham å høre det fra deg at du forteller direkte hva han har gjort og hva det gjorde med deg, hvis det er det du ønsker å oppnå.

Før du eventuelt konfronterer er det dessuten viktig at du forbereder deg på at det kanskje ikke går som det går. Du bør sette deg ned og prøve å finne ut hva du vil oppnå. Vil du at han skal ha det vondt? Vil du at han skal si unnskyld? Vil du at han skal bli en bedre psykolog? Vil du ha et oppgjør med historien din? Er det kun hevn? Når du vet hva du vil oppnå kan du videre finne ut hvordan du best oppnår dette. Er det bare hevn som er målet kan det være at du bare føler det verre etterpå. Spesielt hvis du begynner å gjøre det som du opprinnelig har planlagt med forkledning osv. Kanskje føler du deg bare teit etterpå. Har han ikke forandret seg begynner han kanskje å spre rykter om hvor gal du er. Gjør det på en voksen måte!

 

Anonymkode: 8195d...d63

[AnonymBruker]

Gå videre du...

Anonymkode: 6c2af...029

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

En konfrontasjon tenker jeg du godt kan gjennomføre, men jeg ser ikke helt hensikten med forkledning. Og det er ikke sånn at du bare kan bestille time til hvilken som helst psykolog heller. Jobber han på en dps eller lignende så må du først henvises av legen din og så er det helt tilfeldig hvem du får utdelt. Jobber han privat er det muligens litt enklere, men du må sannsynligvis stå på venteliste en stund, pluss at du må betale mye penger for å gjøre det. Hvorfor ikke bare ringe ham eller sende ham melding eller et brev? Hva er hensikten med briller og munnbind? Det svir nok mer for ham å høre det fra deg at du forteller direkte hva han har gjort og hva det gjorde med deg, hvis det er det du ønsker å oppnå.

Før du eventuelt konfronterer er det dessuten viktig at du forbereder deg på at det kanskje ikke går som det går. Du bør sette deg ned og prøve å finne ut hva du vil oppnå. Vil du at han skal ha det vondt? Vil du at han skal si unnskyld? Vil du at han skal bli en bedre psykolog? Vil du ha et oppgjør med historien din? Er det kun hevn? Når du vet hva du vil oppnå kan du videre finne ut hvordan du best oppnår dette. Er det bare hevn som er målet kan det være at du bare føler det verre etterpå. Spesielt hvis du begynner å gjøre det som du opprinnelig har planlagt med forkledning osv. Kanskje føler du deg bare teit etterpå. Har han ikke forandret seg begynner han kanskje å spre rykter om hvor gal du er. Gjør det på en voksen måte!

 

Anonymkode: 8195d...d63

Synes dette innlegget var veldig reflektert med gode råd. Ville fulgt dette hvis jeg var TS

Anonymkode: 24299...9ec

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

En konfrontasjon tenker jeg du godt kan gjennomføre, men jeg ser ikke helt hensikten med forkledning. Og det er ikke sånn at du bare kan bestille time til hvilken som helst psykolog heller. Jobber han på en dps eller lignende så må du først henvises av legen din og så er det helt tilfeldig hvem du får utdelt. Jobber han privat er det muligens litt enklere, men du må sannsynligvis stå på venteliste en stund, pluss at du må betale mye penger for å gjøre det. Hvorfor ikke bare ringe ham eller sende ham melding eller et brev? Hva er hensikten med briller og munnbind? Det svir nok mer for ham å høre det fra deg at du forteller direkte hva han har gjort og hva det gjorde med deg, hvis det er det du ønsker å oppnå.

Før du eventuelt konfronterer er det dessuten viktig at du forbereder deg på at det kanskje ikke går som det går. Du bør sette deg ned og prøve å finne ut hva du vil oppnå. Vil du at han skal ha det vondt? Vil du at han skal si unnskyld? Vil du at han skal bli en bedre psykolog? Vil du ha et oppgjør med historien din? Er det kun hevn? Når du vet hva du vil oppnå kan du videre finne ut hvordan du best oppnår dette. Er det bare hevn som er målet kan det være at du bare føler det verre etterpå. Spesielt hvis du begynner å gjøre det som du opprinnelig har planlagt med forkledning osv. Kanskje føler du deg bare teit etterpå. Har han ikke forandret seg begynner han kanskje å spre rykter om hvor gal du er. Gjør det på en voksen måte!

 

Anonymkode: 8195d...d63

Kanskje ikke går som du ønsker skulle det stå.

Anonymkode: 8195d...d63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ble mye mobbet på ungdomsskolen.  Spesielt en var ille.  Det har gått endel år, men dette har preget meg i årene som har gått.   Ved en tilfeldighet fikk jeg nylig vite at denne mobberen nå har blitt psykolog.

Noe av meg ønsker ikke å se han igjen, noen gang.  En annen del ønsker at han skal få høre hva dette har gjort med meg.

Jeg har forandret meg endel siden ungdomsskolen.  ikke møttes etter det, da jeg flyttet til mannen min sitt hjemsted.

Tenker jeg kan sette opp håret, ta på briller, nå kan jeg også bruke munnbind, og han vil ikke kjenne meg igjen.  Byttet etternavn har jeg også gjort.

Regner med han vil spørre hva jeg trenger hjelp til, og jeg vil da fortelle om mobbingen, og hvordan den har preget livet mitt.

 

På slutten av samtalen, vil jeg reise meg opp,  ta av meg briller og munnbind og fortelle hvem jeg er, og at historien jeg nå har fortalt, er hvordan jeg har opplevd og hatt det etter hans mobbing av meg     

Er dette en dårlig ide, eller skal jeg gjøre det?

Anonymkode: ae502...f07

Du skriver at du har forandret deg endel siden ungdomskolen. Hva om han har det også?

Anonymkode: b3b30...dde

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

En konfrontasjon tenker jeg du godt kan gjennomføre, men jeg ser ikke helt hensikten med forkledning. Og det er ikke sånn at du bare kan bestille time til hvilken som helst psykolog heller. Jobber han på en dps eller lignende så må du først henvises av legen din og så er det helt tilfeldig hvem du får utdelt. Jobber han privat er det muligens litt enklere, men du må sannsynligvis stå på venteliste en stund, pluss at du må betale mye penger for å gjøre det. Hvorfor ikke bare ringe ham eller sende ham melding eller et brev? Hva er hensikten med briller og munnbind? Det svir nok mer for ham å høre det fra deg at du forteller direkte hva han har gjort og hva det gjorde med deg, hvis det er det du ønsker å oppnå.

Før du eventuelt konfronterer er det dessuten viktig at du forbereder deg på at det kanskje ikke går som det går. Du bør sette deg ned og prøve å finne ut hva du vil oppnå. Vil du at han skal ha det vondt? Vil du at han skal si unnskyld? Vil du at han skal bli en bedre psykolog? Vil du ha et oppgjør med historien din? Er det kun hevn? Når du vet hva du vil oppnå kan du videre finne ut hvordan du best oppnår dette. Er det bare hevn som er målet kan det være at du bare føler det verre etterpå. Spesielt hvis du begynner å gjøre det som du opprinnelig har planlagt med forkledning osv. Kanskje føler du deg bare teit etterpå. Har han ikke forandret seg begynner han kanskje å spre rykter om hvor gal du er. Gjør det på en voksen måte!

 

Anonymkode: 8195d...d63

Da er han fullstendig uegnet og inkompetent i yrket sitt. Psykologer har taushetsplikt og skal ikke sladre om pasienter til andre. Det hadde vært grunn til å bli fratatt lisensen.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

kødden I meg har skikkelig lyst til at du skal gjøre det, for det høres ut som om det kunne blitt en kjempeartig historie. Men det virker ikke som om du vet at det bare er du som kommer til å se ut som en idiot og ikke psykologen? 

Anonymkode: 4ad7f...386

Enig her. Kunne vær artig, men plutselig har han vinklet det slik at du fremstår dum og ikke han. Ved å ikke huske deg, ha annen oppfatning, vri på ting. Det ville blitt fryktelig pinlig. Psykologer har endel erfaring i å komme seg ut av kinkige situasjoner. Vet min alltid klarer å vri seg unna vanskelige spørsmål. 

Anonymkode: 71c45...98b

[anonym 4545]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva burde egentlig mobbere bli, hva fortjener de?

Anonymkode: 144da...ee2

 

Endret 2. desember 2020 av anonym 4545
feil post

[AnonymBruker]

3 minutter siden, anonym 4545 said:

 

Helt greit, men til @Uatskillelig og andre her, som mener det er uakseptabelt (og hva som verre er) at en mobber blir psykolog - hva kan/burde egentlig de som mobbet på ungdomsskolen bli? Ev. hva annet er det de ikke kan bli?

Anonymkode: 144da...ee2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er synd å bli mobbet. Det er det verste som finnes.

Anonymkode: 6dda6...dc5

Ja, mobbing er skikkelig dritt og burde absolutt ikke eksistert, men jeg kommer på ganske mange ting som er verre

Anonymkode: db28a...7d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva burde egentlig mobbere bli, hva fortjener de?

Anonymkode: 144da...ee2

Etter de har kommet over den dårlige fasen sin, alt selvsagt.

Anonymkode: 1da9b...da7

[AnonymBruker]

Uatskillelig skrev (1 time siden):

Da er han fullstendig uegnet og inkompetent i yrket sitt. Psykologer har taushetsplikt og skal ikke sladre om pasienter til andre. Det hadde vært grunn til å bli fratatt lisensen.

 

Han hadde vel vært kriminell da?

Anonymkode: 1da9b...da7

[AnonymBruker]

Nei TS, jeg synes ikke du skal gjøre det. Det ender bare med at du virker bitter og hevngjerrig, og jeg tror ikke det er sånn du ønsker å fremstå for denne mannen. Det er mulig du trenger å snakke med en psykolog, men det bør i så fall være en nøytral tredjepart. Det er også mulig at du trenger å snakke ut med mobberen, men da får du gjøre det som deg selv, og han bør ikke være på jobb når det skjer.

Jeg har blitt mobbet selv så jeg forstår litt hvordan du føler, jeg har også hatt ønske om hevn, men har kommet videre nå. På et tidspunkt ble jeg så fornøyd med mitt eget liv at hva mine tidligere mobbere gjorde ble litt irrelevant. En av mine verste mobbere er barnevernspedagog, og selv om jeg synes det er noe litt håpløst over at hun nå 30 år senere og etter en utdannelse plutselig er i stand til å vise medfølelse med sårbare barn, så antar jeg at arbeidsgiver ville kunnet se om hun ikke var dugelig i jobben.

En liten del av meg tenker også at omsorgsyrker burde være utelukket for mobbere, fordi det blir noe litt dobbeltmoralsk over det. Først har de brukt mange år av barndom og ungdom på å ødelegge andres liv, men så som voksne blir de plutselig så omsorgsfulle at det er ikke måte på. Men jeg ser jo også at det ikke ville være mulig å gjennomføre i praksis, hvem som helst kan anklages for å være mobber. Også folk som egentlig er uskyldige, men har uvenner som ønsker å hevne seg av andre årsaker. Jeg har også tenkt på at mobbing burde føre med seg en slags straff for mobberen, ikke fengsel eller lignende, men noe som svir, men nok engang, hvordan skal man vite sikkert at den som anklager faktisk har blitt mobbet av den aktuelle personen. Det er vanskelig å bevise.

Når det er sagt så er jeg en av dem som mener at det er litt gammeldags å tro at alle mobbere har det så fælt selv og tar sin egen smerte ut på andre. Det er sikkert tilfelle for noen, men jeg er overbevist om at noen mobbere gjør det også bare fordi de kan. Det er gjerne snakk om de som har god selvtillit og tidlig mestrer det sosiale spillet, de bare liker å eksperimentere med å trykke på ulike knapper for å få ulike reaksjoner.

Jeg er også litt lei av den ansvarsfraskrivelsen man ser hos enkelte, de er jo bare barn så de vet jo ikke hva de gjør. Sannheten er vel mer at de ikke forstår den hele og fulle konsekvensen av det de gjør, men de fleste normalt utrustede barn forstår utmerket godt at det de gjør er galt. Voksne rundt dem sier at det er galt, det blir kanskje satt i gang tiltak for å rette på situasjonen, og ikke minst ser de hvordan ofret reagerer. Likevel fortsetter de med systematisk plaging. De forstår sannsynligvis ikke at ofret vil kunne slite med ettervirkningene resten av livet, men de forstår at det er galt. At de likevel fortsetter mener jeg sier noe om disse menneskene, og jeg tror det er et trekk som ikke nødvendigvis forsvinner i voksen alder, men man blir kanskje flinkere til å kontrollere seg.

Anonymkode: a860a...beb