Er så lei meg - ikke tegn til liv på ultralyd

[AnonymBruker]

Muligens en mager trøst, men hva med adopsjon? 

Anonymkode: 796d2...173

[Misanthropis]

Helt ufattelig trist å lese ❤️
ønsker deg bare masse styrke og håper alt går så bra det kan i denne vonde tiden. 

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, chi said:

Ja, akkurat samme med meg. Ingen blødninger eller smerter. Føler meg så mislykka. Har et barn som så inderlig ønsker seg søsken, og vi har plass til fler, og så skjer dette. Skjønner det er urasjonelt å tenke slik.

Det er absolutt ingenting du kunne gjort annerledes. I mitt tilfelle var det abnormal utvikling, og legen trodde han kunne se hjertet på utsiden av kroppen. Jeg tenkte sånn at et eventuelt liv for barnet ville nok vært smertefullt og meget begrenset. Så dersom vår smerte var prisen å betale var det en liten pris dersom det sparer barnet for et smertefullt liv 💔

Anonymkode: 26dc7...26a

[AnonymBruker]

Hei! Det var så utrolig trist😔Vet hvordan du har det, har vært gjennom det samme selv.. . Sender deg en styrkeklem❤️❤️❤️

Anonymkode: 83a38...b68

[AnonymBruker]

💝

så leit å lese  

Anonymkode: ae6cb...eca

[Kokokos]

❤️❤️❤️

[Kalde bønner]

chi skrev (8 timer siden):

Kjære dere, en oppdatering fra meg. Og den er desverre ikke positiv. HCG målingene hadde sunket og de ser desverre ikke noe liv, så må er alt håp ute. Fikk vite i dag tidlig på ultralydundersøkelse. I jakkelomma ligger info brosjyren om medisinsk abort, vet ikke når jeg orker å lese igjennom den.

❤❤❤💔

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: f1c20...9ae

[chi]

TS igjen her. Bruker denne tråden som litt dagbok nå. Dagene går opp og ned. På fredag var jeg hos en privat gynekolog som jeg allerede hadde time med, bare for en siste sjekk og litt prat. Da følte jeg at jeg hadde forsonet meg med beskjeden jeg fikk på sykehuset onsdag om missed abortion,  og følte meg helt rolig og ok. Dro på jobb og hadde en fin dag. Så ble det stengetid, og da kjente jeg tristheten kom. Låste døra og gråt, og da jeg kom hjem måtte jeg bare legge meg litt alene og gråte litt.  Så "tok jeg meg sammen" og gikk til mann og barnet vårt og spilte spill sammen. 

 

Prøver iherdig å være takknemlig for det jeg har, men det gnager liksom i både hode og hjertet at vi mangler et barn, det er ikke komplett. Og når jeg ser en forelder går med 2 eller 3 barn, så kjenner jeg misunnelsen bite. 

 

Nå gruer jeg meg veldig til aborten. Jeg skal igjennom sånn tablett greier som jeg må gjøre hjemme. Har hatt en abort før, pga veldig sykt foster (kom ikke til å overleve svangerskapet) men da fikk jeg utført det med narkose. Har noen av dere tatt medisinsk abort? Var det helt grusomt?

[AnonymBruker]

21 minutter siden, chi said:

TS igjen her. Bruker denne tråden som litt dagbok nå. Dagene går opp og ned. På fredag var jeg hos en privat gynekolog som jeg allerede hadde time med, bare for en siste sjekk og litt prat. Da følte jeg at jeg hadde forsonet meg med beskjeden jeg fikk på sykehuset onsdag om missed abortion,  og følte meg helt rolig og ok. Dro på jobb og hadde en fin dag. Så ble det stengetid, og da kjente jeg tristheten kom. Låste døra og gråt, og da jeg kom hjem måtte jeg bare legge meg litt alene og gråte litt.  Så "tok jeg meg sammen" og gikk til mann og barnet vårt og spilte spill sammen. 

 

Prøver iherdig å være takknemlig for det jeg har, men det gnager liksom i både hode og hjertet at vi mangler et barn, det er ikke komplett. Og når jeg ser en forelder går med 2 eller 3 barn, så kjenner jeg misunnelsen bite. 

 

Nå gruer jeg meg veldig til aborten. Jeg skal igjennom sånn tablett greier som jeg må gjøre hjemme. Har hatt en abort før, pga veldig sykt foster (kom ikke til å overleve svangerskapet) men da fikk jeg utført det med narkose. Har noen av dere tatt medisinsk abort? Var det helt grusomt?

Hei igjen 

Godt å lese at hverdagen er i gang igjen. For mange hjelper det noe å komme tilbake til vanlige rutiner. 

Jeg hadde en medisinsk abort for 2,5 uke siden. Jeg fikk velge mellom kirurgisk abort og medisinsk, siden jeg hadde kommet ganske langt i svangerskapet. Valgte å gjøre det hjemme. Selve aborten gikk greit. Jeg fikk god informasjon om det i skrivet. Mannen min var hjemme og hjalp meg mye. Vi gjorde det så koselig som vi kunne med godteri og take-away. Jeg aksepterte det ganske kjapt. Alternativet var å spontanabortere når som helst, og jeg ønsket å ha kontroll på når det skjedde.

Håper mannen din eller en god venninne kan være sammen med deg den dagen? 

Nå har det gått 2,5 uke og blødningene har avtatt denne uken. Tok også noen graviditetstester denne uken og de blir svakere, heldigvis. Kjøp inn rikelig med nattbind og vanlige bind dersom du ikke har det allerede.

Håper det går bra med deg, både med aborten og ellers. Si ifra hvordan det går.

Anonymkode: 26dc7...26a

[Amatariel]

chi skrev (52 minutter siden):

Nå gruer jeg meg veldig til aborten. Jeg skal igjennom sånn tablett greier som jeg må gjøre hjemme. Har hatt en abort før, pga veldig sykt foster (kom ikke til å overleve svangerskapet) men da fikk jeg utført det med narkose. Har noen av dere tatt medisinsk abort? Var det helt grusomt?

Ikke gru deg, det går nok helt sikkert fint  Jeg hadde medisinsk abort i uke 9+5 hjemme i august. Om du ønsker å lese min rapport, så ligger den her.

Jeg skriver i siste avsnitt der at jeg er frustrert for at det ikke ville ut, men det viste seg at det var ute! Les dagen etter da jeg dro på kontroll på sykehuset her. Så oppsummert så gikk det jo veldig greit. Ikke så gøy med rier, kvalme o.l men det varer heldigvis ikke mange timer. Prøv å sov mye, få mannen til å stelle for deg, se på TV i senga o.l.

[AnonymBruker]

Hei!Forstår godt sorgen din, selv om jeg har ingen barn og opplevde missed abortion i sommer. Men det er noe med at det føles utrolig sårt uansett om det er barn nr. 1 eller 2 når det er så inderlig ønsket. 

Jeg valgte medisinsk abort hjemme. Det var tungt psykisk å måtte sette inn abortpillen selv. Det verste likevel var at hos meg tok det nøyaktig ei uke fra jeg tok de første pillene til aborten startet. Den ventetiden tok veldig på og jeg hadde en del smerter og feber. Det ble flere turer til gynekolog og på sykehuset den uka. Husker at når aborten var over, følte jeg nesten en lettelse, så utmattet var jeg psykisk og fysisk. Jeg blødde mye i to dager, så ble det mindre og mindre gradvis. 

Det som er positivt er at jeg ble gravid to måneder etter aborten❤️Er fortsatt tidlig, men har vært på tidlig ultralyd og alt ser bra ut til å være bra med den lille. Så det er håp❤️ Sender deg en god klem❤️

Anonymkode: 83a38...b68

[Sugerøret]

On 12/2/2020 at 10:09 AM, chi said:

Kjære dere, en oppdatering fra meg. Og den er desverre ikke positiv. HCG målingene hadde sunket og de ser desverre ikke noe liv, så må er alt håp ute. Fikk vite i dag tidlig på ultralydundersøkelse. I jakkelomma ligger info brosjyren om medisinsk abort, vet ikke når jeg orker å lese igjennom den.

Vil bare gi en kjempeklem. Vet hvordan du har det ❤️

[chi]

Dere altså ❤ 

Tusen takk for at dere deler opplevelser og gir meg klemmer, kjære medsøstre.