Borderline - Devaluering/ Idealisering

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Isåfall burde du ikke føle deg verken truffet eller angrepet. Jeg ga et generelt svar, ikke et personlig. 

Anonymkode: 33770...9f4

Hmmm. Ok.

Anonymkode: d51b6...a0b

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for det! ♥️

Det gir han meg ofte. Ikke minst når han har blitt litt usikker, og er veldig takknemlig for at jeg bidro til å avvepne det som kunne blitt en veldig vanskelig situasjon med å ikke "bite på". Han er veldig bevisst på når han har latt sin redsel ta litt over nå, og veier godt opp med å vise at han setter veldig pris på at jeg er trygg når han blir redd. 

Han gjør virkelig en god innsats i å gjøre det verdt å stå i dette for min del også. Dette er ikke noe jeg klarer alene, men noe vi klarer mye på grunn av hvor hardt han selv jobber med det, og er bevisst på å vise hvor mye han setter pris på at jeg er villig til å forstå. 

Han gir meg det samme andre veien også, når jeg trenger hans støtte, omsorg og forståelse. Som jeg naturligvis også trenger innimellom, selv om jeg ikke har slik diagnose. Alle trenger jo dette innimellom uansett. 

Anonymkode: 33770...9f4

Så hyggelig! Høres nå ut som at du er ganske heldig som har han også, blir helt rørt av det du skriver.

Kan jeg spørre om han sliter/ har slitt med å mistolke små ting som ansiktsuttrykk, toneleie etc og hvordan han og du reagerer på det? Det er noe jeg selv sliter voldsomt med i det daglige i nære relasjoner, hvor min reaksjon (negative følelser, dårlig humør, svingninger) skaper konflikter.

Anonymkode: 19cec...478

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så hyggelig! Høres nå ut som at du er ganske heldig som har han også, blir helt rørt av det du skriver.

Kan jeg spørre om han sliter/ har slitt med å mistolke små ting som ansiktsuttrykk, toneleie etc og hvordan han og du reagerer på det? Det er noe jeg selv sliter voldsomt med i det daglige i nære relasjoner, hvor min reaksjon (negative følelser, dårlig humør, svingninger) skaper konflikter.

Anonymkode: 19cec...478

Ja han tar alt slikt negativt og personlig, men jeg vil jo ikke si at ansiktsuttrykk og toneleie er små ting. Det er jo store deler av hvordan vi kommuniserer. 

Dette har vi løst ved at jeg alltid forteller hvorfor når jeg er sliten, negativ, sur og så videre. Han takler det godt når han vet at det ikke gjelder ham, og bedre enn å være usikker på det også om det skulle gjelde ham.

Innen vi kom frem til dette med å si hvorfor man ikke er i topp humør er best, alltid, følte jeg at han var en slags blodige i å suge til seg hvilket humør jeg var i. Jeg fikk aldri ha en dårlig dag alene. Han ble i verre humor enn meg straks han merket det. 

 Når jeg nå forteller hvorfor, alltid, så påvirkes ikke han negativt når det gjelder andre ting enn ham, men er støttende og prøver å løfte meg ut av dårlig humør. 

Det er også lurere å si hvorfor jeg føler for å "nedprioritere" ham enn å tro at han ikke skal ta det personlig. Han tar egentlig alt veldig personlig. 

Vil jeg heller lese en bok enn se film med ham vil det for eksempel bli tatt dårlig at jeg sier "Har ikke lyst til å se film i dag." og bare drar frem boka. Da tror han jeg mener at jeg ikke vil gjøre noe sammen med ham, og at det er noe galt.

Bedre er det om jeg sier "Jeg har så lyst til å finne ut hva som skjer videre i boka. Du kan kose deg med fotball i dag. " 

Da forstår han at det ikke har noe med å være negativ til ham å gjøre. 

Jeg må jevnt over forklare meg litt mer, og være bevisst på hvordan jeg formidler ting, men ærlig talt er dette med å kommunisere bedre rundt slikt noe alle forhold og relasjoner totalt sett burde ha mer av. Det er veldig mye også vi uten diagnoser reagerer på angående slikt. Vi later gjerne som at vi ikke bryr oss om sur tone eller negative ansiktsuttrykk, men dette sårer vel egentlig alle altfor ofte, og det er ikke så dumt å kommunisere tydelig generelt. Ikke la andre få inntrykk av at de har gjort noe galt. 

Anonymkode: 33770...9f4

[AnonymBruker]

På 20.10.2020 den 13.41, AnonymBruker skrev:

 

Anonymkode: 33770...9f4

Og hvordan håndterer barna det? Må de lærer seg å trå varsomt rundt pappa? 

Anonymkode: 60ac5...a82

[AnonymBruker]

På 18.10.2020 den 13.30, AnonymBruker skrev:

Er i forhold med antatt Borderline

Jeg lurer på hvor fort devaluering kan komme å gå. Jeg opplever «normal» stemning, og bare pga et spørsmål eller en kommentar så kan jeg plutselig gå huden full. 5 minutter etterpå er det som om ingenting har skjedd. 
 

Jeg bruker jo halve dagen på å komme over det,  en det forstår ikke min parter. Min partner mener bare at jeg må skjerpe meg og tåle såpass

 

Er det normalt at slike hugg kan komme så fort, og få så fort over hos personen med Borderline?

Om noen lurer, ja jeg har skrevet her før, men jeg har også fått masse hjelp. Leser nå bøker om temaet og forstår endelig hvorfor ting er som det er

Anonymkode: a9c9c...cd5

Nå er det sånn at folk med borderline kan være forskjellige så det er vanskelig for andre å vite mye ut fra det du beskriver.

Jeg lever selv med borderline og reagerer ikke som partneren din. Hugger ikke og forventer ikke at folk skal tåle dårlig oppførsel. 

 

Anonymkode: a438d...c09

[AnonymBruker]

On 10/19/2020 at 9:50 PM, AnonymBruker said:

Jeg skjønner at du har behov for å hevde at borderline er noe heeelt annet enn narsissisme og psykopati. Likevel er det nettopp disse tre personlighetsforstyrrelsene som er vanskeligst/farligst for barn å vokse opp med, og det er ganske vanlig at diagnosene går over i hverandre, dvs.  at mange har blandingsdiagnoser, slik som  psykopat/borderline eller narsissist/borderline. 

Anonymkode: 8e64b...d2e

Alle mennesker er faktisk avhengige av å ha en viss grad av narsissisme for å overleve psykologisk.

Anonymkode: 680e5...a43

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle mennesker er faktisk avhengige av å ha en viss grad av narsissisme for å overleve psykologisk.

Anonymkode: 680e5...a43

Hva har det med saken å gjøre?

Fordøk på manipulasjon?

Ingen er avhengig av å ha en PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE SOM PÅVIRKER ANDRE STERKT NEGATIVT for å overleve. 

Anonymkode: 83d26...923

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Alle mennesker er faktisk avhengige av å ha en viss grad av narsissisme for å overleve psykologisk.

Anonymkode: 680e5...a43

Tror du mener sunn selvhevdelse. 

Anonymkode: 2315e...449

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror du mener sunn selvhevdelse. 

Anonymkode: 2315e...449

Anonymkode: 83d26...923

[AnonymBruker]

Jeg ville burde ikke vært i forhold frem til jeg var ca 35 år. Nå, noen år etter det, kan man nesten ikke merke at jeg har hatt alvorlig borderline. Aldring, trygghet, lære av utallige feil, utallige timer selvransakelse, utallige timers psykoedukasjon og å være brutalt ærlig med seg selv, har gjort meg mye bedre. Blir fortsatt sint, men har inntrykk av at det er normale ting å reagere på. Uttrykker det overhodet ikke på en så ukontrollert måte som for 25-20 år siden. Anbefaler alle å løpe fra alle med alvorlig psykiske problemer, med mindre de har mestringsstrategier og selvinnsikt. Gode kommunikasjonsskills.

Det er en stigmatiserende diagnose. Blir bedritent behandla hver gang det er en vikar på fastlegekontoret, selvom jeg har levd svært stabilt i 15 år. Ellers i livet er det ikke ingen som merker det. Krangler stort sett bare med kjæreste, men det er om veldig typiske ting for heterofile par; jeg gjør mer praktiske ting enn han og lignende. 

Anonymkode: 83121...911