Borderline - Devaluering/ Idealisering

[AnonymBruker]

ab9f4, du høres ut som et fantastisk menneske. Alt du gir for din mann og din sønn er stort. Du er helt unik. Mannen din burde gi deg en stor bukett roser! 

Anonymkode: 19cec...478

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Velg å lytte til mannen din. Kanskje han ønsker å forlate deg, men ikke klarer fordi han ikke tror han er sterk nok alene. Kanskje han synes det er vanskelig fordi du har "ofret" så mye for ham. 

Anonymkode: 60ac5...a82

Om du leser det jeg har skrevet en gang til vil du se at jeg virkelig lytter til min mann, og til HANS terapeut. Det er deg og hva du tenker og synes jeg IKKE kan ta til meg, fordi det ville ha vært svært dumt av meg å lytte til hva utenforstående og folk som ikke kjenner oss to eller diagnosen godt nok mener om ting. 

Det rådet du gir meg her ville ha ha satt min mann i krise. Det ville ikke bare vært litt vanskelig for ham om jeg fulgte rådet ditt, det ville ØDELAGT det vi har jobbet oss frem til at er klokt og riktig i flere år. Med støtte og hjelp fra folk som virkelig har dette som sitt profesjonelle felt å jobbe med. 

Høres det da lurt ut å høre mer på deg? 

Jeg deltar i tråder om borderline akkurat fordi jeg har måtte gå gjennom en ganske tøff læreprosess angående å leve med partner som har denne diagnosen. Jeg deltar ikke minst for å inspirere folk som selv har diagnosen til å klare å tro på at det er mulig å klare å ha et forhold selv om de sliter med dette, DERSOM de selv gjør det nødvendige i å ta imot hjelp og jobbe med å mestre dette, samt at partneren får nok innsikt og forståelse til at man kan jobbe sammen om det, ikke komme i konflikt og en situasjon der man står hardt mot hverandre. For det er det veldig lett å komme i når ene har Borderline. 

Jeg deltar også i slike tråder for å bidra til å dempe stigmaet rundt diagnosen, i det at mange tror at det er umulig for folk med denne diagnosen å fungere i forhold, eller kunne bli bedre. 

Med riktig innstilling selv, med hjelp fra psykolog /psykiater /gruppe - terapi, samt å ha en partner som er både villig til å samarbeide om å få det til, og får mulighet til å samarbeide om dette, ved å få innsikt og forståelse, så er det faktisk ikke helt håpløst å få det til. 

Det er noe jeg føler sterkt for å formidle, i og med at jeg vet at mange som har denne diagnosen trenger å høre det, og tro slik på det at de ikke gir opp det å kunne klare ting bedre. Få det bedre. La partner de eventuelt har problemer med på grunn av dette få det bedre også. 

I denne tråden har det vært veldig tungt å gi inspirasjon til dem som har diagnosen og eventuelle partnere, fordi alt jeg har skrevet er blitt avvist med at folk som ikke virker å ha særlig kunnskap om diagnosen "vet bedre". 

Det er svært ufint, dumt og veldig lite hensiktsmessig å gi råd om ting man faktisk ikke har forstått godt, og tro at man er klokere og vet mer enn folk som lever med det OG har sørget for å få og ta imot alt av tilgjengelig hjelp for å få dette til. Har lykkes med å få det til også, fordi vi lytter til partner og dem som har satt seg godt inn i VÅR situasjon og akkurat VÅRT forhold for å kunne gi gode råd og god hjelp til både meg og min kjære. 

Så ja, det er akkurat min mann jeg må lytte til, som jeg skrev, samt hans terapeut. 

Jeg verken kan eller vil lytte til DEG, fordi det i vår situasjon ville være det dummeste jeg kunne gjøre angående dette. 

Min mann har dessuten borderline, han har ikke unnvikende eller noe som kunne gjøre det du skriver til et reelt problem. Om HAN faktisk ønsket å forlate meg hadde han gjort det, men det er ikke det slike utsagn fra ham går i. Det er hans enorme frykt for å BLI FORLATT som får ham til å si slike ting, som en slags test på om JEG ønsker å forlate ham. 

Følger jeg da dine råd ved å ta ham seriøst ville det ha medført stor krise. 

Ikke vær så påståelig og "klok" at du glemmer å respektere at andre kanskje vet bedre enn deg angående enkelte ting. Det kan faktisk være ødeleggende i enkelte situasjoner. Å følge ditt råd her ville være akkurat det. 

 

Anonymkode: 33770...9f4

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ab9f4, du høres ut som et fantastisk menneske. Alt du gir for din mann og din sønn er stort. Du er helt unik. Mannen din burde gi deg en stor bukett roser! 

Anonymkode: 19cec...478

Takk for det! ♥️

Det gir han meg ofte. Ikke minst når han har blitt litt usikker, og er veldig takknemlig for at jeg bidro til å avvepne det som kunne blitt en veldig vanskelig situasjon med å ikke "bite på". Han er veldig bevisst på når han har latt sin redsel ta litt over nå, og veier godt opp med å vise at han setter veldig pris på at jeg er trygg når han blir redd. 

Han gjør virkelig en god innsats i å gjøre det verdt å stå i dette for min del også. Dette er ikke noe jeg klarer alene, men noe vi klarer mye på grunn av hvor hardt han selv jobber med det, og er bevisst på å vise hvor mye han setter pris på at jeg er villig til å forstå. 

Han gir meg det samme andre veien også, når jeg trenger hans støtte, omsorg og forståelse. Som jeg naturligvis også trenger innimellom, selv om jeg ikke har slik diagnose. Alle trenger jo dette innimellom uansett. 

Anonymkode: 33770...9f4

[AnonymBruker]

Var i langt forhold der partner hadde antatt borderline, fra jeg var veldig ung. Partner var en god del eldre. Det holdt på å ødelegge meg helt. Idealisering første halvåret gikk over til devaluering mesteparten av tiden. Helt sinnsyke svingninger med raserianfall og trusler, som dukket opp helt uprovosert. Etter en stund lærte jeg hva jeg i alle fall ikke måtte gjøre, men ingen situasjoner var trygge. Alle høytidsdager og spesielle dager en gjerne gleder seg ekstra til, ble ødelagt. Alt kunne være tipp topp når partner sovnet om  kvelden, og neste morgen var det som om et monster hadde tatt bolig i kroppen. Hatet lyste ut av øynene, jeg ble beskyldt for de utroligste ting, og han bestemte ALT. Helt ute av det blå. Til slutt følte jeg bare forakt for mennesket. Nå lenge etterpå, sliter jeg med angst og fysiske plager. Latent vold er den verste i mine øyner, en vold som ingen ser, men som setter dype spor. Nå tror jeg ikke at alle med borderline er ondskapsfulle, eller like ekstreme, men det er viktig å være bevisst på hvilke konsekvenser et sånt forhold kan få. 

Anonymkode: b4fda...0c4

[PokemonGone]

På 18.10.2020 den 8.30, AnonymBruker skrev:

Er i forhold med antatt Borderline

Jeg lurer på hvor fort devaluering kan komme å gå. Jeg opplever «normal» stemning, og bare pga et spørsmål eller en kommentar så kan jeg plutselig gå huden full. 5 minutter etterpå er det som om ingenting har skjedd. 
 

Jeg bruker jo halve dagen på å komme over det,  en det forstår ikke min parter. Min partner mener bare at jeg må skjerpe meg og tåle såpass

 

Er det normalt at slike hugg kan komme så fort, og få så fort over hos personen med Borderline?

Om noen lurer, ja jeg har skrevet her før, men jeg har også fått masse hjelp. Leser nå bøker om temaet og forstår endelig hvorfor ting er som det er

Anonymkode: a9c9c...cd5

Du fortjener ikke dette. Jeg er noen med terapi med fokus på BPD og forholdet til noen i denne situasjonen, uten ordentlig støtte, er et mareritt.
 Du er sammen med noen som ikke kan gi deg den støtten hvert forhold trenger for å overleve.
 Du er selvfølgelig greit, lykke til! 
 

Endret 19. oktober 2020 av PokemonGone

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i mye her. Er i et forhold der h'n for øyeblikket er under utredning.

Jeg har hele tiden tenkt narsissisme, men ut fra hva jeg leser her kan mye minne om borderline. Er de to diagnosene nokså like? Devaluering og idealisering, raseri anfall, klandring, mistenksomhet...er jo klassisk for narsissisme også...

Takknemlig om noen kan si noe om dette. 

Anonymkode: 5622d...fb4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg igjen i mye her. Er i et forhold der h'n for øyeblikket er under utredning.

Jeg har hele tiden tenkt narsissisme, men ut fra hva jeg leser her kan mye minne om borderline. Er de to diagnosene nokså like? Devaluering og idealisering, raseri anfall, klandring, mistenksomhet...er jo klassisk for narsissisme også...

Takknemlig om noen kan si noe om dette. 

Anonymkode: 5622d...fb4

Diagnosen betyr egentlig ingenting, kun for vedkommende selv, slik at de kan få den hjelpen de trenger.

For alle andre betyr det bare om en person har empati eller ikke. Om en person er i stand til å ha forståelse og kjærlighet for andre enn seg selv eller ikke.

Anonymkode: d51b6...a0b

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg igjen i mye her. Er i et forhold der h'n for øyeblikket er under utredning.

Jeg har hele tiden tenkt narsissisme, men ut fra hva jeg leser her kan mye minne om borderline. Er de to diagnosene nokså like? Devaluering og idealisering, raseri anfall, klandring, mistenksomhet...er jo klassisk for narsissisme også...

Takknemlig om noen kan si noe om dette. 

Anonymkode: 5622d...fb4

Jeg er altså gift med en som har Borderline, men hadde diagnosen vært narssisist hadde jeg bare innsett at det ikke var håp. 

Likevel kan nok alle typer PF og psykiske problemer bli for tunge å leve med, uansett type. Alle typer psykisk sykdom kan rett og slett medføre så store utfordringer og grad av egoistisk oppførsel, eller oppførsel som bryter ned partner såpass at det ikke er til å leve med. 

Derfor må nok hver og en i et forhold med en som har psykiske problemer vurdere hvordan partner fungerer og hvilke evner og motivasjon det er til å kunne fungere i et forhold, samt egne evner og motivasjon i forhold til å takle det. 

Man bør aldri gå under selv, eller bare holde ut en vondt situasjon. 

Psykopat eller narssisist vil jeg uansett si at man ikke engang bør vurdere å leve med. Det er mennesker som ønsker og nyter å bryte andre ned. Det er ikke håp da. Bare å komme seg unna. 

Så ja det er forskjell på å ha borderline og å være narssisist. Det er også forskjell på menneske til menneske med PF.

Likevel narssisist og psykopat, da er det ikke håp. Jeg ville aldri forsøkt om det var diagnosen. 

Anonymkode: 33770...9f4

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg deltar i tråder om borderline akkurat fordi jeg har måtte gå gjennom en ganske tøff læreprosess angående å leve med partner som har denne diagnosen. Jeg deltar ikke minst for å inspirere folk som selv har diagnosen til å klare å tro på at det er mulig å klare å ha et forhold selv om de sliter med dette, DERSOM de selv gjør det nødvendige i å ta imot hjelp og jobbe med å mestre dette, samt at partneren får nok innsikt og forståelse til at man kan jobbe sammen om det, ikke komme i konflikt og en situasjon der man står hardt mot hverandre. For det er det veldig lett å komme i når ene har Borderline. 

Anonymkode: 33770...9f4

Ja, det er veldig lett når man forholde seg til en uten empati, fordi de kan aldri gi forståelse tilbake. De kan bare gi hardt eller ingenting.

Og så forventer de at andre skal gi mykt tilbake, noe som de aldri gir selv.

Og dersom man gir akkurat det samme tilbake, noe alle bør gjøre med alle, så blir det hardt mot hardt.

Og å forvente å få noe man aldri gir er sykt. Ingen relasjoner kan fungere hvor kun den ene gir kjærlighet til den andre.

Jeg vet ikke hva som har vært rett og riktig i mange år, men dersom det ikke har vært balanse, så har det ikke vært rett og riktig heller.

Anonymkode: d51b6...a0b

[AnonymBruker]

Og å vanne en metallplate hjelper ikke. Gresset blir aldri grønt, fordi gress vokser ikke i metallplater.

Anonymkode: d51b6...a0b

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er altså gift med en som har Borderline, men hadde diagnosen vært narssisist hadde jeg bare innsett at det ikke var håp. 

Likevel kan nok alle typer PF og psykiske problemer bli for tunge å leve med, uansett type. Alle typer psykisk sykdom kan rett og slett medføre så store utfordringer og grad av egoistisk oppførsel, eller oppførsel som bryter ned partner såpass at det ikke er til å leve med. 

Derfor må nok hver og en i et forhold med en som har psykiske problemer vurdere hvordan partner fungerer og hvilke evner og motivasjon det er til å kunne fungere i et forhold, samt egne evner og motivasjon i forhold til å takle det. 

Man bør aldri gå under selv, eller bare holde ut en vondt situasjon. 

Psykopat eller narssisist vil jeg uansett si at man ikke engang bør vurdere å leve med. Det er mennesker som ønsker og nyter å bryte andre ned. Det er ikke håp da. Bare å komme seg unna. 

Så ja det er forskjell på å ha borderline og å være narssisist. Det er også forskjell på menneske til menneske med PF.

Likevel narssisist og psykopat, da er det ikke håp. Jeg ville aldri forsøkt om det var diagnosen. 

Anonymkode: 33770...9f4

Jeg skjønner at du har behov for å hevde at borderline er noe heeelt annet enn narsissisme og psykopati. Likevel er det nettopp disse tre personlighetsforstyrrelsene som er vanskeligst/farligst for barn å vokse opp med, og det er ganske vanlig at diagnosene går over i hverandre, dvs.  at mange har blandingsdiagnoser, slik som  psykopat/borderline eller narsissist/borderline. 

Anonymkode: 8e64b...d2e

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner at du har behov for å hevde at borderline er noe heeelt annet enn narsissisme og psykopati. Likevel er det nettopp disse tre personlighetsforstyrrelsene som er vanskeligst/farligst for barn å vokse opp med, og det er ganske vanlig at diagnosene går over i hverandre, dvs.  at mange har blandingsdiagnoser, slik som  psykopat/borderline eller narsissist/borderline. 

Anonymkode: 8e64b...d2e

Slik blanding er ikke unikt for borderline, det gjelder alle PF'ene. Selv har jeg unnvikende og borderline. 

Anonymkode: c7996...c8c

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner at du har behov for å hevde at borderline er noe heeelt annet enn narsissisme og psykopati. Likevel er det nettopp disse tre personlighetsforstyrrelsene som er vanskeligst/farligst for barn å vokse opp med, og det er ganske vanlig at diagnosene går over i hverandre, dvs.  at mange har blandingsdiagnoser, slik som  psykopat/borderline eller narsissist/borderline. 

Anonymkode: 8e64b...d2e

Akkurat. 

Anonymkode: 83d26...923

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner at du har behov for å hevde at borderline er noe heeelt annet enn narsissisme og psykopati. Likevel er det nettopp disse tre personlighetsforstyrrelsene som er vanskeligst/farligst for barn å vokse opp med, og det er ganske vanlig at diagnosene går over i hverandre, dvs.  at mange har blandingsdiagnoser, slik som  psykopat/borderline eller narsissist/borderline. 

Anonymkode: 8e64b...d2e

Jeg har forklart veldig konkret hvorfor jeg deltar i slike tråder, så fint om du ikke tillegger meg andre motiver. 

Jeg tror også at jeg har vært rimelig klar på at man ikke skal bli værende i forhold som er ødeleggende å være i, og det gjelder også om det er d er t for eventuelle barn. Spesielt da. 

Om folk har et behov for å kalle alle som har ulike PF for satan i helvete, og meg som djevelens sendebud, så føler jeg imidlertid ikke at jeg er den urimelige her. 

Folk som har PF er også forskjellige. Det finnes dem som er verdt å elske og leve med, tross at de har en PF. 

Anonymkode: 33770...9f4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har forklart veldig konkret hvorfor jeg deltar i slike tråder, så fint om du ikke tillegger meg andre motiver. 

Jeg tror også at jeg har vært rimelig klar på at man ikke skal bli værende i forhold som er ødeleggende å være i, og det gjelder også om det er d er t for eventuelle barn. Spesielt da. 

Om folk har et behov for å kalle alle som har ulike PF for satan i helvete, og meg som djevelens sendebud, så føler jeg imidlertid ikke at jeg er den urimelige her. 

Folk som har PF er også forskjellige. Det finnes dem som er verdt å elske og leve med, tross at de har en PF. 

Anonymkode: 33770...9f4

Og de som ikke har selvinnsikt.

Selvinnsikt er ganske viktig, for ellers ser man aldri den fulle og hele sannheten om hvordan en selv faktisk er, fult og helt.

Anonymkode: d51b6...a0b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Og de som ikke har selvinnsikt.

Selvinnsikt er ganske viktig, for ellers ser man aldri den fulle og hele sannheten om hvordan en selv faktisk er, fult og helt.

Anonymkode: d51b6...a0b

Jeg er til og med enig i at selvinnsikt er viktig. Det er også nevnt, og en ting jeg faktisk ikke er svak på. 

Manglende respekt for folk som absolutt vet bedre enn andre om hvordan andre har det vet jeg for eksempel veldig godt at er typen bedreviter jeg får fnatt av, og har svært liten respekt for. Det er flere i denne tråden, og min tålmodighet med det er rimelig tynnslitt. 

Anonymkode: 33770...9f4

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er til og med enig i at selvinnsikt er viktig. Det er også nevnt, og en ting jeg faktisk ikke er svak på. 

Manglende respekt for folk som absolutt vet bedre enn andre om hvordan andre har det vet jeg for eksempel veldig godt at er typen bedreviter jeg får fnatt av, og har svært liten respekt for. Det er flere i denne tråden, og min tålmodighet med det er rimelig tynnslitt. 

Anonymkode: 33770...9f4

Jeg har ikke sagt noe om din selvinnsikt, jeg sier bare at det er viktig.

Men siden du tar det som et angrep, innbiller du deg virkelig at andre har mye tålmodighet igjen? Hvor har du det fra?

Jeg for min del gir ikke andre mer respekt enn jeg mottar og det bør ingen andre gjøre heller.

Anonymkode: d51b6...a0b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke sagt noe om din selvinnsikt, jeg sier bare at det er viktig.

Men siden du tar det som et angrep, innbiller du deg virkelig at andre har mye tålmodighet igjen? Hvor har du det fra?

Jeg for min del gir ikke andre mer respekt enn jeg mottar og det bør ingen andre gjøre heller.

Anonymkode: d51b6...a0b

Om du ser mange av svarene jeg har fått i denne tråden tror jeg ikke det at min tålmodighet er tynnslitt, eller at jeg tolket det slik, er så veldig merkelig. 

Anonymkode: 33770...9f4

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Om du ser mange av svarene jeg har fått i denne tråden tror jeg ikke det at min tålmodighet er tynnslitt, eller at jeg tolket det slik, er så veldig merkelig. 

Anonymkode: 33770...9f4

Og om du ser svarene jeg har gitt i denne tråden så kan man se at jeg har vært ganske tålmodig lenge, og hvis man begynner å angripe meg nå så er det ikke merkelig at den tålmodigheten forsvinner ganske kjapt.

Anonymkode: d51b6...a0b

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og om du ser svarene jeg har gitt i denne tråden så kan man se at jeg har vært ganske tålmodig lenge, og hvis man begynner å angripe meg nå så er det ikke merkelig at den tålmodigheten forsvinner ganske kjapt.

Anonymkode: d51b6...a0b

Isåfall burde du ikke føle deg verken truffet eller angrepet. Jeg ga et generelt svar, ikke et personlig. 

Anonymkode: 33770...9f4