Gå til innhold

Å velge seg offerrollen


Fremhevede innlegg

Skrevet

Er det noen her inne som kan litt psykologi og som kan hjelpe meg med å forstå hvorfor noen mennesker velger seg offerrollen?
Jeg skjønner at det handler om at de ønsker sympati og oppmerksomhet, men hvorfor velger de å straffe/plage seg selv på veien dit? Hvorfor ikke heller søke oppmerksomhet på andre områder? 
Og hvorfor har de et større behov for oppmerksomhet og sympati fra folk rundt, hvorfor klarer de ikke å berolige seg selv? Handler det om feil som ble gjort da de var barn, eller er det noe annet som ofte fører til dette? 

Anonymkode: 0e605...b11

  • Liker 3
Videoannonse
Annonse
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke lest boken men noen mennesker er det definitivt mer synd på enn andre!!!!!

Anonymkode: 60581...348

Hvorfor er det mer synd på noen mennesker? 

Anonymkode: 10134...4c1

Skrevet

Psykiske lidelser er jo sykdom på samme måte som fysiske lidelser. Man kan være et «offer» for kreft, hjertesykdom, depresjon eller spiseforstyrrelse. Syns det høres veldig forenklet ut at du tenker at noen velger seg offerrollen. Noen er født med en sårbarhet for psykiske lidelser, samtidig som vanskelige hendelser i livet har trigget utvikling av sykdom. 

Anonymkode: 0447c...fd8

  • Liker 17
Skrevet
50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke lest boken men noen mennesker er det definitivt mer synd på enn andre!!!!!

Anonymkode: 60581...348

Jo, men hvor går grensen? Det er noe med å ikke sette seg selv i offerrollen og bli der. La oss si du blir voldtatt. Du kan velge å bli i offerrollen resten av livet, eller du kan innse at det var en hendelse i livet ditt. En hendelse som på ingen måte definerer deg. 

Anonymkode: 98863...405

  • Liker 10
Skrevet
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, men hvor går grensen? Det er noe med å ikke sette seg selv i offerrollen og bli der. La oss si du blir voldtatt. Du kan velge å bli i offerrollen resten av livet, eller du kan innse at det var en hendelse i livet ditt. En hendelse som på ingen måte definerer deg. 

Anonymkode: 98863...405

Les deg opp på ptsd. Noen får det, andre ikke. Det kommer ikke an på hva som skjedde, men symptomene du får i ettertid. Det er sykt provoserende at du mener ptsd er et valg.

Anonymkode: 0447c...fd8

  • Liker 24
Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Les deg opp på ptsd. Noen får det, andre ikke. Det kommer ikke an på hva som skjedde, men symptomene du får i ettertid. Det er sykt provoserende at du mener ptsd er et valg.

Anonymkode: 0447c...fd8

Det er sykt provoserende at du legger ord i munnen min. Jeg har ikke nevnt ett ord om PTSD. 

Anonymkode: 98863...405

  • Liker 21
Skrevet

Jeg tror det handler om at de legger skyld på alt utenfor, at de alltid er i offer rolle og oppfører seg etter det... Har en del familie som er i konstante offer roller, de snakker om at samfunnet ikke liker de, typisk «nei.... ingen liker meg.... ingen vil være min sjef.... ingen vil være min venn...» 

Anonymkode: 6f089...2aa

  • Liker 11
Skrevet

Det er mer behagelig å bli der enn å ta tak i problemene. Offerrollen er viktig å innta om man har opplevd noe alvorlig og lagt all skyld på seg selv. Det er viktig å plassere skylden hos den skyldige og se at man selv var et offer i situasjonen. Men så må man komme seg ut av det, og det er ubehagelig og skummelt, fordi det innebærer å ta ansvar for noe du ikke føler du har kontroll over. Det krever at du jobber hardt med deg selv og bryter ut av forestillingen om at du aldri kan bli bedre og aldri kan klare å komme over det som har skjedd. Den lange veien de må gå og mangelen på håp tror jeg er en grunn til at mange forblir i offerrollen. Jeg har vært der selv.

Det samme tenker jeg det handler om hos de som mener de alltid er et offer for andre folks handlinger, som legger all skyld på andre til enhver tid. Det er mer behagelig å skylde på andre enn å se at du selv har et ansvar og selv har makt til å gjøre noe med livet ditt.

Anonymkode: 7c58e...f56

  • Liker 16
Skrevet
14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er sykt provoserende at du legger ord i munnen min. Jeg har ikke nevnt ett ord om PTSD. 

Anonymkode: 98863...405

Hvis en person endrer seg etter en voldtekt, og ikke kommer over det. Ikke klarer å «innse at det var en hendelse i ditt liv», ikke klarer å «ikke la det definere deg», da er man langt på vei til en ptsd-diagnose. At du da skriver at folk velger en offerrolle er ganske provoserende jo. Du vet ingenting om hvordan andre mennesker egentlig har det.

Anonymkode: 0447c...fd8

  • Liker 17
Skrevet
19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Les deg opp på ptsd. Noen får det, andre ikke. Det kommer ikke an på hva som skjedde, men symptomene du får i ettertid. Det er sykt provoserende at du mener ptsd er et valg.

Anonymkode: 0447c...fd8

Du burde forresten lese deg opp selv, for man får ikke PTSD av hva som helst. Så jo, det kommer faktisk an på hva som skjedde. 

Anonymkode: 98863...405

  • Liker 4
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvis en person endrer seg etter en voldtekt, og ikke kommer over det. Ikke klarer å «innse at det var en hendelse i ditt liv», ikke klarer å «ikke la det definere deg», da er man langt på vei til en ptsd-diagnose. At du da skriver at folk velger en offerrolle er ganske provoserende jo. Du vet ingenting om hvordan andre mennesker egentlig har det.

Anonymkode: 0447c...fd8

Igjen, så legger du ord i munnen på meg. Ikke alle voldtektsofre får PTSD. Ikke vet du noe om meg heller. 

Anonymkode: 98863...405

  • Liker 5
Skrevet

Takk for svar så langt alle sammen. Holder på å lage middag så svarer bare kort nå. Skal svare ordentlig senere. Men bare for å oppklare noe så tenker jeg ikke på folk som har opplevd grusomme ting, men heller på folk som har opplevd vanlige ting (foreldrene skilte seg da de var barn, samlivsbrudd, ble uvenn med gammel venninne e.l.) men som ikke kommer seg videre. Og som gnåler og gnåler om at de ikke er bra nok og fisker etter komplimenter. "Det er så synd på stakkars lille meg". "Du er heldig som har mann, stakkars meg som er singel." Eller "Du er heldig som er singel, stakkars meg som har mann". Og hvis de ikke får massevis med komplimenter og sympati blir de furtne og sure, og så klager de til alle andre om hvor grusom du er. De ser ikke seg selv. Bare klager og nekter å ta tak i seg selv. Samtidig som de klager over alle andre. (Akkurat som jeg gjør nå hahha)

Anonymkode: 0e605...b11

  • Liker 12
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke lest boken men noen mennesker er det definitivt mer synd på enn andre!!!!!

Anonymkode: 60581...348

De må uansett ta ansvar for seg selv.

Skrevet
3 minutter siden, O.G. skrev:

De må uansett ta ansvar for seg selv.

Akkurat.

  • Liker 3
Skrevet
11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar så langt alle sammen. Holder på å lage middag så svarer bare kort nå. Skal svare ordentlig senere. Men bare for å oppklare noe så tenker jeg ikke på folk som har opplevd grusomme ting, men heller på folk som har opplevd vanlige ting (foreldrene skilte seg da de var barn, samlivsbrudd, ble uvenn med gammel venninne e.l.) men som ikke kommer seg videre. Og som gnåler og gnåler om at de ikke er bra nok og fisker etter komplimenter. "Det er så synd på stakkars lille meg". "Du er heldig som har mann, stakkars meg som er singel." Eller "Du er heldig som er singel, stakkars meg som har mann". Og hvis de ikke får massevis med komplimenter og sympati blir de furtne og sure, og så klager de til alle andre om hvor grusom du er. De ser ikke seg selv. Bare klager og nekter å ta tak i seg selv. Samtidig som de klager over alle andre. (Akkurat som jeg gjør nå hahha)

Anonymkode: 0e605...b11

Jeg føler med deg. Jeg har 2 slike i kjerne familien. Jeg hater julaften for å si det sånn, er bare en stor pitty party om hvem som hadde verst barndom!!! En av de er også alkoholiker, så barndommen hans pleier bli verre utover kvelden også! 
 

I år skal jeg feire julaften på hotell alene med familie hunden, og om jeg skal kose meg, gleder meg så mye!! Og jeg føler meg heller ikke ensom, for dette er selv valgt. Så skal jeg heller feire jula i romjulen med venner 🙈 

Sier litt om hvor lei jeg er at offer rolle folk

Anonymkode: 6f089...2aa

  • Liker 8
Skrevet

Jeg kjenner også en som ser ut til å ha "valgt" seg offerrollen. Uansett hva som skjer i livet, så er det synd på henne. Og det som skjer av negative ting skal snakkes i hel og gjentas i det uendelige, ikke alvorlige ting, men kanskje noe som at hun fikk parkeringsbot.. Hjelper ikke uansett hvor positivt innstilt vi andre er, er bare så synd på denne personen uansett. Og barndommen hennes var fin (så langt vi utenfor kan vite selvsagt), men hun har valgt seg ut noen episoder som klages og okkes over, som den gangen broren hennes fikk større julegave enn henne eller hun ikke fikk penger til å være med venninner på sydenferie (og det at det er slike episoder som er så sjellsettende mener jeg vitner om bra barndom jevnt over..) og Gud hjelpe meg om denne damen blir syk, da skal det snakkes om.. 

Men helt ærlig, så tenker jeg at det må jo ligge en eller annen psykisk lidelse i bunn her. Er voldsomt negativt.. 

Anonymkode: e0195...2eb

  • Liker 6
Skrevet
30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Igjen, så legger du ord i munnen på meg. Ikke alle voldtektsofre får PTSD. Ikke vet du noe om meg heller. 

Anonymkode: 98863...405

Tillegg: Man kan være i offerrollen uten å ha PTSD. PTSD er en diagnose, det er ikke offerrollen.

Anonymkode: 98863...405

  • Liker 5
Skrevet

Det handler om en medfødt svakhet samt ett tillært tankemønster i barndommen. Begge deler hver for seg eller sammen. Så enkelt og så sammensatt. 

Anonymkode: 205c5...8c9

  • Liker 3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...