Å velge seg offerrollen

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Les denne boken: https://bokelskere.no/bok/det-er-ikke-mer-synd-paa-deg-enn-andre-en-bok-om-ansvar-og-frigjoering/329765/

Den burde også alle som jobber innen psykisk helse gjøre.

Anonymkode: 4a302...75e

Jeg elsker den boka! Har den på lydbok 🙂 Helt fantastisk å høre på. 

Anonymkode: 9b924...e67

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det noen her inne som kan litt psykologi og som kan hjelpe meg med å forstå hvorfor noen mennesker velger seg offerrollen?
Jeg skjønner at det handler om at de ønsker sympati og oppmerksomhet, men hvorfor velger de å straffe/plage seg selv på veien dit? Hvorfor ikke heller søke oppmerksomhet på andre områder? 
Og hvorfor har de et større behov for oppmerksomhet og sympati fra folk rundt, hvorfor klarer de ikke å berolige seg selv? Handler det om feil som ble gjort da de var barn, eller er det noe annet som ofte fører til dette? 

Anonymkode: 0e605...b11

Uenig i at offerrollen «handler om» at personen ønsker sympati og oppmerksomhet.  Det gjelder selvfølgelig mange, men ikke alle. Det finnes jo også de som isolerer seg totalt fra omverdenen og ikke vil forholde seg til noen, som luller seg inn i offerrollen.   

Anonymkode: 9b924...e67

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er mer behagelig å bli der enn å ta tak i problemene. Offerrollen er viktig å innta om man har opplevd noe alvorlig og lagt all skyld på seg selv. Det er viktig å plassere skylden hos den skyldige og se at man selv var et offer i situasjonen. Men så må man komme seg ut av det, og det er ubehagelig og skummelt, fordi det innebærer å ta ansvar for noe du ikke føler du har kontroll over. Det krever at du jobber hardt med deg selv og bryter ut av forestillingen om at du aldri kan bli bedre og aldri kan klare å komme over det som har skjedd. Den lange veien de må gå og mangelen på håp tror jeg er en grunn til at mange forblir i offerrollen. Jeg har vært der selv.

Det samme tenker jeg det handler om hos de som mener de alltid er et offer for andre folks handlinger, som legger all skyld på andre til enhver tid. Det er mer behagelig å skylde på andre enn å se at du selv har et ansvar og selv har makt til å gjøre noe med livet ditt.

Anonymkode: 7c58e...f56

Dette! Offerrollen over altfor lang tid handler hovedsakelig om at man ikke vil ta ansvar, eller føler man ikke klarer å ta ansvar for eget liv. Det er lettere å skylde på alle andre enn å se på seg selv og faktisk gjøre forandringer. Jeg har også vært der, og så utrolig takknemlig for at jeg ikke er der lengre. 

Anonymkode: aff7b...919

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Psykiske lidelser er jo sykdom på samme måte som fysiske lidelser. Man kan være et «offer» for kreft, hjertesykdom, depresjon eller spiseforstyrrelse. Syns det høres veldig forenklet ut at du tenker at noen velger seg offerrollen. Noen er født med en sårbarhet for psykiske lidelser, samtidig som vanskelige hendelser i livet har trigget utvikling av sykdom. 

Anonymkode: 0447c...fd8

Hvis man ble skilt for 20-år siden og fortsatt legger all skyld på skilsmissen for alt som føles ille så har man valgt offerrollen. Samme med barndom, hvis man i en alder av 60 skylder alt på barndommen så har man valgt offerrollen. 

Anonymkode: b3955...51f

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Les deg opp på ptsd. Noen får det, andre ikke. Det kommer ikke an på hva som skjedde, men symptomene du får i ettertid. Det er sykt provoserende at du mener ptsd er et valg.

Anonymkode: 0447c...fd8

Offerrollen er ikke ptsd. Det finnes mange som ikke har ptsd men som allikevel legger all skyld på omgivelser, barndom, skilsmisse etc,etc, for alt som føles ille. 

Anonymkode: b3955...51f

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om slike mennesker ikke skjønner at det er derfor andre mennesker trekker seg unna de? 

Traff på en slik fyr og var i utgangspunktet innstilt på å prøve å bli bedre kjent og date han, men etter enormt med syting der alle forsøk på å være positiv ble feid bort så orket jeg rett og slett ikke mer. "Jeg skjønte du var for god til å være sann, du er alt for pen og bra for meg" presterte han å si da. Folk orket jo ikke være i nærheten av han. 

Anonymkode: e1956...b26

[AnonymBruker]

Husk på at det også finnes de som ser ut som, og gir inntrykk av, at de er i offerrollen - og så er de egentlig skjulte narssisister. De syns egentlig ikke synd på seg selv i det hele tatt, men de gjør alt de kan for at du skal synes synd på dem. Egentlig tenker de at de er mye bedre enn deg. Men de viser ikke det, åh nei, for de vil at du skal smøre deres narssisistike ego og fôre dem med komplimenter og fine ord om hvor fantastiske de er. De bruker alle midler for å få deg til å synes synd på dem, og når de lykkes, og du virkelig begynner å føle med dem, så har de endelig noe å spille på: Da har de fått tilgang til følelsene dine, som de akter å bruke for å manipulere deg.

Husk på at det finnes skjulte narssisister med forskjellig funksjonsnivå: Noen er skikkelig gode på det de driver med, og du skjønner knapt at du har møtt på en slik en, og du syns oppriktig synd på dem. Og andre er ikke fullt så flinke til å manipulere, og fremstår bare sutrete og slik dere beskriver her. Alle er selvsagt ikke skjulte narssisister, men det er en god del av dem og. 

Anonymkode: 2793a...e8b

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Husk på at det også finnes de som ser ut som, og gir inntrykk av, at de er i offerrollen - og så er de egentlig skjulte narssisister. De syns egentlig ikke synd på seg selv i det hele tatt, men de gjør alt de kan for at du skal synes synd på dem. Egentlig tenker de at de er mye bedre enn deg. Men de viser ikke det, åh nei, for de vil at du skal smøre deres narssisistike ego og fôre dem med komplimenter og fine ord om hvor fantastiske de er. De bruker alle midler for å få deg til å synes synd på dem, og når de lykkes, og du virkelig begynner å føle med dem, så har de endelig noe å spille på: Da har de fått tilgang til følelsene dine, som de akter å bruke for å manipulere deg.

Husk på at det finnes skjulte narssisister med forskjellig funksjonsnivå: Noen er skikkelig gode på det de driver med, og du skjønner knapt at du har møtt på en slik en, og du syns oppriktig synd på dem. Og andre er ikke fullt så flinke til å manipulere, og fremstår bare sutrete og slik dere beskriver her. Alle er selvsagt ikke skjulte narssisister, men det er en god del av dem og. 

Anonymkode: 2793a...e8b

Vi har alle narsissistiske trekk da, viktig å huske det. Det er graden av narsissisme og fraværet av empati som bestemmer om man kan defineres som narsissist i psykologien.

Anonymkode: 205c5...8c9

[AnonymBruker]

Det handler vel om at de ikke tar ansvar for sitt eget liv. Og da er det så lett å skylde på alle andre/samfunnet når ting ikke går som de ønsker. 

Noen ganger kan det se ut som om livet er så enkelt for mange, men sannheten er jo at det er hard jobbing og til tider en kamp. Og de som luller seg inn i offerrollen velger å se bort i fra det. Og har de først fått støtte fra lege/behandler at de er syke (en eller annen variant av fysisk eller psykisk sykdom, om det så er et vondt kne for den saks skyld) så er det gjort. Da drar de diagnosekortet for alt det er verdt! En større grunn til ansvarsfraskrivelse tror mange da. 

Og siden vi er på KG så må jeg presisere; at det er mange med diagnoser som ikke drar offerkortet. Poenget mitt var bare at mange som liker offerrollen leter også etter sykdom for ytterligere syting og oppmerksomhet.

Anonymkode: ed209...7ef

[Silva Pluvialis]

Hva legger dere i å være i offerrollen? 

Det er sunt å bli sint. Det er sunt å plassere skylden der den hører hjemme. Det er sunt å stå opp for seg selv. Det er sunt å ta et oppgjør med det som har skjedd. Det er en del av prosessen for å bli ferdig med noe, nettopp det å anerkjenne det som har skjedd, stå opp for seg selv og si ifra om urett. 
 

 

Endret 15. oktober 2020 av Uatskillelig

[Maleficenta]

2 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Hva legger dere i å være i offerrollen? 

Det er sunt å bli sint. Det er sunt å plassere skylden der den hører hjemme. Det er sunt å stå opp for seg selv. Det er sunt å ta et oppgjør med det som har skjedd. 

Det er en del av prosessen for å bli ferdig med noe, nettopp det å anerkjenne det som har skjedd og stå opp for seg selv og si ifra om urett. 
 

 

Jeg legger det i at man alltid skylder på alle andre for alt og hele tiden har en stakkars meg holdning. Litt som narsissisyer som aldri tar på seg selv skyld for noen ting. Alt er alle andres feil

[AnonymBruker]

34 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Hva legger dere i å være i offerrollen? 

Det er sunt å bli sint. Det er sunt å plassere skylden der den hører hjemme. Det er sunt å stå opp for seg selv. Det er sunt å ta et oppgjør med det som har skjedd. Det er en del av prosessen for å bli ferdig med noe, nettopp det å anerkjenne det som har skjedd, stå opp for seg selv og si ifra om urett. 
 

 

Det var nettopp det jeg gjorde da jeg ble voldtatt. Jeg ble sint på voldtektsmannen og anmeldte ham. Både jeg, politiet, aktor og dommerne har plassert skylden hos ham. 
Så har jeg jobbet målrettet med å ikke la det denne kødden av en fyr ødelegge fremtiden min. Hvis jeg hadde blitt i offerrollen ville jeg jo ikke blitt ferdig med det. Det hender jeg har mareritt, og en sjelden gang tror jeg at jeg ser ham, selv om jeg vet han sitter i fengsel. Men det er ikke noe som plager meg.  

Anonymkode: 98863...405

[AnonymBruker]

På 14.10.2020 den 18.41, AnonymBruker skrev:

Hvis en person endrer seg etter en voldtekt, og ikke kommer over det. Ikke klarer å «innse at det var en hendelse i ditt liv», ikke klarer å «ikke la det definere deg», da er man langt på vei til en ptsd-diagnose. At du da skriver at folk velger en offerrolle er ganske provoserende jo. Du vet ingenting om hvordan andre mennesker egentlig har det.

Anonymkode: 0447c...fd8

Du beskriver jo ikke PTSD her i det hele tatt. PTSD er også noe man må leve med. Det er ikke stort annet å gjøre. Men å selv velge en offerrolle er noe annet. Det er å akseptere PTSD som skjebne og si «ok, du har vunnet.»

Anonymkode: 4aa87...372

[AnonymBruker]

På ditt svar i tråden så høres ut som en skjult narsissist eller borderline. Hvis dette er noe som står fast i personligheten til personen. Hvis personen er i en stresset livstituasjon eller noe, så er det normalt at noen kan være sytete en periode, men ikke konstant. Disgnose eller ei, tapper denne personen deg for energi og du aldri ser endring, så burde du holde litt  avstand.

Hovedinnlegget hørtes mer ut som noen med traumer. Slik som meg. Jeg syter aldri, men har en ubevisst offerrolle i min personlighet, føler ofte skyldfølelse og kan få andre til å gå imot meg, selv om jeg ønsker kjærlighet. Men jeg har det vonde i meg som sier at jeg ikke fortjener det. Det vonde sørger da for at jeg ikke får det.

 Ønsker derfor at noen skal se dette igjennom meg og gi meg en klem istedenfor å gå imot meg. Si at " Jeg er her for deg, jeg er på ditt lag" " Du betyr alt for meg gode empatiske engel"..

Anonymkode: b280e...1c2

[AnonymBruker]

13 hours ago, Uatskillelig said:

Hva legger dere i å være i offerrollen? 

Det er sunt å bli sint. Det er sunt å plassere skylden der den hører hjemme. Det er sunt å stå opp for seg selv. Det er sunt å ta et oppgjør med det som har skjedd. Det er en del av prosessen for å bli ferdig med noe, nettopp det å anerkjenne det som har skjedd, stå opp for seg selv og si ifra om urett. 
 

 

Det jeg legger i å være i offerrollen er å bli der. Jeg er helt enig i at det du sier er sunt, men det blir ikke sunt om man fortsetter å bli i det i mange år og lar bitterheten styre alt og ikke tar ansvar for å få det bra igjen. Da blir du ikke ferdig med det. Noen ganger er man et offer, men så må man komme seg videre.

Men mange er også i en offerrolle hvor de hele tiden legger skylden på alle andre for alt som er feil. Ikke bare for større ting hvor de ble gjort urett mot, men alt mulig blir alle andre sin skyld hele tiden hver eneste dag.

Anonymkode: 7c58e...f56

[AnonymBruker]

På 14.10.2020 den 18.44, AnonymBruker skrev:

Igjen, så legger du ord i munnen på meg. Ikke alle voldtektsofre får PTSD. Ikke vet du noe om meg heller. 

Anonymkode: 98863...405

Jeg opplevde en voldtekt i tenåra og har merkelig nok blitt minimalt prega av det. Kun litt da det skjedde. Syns det var trist og kjipt etc, men det skjedde, jeg jobba med meg selv og det gikk «over» på en måte. Kommer mye ting i livet... Så jeg er helg enig med deg!

Anonymkode: 06bb0...54f

[AnonymBruker]

På 14.10.2020 den 18.13, AnonymBruker skrev:

Jo, men hvor går grensen? Det er noe med å ikke sette seg selv i offerrollen og bli der. La oss si du blir voldtatt. Du kan velge å bli i offerrollen resten av livet, eller du kan innse at det var en hendelse i livet ditt. En hendelse som på ingen måte definerer deg. 

Anonymkode: 98863...405

Les deg opp på ptsd for faen. Riktig behandling gjør deg frisk, ikke  et «valg om å være i offerrollen». 

Anonymkode: c9859...993

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Les deg opp på ptsd for faen. Riktig behandling gjør deg frisk, ikke  et «valg om å være i offerrollen». 

Anonymkode: c9859...993

Enda en som legger ord i munnen min? Jeg skriver ikke ett eneste ord om PTSD i innlegget. Lær deg å lese for faen! Jævlig provoserende med debattanter som vrir og vender på det motdebattanten har skrevet. 

Anonymkode: 98863...405

[GammelKaktus]

Jeg tenker det er enklere å være i en offerrolle enn å ta ansvar for eget liv og lykke, så enkelt er det. Selvinnsikt er mangelvare.

Alle har godt av å lese "Det er ikke mer synd på deg enn andre", uavhengig av situasjon tenker jeg. Viktig med perspektiv.

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Les deg opp på ptsd for faen. Riktig behandling gjør deg frisk, ikke  et «valg om å være i offerrollen». 

Anonymkode: c9859...993

Hva har PTSD med offerrollen å gjøre? 

Anonymkode: b3955...51f