Å velge seg offerrollen

[AnonymBruker]

På 14.10.2020 den 18.54, AnonymBruker skrev:

Takk for svar så langt alle sammen. Holder på å lage middag så svarer bare kort nå. Skal svare ordentlig senere. Men bare for å oppklare noe så tenker jeg ikke på folk som har opplevd grusomme ting, men heller på folk som har opplevd vanlige ting (foreldrene skilte seg da de var barn, samlivsbrudd, ble uvenn med gammel venninne e.l.) men som ikke kommer seg videre. Og som gnåler og gnåler om at de ikke er bra nok og fisker etter komplimenter. "Det er så synd på stakkars lille meg". "Du er heldig som har mann, stakkars meg som er singel." Eller "Du er heldig som er singel, stakkars meg som har mann". Og hvis de ikke får massevis med komplimenter og sympati blir de furtne og sure, og så klager de til alle andre om hvor grusom du er. De ser ikke seg selv. Bare klager og nekter å ta tak i seg selv. Samtidig som de klager over alle andre. (Akkurat som jeg gjør nå hahha)

Anonymkode: 0e605...b11

Jeg har ei venninne, som alltid klager og klager over konflikter på jobben. Jeg vet hun har mye fravær der, og kan derfor forstå begge sider av saken. Men jeg blir liksom mottageren for alt det forferdelige dramaet og blikk eller kommentarer hun opplever der. Hun kunne byttet jobb for mange år siden, hun har utdannelse. Men nei, hun er der fortsatt etter alle disse årene, og klager og klager og klager... er det sånn du mener, Ts? Selvvalgt offer vil jeg kalle akkurat det der..

Anonymkode: 2ee64...5a4

[AnonymBruker]

På 14.10.2020 den 18.13, AnonymBruker skrev:

Jo, men hvor går grensen? Det er noe med å ikke sette seg selv i offerrollen og bli der. La oss si du blir voldtatt. Du kan velge å bli i offerrollen resten av livet, eller du kan innse at det var en hendelse i livet ditt. En hendelse som på ingen måte definerer deg. 

Anonymkode: 98863...405

Snakker ikke om en voldtekt.  Mye verre å gå videre i livet hvis  man er alvorlig fysisk skadet...!

Anonymkode: 60581...348

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Snakker ikke om en voldtekt.  Mye verre å gå videre i livet hvis  man er alvorlig fysisk skadet...!

Anonymkode: 60581...348

Det kommer helt an på. 

Anonymkode: 98863...405

[Silva Pluvialis]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Snakker ikke om en voldtekt.  Mye verre å gå videre i livet hvis  man er alvorlig fysisk skadet...!

Anonymkode: 60581...348

Denne skjønte jeg ikke. Er det verre å bli fysisk skadet enn voldtatt?

 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Snakker ikke om en voldtekt.  Mye verre å gå videre i livet hvis  man er alvorlig fysisk skadet...!

Anonymkode: 60581...348

Bare fordi man har vært et offer kan man ikke bli i offerrollen for alltid. Ikke alle som har vært ofre har tatt offerroller heller. Viktig å skille mellom disse to. 

Anonymkode: aff7b...919

[Gjest Lisa Rowe]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bare fordi man har vært et offer kan man ikke bli i offerrollen for alltid. Ikke alle som har vært ofre har tatt offerroller heller. Viktig å skille mellom disse to. 

Anonymkode: aff7b...919

Helt riktig. Det er en forskjell på å være syk, og på å stakkarsliggjøre seg selv for hver minste ting. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Lisa Rowe skrev:

Helt riktig. Det er en forskjell på å være syk, og på å stakkarsliggjøre seg selv for hver minste ting. 

Man kan selvfølgelig også være begge deler, det er ganske vanlig å være innom offerrollen etter sykdom eller traumatiske opplevelser, men for å bli frisk handler jo om det å komme seg ut av offerrollen og ta ansvar for eget liv. Man skal selvfølgelig få føle at man har vært et offer og putte skylden der den hører hjemme, men det betyr ikke at man må være et offer resten av livet. Offerrollen hindrer jo ofte for gode relasjoner, og det ser man ofte i ensom trådene her på kvinneguiden. 

Anonymkode: aff7b...919

[Gjest Lisa Rowe]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Man kan selvfølgelig også være begge deler, det er ganske vanlig å være innom offerrollen etter sykdom eller traumatiske opplevelser, men for å bli frisk handler jo om det å komme seg ut av offerrollen og ta ansvar for eget liv. Man skal selvfølgelig få føle at man har vært et offer og putte skylden der den hører hjemme, men det betyr ikke at man må være et offer resten av livet. Offerrollen hindrer jo ofte for gode relasjoner, og det ser man ofte i ensom trådene her på kvinneguiden. 

Anonymkode: aff7b...919

Ja, det er jeg enig i, men det er en forskjell på å anerkjenne at man har vært et offer for noe og har senskader på grunn av dette, og på å pådra seg offerrollen, slik som du nevner. Som du sier, det er sunt og greit å legge skylden der den hører hjemme, men det er viktig å ta ansvar for seg selv også. Jeg må dog si at jeg har mer forståelse for de som har pådratt seg offerrollen som følge av en traumatisk hendelse eller sykdom, enn jeg har for de som bare ikke vil innse sine egne feil og mangler. For noen er dette med offerrolle et "symptom" på noe de sliter med, mens for andre er det gjerne bare en lettvint måte å fraskrive seg selv ansvar på. 

[AnonymBruker]

Offerrolle er på ingen måte kjønnsbestemt.

Har dere for eksempel lest Resett.no? Den siden kunne godt byttet navn til "det-er-aller-mest-synd-på-hvite-menn.no".

Anonymkode: c9bb0...bf1

[_popcorn_]

Ryddet for avsporing, brukerangrep og brukerdebatt, og svar til det. 

_popcorn_, mod