Å velge seg offerrollen

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva har PTSD med offerrollen å gjøre? 

Anonymkode: b3955...51f

Nei, si det. Man kan ha PTSD uten å sette seg i offerrollen, og man kan sette seg i offerrollen uten å ha PTSD. 

Anonymkode: 98863...405

[AnonymBruker]

Jeg opplevde hverdagsvolden og litt annet i oppveksten. Valgte å få bpd som følge av det og har i grunn vært en pest og en plage for alle siden jeg så dagens lys. En menneskelig form for bunnslam inntill jeg skjønte at jeg hadde ansvaret selv og kunne ta tak i livet mitt. Jeg valgte å syte, klage og legge skylden på alle andre og veltet meg i offerrollen fordi det var behagelig.

Anonymkode: 2374f...6fd

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg opplevde hverdagsvolden og litt annet i oppveksten. Valgte å få bpd som følge av det og har i grunn vært en pest og en plage for alle siden jeg så dagens lys. En menneskelig form for bunnslam inntill jeg skjønte at jeg hadde ansvaret selv og kunne ta tak i livet mitt. Jeg valgte å syte, klage og legge skylden på alle andre og veltet meg i offerrollen fordi det var behagelig.

Anonymkode: 2374f...6fd

Hva er bdp?

Anonymkode: 98863...405

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er bdp?

Anonymkode: 98863...405

Borderline personlighetsforstyrrelse, eller emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse som det også heter.

Anonymkode: f534a...e05

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Borderline personlighetsforstyrrelse, eller emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse som det også heter.

Anonymkode: f534a...e05

Takk for svar, men det er jo ikke en diagnose du har valgt å få. 

Anonymkode: 98863...405

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar, men det er jo ikke en diagnose du har valgt å få. 

Anonymkode: 98863...405

Neida, men man velger selv om man vil gjøre noe med den for å få det bedre. Jeg har tatt imot alt av behandling for denne diagnosen ( inkludert 3 år i personlighetspoliklinikken ) og fungerer derfor mye bedre når det gjelder å leve med denne sykdommen enn mange andre jeg kjenner som har den men som ikke tar imot behandling.

Anonymkode: cb849...5bd

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Neida, men man velger selv om man vil gjøre noe med den for å få det bedre. Jeg har tatt imot alt av behandling for denne diagnosen ( inkludert 3 år i personlighetspoliklinikken ) og fungerer derfor mye bedre når det gjelder å leve med denne sykdommen enn mange andre jeg kjenner som har den men som ikke tar imot behandling.

Anonymkode: cb849...5bd

Det står det stor respekt av. Du har valgt ansvaret over offerrollen og det er en tøff jobb. 🙌🏻

Anonymkode: aff7b...919

[Gjest Lisa Rowe]

Jeg har ei venninne med borderline som konstant tar på seg offerrollen. For henne så handler det litt om ansvarsfraskrivelse og at det er lettere å skylde på andre, samt et stort behov for oppmerksomhet og sympati. Jeg tror dog ikke at dette er et aktivt valg hun tar, men at det er et symptom av diagnosen hennes. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Lisa Rowe said:

Jeg har ei venninne med borderline som konstant tar på seg offerrollen. For henne så handler det litt om ansvarsfraskrivelse og at det er lettere å skylde på andre, samt et stort behov for oppmerksomhet og sympati. Jeg tror dog ikke at dette er et aktivt valg hun tar, men at det er et symptom av diagnosen hennes. 

Hvor i ICD-10 står det at det å ta på seg offerrollen er et symptom på denne diagnosen?

Anonymkode: 7c58e...f56

[Gjest Lisa Rowe]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor i ICD-10 står det at det å ta på seg offerrollen er et symptom på denne diagnosen?

Anonymkode: 7c58e...f56

Formulerte meg gjerne feil. Jeg vet at "Å ta på seg offerrollen" ikke er et direkte symptom, men dette er en lidelse preget av mye ustabilitet, impulsivitet og manipulasjon, og det er ikke uvanlig å ha et økt behov for oppmerksomhet og validering. Slik jeg kjenner min venninne, så er det ikke nødvendigvis slik at hun setter seg ned og tenker rasjonelt over dette og bestemmer seg for det, men at det heller er en del av impulsiviteten hennes og behovet hun har for oppmerksomhet. Hun sliter også ekstremt mye med å opprettholde stabile relasjoner med andre, så å fraskrive seg ansvaret hun har for negative handlinger virker for meg som et forsøk på å holde venner/familie i livet hennes. 

[Silva Pluvialis]

1 minutt siden, Lisa Rowe skrev:

Formulerte meg gjerne feil. Jeg vet at "Å ta på seg offerrollen" ikke er et direkte symptom, men dette er en lidelse preget av mye ustabilitet, impulsivitet og manipulasjon, og det er ikke uvanlig å ha et økt behov for oppmerksomhet og validering. Slik jeg kjenner min venninne, så er det ikke nødvendigvis slik at hun setter seg ned og tenker rasjonelt over dette og bestemmer seg for det, men at det heller er en del av impulsiviteten hennes og behovet hun har for oppmerksomhet. Hun sliter også ekstremt mye med å opprettholde stabile relasjoner med andre, så å fraskrive seg ansvaret hun har for negative handlinger virker for meg som et forsøk på å holde venner/familie i livet hennes. 

Ikke alle med BPD er manipulerende og oppmerksomhetssyke. Noen ja, men ikke alle, og dette er i stor grad fordommer.

 

 

[Gjest Lisa Rowe]

Akkurat nå, Uatskillelig skrev:

Ikke alle med BPD er manipulerende og oppmerksomhetssyke. Noen ja, men ikke alle, og dette er i stor grad fordommer.

 

 

Jeg har en nær relasjon med flere som har diagnosen borderline og jeg vet godt at symptomene og hvordan det utarter seg varierer veldig fra person til person, slik som ved alle andre psykiske lidelser også, og innlegget mitt var ikke ment generaliserende, jeg tok min venninne og mine erfaringer med mennesker som har denne lidelsen i betraktning. Men, et symptom på borderline er jo blant annet trusler om selvskading eller selvmord, og selv om intensjonen ikke er å være manipulerende eller søke oppmerksomhet, så oppleves det likevel sånn for pårørende. Desperate anstrengelser for å unngå å bli forlatt er også et symptom, og jeg har selv opplevd flere ganger å bli manipulert til å forbli i et vennskap som ikke helt fungerte på det tidspunktet. Ikke alle med borderline er manipulerende eller har et behov for oppmerksomhet (synes "oppmerksomhetssyk" er et utrolig negativt ladd ord - alle mennesker har et behov for oppmerksomhet, noen mer enn andre), men det er absolutt ikke uvanlig, spesielt ikke for de som preges av disse to symptomene som jeg har nevnt over. Dette er en lidelse som kan gjøre relasjoner vanskelig, men dette varierer selvsagt fra person til person, og hvorvidt personen er i behandling eller ikke. 

[Gjest Lisa Rowe]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Neida, men man velger selv om man vil gjøre noe med den for å få det bedre. Jeg har tatt imot alt av behandling for denne diagnosen ( inkludert 3 år i personlighetspoliklinikken ) og fungerer derfor mye bedre når det gjelder å leve med denne sykdommen enn mange andre jeg kjenner som har den men som ikke tar imot behandling.

Anonymkode: cb849...5bd

Det er helt riktig, men det er viktig å vite at det finnes folk som aktivt deltar i behandling, men som likevel ikke blir bedre, og det finnes folk som ikke føler seg klar til behandling eller som til og med blir forverret av behandling. Det er ikke nødvendigvis slik at alle som ikke har blitt bedre eller blir bedre har tatt et valg om å ha det slik. 

[AnonymBruker]

Kjenner to med borderline som er «ofre for livet». Hun ene har anoreksi i tillegg og hun klageR ofte på at hun ikke blir innlagt på tvang og tvangsernært. Hun klager på at ingen tar ansvar. Hun mener at alle bare fraskriver seg ansvaret for henne, og at ingen hjelper henne. Hun blir tilbudt masse hjelp og frivillig innleggelse, men det vil hun ikke. Hun er altså tidlig i 20-årene og klager over at ingen tar ansvar for henne. Selv gjør hun ingen innsats for å bli bedre, og tar ikke ansvar for sitt eget liv. Hun mener at noen andre må ta ansvar for henne. Hun har blitt ganske undervektig nå, så hun får snart viljen sin. 
 

Hun andre er også tidlig i 20-årene og driver med hyppig selvskading og hyppige selvmordsforsøk. Hun får svært mye hjelp, men klager over hjelpen hun får. Ingen forstår, ingen vil hjelpe, dårlig behandling osv. Hun prøver ikke å slutte med selvskadingen, og vil heller ikke ta imot hjelp i form av innleggelse frivillig. Hun vil bare bli lagt inn på tvang og at noen andre skal ta ansvar for henne. Når hun blir innlagt på tvang så klager hun alltid over at hun blir skrevet ut igjen. 
 

Begge to holder på slik fordi de vil at noen andre skal ta ansvar for dem, få oppmerksomhet og omsorg. Det er selvfølgelig andre grunner, men det er en stor del av hva som ligger bak atferden. 

Anonymkode: f534a...e05

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Lisa Rowe skrev:

Det er helt riktig, men det er viktig å vite at det finnes folk som aktivt deltar i behandling, men som likevel ikke blir bedre, og det finnes folk som ikke føler seg klar til behandling eller som til og med blir forverret av behandling. Det er ikke nødvendigvis slik at alle som ikke har blitt bedre eller blir bedre har tatt et valg om å ha det slik. 

Å delta i behandling er ikke det samme som å ansvarliggjøre seg selv. 

Behandlingens formål er bl.a å lære at du er din egen lykkes smed. 

Men du må tro det, eksponere deg selv og jobbe med det, for å komme dit. 

Å dukke opp til behandling er ikke tilstrekkelig. 

Anonymkode: 24993...3b2

[Gjest Lisa Rowe]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å delta i behandling er ikke det samme som å ansvarliggjøre seg selv. 

Behandlingens formål er bl.a å lære at du er din egen lykkes smed. 

Men du må tro det, eksponere deg selv og jobbe med det, for å komme dit. 

Å dukke opp til behandling er ikke tilstrekkelig. 

Anonymkode: 24993...3b2

Det var derfor jeg skrev "aktivt deltar i behandling", dvs gjør sin del som forventes og jobber for å bli frisk selv. Det kommer helt an på hvilken lidelse og alvorlighetsgrad vedkommende har, og hvilke symptomer som rammer hardest. Det finnes psykiske lidelser som har en alvorlighetsgrad som gjør at den anses som kronisk, på lik linje som fysiske lidelser. Dette er kanskje litt utenfor temaet "offerrolle", men relevant i forhold til det jeg siterte. 

[AlkoMann]

ofte er det kvinner som gråter 

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Lisa Rowe skrev:

Det var derfor jeg skrev "aktivt deltar i behandling", dvs gjør sin del som forventes og jobber for å bli frisk selv. Det kommer helt an på hvilken lidelse og alvorlighetsgrad vedkommende har, og hvilke symptomer som rammer hardest. Det finnes psykiske lidelser som har en alvorlighetsgrad som gjør at den anses som kronisk, på lik linje som fysiske lidelser. Dette er kanskje litt utenfor temaet "offerrolle", men relevant i forhold til det jeg siterte. 

De som aktivt går i behandling og jobber for å bli bedre er sjelden i offerrollen, og samtidig må det nevnes at å være et offer er ikke det samme som å være i offerrollen. Noen alvorlige psykiske lidelser har større preg av offerrolle i personlighet, og det er vanskeligere å komme ut av, men allikevel noe de selv må ta ansvar for (selvfølgelig med støtte og tid). De verste offerrolle-menneskene er de som aldri kan ta ansvar for egne følelser, men projiserer de over på andre for så å si at det er alle andre det er noe galt med (mangel på ansvar og selvinnsikt). Ofte har ikke disse menneskene verken alvorlig diagnose eller opplevd spesielt traumatiserende ting, unntakene er ofte de lidelsene hvor slik personlighet ofte er en del av sykdommen. Å være et offer er ikke noe man velger, men man velger å bli i offerrollen (selv om det er underbevisst). Et eksempel er en bekjent som nekter å innse at hun er bipolar, medisiner er farlig og mani er helt vanlig. Hele verden er alltid imot henne og ingenting er hennes feil. En annen bekjent med bipolar er medisinert, går i behandling og har selvinnsikt (kort fortalt). 

Anonymkode: aff7b...919

[Stoltskeiv]

På 14.10.2020 den 22.07, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer på om slike mennesker ikke skjønner at det er derfor andre mennesker trekker seg unna de? 

Traff på en slik fyr og var i utgangspunktet innstilt på å prøve å bli bedre kjent og date han, men etter enormt med syting der alle forsøk på å være positiv ble feid bort så orket jeg rett og slett ikke mer. "Jeg skjønte du var for god til å være sann, du er alt for pen og bra for meg" presterte han å si da. Folk orket jo ikke være i nærheten av han. 

Anonymkode: e1956...b26

Jeg konfronterte min venninne i sommer. Fordi hun var så bitter på alle andre hele tiden som var så uretferdig mot hun i følge henne selv. Det virket som om hun ikke ville ta tak i problemene sine, men heller bli i dem. Jeg orket ikke være venninne psykologen hennes mer, så jeg sa i fra til henne og konfronterte henne med det. Hun sletta meg med en gang og jeg ble den onde heksa.

Slike folk ser liksom bare seg selv og ikke andre rundt seg. Det er en forventning om at vi skal være der hele tiden, men noen ganger blir det så mye at det blir en ond sirkel ut av det og det ødelegger faktisk vennskapet. Man blir dratt ned psykisk hele tiden. Hun ville ikke ha psykolog fordi det hjalp ikke. Psykologen ga jo bare oppgaver til henne, hun ville bare snakke og ikke jobbe med problemene sine. Så jeg måtte til slutt si i fra at jeg synes det blir for mye. Det tok på for meg å hele tiden trøste hun og høre på problemene hennes. Men hun sletta med med en gang. 

 

[Gjest Lisa Rowe]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De som aktivt går i behandling og jobber for å bli bedre er sjelden i offerrollen, og samtidig må det nevnes at å være et offer er ikke det samme som å være i offerrollen. Noen alvorlige psykiske lidelser har større preg av offerrolle i personlighet, og det er vanskeligere å komme ut av, men allikevel noe de selv må ta ansvar for (selvfølgelig med støtte og tid). De verste offerrolle-menneskene er de som aldri kan ta ansvar for egne følelser, men projiserer de over på andre for så å si at det er alle andre det er noe galt med (mangel på ansvar og selvinnsikt). Ofte har ikke disse menneskene verken alvorlig diagnose eller opplevd spesielt traumatiserende ting, unntakene er ofte de lidelsene hvor slik personlighet ofte er en del av sykdommen. Å være et offer er ikke noe man velger, men man velger å bli i offerrollen (selv om det er underbevisst). Et eksempel er en bekjent som nekter å innse at hun er bipolar, medisiner er farlig og mani er helt vanlig. Hele verden er alltid imot henne og ingenting er hennes feil. En annen bekjent med bipolar er medisinert, går i behandling og har selvinnsikt (kort fortalt). 

Anonymkode: aff7b...919

Det er jeg helt enig i.