Til dere om er i overkant glad i søtt og sukker

[AnonymBruker]

Men hvis det var så enkelt som å bare bestemme seg for å kutte ut sukker, ville de fleste overvektige ha gjort det! Men det er jo absolutt ikke sånn! Spising (og da gjerne av søte, usunne ting) er for mange nært knyttet opp mot ulike følelser/belønning/trøst/m.m. som det kan være svært vanskelig å endre på. Men det er jo umulig å forklare dette for deg, som tydeligvis aldri har kjent dette på kroppen selv, bokstavelig talt. 

Anonymkode: 3bbf4...3a7

[AnonymBruker]

1 time siden, Uatskillelig skrev:

For min del er det fordi søtsaker smaker godt og fungerer som trøst og/eller belønning. 

 

For meg også 🙋‍♀️

Anonymkode: 9d55d...312

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men altså, nesten ingen av svarene handler om det tråden tok opp, altså om å kvitte seg med trangen til å hive i seg sukker og sukkererstatninger. Så jeg gir opp.

Anonymkode: 64fe7...681

Eh, jo. 

Folk svarer at de ikke kvitter seg med trangen fordi de synes det er ok å ha det slik. 

Anonymkode: 726d9...810

[AnonymBruker]

I rest my case.

Nesten ingen ser ut til å ha forstått hovedinnlegget, mens nesten alle forsvarer det å spise søtt.

Anonymkode: 64fe7...681

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

I rest my case.

Nesten ingen ser ut til å ha forstått hovedinnlegget, mens nesten alle forsvarer det å spise søtt.

Anonymkode: 64fe7...681

Og da er mitt spørsmål: Hvorfor har ikke flere som mål å kvitte seg med sukkeravhengigheten? Men nei, snarere ser det ut til at folk har lyst til å opprettholde den, gjennom substitutter osv. Og de mener at å "kose seg", "unne seg", "skeie ut", handler om å ha i seg sukkerholdige produkter. De vil altså i størst mulig grad opprettholde denne fryktelig usunne preferansen, som dessuten ser ut til å ødelegge smaksløkene fullstendig.

Mitt spørsmål blir derfor: Det finnes massevis av folk som har opplevd at de har kvittet seg med sukkeravhengigheten/søtsmakavhengigheten, så hvorfor har ikke DU noe mål om dette?

 

jo, folk svarer at de ikke har noen problemer med å være hekta på søtt. 

du derimot har jo opprettet tråden for å shame overvektige 

Anonymkode: 726d9...810

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg leser trådene i dette forumet, blir jeg forbløffet over hvor mye sukker og søte smaker betyr for folk.

Jeg har aldri utviklet en smak for søtt. Jeg synes det er kvalmende, og at det gir en uggen følelse i kroppen. Blæh. Til og med søtpotet og rødbeter synes jeg er for søtt, for ikke å snakke om tropiske frukter; det klarer jeg bare i veldig små mengder. (Naturlig forekommende sukker er allikevel uendelig mye bedre enn kunstige søtstoffer, for det gjør meg bare enda mer uggen.)

Jeg har lest veldig mange beretninger om folk som har følt at de har vært sukkeravhengige, men som har blitt kvitt denne hangen til sukker etter en tid.

Og da er mitt spørsmål: Hvorfor har ikke flere som mål å kvitte seg med sukkeravhengigheten? Men nei, snarere ser det ut til at folk har lyst til å opprettholde den, gjennom substitutter osv. Og de mener at å "kose seg", "unne seg", "skeie ut", handler om å ha i seg sukkerholdige produkter. De vil altså i størst mulig grad opprettholde denne fryktelig usunne preferansen, som dessuten ser ut til å ødelegge smaksløkene fullstendig.

Mitt spørsmål blir derfor: Det finnes massevis av folk som har opplevd at de har kvittet seg med sukkeravhengigheten/søtsmakavhengigheten, så hvorfor har ikke DU noe mål om dette?

Anonymkode: 64fe7...681

Fordi det å spise sjokolade, kake, desserter og lignende i blant, gir meg en følelse av glede og velvære. Jeg syns det er godt å kose seg med søtt. At du mangler evnen til å reflektere og fremstiller deg selv som kunnskapsfull når du faktisk virker litt mindre intelligent, er ikke mitt problem, og jeg tenker at dette tilfellet er litt lost case, ergo har jeg ikke behovet for å opplyse deg heller. Jeg har ingen sukkeravhengighet - jeg mener at sukkeravhengighet ikke er ekte. Det er bare tull, spesielt når folk sammenligner det med rusavhengighet og alkoholisme. 

Kos deg med maten din, du, så skal jeg fortsette å kose meg med min. ❤️ 

Anonymkode: 089e3...8e5

[AnonymBruker]

Har ikke noe ønske om å leve livet som pensjonist uansett så jeg spiser det jeg vil. Å bli så gammel at sykehjem kan bli en virkelighet er helt uaktuelt. Er forhåpentligvis ute av verden lenge før det.

Anonymkode: 7a51f...a3c

[AnonymBruker]

Hvorfor drikker folk vin? Hvorfor har folk dressing på salaten? Hvorfor slutter ikke alle med snus og røyk? Hvorfor soler folk seg brune? 

Alt dette kunne man også kuttet helt ut. Det er ikke sunt. Men det gir kanskje velvære og glede? Og det er jo verdt mye i seg selv:) Det er ikke alles mål å være sunnest mulig og leve lengst mulig.

Hvis du kun snakker om de som har et overvektsproblem, må du huske på at psyken er komplisert. Hvorfor tar ikke de med tannlegeskrekk ekstremt godt vare på tennene sine? Hvorfor går ikke alkoholikere på antabus? Hvorfor fester folk i en grotte midt i en pandemi? 

Anonymkode: 8394e...37d

[Blueberrymuffin]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

I rest my case.

Nesten ingen ser ut til å ha forstått hovedinnlegget, mens nesten alle forsvarer det å spise søtt.

Anonymkode: 64fe7...681

Tror alle forsto hovedinnlegget. At du ønsket å rakke ned på alle andre som spiser søtt, eller som du kaller det «er usunne», samtidig som ønsket å fremheve deg selv som en som virkelighar sett lyset og er hevet over alle andre. Mulig du tror du gjorde det diskre, men det skinner gjennom at det var dette som egentlig var budskapet ditt.

Men vet du hva, ingen bryr seg hva du måtte mene om sukker, selv hiver jeg i meg uavhengig av hva du eller andre moralister skulle mene.

Det må være slitsomt å bruke så mye energi på og fordømme og henge seg opp i hva andre spiser. Kanskje du skulle kommet ned fra din høye hest, og heller fokusert på deg selv, fremfor å prøve og irettesette eller dømme alle andre som har et annet syn på kosthold enn deg.

Livet mitt hadde blitt trist om jeg skulle begrense meg slik, og gå rundt og ha helseangst fordi jeg «propper» i meg feil mat eller drikke. Livet er for kort til å ikke kunne unne seg gode dager, og for meg er sukker noe som gir meg glede. 

Begynner virkelig å gå lei alle «se på meg» trådene, «jeg er bedre enn alle andre fordi jeg spiser sunt» trådene.
 

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvis det var så enkelt som å bare bestemme seg for å kutte ut sukker, ville de fleste overvektige ha gjort det! Men det er jo absolutt ikke sånn! Spising (og da gjerne av søte, usunne ting) er for mange nært knyttet opp mot ulike følelser/belønning/trøst/m.m. som det kan være svært vanskelig å endre på. Men det er jo umulig å forklare dette for deg, som tydeligvis aldri har kjent dette på kroppen selv, bokstavelig talt. 

Anonymkode: 3bbf4...3a7

Det er så enkelt. Det er bare ikke så lett. Det handler om vilje.

Anonymkode: 010c0...758

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eh, jo. 

Folk svarer at de ikke kvitter seg med trangen fordi de synes det er ok å ha det slik. 

Anonymkode: 726d9...810

Det er jo akkurat det trådstarter irriterer seg over. Cirka halvparten av svarene er fra folk som ikke har et problem med avhengighet, men blir sinte fordi det antydes at alle som koser seg, gjør det fordi de har et avhengighetsproblem. Resten er fra folk som har et problem med avhengighet, og prøver å bortforklare og bagatellisere det. 

Anonymkode: 010c0...758

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo akkurat det trådstarter irriterer seg over. Cirka halvparten av svarene er fra folk som ikke har et problem med avhengighet, men blir sinte fordi det antydes at alle som koser seg, gjør det fordi de har et avhengighetsproblem. Resten er fra folk som har et problem med avhengighet, og prøver å bortforklare og bagatellisere det. 

Anonymkode: 010c0...758

Men Ts skriver hun vil bare høre fra overvektige. Den mest sukkeravhengige jeg vet om er lavt innenfor normal bmi. Hun liker ikke mat og spiser bare sukkertøy. De som jeg kjenner som er overvektige er faktisk ikke spesielt sukkeravhengige, men livsnytere. Dvs koser seg med god mat, vin, oster og bakverk litt for ofte. 

Ts forutsetter også at det er noe som er å være sukkeravhengig, noe jeg egentlig ikke tror er en helt reel ting. At ts ikke er overvektig og ikke spiser sukker er ingen garanti for at hun ikke blir det senere. For som sagt, de fleste som er blitt overvekten (over 50%) har ikke blitt det bare pga sukkertøy. Kan nevne medisiner, skade, traume, trivsel og mistrivsel, samboerskap, barnefødsler, stillesittende jobb... Listen er uendelig lang.

Anonymkode: ad3e1...0ff

[Roci]

Tja, TS, jeg kan vel til dels være enig i noe av det du sier, men litt forenklet forklart så er mennesker i utgangspunktet "programmert" til å like søtt. Søtsmak indikerte for det første at noe ikke var giftig, og at det som smakte søtt (frukt, bær etc.) var rikt på viktig energi. Kroppene våre har faktisk ikke forandret seg så mye siden vi var jegere og sankere. Problemet i dag er at søt (og fet) mat er tilgjengelig i store mengder og hele tiden, slik at det for mange er vanskelig å begrense seg. Noe av forklaringen på dette er at den søte smaken utløser flere kjemikalier i hjernen, bl.a. dopamin, slik at vi får en slags "rus".

 

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg leser trådene i dette forumet, blir jeg forbløffet over hvor mye sukker og søte smaker betyr for folk.

Jeg har aldri utviklet en smak for søtt. Jeg synes det er kvalmende, og at det gir en uggen følelse i kroppen. Blæh. 

Mitt spørsmål blir derfor: Det finnes massevis av folk som har opplevd at de har kvittet seg med sukkeravhengigheten/søtsmakavhengigheten, så hvorfor har ikke DU noe mål om dette?

Anonymkode: 64fe7...681

Det blir helt feil dette. Som når en fullstendig avholden skal lede oss andre på den smale sti, fordi vedkommende ikke praktiserer eller liker det vi driver på med. Det er som om en nyfrelst kristen skal omvende oss alle fordi vedkommende har fått ei litt for sterk lampe i ansiktet og dermed tror at vedkommende har sett lyset, så da må alle vi andre også gjøre som h*n. Virkelig? 

Det blir bare helt feil dette, ts. 

Anonymkode: 8883e...4eb

[AnonymBruker]

En liten ting på siden bare. Her hvor jeg bor er stort sett alle matbutikker lik med tanke på oppbygging. Du starter med frukt og grønt, sunt og nødvendig. Går videre til kjøle og frys og plukker med deg nødvendige tørrvarer. Da har du kommer deg gjennom nesten hele butikken. Men så kommer du nesten til kassa. Der møter du store og lange hyller med godteri, sjokolade, nøtter og annet snacks, is og alt du kan drømme om av usunn mat.

Er lett å tenke at nå har jeg handlet så mye sunt, gjør ingenting om jeg kjøper litt is, og litt sjokolade vel?

På den store matbutikken på senteret derimot, der kommer du først på blomster og hygieneartikler og det neste er brus og drikker på ene siden og godteri og snacks på den andre. Går man raskt forbi det, kommer man til frukt og grønt. 
For min del gjør dette at det er mye enklere å bare gå rett til frukta også ser man ikke mer til det usunne (med mindre man lar seg friste ved kassen). 
 

Vi må bare ta noen valg. Hva ønsker vi å tilføre kroppen vår. Og hvorfor la oss friste hele tiden?

Anonymkode: 7f24e...983

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men Ts skriver hun vil bare høre fra overvektige. Den mest sukkeravhengige jeg vet om er lavt innenfor normal bmi. Hun liker ikke mat og spiser bare sukkertøy. De som jeg kjenner som er overvektige er faktisk ikke spesielt sukkeravhengige, men livsnytere. Dvs koser seg med god mat, vin, oster og bakverk litt for ofte. 

Ts forutsetter også at det er noe som er å være sukkeravhengig, noe jeg egentlig ikke tror er en helt reel ting. At ts ikke er overvektig og ikke spiser sukker er ingen garanti for at hun ikke blir det senere. For som sagt, de fleste som er blitt overvekten (over 50%) har ikke blitt det bare pga sukkertøy. Kan nevne medisiner, skade, traume, trivsel og mistrivsel, samboerskap, barnefødsler, stillesittende jobb... Listen er uendelig lang.

Anonymkode: ad3e1...0ff

Først og fremst høre fra overvektige. 

Jeg er også skeptisk til begrepet sukkeravhengig, av flere grunner. Avhengighet er komplisert, det finnes fysisk og psykisk avhengighet. Man kan ikke kutte ut sukker. Det man tenker på som sukker, er godteri og unødvendig tilsatt sukker, men det man mener, er overforbruk av sukker. Og det man tenker på som sukkeravhengighet er mer enn at man bare spiser for mye sukker, man spiser for mye fordi man tenker at man ikke burde spise det i det hele tatt.

Og alle som har blitt overvektige, har blitt det fordi de har spist for mye. At de har spist for mye, sier ingenting om hvorfor de har spist for mye.

Min personlige mening er at man kan ha et usunt forhold til mat om man er normalvektig, men om man er over- eller undervektig, har man ikke et normalt forhold til mat, og man spiser ikke sunt. 

Anonymkode: 010c0...758

[AnonymBruker]

2 timer siden, Roci skrev:

Tja, TS, jeg kan vel til dels være enig i noe av det du sier, men litt forenklet forklart så er mennesker i utgangspunktet "programmert" til å like søtt. Søtsmak indikerte for det første at noe ikke var giftig, og at det som smakte søtt (frukt, bær etc.) var rikt på viktig energi. Kroppene våre har faktisk ikke forandret seg så mye siden vi var jegere og sankere. Problemet i dag er at søt (og fet) mat er tilgjengelig i store mengder og hele tiden, slik at det for mange er vanskelig å begrense seg. Noe av forklaringen på dette er at den søte smaken utløser flere kjemikalier i hjernen, bl.a. dopamin, slik at vi får en slags "rus".

Men heldigvis kan vi i høy grad kompensere for dette problemet. Vi mennesker har utviklet evne til impulskontroll og planlegning. Men vi må aktivt ta i bruk disse evnene. Å gå inn på Kiwi med tre gråtende småbarn på slep og ingen formening om hva man har tenkt å kjøpe, er ikke noen god anvendelse av ens prefrontale cortex.
 

Anonymkode: 010c0...758

[Gjest TheCatLady]

Du skriver ingenting i HI om at du henvender deg til overvektige. Det er ikke slik at man må være overvektig for å være avhengig av sukker. 

Jeg tenker på avhengighet som noe usunt og at man har et usunt forhold til mat. Det å bruke mat som belønning og for å håndtere følelser tenker jeg er usunt for eksempel. 

Selv har jeg i perioder slitt med å bruke mat for å håndtere følelser og at jeg ikke klarer å stoppe når jeg spiser usunne ting, men jeg har aldri vært overvektig. Allikevel er ikke det ønskelig for meg å ha det sånn.

Men jeg har aldri hatt et ønske om å kutte ut sukker. Jeg ønsker ikke å ha et ekstremt forhold til mat uansett hvilken vei det går. Balanse er viktig for meg, men at man av og til spiser litt for mye usunt er ikke et problem. 

Et sunt forhold til mat for meg handler om å kunne spise alt uten dårlig samvittighet. Misliker at man får dårlig samvittighet eller blir påført dårlig samvittighet av andre. Jeg tenker at det ikke er til hjelp for å få et godt forhold til mat.