Samtale med psykolog i dag.. skuffa

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Sendte en Mail til psykologen min. Skrev noe sånt som; virker ikke som du gidder å jobbe med meg eller har tro på meg, så jeg har snakket med en annen psykolog og skal få henvisning dit 

Anonymkode: 00b29...846

Ville og speilet det hun sa til deg når hun svarer.

Feks ser ikke ut til at du takler å ikke se rask fremgang hos pasienten, at hun muligens føler på lite mestring da og lar det gå utover deg. 

Anonymkode: 3ff6b...cce

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ville og speilet det hun sa til deg når hun svarer.

Feks ser ikke ut til at du takler å ikke se rask fremgang hos pasienten, at hun muligens føler på lite mestring da og lar det gå utover deg. 

Anonymkode: 3ff6b...cce

Takk, det var godt tenkt. Da jeg kom i dag og hun begynte å snakke om avslutning sa jeg at jeg ikke orker å forholde meg til det temaet i dag, satt med angst og uro i kroppen.. hun fortsatte bare. Til slutt sa jeg; du må respektere at jeg ikke vil snakke om det når jeg sier det.. ho smålo litt av meg.. smilte bare. Men holdt jo tråden gjennom hele timen og kom innpå avslutning flere ganger. Det synes jeg er respektløst når jeg ikke var «der» i dag, og hadde mye annet jeg trengte å snakke om. 
 

Anonymkode: 00b29...846

[AnonymBruker]

Når man går i terapi må man jobbe med seg selv. Det nytter ikke bare og sitte og lire av seg ting. Det kan hjelpe der og da men så er det på an igjen. Dette kjenner jeg godt til. Du skulle nok ha gått i kognitiv terapi. Det er en stor jobb og komme seg ut av angsten men du må gjøre jobben selv ved hjelp av en terapeut. Angst får alle i løpet av levetiden, enten kortvarig eller langvarig. Det står panikkanfall men mye av det som er i videoen her skjer også ved angstanfall. 

 

Anonymkode: ef31d...1b6

[AnonymBruker]

Ts her igjen.. blir bare så redd, skuffet og lei meg når en psykolog jeg stoler på sier at terapi ikke hjelper på meg.. en påstand uten å spør meg om hva jeg føler.. ? Jeg føler jo at det hjelper, men det er jo ingen quick fiks akkurat.. har lange perioder uten angst, men så blusser det opp igjen med Jevne mellomrom. Det er bare så vondt å miste den tryggheten en har med psykologen.. 

Anonymkode: 00b29...846

[AnonymBruker]

Gå privat. De er glade for kunder og beholder deg livet ut om du vil. Det er en trygghet. 

Anonymkode: 55402...f59

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk, det var godt tenkt. Da jeg kom i dag og hun begynte å snakke om avslutning sa jeg at jeg ikke orker å forholde meg til det temaet i dag, satt med angst og uro i kroppen.. hun fortsatte bare. Til slutt sa jeg; du må respektere at jeg ikke vil snakke om det når jeg sier det.. ho smålo litt av meg.. smilte bare. Men holdt jo tråden gjennom hele timen og kom innpå avslutning flere ganger. Det synes jeg er respektløst når jeg ikke var «der» i dag, og hadde mye annet jeg trengte å snakke om. 
 

Anonymkode: 00b29...846

Det er klart at hvis hun mener at terapien nærmer seg slutten så er det i det minste noe dere må prate om, du kan ikke bare feie det bort med at du "ikke orker å forholde deg til det". 

I så fall kunne jo mange pasienter gått til psykologen livet ut, fordi de "ikke vil snakke om å avslutte den".

Anonymkode: be716...aa7

[AnonymBruker]

Dette er min frykt, at psykologen min skal nevne avslutning. Det gjør jo at jeg nesten ikke tørr å fortelle om gode dager..

Bra jobba med å bytte psykolog! Håper han er en bedre match. Lykke til.

Anonymkode: dfe92...3a9

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er klart at hvis hun mener at terapien nærmer seg slutten så er det i det minste noe dere må prate om, du kan ikke bare feie det bort med at du "ikke orker å forholde deg til det". 

I så fall kunne jo mange pasienter gått til psykologen livet ut, fordi de "ikke vil snakke om å avslutte den".

Anonymkode: be716...aa7

Enig, kan forstå at psykologen begynte å smile av dette for det er jo veldig rart å bare si at man ikke "ønsker å forholde seg til det temaet i dag" og tro at da slipper man å gå inn på det. Man kan ikke bare skyve vekk alle temaer som er ubehagelige. 

Anonymkode: e461b...097

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig, kan forstå at psykologen begynte å smile av dette for det er jo veldig rart å bare si at man ikke "ønsker å forholde seg til det temaet i dag" og tro at da slipper man å gå inn på det. Man kan ikke bare skyve vekk alle temaer som er ubehagelige. 

Anonymkode: e461b...097

Vel, det er mange temaer en kan vente litt med.. i dag orket jeg ikke forholde meg til det da jeg har mye fra før og er i en stress situasjon. Det får fint an å vente til neste samtale 

Anonymkode: 00b29...846

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er klart at hvis hun mener at terapien nærmer seg slutten så er det i det minste noe dere må prate om, du kan ikke bare feie det bort med at du "ikke orker å forholde deg til det". 

I så fall kunne jo mange pasienter gått til psykologen livet ut, fordi de "ikke vil snakke om å avslutte den".

Anonymkode: be716...aa7

Tror pasienter synes det er greit å avslutte når en kjenner på magefølelsen at det er riktig tidspunkt. 

Anonymkode: 00b29...846

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Gå privat. De er glade for kunder og beholder deg livet ut om du vil. Det er en trygghet. 

Anonymkode: 55402...f59

Han jeg snakket med er privat med driftsavtale, så det er vel begrensninger der også. Jeg har ingen mål i livet om å gå livet ut til psykolog. Men jeg trenger det så lenge jeg føler det 

Anonymkode: 00b29...846

[AnonymBruker]

Jeg er så glad jeg fikk gå så lenge at jeg selv syntes det var passe å avslutte. Skjønner ikke helt den der avhengig av psykologen sin-greia. Når man er frisk, så er det null problem å avslutte. Da er det jo mest herk å bruke tid der. Håper du finner en som kan gi deg den tiden og terapien du trenger. 

Anonymkode: cd7b5...67e

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk, det var godt tenkt. Da jeg kom i dag og hun begynte å snakke om avslutning sa jeg at jeg ikke orker å forholde meg til det temaet i dag, satt med angst og uro i kroppen.. hun fortsatte bare. Til slutt sa jeg; du må respektere at jeg ikke vil snakke om det når jeg sier det.. ho smålo litt av meg.. smilte bare. Men holdt jo tråden gjennom hele timen og kom innpå avslutning flere ganger. Det synes jeg er respektløst når jeg ikke var «der» i dag, og hadde mye annet jeg trengte å snakke om. 
 

Anonymkode: 00b29...846

Jeg synes hun høres ut som et dårlig menneske. 

Anonymkode: 3ff6b...cce

[AnonymBruker]

Jeg opplevde det samme hos DPS nå i vinter. Høsten i fjor begynte vi å komme litt innpå tema oppvekst. Jeg synes det er grusomt å snakke om, så jeg tok aldri opp temaet på eget initiativ. Hun gikk heller aldri inn på temaet... Så kom februar, og da spurte hun etter noen tanker om oppveksten, og jeg åpna meg litt sånn på gløtt. Men da jeg skulle dra, så sa hun at hun ikke visste hvordan hun kunne hjelpe, og hvis jeg ville, kunne hun sette meg på venteliste til gruppeterapi... 

Jeg står fremdeles på venteliste. Jeg har ikke tro på gruppeterapi i min situasjon. Jeg har ikke tro på samtaleterapi heller lenger. Jeg har tro på at jeg må leve med dette uten hjelp, men at jeg ikke trenger å leve særlig lenge.

Anonymkode: db2af...9f3

[Silva Pluvialis]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Enig, kan forstå at psykologen begynte å smile av dette for det er jo veldig rart å bare si at man ikke "ønsker å forholde seg til det temaet i dag" og tro at da slipper man å gå inn på det. Man kan ikke bare skyve vekk alle temaer som er ubehagelige. 

Anonymkode: e461b...097

Man skal ikke presse pasienter til å snakke om noe som er for vanskelig. Man skal ikke invadere og tråkke over grensene til pasienter på en slik måte. Det er bare ikke akseptabelt, og gir i alle fall ikke pasienten noe trygghet i relasjonen.

 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Man skal ikke presse pasienter til å snakke om noe som er for vanskelig. Man skal ikke invadere og tråkke over grensene til pasienter på en slik måte. Det er bare ikke akseptabelt, og gir i alle fall ikke pasienten noe trygghet i relasjonen.

 

Takk ❤️ Er helt enig. I terapirommet snakkes det jo mye om det å sette grenser. I dag satt jeg en grense for henne, men hun fortsatte. Til slutt måtte jeg si at hun måtte respektere det. Det er vanskelig å snakke om en avslutning når en ikke er klar for det, og når en sitter der full i angst. Da føles det ikke greit å avslutte. 
også den usikkerheten jeg føler om hva hun egentlig mener.. slutte fordi jeg har nådd målene mine og klarer meg bra? Som hun sa før ferien, eller slutte fordi terapi ikke hjelper som hun sa i dag.. da er det bedre å være ærlig. 
En venninne av meg gikk til samme psykolog, og hun ble også avsluttet ganske plutselig.. nå søker hun ufør fordi hun sliter så fælt. Kunne hun ikke fått gått der og fått kontroll over angsten? Skjønner ikke helt greia med å gå til behandling om en ikke får gjort seg ferdig? 
som å gå til frisøren og klippe halve håret, og si; litt er bedre enn ingenting 

Anonymkode: 00b29...846

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg opplevde det samme hos DPS nå i vinter. Høsten i fjor begynte vi å komme litt innpå tema oppvekst. Jeg synes det er grusomt å snakke om, så jeg tok aldri opp temaet på eget initiativ. Hun gikk heller aldri inn på temaet... Så kom februar, og da spurte hun etter noen tanker om oppveksten, og jeg åpna meg litt sånn på gløtt. Men da jeg skulle dra, så sa hun at hun ikke visste hvordan hun kunne hjelpe, og hvis jeg ville, kunne hun sette meg på venteliste til gruppeterapi... 

Jeg står fremdeles på venteliste. Jeg har ikke tro på gruppeterapi i min situasjon. Jeg har ikke tro på samtaleterapi heller lenger. Jeg har tro på at jeg må leve med dette uten hjelp, men at jeg ikke trenger å leve særlig lenge.

Anonymkode: db2af...9f3

Så klart ikke. Det var et ømt tema for deg, du trengte tid til både å bli trygg, og bli klar for å tåle å snakke om det. Slike ting tar tid. En kan ikke rushe folk til å åpne seg. En psykolog bør vite hvordan en hjelper folk. Det har de lang utdannelse til. Gruppeterapi er for de som har bearbeidet ferdig, men som fortsatt trenger støtte. 
du kom uheldigvis til feil person, ikke gi opp! Det finnes forhåpentligvis bedre folk der ute. Fortell fastlegen at psykologen ikke visste hvordan hun skulle hjelpe deg med barndoms opplevelsene og at du trenger en ny psykolog som både kan tåle det og som kan det. 

Anonymkode: 00b29...846

[AnonymBruker]

Jeg kjenner følelsen TS......

Jeg gikk til psykolog på DPS pga traumer fra barne og ungdomstiden og at legen min mente på at jeg kanskje hadde ADHD. Svarte på spørreskjemaer time etter time og fikk aldri snakket annet enn kort om årsaken til traumene, bare masse spørsmål. Etter år og dag (det føltes iallfall sånn) så diagnostiserte hun meg med Kompleks PTSD, generell angstlidelse, depresjon, hele to personlighetsforstyrrelser og kanskje, muligens et snev av ADHD. Så avsluttet hun, jeg hadde brukt opp timene mine 🙈

Igjen satt jeg med et hav av spørsmål og en resept på Ritalin som en annen lege fulgte meg opp på. Han kom med flere skjemaer og mente at jeg hadde bipolar lidelse i tillegg. Etter å ha snakket med meg i 10 min. Spurte da om det var riktig at jeg skulle ha Ritalin, men det mente han absolutt. Jeg kunne jo bare få stemningsstabiliserende mot alt det andre i tillegg 😱

Jeg vet fremdeles ikke hva som egentlig feiler meg og jeg har ikke fått noen hjelp til å takle alle de 150 diagnosene mine. Alt jeg vet har jeg lest om på google lissom. Tiden min var brukt opp. I dag fungerer jeg greit i en 50% stilling og jeg har det egentlig ganske fint, men tanken på at jeg egentlig er splitter pinne gal ligger jo der hele tiden. Det er noen ganske alvorlige diagnoser de har satt på meg som jeg syntes det er ekstremt skummel at jeg "bare ble kastet ut på gaten" med. Jeg mener ikke at jeg skulle fått ubegrenset med timer, men en time eller to til å forklare diagnosene er vel ikke for mye forlangt? 

Jeg har heller aldri hatt muligheten til å faktisk ta tak i problemene ved roten noe jeg trodde var hele poenget med psykolog... Det hjelper lissom så lite å få stempelet "PTSD og personlighetsforstyrrelse" i panna om man ikke får mulighet til å prøve å jobbe seg gjennom det...

Anonymkode: 789a4...5b1

[Cleo88]

.

Endret 10. mai 2021 av Cleo88

[AnonymBruker]

1 time siden, Uatskillelig skrev:

Man skal ikke presse pasienter til å snakke om noe som er for vanskelig. Man skal ikke invadere og tråkke over grensene til pasienter på en slik måte. Det er bare ikke akseptabelt, og gir i alle fall ikke pasienten noe trygghet i relasjonen.

 

En viktig del av psykologers jobb er nettopp å utfordre pasienten til å snakke om ubehagelige temaer. Istedenfor å si at man ikke ønsker å snakke om avslutning i dag, kan man prøve å forklare hvorfor man opplever temaet som ubehagelig og vondt. Det vil hjelpe psykologen å forstå pasienten følelser og tanker omkring dette, og virke styrkende for relasjonen. Psykologen kan ikke leste tankene til TS. 

Anonymkode: e461b...097